16 Merknader til de enkelte bestemmelsene

16.1 Merknader til universitets- og høyskoleloven

Til § 8-1 Institusjonens organisering og ledelse

Første ledd innfører et krav om at alle private universiteter og høyskoler skal være organisert som aksjeselskap eller stiftelse, jf. lov om aksjeselskaper eller lov om stiftelser. Dette betyr at private aktører fra lovens ikrafttredelse ikke lenger kan få akkreditering som høyere utdanning uten at de er organisert som aksjeselskap eller stiftelse. Dersom en allerede akkreditert privat høyskole ikke er aksjeselskap eller stiftelse når loven trer i kraft, gjelder en egen overgangsbestemmelse, se § 13-2.

Andre organisasjonsformer, for eksempel med tilsvarende ansvarsbegrensning som norske aksjeselskaper eller en eierløs modell som ligner på stiftelser, kan altså ikke få akkreditering som høyere utdanning. Dette inkluderer også norskregistrerte utenlandske foretak (NUF).

Andre ledd første punktum er delvis en videreføring av gjeldende første ledd. Som følge av kravet i nytt første ledd, vil alle private universiteter og høyskoler ha et styre i medhold av aksjeloven eller stiftelsesloven. Den tidligere ordlyden om at private høyskoler skal ledes av et styre som øverste organ er dermed overflødig og vil kunne være egnet til å skape uklarheter. Dette klargjør gjeldende rett, som innebærer at bestemmelsen om styret ikke griper inn i det grunnleggende ansvarsfordeling mellom generalforsamlingens eierstyring eller andre lovfestede organers kompetanse etter aksjeloven eller stiftelsesloven.

Andre ledd andre punktum er en videreføring av gjeldende andre ledd. I lys av første ledd gjelder aksjelovens og stiftelseslovens regler om styrets sammensetning for private universiteter og høyskoler. Bestemmelsen her gjelder i tillegg til disse kravene.

Tredje ledd første punktum er en videreføring av nåværende tredje ledd. Andre punktum er nytt, og presiserer styrets plikt til å sørge for å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak, såkalt internkontroll, som skal bidra til å sikre at virksomheten etterlever gjeldende lover og regler.

Hvordan internkontrollen innrettes vil kunne variere ut i fra virksomhetens størrelse, egenart mv. Det kan blant annet innebære at det må etableres rutiner for attestering, nedtegnelse av muntlige avtaler, utarbeidelse av dokumentasjon som institusjonen er pliktig etter lov til å utarbeide mv. Departementet understreker at bestemmelsen ikke innebærer innskrenkinger i styrets alminnelige adgang til å delegere oppgaver. Den konkrete utarbeidelsen av rutiner, og kontroll med etterlevelsen av rutinene og regelverket, kan delegeres for eksempel til daglig ledelse i tråd med den alminnelige adgangen til delegasjon fra styret. Dersom institusjonen ikke har etablert systematiske kontrolltiltak kan dette møtes med reaksjoner som nevnt i kapittel 14. Departementet kan presisere kravene til internkontroll i forskrift.

Dette generelle systemkravet supplerer og kommer i tillegg til dagens krav om internt system for kvalitetssikring etter universitets- og høyskoleloven § 1-6. Kvalitetssikringssystemet etter § 1-6 skal sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanningen, og skal blant annet sikre at studietilbudene oppfyller de krav departementet og NOKUT har fastsatt i henholdsvis studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

Fjerde ledd presiserer styrets plikter knyttet til utdanningstilbudet til studentene. Bestemmelsen presiserer styrets plikt til å sørge for at utdanningstilbudet studentene mottar er i tråd med gjeldende akkreditering, og for øvrig sørge for at virksomhetens drives i tråd med de til enhver tid gjeldene lover og regler og øvrige føringer. Bestemmelsen legger ikke plikter på styret som ikke allerede følger av andre regler.

Femte ledd fastsetter at styret skal fatte et vedtak om at det er forsvarlig å starte opp et nytt studieår. Vedtaket skal være begrunnet, og styret må selv vurdere hvilke momenter som vektlegges i vurderingen. Departementet viser til at blant annet studenttilfang, tilgang på lærerkrefter og lokaler, budsjett og økonomi mv. vil kunne være relevante momenter. Myndighet til å fatte et slikt vedtak kan ikke delegeres. Vedtaket skal bidra til forutberegnelighet for studentene og bevisstgjøring av styret. Vedtaket må være tilgjengelig for studentene, og det skal derfor publiseres på institusjonens nettside. Vedtaket skal fattes før studiestart. Med studiestart menes i utgangspunktet starten på høstsemesteret hvert år, normalt første oppmøtedag.

Til § 8-2 Delegasjon

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende andre ledd. Gjeldende første ledd oppheves.

Til § 8-3 Statstilskudd og egenbetaling

Første ledd er uendret.

Andre ledd gjelder alle private universiteter og høyskoler. Bestemmelsen erstatter universitets- og høyskoleloven § 7-1 andre ledd. Ordlyden endres fra «statlig driftstilskudd» til «statstilskudd» i tråd med eksisterende overskrift og ordlyd i § 8-3. Dette innebærer ikke en realitetsendring.

Bestemmelsen regulerer hvordan tilskudd og egenbetaling fra studentene lovlig kan brukes i drift. Reguleringen gjelder på generelt grunnlag, og innebærer at alle former for disposisjoner er omfattet. At tilskudd og egenbetaling skal benyttes til den akkrediterte utdanningsvirksomheten, innebærer at disponeringen må vurderes opp mot den aktuelle akkrediteringen. I hvilken grad disposisjonen bygger opp om det faglige innholdet i utdanningen og hvilke fordeler det vil gi for studenten, vil være relevante vurderingskriterier. Midlene kan benyttes til disposisjoner som ligger innenfor formålet til virksomheten. Dette peker på formålet med universitets- og høyskolevirksomhet generelt, se blant annet universitets- og høyskoleloven § 1-1 og § 1-3. Vilkåret innebærer videre at disposisjonene skal vurderes på bakgrunn av en forholdsmessighetsvurdering. Dette innebærer en vurdering av i hvilket omfang det er tillatt å disponere midler til ulike formål som i seg selv er relevante for virksomheten. Se omtale i pkt. 5.4.2. Departementet legger til grunn et generelt krav om at alle disposisjoner skal skje til markedsmessige vilkår.

Tredje ledd gjelder private høyskoler som mottar statstilskudd. For disse gjelder det generelle vilkåret om at tilskudd og egenbetaling skal komme studentene til gode. At midlene skal komme studentene til gode innebærer for det første krav til bruk i drift som regulert i andre ledd, og et utdelingsforbud etter tredje ledd. Kravet presiseres gjennom reguleringene av bruk i drift og ved utdelinger, men vil også være et selvstendig vilkår og tolkningsmoment for vurdering av ulike disponeringer. Formuleringen innebærer at ulike disposisjoner må vurderes i lys av kravet om at midlene skal komme studentene til gode.

Som utdeling regnes for aksjeselskaper enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen, jf. aksjeloven § 3-6 andre ledd. Tredje ledd gjelder også stiftelser hvor det innebærer at en stiftelse som mottar tilskudd ikke kan dele ut stiftelsens midler, selv om dette er fastsatt i vedtektene, jf. stiftelsesloven § 19. Her videreføres utdelingsforbudet for virksomheten som mottar statlig tilskudd. Utdelingsforbudet gjelder for hele rettssubjektet, og også for annen virksomhet enn akkreditert utdanning som drives i samme rettssubjekt. Utdelingsforbudet gjelder alle former for overføring av verdier til eier eller eiers nærstående, herunder også konsernbidrag. Utdelingsforbudet gjelder generelt, som blant annet innebærer at utdelingsforbudet vil gjelde tilsvarende ved fusjon, fisjon, salg, og andre endringer av virksomheten. Utdelingsforbudet gjelder tilsvarende ved avvikling av virksomheten. Ved avvikling av private universiteter og høyskoler organisert som aksjeselskap, kan en andel av likvidasjonsutbyttet tilsvarende innskutt egenkapital tilfalle eierne. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for avviklingen. Med hjemmel i femte ledd kan departementet fastsette nærmere regulering av blant annet avvikling i forskrift.

Fjerde ledd gjelder private høyskoler som ikke mottar statlig tilskudd. Disse høyskolene har ikke anledning til å foreta utdelinger som medfører at egenkapitalen i aksjeselskapet eller stiftelsen blir lavere enn 20 prosent av de totale eiendelene. Begrensningen er en nedre grense for i hvilken grad det kan foretas utdelinger fra virksomheten. I lys av kravet om at alle private høyskoler skal drives som aksjeselskap eller stiftelse, vil aksjeloven eller stiftelseslovens reguleringer om adgang til utdelinger også gjelde. Det presiseres at vurdering av om det skal fortas utdeling for øvrig må foretas i tråd med alminnelige selskapsrettslige regler og det alminnelige ansvaret til styret, og dermed være forsvarlig etter en helhetsvurdering. Utdelingsbegrensningen gjelder i tillegg til de begrensninger som følger av aksje- og stiftelseslovgivningen.

Femte ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om disponering av statlig tilskudd og egenbetaling. Forskriften kan presisere kravene til lovlig disponering av statlig tilskudd og egenbetaling innenfor rammene av bestemmelsen her. Dette inkluderer nærmere regulering om avvikling av en virksomhet, fordeling av likvidasjonsutbytte og rutiner ved avvikling av virksomheten. Som det fremgår av merknadene til tredje ledd, gjelder utdelingsforbudet for private høyskoler som mottar tilskudd også ved avvikling. I forskrift kan det fastsettes nærmere regulering av fordeling av likvidasjonsutbytte i virksomheten.

I medhold av § 7-1 tredje ledd har departementet gitt forskrift om universiteter og høyskolers adgang til å ta egenbetaling fra studenter og om adgangen til å kreve inn andre utgifter knyttet til studenter. Forskriften gjelder både statlige og private høyskoler, og forskriftshjemmelen foreslås opprettholdt som ny § 7-1 andre ledd.

Til § 8-4 Avtaler med nærstående

Første ledd presiserer at det alminnelige kravet om at handel med nærstående ikke skal avvike fra det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter, gjelder for private universiteter og høyskoler. Det er et alminnelig krav om at handel skal skje på markedsmessige vilkår, uavhengig av om institusjonen mottar statstilskudd eller ikke, og uavhengig av organisasjonsform. Hvem som er nærstående inkluderer, men er ikke begrenset til, de som er oppregnet i aksjeloven § 1-5 eller stiftelsesloven § 5. I forskrift kan det fastsettes nærmere regulering av hvem som er å regne for nærstående etter denne bestemmelsen.

Kravet om at avtaler ikke skal avvike fra det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter gjelder generelt, for alle disposisjoner som innebærer overføring av verdier. Dette kan være, men er ikke begrenset til, handel med varer og tjenester, sikkerhetsstillelse, pantsettelse eller lån. At prinsippet gjelder generelt, innebærer at det skal gjelde i drift og ved avvikling av virksomheten. Det vil også gjelde ved fusjon, fisjon, omdanning og lignende omstruktureringer av virksomheten.

Andre ledd regulerer private universiteter og høyskolers plikt til å dokumentere handel med nærstående, og institusjonenes plikt til å dokumentere at slike avtaler er gjennomført på markedsmessige vilkår, gjennom for eksempel grunnlaget for prisfastsettelse. Dette kan være kontrakter, vurderinger av takstmann eller annen uavhengig ekspert eller lignende. Videre kan det omfatte eventuelle nedtegninger fra forhandlinger, dokumentasjon på at motytelse faktisk er ytt i den grad eller størrelse som foreskrevet i kontrakt, eller annet. Det er institusjonen som er nærmest til å skaffe underlagsdokumenter som viser at en avtale er gjennomført på markedsmessige vilkår, i form av for eksempel erklæringer, uavhengige vurderinger, sammenlignbare priser, tidligere kontrakter om samme ytelse eller lignende. Mangelfull dokumentasjon fra en institusjon vil kunne gi grunnlag for vedtak om reaksjoner etter § 8-8 til § 8-12.

Tredje ledd pålegger nærstående til private universiteter eller høyskoler en plikt til å gi innsyn i regnskapsmateriale eller annen dokumentasjon som knytter seg til avtaler med den akkrediterte institusjonen. I begrepet nærstående parter ligger det samme som etter første ledd.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om handel med nærstående. Det kan fastsettes nærmere reguleringer om innholdet i første til tredje ledd. Dette kan inkludere presisering av krav til dokumentasjon av handel med nærstående, nærmere avgrensning av hvem som er å regne som nærstående part mm.

Til § 8-5 Tilsyn

Første ledd fastsetter at det er departementet som er tilsynsmyndighet for private universiteter og høyskoler. Dette omfatter både private institusjoner som mottar statlig tilskudd, og private institusjoner som ikke mottar statlig tilskudd. Oppgaven som tilsynsmyndighet kan på alminnelig måte delegeres til underliggende organ.

Andre ledd regulerer de private universitetene og høyskolenes plikt til å bistå under tilsynet, herunder fremskaffe nødvendig dokumentasjon og gi adgang til lokaler. Plikten er generell i den forstand at den omfatter alle mulige måter å gi tilgang på dokumentasjon og lokaler på.

Tredje ledd fastsetter at den lovbestemte eller avtalte taushetsplikten for revisor og regnskapsfører ikke gjelder ovenfor tilsynsmyndigheten for opplysninger etter andre ledd. Den lovbestemte taushetsplikten oppheves for tilfeller hvor tilsynsmyndighet ønsker tilgang til dokumentasjon etter andre ledd.

Fjerde ledd fastsetter at departementet kan gi forskrift om tilsyn, herunder om hvordan opplysninger skal gis, tilgang til institusjonens ledere og ansatte, samt om adgang til institusjonenes lokaler under tilsynet.

Til § 8-6 Rapportering

Første ledd fastsetter at alle private universiteter og høyskoler kan pålegges å rapportere om virksomheten til departementet. Hjemmelen omfatter både private institusjoner som mottar og ikke mottar tilskudd. Rapporteringspliktene gjelder årsregnskap og tilhørende dokumentasjon, studenttall, studiepoengproduksjon eller andre relevante forhold om virksomheten. Bestemmelsen gir ikke hjemmel til å innhente rapportering om ansatte eller studenter på individnivå.

Andre ledd fastsetter at private universiteter og høyskoler skal melde ifra til tilsynsmyndighet dersom virksomheten skal gjennomføre en omstrukturering eller avvikle driften. Bestemmelsen fastsetter at det skal gis slik melding ved fusjon, fisjon, omdanning, salg og avvikling. Meldeplikten gjelder for de partene som er direkte involvert. Melding skal gis før en slik omstrukturering eller avvikling finner sted. Meldingen fratar ikke tilsynsmyndighet anledning til å føre kontroll med at tilskudd og egenbetaling er disponert i tråd med regelverket i forbindelse med omstruktureringen eller avviklingen.

Tredje ledd fastsetter at departementet kan gi forskrift om rapporteringsplikten i første ledd og meldeplikten i andre ledd. Forskriften kan blant annet fastsette nærmere krav til opplysninger som skal rapporteres, innenfor rammene av første ledd. Videre kan det fastsettes regulere nærmere formkrav og frister, og regulere andre praktiske forhold rundt rapporterings- og meldeplikten.

Til § 8-7 Regnskap og revisjon

Første ledd fastsetter at alle private universiteter og høyskoler skal føre regnskap i tråd med kravene i regnskapsloven og i tråd med kravene som fastsettes i eller i medhold av universitets- og høyskoleloven. Etter § 8-1 er alle private universiteter og høyskoler pålagt å drive virksomheten som aksjeselskap eller stiftelse. Krav til regnskap etter regnskapsloven er også fastsatt i aksjeloven og stiftelsesloven. Første ledd fastsetter videre at unntakene som er fastsatt i regnskapsloven for visse regnskapskrav for virksomheter som regnes som små foretak, ikke skal gjelde for private universiteter og høyskoler. Pliktene som unntas etter regnskapsloven § 3-1 er krav som bidrar til at departementet som tilsynsmyndighet kan ettergå kravene i universitets- og høyskoleloven og har tilstrekkelig sikkerhet for at regnskapene gir et rettvisende bilde når dette skal vurderes opp mot de andre foreslåtte reguleringene.

Andre ledd fastsetter et krav om økonomisk skille mellom den NOKUT-akkrediterte virksomheten og annen virksomhet. Kravet gjelder både private høyskoler som mottar og ikke mottar statlig tilskudd. At den akkrediterte virksomheten drives alene i eget rettssubjekt tilfredsstiller kravet til økonomisk skille. Dersom den private institusjonen driver annen virksomhet enn akkreditert utdanning i samme rettssubjekt, kreves det at det oppstilles regnskapsmessige skiller som er egnet til å dokumentere at annen virksomhet holdes økonomisk adskilt. Et krav til regnskapsmessig skille vil innebære at det løpende skal føres separate regnskap for de ulike delene av virksomheten etter ordinære regnskapsprinsipper, herunder fullt resultat- og balanseregnskap.

Tredje ledd fastsetter at alle private universiteter og høyskoler skal revideres av statsautorisert eller godkjent revisor. Dette gjelder både private institusjoner som mottar og ikke mottar statlig tilskudd. Revisjonen skal omfatte kravene etter regnskapsloven og de særlige kravene etter universitets- og høyskoleloven. Departementet legger til grunn at revisor fastsetter en særskilt vesentlighetsgrense i sin revisjon av noten til årsregnskapet som dokumenterer regnskapsmessig skille, i samsvar med ISA 320. Vurderingen revisor gjør, skal gjenspeile formålet med revisjonen. Virksomheten må informere revisor om dette i forkant av revisjonen.

Fjerde ledd fastsetter at departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om regnskapet og dokumentasjonsplikter i forbindelse med regnskapet. Dette kan blant annet innebære presiseringer av krav til dokumentasjon om økonomisk skille etter andre ledd, krav til hvordan dokumentasjonen skal utarbeides og presenteres, krav til oppbevaringstid, frister og andre praktiske forhold.

Til § 8-8 Pålegg om retting

Bestemmelsen gir departementet som tilsynsmyndighet hjemmel til å pålegge private universiteter og høyskoler retting dersom det foreligger brudd på krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Et pålegg om retting bør i utgangspunktet være tilsynsmyndighetens første reaksjon dersom det avdekkes lovbrudd, og det bør legges til grunn et proporsjonalitetsprinsipp ved valg av reaksjoner. I særlige tilfeller kan visse reaksjoner benyttes uten at det er gitt pålegg om retting. Dette kan være aktuelt for eksempel der forholdet i strid med regelverket tilsier at retting ikke vil være et hensiktsmessig virkemiddel, av hensyn til studentene eller for å beskytte statens midler. Pålegg om retting er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b.

Et pålegg om retting skal inneholde en frist for oppfyllelse. Utgangspunktet er at denne fristen skal gi institusjonen tilstrekkelig tid til å kunne oppfylle pålegget innen fristen. Hva som er nok tid må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet.

Til § 8-9 Krav om tilbakebetaling av tilskudd

Bestemmelsen angir at tilskudd som er disponert i strid med regelverket skal kunne kreves tilbake av departementet. Alle institusjoner med statlig tilskudd mottar tilskuddsbrev, hvor et tilsvarende krav er fastsatt. Formålet med bestemmelsen er å lovfeste et slikt krav om tilbakebetaling, slik at reaksjoner som er knyttet til ulovlig disponering av statstilskudd til høyskoler fremkommer i et mest mulig helhetlig regelverk.

Et krav om tilbakebetaling er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav e.

Til § 8-10 Tvangsmulkt

Første ledd fastslår at tilsynsmyndigheten kan ilegge tvangsmulkt for å sikre at et pålegg gitt med hjemmel i § 8-8 blir etterlevd. En forutsetning for bruk av tvangsmulkt er at det er gitt et pålegg, og at fristen for oppfyllelse er oversittet. Et vedtak om tvangsmulkt vil være et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 tredje ledd om «bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak». Vedtak om ileggelse av tvangsmulkt innebærer at et bestemt beløp skal betales for hver dag. Vedtaket skal rette seg mot den som er gitt pålegget om retting, jf. § 8-8. Det er ikke fastsatt et maksimumsbeløp i bestemmelsen om tvangsmulkt. Beslutning om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav d.

Andre ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om tvangsmulkt. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere retningslinjer om blant annet tvangsmulktens størrelse og angi momenter som kan vektlegges ved utmålingen. Det er også anledning til å fastsette regler om at tvangsmulkt kan lempes.

Til § 8-11 Overtredelsesgebyr

Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon som er å regne som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon art. 6. Det vil si at de prosessuelle garantier som følger av EMK ved straff, «criminal charge», gjelder ved ileggelse av overtredelsesgebyr. Det er i rettspraksis lagt til grunn at overtredelsesgebyr ikke utgjør straff etter Grunnloven § 96. Dette innebærer at departementet kan ilegge overtredelsesgebyr. Med overtredelsesgebyr menes et pengebeløp som skal betales til det offentlige på grunn av brudd på reguleringer i eller i medhold av loven. Ileggelse av overtredelsesgebyr er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b.

Første ledd angir at et foretak som overtrer regler i eller i medhold av universitets- og høyskoleloven kan ilegges overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyret skal ilegges den som lovens krav retter seg mot i det konkrete tilfellet. Dersom det skal ilegges overtredelsesgebyr til en akkreditert institusjon menes med foretak aksjeselskapet eller stiftelsen som har akkrediteringen. Enkeltpersoner kan ikke ilegges overtredelsesgebyr etter § 8-11, og det er derfor ikke tatt inn krav til skyld i bestemmelsen. Gebyret kan ilegges foretaket uten hensyn til eventuell skyld hos enkeltpersoner. Dette innebærer at en utdanningsinstitusjon kan ilegges overtredelsesgebyr ved brudd på regler i eller i medhold av loven, selv om det ikke er påvist uaktsomhet eller forsett hos eier eller ansatte. Dersom det skal ilegges gebyr til et foretak som ikke er akkreditert, på grunnlag av for eksempel § 8-4 tredje ledd, menes med foretak selskap, enkeltpersonforetak, stiftelse, forening eller annen sammenslutning eller bo. Dersom det skal ilegges overtredelsesgebyr til et foretak med hjemmel i denne bestemmelse, vises det til utkast til ny § 46 i forvaltningslov tilsvarende, jf. Prop. 62 L (2015–2016) Endringer i forvaltningsloven mv. (administrative sanksjoner mv.). Endringene i forvaltningsloven er vedtatt av Stortinget, men ennå ikke satt i kraft på tidspunktet for fremlegging av denne proposisjonen.

Andre ledd angir at overtredelsesgebyret skal utmåles i det enkelte tilfellet. Størrelsen på gebyret kan ta hensyn til blant annet overtredelsens art, omfang, virkning for studentene, om overtredelsen skyldes et ønske om å vanskeliggjøre departementets tilsynsvirksomhet, oppnådde fordeler, om overtredelsen utelukkende skyldes forhold utenfor foretakets kontroll, foretakets økonomiske evne med videre. Det legges til grunn at utmåling av gebyret skal være proporsjonal med overtredelsen. Departementet kan regulere momenter ved utmåling nærmere i forskrift, jf. tredje ledd. Det ligger i de ulike pliktene og forbudene det kan reageres mot at det vil kunne være relativt store variasjoner i overtredelsens karakter, og momenter ved utmålingen vil derfor kunne variere fra sak til sak. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav (e).

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om overtredelsesgebyr og ileggelse av dette. Maksimumsbeløp for det enkelte gebyret skal fremgå av forskrift. I forskrift kan det videre fastsettes momenter som kan eller skal legges vekt på ved eventuell ileggelse av overtredelsesgebyret, og andre omstendigheter i forbindelse med overtredelsesgebyret.

Til § 8-12 Tilbaketrekking av akkreditering

Bestemmelsen gir tilsynsmyndigheten anledning til å trekke tilbake akkreditering som universitet eller høyskole. Dette påvirker ikke NOKUTs adgang til å trekke tilbake akkreditering på faglig grunnlag, jf. universitets- og høyskolelovens § 3-1 fjerde ledd.

Første ledd angir at tilsynsmyndigheten kan fatte vedtak om at akkrediteringen kan trekkes tilbake. Virkningen vil blant annet være at den vedtaket retter seg mot, ikke lenger vil kunne tilby høyere utdanning, inkludert tildele vitnemål, bruke titler eller betegnelser som er beskyttet1 i universitets- og høyskoleloven med videre. En institusjon som mister akkreditering på bakgrunn av § 8-12, vil eventuelt måtte søke NOKUT om ny akkreditering.

Vilkåret for at akkrediteringen skal kunne trekkes tilbake av departementet som tilsynsmyndighet, er at det avdekkes alvorlige forhold i strid med universitets- og høyskoleloven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Dette kan være tilfelle der overtredelsene er så grove at hensynet til studentene, statens midler eller tilliten til institusjonen gjør det uforsvarlig å la tilbyderen fortsette som akkreditert institusjon. Det er et vilkår for tilbaketrekking av akkreditering etter denne bestemmelsen at det er gitt pålegg om retting og at fristen for etterlevelse er oversittet, jf. § 8-8.

Andre ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om saksbehandling ved tilbaketrekking av akkreditering etter første ledd.

16.2 Merknader til fagskoleloven

Til § 3 Organisasjon og ledelse

Første ledd innfører et krav om at alle private fagskoler skal være organisert som aksjeselskap eller stiftelse, jf. lov om aksjeselskaper eller lov om stiftelser. For private fagskoler, med unntak av studieforbund, vil merknad til universitets- og høyskoleloven § 8-1 første ledd gjelde tilsvarende.

Fagskoleutdanning som er organisert som studieforbund per 1. januar 2017 tillates videreført som studieforbund. Disse kan søke godkjenning for nye tilbud og fortsatt være organisert som studieforbund. For øvrig gjelder fagskoleloven for alle deler av fagskolevirksomheten som drives i studieforbund. I den grad det er motstrid mellom fagskoleloven og voksenopplæringsloven skal fagskoleloven få forrang. For eksempel kan ikke studieforbundene drive sin fagskolevirksomhet etter formålene i voksenopplæringsloven § 4, men må innrette denne etter fagskolelovens formålsparagraf. Tilsvarende skal departementet, når det fører tilsyn med fagskoledelen av studieforbundet, legge til grunn reglene i fagskoleloven. I tråd med kravet om økonomisk skille, jf. § 19, skal voksenopplæring og fagskoleutdanning holdes økonomisk adskilt. Dette tilsvarer kravet om at annen virksomhet skal holdes økonomisk adskilt. Videre vil eventuelle reaksjoner kunne gis med hjemmel i fagskoleloven, og dokumentasjon kreves inn etter fagskoleloven mv.

Andre ledd er en delvis videreføring av gjeldende første ledd. For offentlige fagskoler og fagskoler organisert i studieforbund videreføres dagens krav om et styre som øverste ansvarlige styringsorgan. Som følge av kravet i første ledd, vil øvrige private fagskoler ha et krav til styre gjennom aksjeloven eller stiftelsesloven. Det er dermed ikke nødvendig å regulere dette i fagskoleloven, og en formulering om at styret skal være øverste organ vil kunne være egnet til å skape uklarheter. Det vises til merknad til universitets- og høyskoleloven § 8-1 andre ledd.

Tredje ledd er en videreføring av tidligere andre ledd, med enkelte språklige justeringer. Ordlyden er endret fra at styret er «ansvarlig for» til at styret skal «sørge for» forholdene som angis i bestemmelsen. Departementet legger til grunn at det er bedre i overenstemmelse med gjeldende rett at dette formuleres som en pliktbestemmelse.

Fjerde til sjette ledd er en videreføring av gjeldende tredje til femte ledd.

Syvende ledd fastsetter at styret pålegges en plikt til å fatte vedtak om at det er forsvarlig å starte opp et nytt studieår. Det vises til merknad til universitets- og høyskoleloven § 8-1 femte ledd.

Hvilket tidspunkt som skal regnes som studiestart er må i enkelte tilfeller vurderes konkret ut fra fagskolens tilbud. Dette gjelder også for fagskoler med utdanningstilbud som er kortere enn ett år.

Åttende ledd presiserer styrets plikt til å sørge for å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak, såkalt internkontroll, som skal bidra til å sikre at virksomheten etterlever gjeldende lover og regler. Det vises til merknad til universitets- og høyskoleloven § 8-1 tredje ledd.

Niende til ellevte ledd er en videreføring av gjeldende sjette til åttende ledd.

Til § 15 Offentlig tilskudd og egenbetaling

Første ledd er uendret.

Andre ledd første punktum er flyttet fra § 16 første ledd og er en videreføring. Andre punktum er flyttet fra tidligere § 16 tredje ledd og er en videreføring av denne forskriftshjemmelen. Andre ledd i sin helhet gjelder både offentlige og private fagskoler.

Tredje ledd gjelder alle private fagskoler. Bestemmelsen fastsetter hvordan tilskudd og egenbetaling fra studentene lovlig kan brukes i drift. Det vises til merknad til universitets- og høyskoleloven § 8-3 andre ledd.

Fjerde ledd gjelder private fagskoler som mottar offentlig tilskudd. Det vises til merknad til universitets- og høyskoleloven § 8-3 tredje ledd.

Femte ledd gjelder private fagskoler som ikke mottar offentlig tilskudd. Det vises til merknad til universitets- og høyskoleloven § 8-3 fjerde ledd.

Sjette ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om disponering av offentlig tilskudd og egenbetaling. Det vises til merknad til universitets- og høyskoleloven § 8-3 femte ledd.

Til § 16 Avtaler med nærstående

Bestemmelsen er ny, og presiserer at det alminnelige kravet om at handel med nærstående ikke skal avvike fra det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter, også gjelder for private fagskoler. Det vises til merknader til universitets- og høyskoleloven § 8-4 første til fjerde ledd.

Til § 17 Tilsyn

Bestemmelsen er ny og fastsetter blant annet at departementet er tilsynsmyndighet for private fagskoler. Det vises til merknad til universitets- og høyskoleloven § 8-5 første til fjerde ledd.

Til § 18 Rapportering

Bestemmelsen er ny og fastsetter regulering av plikt til å dokumentere i tråd med nærmere fastsatte krav og en meldeplikt ved omstrukturering eller avvikling av driften. Det vises til merknad til universitets- og høyskoleloven § 8-6 første til tredje ledd.

Til § 19 Regnskap og revisjon

Bestemmelsen er ny, og fastsetter krav til regnskap og revisjon for private fagskoler. Det vises til merknad til universitets- og høyskoleloven § 8-7 første til fjerde ledd.

Til § 20 Pålegg om retting

Det vises til merknad til universitets- og høyskoleloven § 8-8.

Til § 21 Krav om tilbakebetaling av tilskudd

Det vises til merknad til universitets- og høyskoleloven § 8-9.

Til § 22 Tvangsmulkt

Det vises til merknad til universitets- og høyskoleloven § 8-10 første og andre ledd.

Til § 23 Overtredelsesgebyr

Det vises til merknad til universitets- og høyskoleloven § 8-11.

Til § 24 Tilbaketrekking av godkjenning

Bestemmelsen innfører en rett for departementet til å trekke tilbake godkjenning. Dette vil ikke påvirke NOKUTs adgang til å trekke tilbake godkjenning på bakgrunn av en faglig vurdering, jf. universitets- og høyskolelovens § 2-1 andre ledd.

Det vises til merknad til universitets- og høyskoleloven 8-12.

16.3 Til ikrafttredelses- og overgangsreglene

Nr. 1 fastsetter at lovendringene gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.

Nr. 2 og 3 er begrunnet med at enkelte private høyskoler og fagskoler ikke vil kunne tilby høyere utdanning i sin nåværende organisasjonsform som følge av forslagene i universitets- og høyskoleloven § 8-1 og fagskoleloven § 3. Det gis derfor en frist for å gjøre nødvendige endringer for å kunne oppfylle kravet om organisasjonsform. Departementet foreslår at for akkrediterte og godkjente institusjoner som ikke er organisert som aksjeselskap, stiftelse eller studieforbund per 1. januar 2017, vil kravet til organisasjonsform første gjelde fra 1. januar 2020. Hvis overgangsperioden er utløpt og den private høyskolen eller fagskole ikke er organisert i tråd med universitets- og høyskoleloven § 8-1 første ledd og fagskoleloven § 3 første ledd, kan departementet benytte reaksjoner for å sikre etterlevelse av loven.

Nr. 4 fastsetter at departementet kan forlenge overgangsperioden for enkelte institusjoner i særlige tilfeller.

Nr. 5 fastsetter at det ikke skal oppstå skatteplikt ved realisasjon av formuesobjekt dersom dette skjer som ledd i å oppfylle kravet i universitets- og høyskoleloven § 8-1 første ledd og fagskoleloven § 3 første ledd. Formålet er å sørge for at virksomheter som må omdanne eller nedlegge og opprette virksomheten som følge av disse kravene, ikke skal stilles dårligere enn virksomhetene som allerede oppfyller kravene til organisasjonsform. Vilkåret for fritak fra skatteplikt ved realisasjon av formuesobjekt er at omorganiseringen av utdanningsinstitusjonene skjer som følge av kravet i universitets- og høyskoleloven § 8-1 første ledd eller fagskoleloven § 3 første ledd, og at det skjer innen overgangsperioden eller en eventuell frist fastsatt av departementet, jf. nr. 2 til 4. Videre må formuesobjektet som realiseres overføres til den juridiske enheten som blir sittende med akkreditering eller godkjenning. For at omorganiseringen ikke skal innebære noen skattemessige fordeler for erververen av driftsmidlet kreves det at omorganiseringen skjer til skattemessig kontinuitet. Bestemmelsen skal ikke tre i kraft før forholdet til EØS-avtalens regler om offentlig støtte er utredet og det er avklart at bestemmelsen ikke er i strid med disse reglene.

Nr. 6 fastsetter at det skal være fritak for dokumentavgift ved overføring av hjemmel til fast eiendom. Det er et vilkår at dette skjer som ledd i å oppfylle kravet i universitets- og høyskoleloven § 8-1 første ledd eller fagskoleloven § 3 første ledd. Formålet med fritaket er å sørge for at virksomheter som må omdanne virksomheten som følge av disse bestemmelsene, ikke skal stilles dårligere enn virksomheter som allerede er organisert som aksjeselskap eller stiftelse. Et vilkår for fritaket er at overføring av hjemmel til fast eiendom skjer fordi den akkrediterte eller godkjente institusjonen ikke kan fortsette i den organisasjonsformen den har i dag. Videre er det et vilkår at hjemmelsperioden skjer innen overgangsperioden som følger av nr. 2 og 3, eller innen en særlig frist fastsatt av departementet, jf. nr. 4. Fritaket forutsetter videre at virksomhetens samlede eiendeler og forpliktelser overføres uendret til den nye virksomheten. Herunder må hjemmelen til fast eiendom overføres til den juridiske enheten som blir sittende med akkrediteringen eller godkjenningen. Bestemmelsen skal ikke tre i kraft før forholdet til EØS-avtalens regler om offentlig støtte er utredet og det er avklart at bestemmelsen ikke er i strid med disse reglene.

Nr. 7 fastsetter at departementet kan gi nærmere overgangsregler.