11 Det samiske folkets tilgang til rettssystemet

11.1 Innledning

Det samiske folk er et urfolk som har et språk og en kultur som er forskjellig fra flertallsspråket og flertallskulturen i Norge. Dette forholdet reiser spørsmål om det er reell likestilling mellom personer fra de to folk, nordmenn og samer, når det gjelder å få sine rettsspørsmål behandlet ved landets domstoler. Både NOU 1999: 19 Domstolene i samfunnet og NOU 1999: 22 Domstolene i første instans vurderer hvorvidt ulike elementer knyttet til den samiske dimensjon bør få konsekvenser for organisering av førsteinstansdomstolene i fremtiden.

Problemstillingen er sammensatt og består for det første av det samiske folks tilgang og tillit til rettssystemet, og for det andre av oppfølging av statens forpliktelse etter lovverket. I NOU 1999: 22 ble det forslått å opprette en ny domstol i Indre Finnmark. I NOU 1999: 19 støttes forslaget. Spørsmålet om å etablere en domstol i Indre Finnmark krever vurdering av andre hensyn enn domstolstrukturen i landet for øvrig. Dette spørsmålet vurderes derfor separat.

11.2 Bakgrunn

Spørsmålet om eget sorenskriverembete for Indre Finnmark ble reist allerede i 1875, i forbindelse med «Den finmarkske Fjeldfin-Kommision» som ble nedsatt for å utarbeide forslag til lovregler om reindriften i Finnmark. Forslaget om å etablere en domstol i Indre Finnmark ble imidlertid ikke anbefalt, da det ble ansett at et slikt embete pga. eksisterende kommunikasjonsforhold vanskelig kunne betjene et så stort område. Forslaget har vært relansert flere ganger, bl.a. av Samekomitéen i 1959.

Utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget på 1980-tallet bidro til økt fokusering på det samiske folkets rettigheter i Norge. Samenes rettighetskamp medførte at Samerettsutvalget og Samekulturutvalget ble nedsatt. Samerettsutvalgets utredning la grunn for Stortingets vedtak om egen samelov.

I lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold av 12. juni 1987 (sameloven), stadfestes bl.a. at samisk og norsk er likeverdige språk, og at språkene skal være likestilte i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette gjelder for kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana i Finnmark fylke, og Kåfjord kommune i Troms fylke. De fem kommunene i Finnmark sogner i dag til tre domstoler: Tana og Varanger sorenskriverembete (Karasjok, Nesseby og Tana), Alta sorenskriverembete (Kautokeino) og Hammerfest sorenskriverembete (Porsanger). Kåfjord kommune sogner til Nord-Troms herredsrett i Troms.

En annen sentral milepæl kom i 1988 da Stortinget vedtok følgende tilføyelse til Grunnloven § 110 a:

Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.

11.3 Sentrale hensyn knyttet til den samiske dimensjon

Strukturutvalget og Domstolkommisjonen fremholder den samiske dimensjon som sentral i vurderingen. Med den samiske dimensjon menes forhold relatert til samisk språk, kultur og samfunnsliv. Følgende hensyn fremholdes som sentrale for forslaget om opprettelse av domstol i indre Finnmark: forpliktelser etter regelverket, hensynet til samiske sedvaner og rettsoppfatninger, forholdet mellom lokalisering og tillit til domstolsystemet, hensynet til bred dommerrekruttering og kjennskap til samisk kultur, språk og samfunnsliv.

11.3.1 Regelverket og momenter i tolkningen av lovtekstene

Grunnloven § 110 a

Gjennom Grunnloven § 110 a er staten pålagt å legge forholdene til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. I både NOU 1999: 19 og NOU 1999: 22 tolkes bestemmelsen til at den innebærer en plikt for staten som vil ha betydning for organisering av domstolene i landet. En slik plikt kan også innebære krav til innsikt og kjennskap til det samiske folkets særtrekk blant domstolens ansatte.

Språkreglene

Sameloven § 3–4, jf. domstolloven § 136, har detaljerte regler om rett til bruk av samisk i domstolene. Språkreglene gjelder for de kommuner som inngår i forvaltningsområdet for samisk språk (språkkommunene).

Særbestemmelsene om bruk av samisk språk i rettsvesenet skal oppfylle målet om at ulike språkgrupper i Norge skal ha like rettigheter. Særbestemmelsene skal videre fremme rettssikkerheten, ved at misforståelser grunnet språkforskjeller søkes unngått. I forvaltningsområdet for samisk språk har enhver rett til å henvende seg til domstolen både muntlig og skriftlig på samisk, og til å tale samisk i rettsmøter og gjennomføre forhandlinger på samisk. Domstolen er forpliktet til å sørge for oversettelser til norsk og samisk, både av prosesskrifter, skriftlige bevis, rettsbøker mv.

I NOU 1999: 22 påpeker Strukturutvalget at i en rettslig prøving av en sak innebærer en reell kontradiksjon at en part forstår og kan gjøre seg forstått i forbindelse med tvistemål og straffesaker. Utvalget antyder at mangel på samisktalende dommere er et problem for rettssikkerheten:

«Skal språkbestemmelsene kunne tjene sitt formål, fordrer det (tilgang til) språkkunnskaper ved domstolene. Stevninger, prosesskrifter, dommer og lignende kan selvfølgelig oversettes. Ved gjennomføring av rettsmøter kan det likeledes benyttes tolk. Oversettelse kan imidlertid ikke erstatte den direkte kommunikasjon.»

Domstolkommisjonen gjennomførte en høring med samiske representanter i juni 1998 (jf. NOU 1999: 19 Domstolene i samfunnet ). Høringen bekreftet antakelsen om at språk, i form av kommunikasjons- og forståelsesproblemer, oppleves som et hovedproblem blant samene:

«Det er alltid et mål ved rettsforhandlingene at partenes forklaringer og partenes egne vurderinger blir klart forstått og innsiktsfullt bedømt. … […] Når vårt land har et urfolk med et språk som ligger langt fra flertallsspråket, og med en kultur som er forskjellig fra flertallskulturen, stiller det særlige krav til rettsvesenet. Blant disse kan nevnes en positiv holdning til bruk av samisk språk selv om oversettelse er tidkrevende, og til å motta kunnskaper om samiske kultur- og verdiforestillinger.»

For øvrig ble det gjort gjeldende at samene har store vansker med å vinne frem med sin rettskultur, jf. nedenfor.

Strukturutvalget påpeker at dersom:

«… språkproblemer vanskeliggjør samers bruk av domstolene, foreligger ikke en reell lik adgang til å få sine rettsspørsmål behandlet av domstolene».

Samelovens forutsetning oppfylles ikke dersom dette er tilfelle.

11.3.2 Hensynet til samiske sedvaner og rettsoppfatninger

I følge Strukturutvalget er det fra samisk hold gitt uttrykk for at samiske sedvaner og rettsoppfatninger i for liten grad respekteres i norske domstoler – og av norske myndigheter generelt. Plassering av en domstol i Indre Finnmark vil etter utvalgets mening bidra til å øke kjennskapen til samiske sedvaner og rettsoppfatninger. Selv om det er norsk rett som skal anvendes, er samiske sedvaner og rettsoppfatninger en relevant rettskildefaktor. Dette gjelder for eksempel ved fastleggelse av bruksrettigheter, tolkinger av avtaler og fastleggelse av innholdet av kontraktsrettslige forpliktelser. I disse relasjonene vil samiske sedvaner og rettsoppfatninger være relevante på samme måte som andre lokale sedvaner i følge Strukturutvalget.

11.3.3 Betydningen av en domstol i eget område – tillit til domstolsystemet

Geografisk plassering har blitt trukket frem som et sentralt element for oppfyllelse av språkforpliktelsene. Strukturutvalget påpeker at det for alle personer kan oppleves som negativt å høre under en domstol som er plassert et sted man ikke har noen tilknytning til, og:

«… for den samiske befolkningen i indre Finnmark vil disse forhold oppleves sterkere fordi det dreier seg om etniske, kulturelle og språklige forskjeller.»

Det faktum at det ikke finnes noen domstol i de samiske kjerneområdene i Finnmark, veier tungt for Strukturutvalgets vurdering. Videre er det et tungtveiende hensyn for utvalget at de fem språkkommunene i Finnmark ligger under tre ulike sorenskriverembeter, som har sete utenfor språkforvaltningsområdet:

«Språk og kulturforskjeller skaper i seg selv en avstand mellom samer og norske domstoler. Strukturutvalget anser det særlig uheldig at avstanden gjøres enda større ved at domstolen også fysisk er plassert utenfor samiske kjerneområder.»

Utvalget mener at ved å plassere en førsteinstansdomstol i Indre Finnmark, vil man etterhvert oppnå større innsikt i og forståelse for samisk språk og kultur i domstolen. Dette vil igjen kunne skape tillit til domstolen i den samiske befolkningen. Også for Domstolkommisjonen er geografisk plassering viktig, fordi samiske sedvaner og rettsforståelse etter kommisjonens oppfatning vil ha større mulighet til å bli dokumentert ved en domstol lokalisert i de samiske kjerneområder.

11.3.4 Hensynet til bred dommerrekruttering og kompetanse om samisk språk, kultur og samfunnsliv

Det er ønskelig at dommere samlet sett har bred bakgrunn og erfaring fra ulike deler av samfunnet. Det anses som ønskelig å rekruttere dommere med samisk opprinnelse. Strukturutvalget antar at opprettelse av en ny domstol i Indre Finnmark på sikt kan bidra til rekruttering av samiske jurister til domstolene. Utvalget antar at det på sikt ikke vil være særlig vanskelig å få kvalifiserte søkere til embetet, og antar at det for jurister vil ligge en særlig utfordring i å søke dommerstilling i et typisk samisk område.

I Domstolkommisjonens undersøkelse fra 1996 viste det seg at blant landets dommere var det bare én dommer (en dommerfullmektig) som svarte positivt på spørsmålet om man fyller kriteriene for å skrive seg inn i samemanntallet. Domstolkommisjonen understreker at til tross for at det er få aktuelle kandidater i dag, er det viktig at kvalifiserte samer kommer inn i domstolene. Dette vil bidra til ønskelig bredde i dommerrekrutteringen.

Strukturutvalget fremhever at innen man får utnevnt samisktalende dommere vil det være en stor fordel med samisktalende funksjonærer. Domstolen vil da kunne besvare henvendelser, og bistå med å sette opp dokumenter mv. på samisk.

Etter sameloven er samisk og norsk likeverdige språk. I vurdering av en dommersøkers personlige egenskaper og livserfaring, heter det bl.a. i NOU 1999: 19 at:

«… kunnskap om samenes kulturarv, tradisjonelle interne rettsoppfatninger, tenkemåte og deres form for muntlig kommunikasjon (vil) være av stor verdi ved behandling av sak med parter eller vitner med samisk bakgrunn.»

Det påpekes at det er avgjørende at dommersøkeren har et åpent og bevisst forhold til slike problemstillinger.

For øvrig understreker Domstolkommisjonen at spørsmål knyttet til samenes kulturelle særtrekk bør prioriteres innenfor etterutdanning av dommere.

11.4 Høringsinstansenes vurderinger

Et klart flertall av høringsinstansene støtter opprettelse av en domstol i Indre Finnmark med den begrunnelse som gis i NOU 1999: 19 og NOU 1999: 22 .

Fem domstoler omtaler forslaget om etablering av ny domstol i Indre Finnmark. Tre er mot forslaget, én stiller seg noe tvilende til behovet og begrunnelsene, mens én domstol støtter forslaget.

Alta sorenskriverembete begrunner sin motstand bl.a. i en antagelse om at det vil bli en forverret situasjon med hensyn til dommerrekrutteringen til Finnmark. Domstolen mener en tilfredsstillende oppfølging av språkreglene kan oppnås innenfor dagens domssogninndeling. Alta og Vardø sorenskriverembeter peker på muligheten for at en domstol for Indre Finnmark vil kunne bidra til å underbygge/ forsterke konflikten mellom kystbefolkningen og indre strøk. Nord-Troms herredsrett og Solør sorenskriverembete argumenterer særlig mot det foreslåtte domssognets geografiske utstrekning, og at dette vil bli et lite embete med de sårbarhetsproblemer det kan føre med seg. Stjør- og Verdal sorenskriverembete støtter Strukturutvalgets forslag med den begrunnelse som fremkommer der. I tillegg påpekes at det trengs særlig oppmerksomhet omkring overføring av tankegang og uttrykksmåte i samisk allmennspråk til norsk rettsspråk. Videre må en” […] bevisstgjera verknadene av kulturforskjellane for rettstenkinga.”. Et sentralt behov som trekkes frem i uttalelsen, er utvikling av et samisk rettsspråk.

Den norske dommerforening og Norges Juristforbund er enig med Strukturutvalget og Domstolkommisjonen i at Grunnloven § 110 a forplikter til en domstolorganisering som sikrer reell likestilling, ikke minst ved gjensidig språklig forståelse. Den geografiske plassering antas å påvirke muligheten for å oppfylle språkforpliktelsene. Dommerforeningen og Norges Juristforbund uttaler at:

«Også kulturell forståelse, innsikt i samiske sedvaner og rettsoppfatning, samt befolkningens tillit til domstolen vil kunne influeres av domstolens plassering i de samiske kjerneområdene.»

Advokatforeningen (Troms krets), Norges lensmannslag, Politiets fellesforbund og Etatsansattes Landsforening støtter forslaget om ny domstol i Indre Finnmark.

Politiembetsmennenes landsforening ser ikke berettigelsen av å opprette en egen domstol i Indre Finnmark, mens Dommerfullmektiggruppen er i mot forslaget fordi domstolen vil bryte med de generelle prinsipper som for øvrig legges til grunn for domssogninndelingen.

Finansdepartementet er generelt skeptisk til domstoler med få ansatte på grunn av den sårbarhet disse utsettes for, men ser at sterke grunner kan tale for etablering av domstoler også under minimumsgrensen. Kommunal- og regionaldepartementet støtter forslaget og:

«… finner grunnlag for ytterligere å understreke behovet for å etablere større samiskspråklig kompetanse, spesielt i de lokale domstoler som omfattes av det samiskspråklige forvaltningsområdet.»

Elleve kommuner har avgitt uttalelse til forslaget. Åtte kommuner (Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Overhalla, Namsos og Namdalseid kommuner) støtter forslaget, én kommune (Vardø kommune) har ingen innvendinger på prinsipielt grunnlag, mens to kommuner (Alta og Hammerfest) er mot forslaget.

De fem kommunene som er foreslått lagt til ny domstol i Indre Finnmark (Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana kommuner) begrunner støtte til forslaget med de samme hensyn som vektlegges i NOU 1999: 19 og NOU 1999: 22 . I tillegg argumenteres med at en domstol i Indre Finnmark vil bidra til at kunnskapen om samiske rettsforhold blir styrket i hele det norske rettssystemet, og dermed bidra til at det samiske perspektiv også vil bli vektlagt i de samiske områdene som ligger utenfor domstolens virkeområde. Kommunene avgir også en rekke uttalelser knyttet til lokalisering av en domstol i Indre Finnmark. Lokaliseringsspørsmålet behandles i kapittel 14.1.

Alta og Hammerfest kommuner argumenterer mot opprettelse av en ny domstol og viser bl.a. til domssognets størrelse, problemstillinger knyttet til at det er en bred kulturell sammensetning i området og dommerrekruttering.

Politimesteren i Bodø gir sin tilslutning til etablering av domstol i Indre Finnmark. Politimestrene i Vadsø og Vest-Finnmark er mer skeptiske. Behovet for at rettspleien tar hensyn til de rettigheter den samiske urbefolkning har, særlig i forhold til språk, understrekes av begge. Politimestrene er imidlertid i tvil om det å etablere en ny domstol i Indre Finnmark er beste løsning. Politimesteren i Vest-Finnmark uttaler videre at politidistriktet:

«.. […] ikke har gjort erfaringer som tilsier at det hersker dyp mistro og mistillit til rettssystemet blant den samisktalende del av befolkningen i Finnmark.»

Sametinget og Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark støtter forslaget. Behov for økt kjennskap til samisk språk og kultur innenfor rettssystemet trekkes særlig frem. Også fylkesmannen i Finnmark støtter forslaget om å opprette en domstol i indre Finnmark.

11.5 Justisdepartementets vurderinger og konklusjoner

I kapittel 13 foretas en vurdering av de kriterier som generelt sett legges til grunn for den fremtidige domssogninndelingen i Norge. Dette er hensyn til domstolenes minimumsstørrelse, reisetid til domstolen, samsvar mellom domstolstruktur og endringer i sysselsettings- og pendlingsmønster og økonomiske hensyn. Som nevnt innledningsvis krever spørsmålet om etablering av en domstol i Indre Finnmark vurdering av andre hensyn enn domstolstrukturen i landet for øvrig. For vurdering og konklusjon om lokalisering av domstoler i Finnmark fylke, jf. kapittel 14.1.

11.5.1 Ivaretakelse av den samiske dimensjon innenfor dagens domstolstruktur

Forholdet til Grunnloven § 110 a

Justisdepartementet mener at bestemmelsen i Grunnloven § 110 a først og fremst må forstås som en politisk programerklæring som bygger på det syn at Norge har et særlig ansvar for den samiske folkegruppe og den samiske kultur. Man kan ikke av denne bestemmelsen utlede noen plikt til etablering av en ny domstol i de samiske kjerneområdene, men Justisdepartementet legger til grunn at bestemmelsen kan ha innvirkning på hvordan domstolene generelt organiseres.

Forpliktelser etter språkreglene

Etter sameloven § 3–4, jf. domstolloven § 136, er det en rett til bruk av samisk i domstolene. Fire domstoler omfattes av reglene: Tana og Varanger sorenskriverembete, Alta sorenskriverembete, Hammerfest sorenskriverembete og Nord-Troms herredsrett. Det er så vidt Justisdepartementet kjenner til, i dag ingen fast ansatte ved disse domstolene, verken dommere eller funksjonærer, som fullt ut behersker samisk. De fire domstolene kan derfor ikke oppfylle plikten på annen måte enn at tolk benyttes når det bes om dette.

Justisdepartementet ser at oversettelse/tolking kan medføre at nyanser i språket forsvinner, og at kulturelle forskjeller som gjerne gjør seg gjeldende i måten å formulere seg på, ikke kommer frem. Det er flere samiske dialekter. En tolk vil ikke alltid forstå og dermed heller ikke kunne videreformidle de nyanser som ligger i språket.

Når det gjelder bruken av samisk tolk i domstolene som dekker de samiske språkkommunene, har departementet ikke sikre opplysninger om behov og bruk i dag. Hammerfest kommune hevder i sin uttalelse at det i 1997 og 1998 ikke ble benyttet samisk tolk i noen hovedforhandling med utspring fra Porsanger kommune. I følge Hammerfest kommune er Porsanger kommune en av de kommunene som har flest saker innenfor det foreslåtte domssognet. At det i liten utstrekning er benyttet tolk, betyr imidlertid ikke nødvendigvis at det ikke eksisterer et språklig problem. De aller fleste samer er i dag tospråklige, men mange vil sannsynligvis foretrekke å uttrykke seg på samisk som sitt hovedspråk.

Bruk av samisk språk er et sentralt element for å bedre kommunikasjonen i domstolene. Kulturelle særtrekk er et annet sentralt element ved kommunikasjon. Kulturelle særtrekk kan f.eks. legge føringer på hvilken grad av åpenhjertighet som anses som akseptabelt. Det er etter Justisdepartementets mening et særlig behov for at dommere får økt kjennskap til samisk kultur som kan ha innvirking på kommunikasjon.

Hensynet til samiske sedvaner og rettsoppfatninger

Justisdepartementet er enig med Strukturutvalget i at det er viktig å øke kjennskapen til samiske sedvaner og rettsoppfatninger i domstolene. Spørsmålet om bruk av samisk sedvane i norsk rett er imidlertid sammensatt. Dersom det medfører riktighet at samisk sedvane ikke får rettmessig gjennomslag i norsk rettsvesen i dag, vil noe av forklaringen kunne ligge i kulturelle særtrekk. Lokal sedvane er et bevisspørsmål i norsk rett, ikke et rettsanvendelsesspørsmål. Domstolene har krav til bevisføring i form av dokumenter og vitneutsagn. Dersom lokal sedvane ikke kan dokumenteres, vil det falle som relevant argument i en rettssak.

Justisdepartementet fant i 1995 at det ville være behov for mer grundig og langvarig forskning på temaet samiske sedvaner og rettstradisjoner, og besluttet derfor å opprette et forskningsprosjekt i samarbeid med Sametinget. Dette arbeidet pågår fortsatt. Spørsmålet om bruk av samisk sedvane i norsk rett tas ikke opp i full bredde i denne sammenheng. Departementet finner imidlertid grunn til å påpeke at samisk kultur, næringsutøvelse og arealbruk har en utpreget muntlig tradisjon, og samisk praksis er derfor i liten grad nedfelt i skriftlig dokumentasjon. Når krav til skriftlig dokumentasjon stilles til samisk sedvane som til annen lokal sedvane, kan det bety at samene sjeldnere vinner frem. Justisdepartementet mener at dette kan være et forhold som kan ha innvirkning på samenes tillit til domstolene.

Samenes tillit til domstolene

Både Strukturutvalget og Domstolkommisjonen antar at samenes tillit til rettsvesenet er mindre enn ønskelig, og at dette forholdet bl.a. skyldes at samene ikke får gjennomslag for samisk sedvanerett i domstolene. Strukturutvalget mener at å etablere en domstol innenfor samenes kjerneområde vil kunne øke samenes tillit til domstolene. Dette fordi man gir den samiske befolkning anledning til å få sine saker prøvet for en domstol som de kan føle en identitet til og som forvaltes på deres eget språk. Justisdepartementet kan ikke dokumentere at antakelsene om samenes lave tillit til domstolene medfører riktighet, men tar den bekymring det gis uttrykk for i begge utredningene alvorlig.

Hensynet til bred dommerrekruttering og rettssikkerhet

Justisdepartementet er kjent med at det finnes en del jurister i dag som er av samisk opprinnelse. Flere er under utdannelse bl.a. ved Universitetet i Tromsø. Departementet kjenner imidlertid ikke til hvorvidt det generelle kravet i dommerutnevnelser til 10 års arbeidserfaring oppfylles. Dersom noen skulle oppfylle kravet til arbeidserfaring, samt øvrige krav som stilles til dommere, er det likevel usikkert hvorvidt disse ønsker å arbeide ved domstolene generelt, og ved en domstol lokalisert i forvaltningsområdet for samiske språk spesielt.

Strukturutvalget antar at opprettelse av en ny domstol i indre Finnmark på sikt kan bidra til rekruttering av dommere med samisk bakgrunn. Videre antas også at jurister uten samisk bakgrunn vil se et slikt embete som en spennende utfordring. Utvalget mener at det ikke vil være særlig vanskelig å få kvalifiserte søkere.

Justisdepartementet er enig i at hensynet til bred dommerrekruttering gjør det ønskelig å rekruttere dommere enten med samisk bakgrunn, eller med god kunnskap om samisk kultur, språk og samfunnsliv. Det er særlig ønskelig med rekruttering av dommere med slik bakgrunn/ kunnskap til en domstol i Finnmark fylke.

11.5.2 Opprettelse av ny domstol i Indre Finnmark

Gjennomgangen av de særskilte hensyn viser etter Justisdepartementets syn at det er nødvendig å arbeide for en bedre ivaretakelse av den samiske dimensjon innenfor domstolene. Et tiltak som kan ivareta av den samiske dimensjon er å etablere en ny domstol i Indre Finnmark, slik Strukturutvalget og Domstolkommisjonen foreslår.

Den forpliktelse som følger av Grunnloven § 110 a kan etter departementets syn ivaretas ved andre konkrete tiltak enn å opprette en domstol i Indre Finnmark, men opprettelse av ny domstol vil etter departementets syn best ivareta denne forpliktelsen.

Justisdepartementet erkjenner at domstolenes manglende kjennskap til samisk språk kan utgjøre et problem. Selve opprettelsen av domstol i Indre Finnmark vil imidlertid i seg selv ha begrenset betydning for samenes mulighet til å bruke sitt eget språk i retten. Man kan ikke uten videre legge til grunn eller forutsette at de som ansettes ved en ny domstol, vil være tospråklige. Videre vil andre aktører, som aktor, forsvarer, vitner, sakkyndige, meddommere, andre parter mv., ofte benytte norsk som hovedspråk. I de fem samiske språkkommunene i Finnmark er det dessuten en stor andel av innbyggerne som kun snakker norsk. Mange av sakene ved en domstol i Indre Finnmark antas å bli ført på norsk. Tolking og oversettelse av dokumenter vil med andre ord måtte benyttes også her.

Et annet moment ved språkproblematikken er manglende samisk juridisk terminologi. Utvikling av en slik terminologi kan være et viktig tiltak. Tiltaket krever samarbeid mellom norske og samiske fagmiljøer, for eksempel Samisk høyskole og Nordisk Samisk Institutt i samarbeid med juridiske fagmiljøer. Departementet antar at å etablere en domstol i Indre Finnmark kan bidra til å få fortgang i denne utviklingen.

Rekruttering av dommere med samisk bakgrunn har blitt fremholdt som ønskelig. Også Justisdepartementet ser dette som ønskelig, og antar at å etablere en domstol i Indre Finnmark vil kunne være et hensiktsmessig tiltak i så måte. Departementet antar at en del kvalifiserte søkere med samisk bakgrunn vil anse det som spesielt attraktivt å få arbeide med samiske problemstillinger. Ved å samle de samiske kjerneområdene innenfor ett domssogn, vil flere samisk-relaterte problemstillinger søke løsning innenfor dette embetet. Departementet forutsetter at de faglige kvalifikasjonskravene skal være de samme ved denne domstolen som ved de øvrige domstoler.

Et annet forhold er rekruttering av funksjonærer med samisk bakgrunn til domstolene i Finnmark. Justisdepartementet mener at dette også vil være et viktig tiltak for å øke tilliten til domstolene. Et slikt tiltak antas å være enklere å få til enn rekruttering av dommere med samisk bakgrunn.

Rekruttering av samisktalende dommere og funksjonærer, språkopplæring, holdningsendring til bruk av samisk i retten og bedre og mer omfattende tolketjeneste er aktuelle tiltak som kan settes inn også ved flere domstoler enn den foreslåtte domstolen i Indre Finnmark.

Det er etter Justisdepartementets syn behov for økt kompetanse om samisk sedvane og rettstradisjon i domstolene. Som nevnt antar departementet at en domstol som favner de samiske kjerneområder vil gi bedre kjennskap til samisk sedvane fordi domstolen vil få flere saker hvor dette er relevant. Samisk sedvane vil ikke være relevant i alle saksforhold. Det har på den ene side blitt hevdet (av høringsinstanser) at det i de sakstypene som fremmes for domstolene i de fem aktuelle kommunene, er få saker hvor samisk sedvane er relevant. På den annen side kan slike utsagn reflektere noe av problemet knyttet til aksept for samisk kultur og sedvane. Det har også blitt hevdet at samer ikke henvender seg til domstolene i konflikter nettopp som følge av domstolenes manglende forståelse for samisk kultur og sedvane. Økt kompetanse om og forståelse for samisk kultur og sedvane må etter Justisdepartementets syn prioriteres i domstolene. I høringsuttalelsen fra Sametinget understrekes at den beste løsning på forhold knyttet til den samiske dimensjon, er opprettelse av en domstol som favner de fem kommunene i Finnmark i forvaltningsområdet for samelovens språkregler. Det at disse kommunene kan sogne til én domstol, og ikke tre som i dag, er sentralt for Sametinget.

Selv om det er vanskelig både å fastslå hva man skal legge i begrepet tillit, og å vurdere og måle hvorvidt folk har tillit til domstolene, mener Justisdepartementet likevel at det er grunn til å hevde at iverksetting av særlige tiltak knyttet til den samiske dimensjon kan få betydning for samenes tillit til rettsvesenet. Tiltak som etter departementets syn må iverksettes, er arbeid med å rekruttere dommere og funksjonærer som har kunnskap om samisk språk, kultur og samfunnsliv, styrking av tolketjenester der det er behov, satsing på kompetanseheving blant ansatte i domstolene og arbeid med utvikling av et samisk rettsspråk.

Etter Justisdepartementets mening vil opprettelse av en domstol i Indre Finnmark være den beste måten å sikre iverksettelse av tiltakene på. Det er grunn til å anta at kompetanse lettere vil bygges opp ved et embete som har den samiske dimensjon i fokus. Departementet mener dessuten at tiltakene kan forventes å bli raskere innført ved etablering av en domstol som lokaliseres innenfor de samiske kjerneområder. Arbeidet med tiltakene antas å bli lettere å gjennomføre, og effekten kan bli tydeligere og mer fokusert gjennom etablering av en domstol som favner de fem kommunene som inngår i forvaltningsområdet for samisk språk i Finnmark. Domstolen antas på lengre sikt å få særlig kompetanse på forhold knyttet til samisk kultur, noe som også vil kunne bidra til kompetanseheving om temaet i de norske domstoler generelt. Sametingets vurdering omkring opprettelse av domstol i Indre Finnmark er tillagt særlig vekt av Justisdepartementet.

Etablering av domstol i Indre Finnmark med økt fokus på kunnskap om samisk språk og kultur, vil etter departementets syn være et viktig og klart synlig element som bidrar til å sikre reell likestilling mellom de to folk når det gjelder å få sine rettsspørsmål behandlet. Justisdepartementet går derfor inn for at det etableres en ny domstol som skal betjene de fem kommunene i Finnmark som utgjør forvaltningsområdet for samisk språk. Departementet vil i den forbindelse understreke at dette skal være en ordinær norsk domstol som skal betjene alle innbyggerne i de berørte kommuner likt etter gjeldende regelverk. Hva angår lokalisering av en slik domstol, vil dette bli vurdert i forbindelse med den generelle domstolstrukturen i Finnmark, jf. kapittel 14.1.