14 Fylkesvis vurdering av den fremtidige domstolstrukturen

I det følgende foretas en vurdering av domstolstrukturen i de enkelte fylker. Strukturutvalget utredet ikke situasjonen for domstolene i Oslo, og begrenset seg til å fastslå at prinsippet om fullfaglige domstoler bør være retningsgivende også for domstolene i hovedstaden. Utvalget mente det var behov for en særskilt organisasjonsgjennomgang av Oslo-domstolene. Dette skyldes bl.a. at disse domstolene størrelsesmessig skiller seg fra de øvrige førsteinstansdomstolene i landet.

Justisdepartementet har ikke gjennomgått Oslo-domstolenes organisering i denne meldingen. Flere av domstolene kan imidlertid bli berørt av forslag i meldingen, bl.a. vil Oslo skifterett og byskriverembete berøres i stor grad av forslaget om at tinglysingen tas ut av domstolene. Justisdepartementet vil i 2001 starte arbeidet med å utrede domstolsstrukturen i Oslo.

Det er i dag ni domstoler som har namsmannsfunksjon. Disse er Bergen byfogdembete, Oslo byfogdembete, Trondheim byfogdembete, Stavanger byfogdembete, Kristiansand byrett, Drammen byrett, Skien og Porsgrunn byrett, Sand sorenskriverembete og Mandal sorenskriverembete. Justisdepartementet foreslår i denne meldingen ingen endringer i organiseringen av rettspleien på grunnplanet. I forbindelse med beregninger av merutgifter eller innsparinger i lønn, leie og engangsinvesteringer for strukturendringene er derfor ikke namsmannsfunksjonen tatt med. Bemanningen oppgitt i tabellene i kapittel 14 og vedlegg 2 er derfor bemanning uten namsmannsfunksjonen.

14.1 Finnmark fylke

14.1.1 Dagens domssogninndeling

Finnmark fylke har 74 061 innbyggere. Dagens domssogninndeling er fremstilt i tabell 14.1.

14.1.2 Strukturutvalgets forslag til ny inndeling

Strukturutvalget foreslår å opprette en ny domstol i Indre Finnmark bestående av de samiske språkkommunene i Finnmark. Opprettelse av en ny domstol i Indre Finnmark er begrunnet med hensynet til samisk språk og kultur. Det vises til kapittel 11 for nærmere begrunnelse. Utvalget foreslår at Vardø og Tana og Varanger sorenskriverembeter slås sammen til Øst-Finnmark distriktsrett. Alta og Hammerfest sorenskriverembeter foreslås opprettholdt. Utvalget mener Alta er et vekstsenter og må ha en domstol. Utvalget har for øvrig foreslått at Kvænangen kommunen bør overføres fra Nord Troms herredsrett til Alta sorenskriverembete. Videre mener utvalget at domstolen i Hammerfest er en typisk kystdomstol som bør beholdes. Vardø sorenskriverembete er en svært liten domstol. Det er bare syv mil mellom Vardø og Vadsø. Sorenskriveren i Vardø må som regel kjøre gjennom Vadsø for å komme til deler av domssognet. Utvalget mener at dersom Nesseby, Tana og Karasjok overføres til en domstol i Indre Finnmark, vil avstandene bli lange innenfor domssognet, men ikke uoverkommelige.

14.1.3 Sentrale høringsinstansers vurderinger

De høringsinstansene som har fremført synspunkter på de konkrete forslag om ny domstolstruktur i Finnmark fylke, er domstoler, kommuner, Fylkesmannen, Den Norske Advokatforening ved Finnmark krets, Politimesteren i Vadsø, Politimesteren i Vestfinnmark, Sametinget og Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark.

Politimestrene i Vestfinnmark og Vadsø er skeptiske til forslaget om opprettelse av domstol i Indre Finnmark. Begrunnelsen for dette er bl.a. knyttet til lang reisetid i et arealmessig stort domssogn. I tillegg blir det fremført at det kan oppstå problemer med å rekruttere samisktalende jurister. Politimesteren i Vestfinnmark støtter forslaget om opprettholdelse av domstolene i Alta og Hammerfest. Sametinget og Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark støtter forslaget om opprettelse av domstol i Indre Finnmark. Sametinget ønsker dom­stolen lokalisert til Tana kommune. Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark ønsker den lokalisert til Karasjok. Det vises for øvrig til meldingens kapittel 11.

Kommentarer til Strukturutvalgets enkelte forslag:

• Øst-Finnmark distriktsrett, Vadsø. Vardø sorenskriverembete mener det er viktig med opprettholdelse av Vardø sorenskriverembete fordi det gir byen en identitet. Det blir bl.a. fremholdt at kommunene i domssognet skiller seg fra kommunene i midtre og indre strøk av fylket. Eksistensgrunnlaget for kommunene er ressursene i havet. Svært mange av sakene ved Vardø sorenskriverembete, både straffesaker og sivile saker, avspeiler den særegne næringsstrukturen som finnes i embetets kommuner. Sorenskriveren i Vardø anfører videre at opprettelse av ny domstol i Indre Finnmark ikke må gå på bekostning av allerede etablerte domstoler i fylket. Vardø kommune er uenig i forslag om nedleggelse av Vardø sorenskriverembete. Fylkesmannen i Finnmark er av distriktsmessige hensyn betenkt over forslaget om å nedlegge Vardø sorenskriverembete. Vadsø kommune er positiv til forslaget og hevder at en felles lokalisering av politi og domstol vil medvirke til at man er bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer

• Hammerfest distriktsrett, Hammerfest . Hammerfest kommune støtter forslaget om å opprettholde domstol lokalisert til Hammerfest, men mener det ikke er faglig grunnlag for å overføre Porsanger kommune til en domstol i Indre Finnmark

• Indre Finnmark distriktsrett, Karasjok. Mange høringsinstanser har uttalt seg om etablering av dette embetet, se kapittel 11 «Det samiske folkets tilgang til rettssystemet». Fylkesmannen i Finnmark støtter forslaget om å opprette en egen domstol for de samiske områdene. Alta sorenskriverembete ønsker ikke en ny domstol i Indre Finnmark og begrunner det bl.a. med fare for konflikt mellom kystbefolkningen og befolkningen i indre strøk. Alta kommune går imot forslaget om opprettelse av ny domstol i indre Finnmark. Det blir fremholdt at Finnmark har en kulturell sammensetning hvor både norsk, samisk og finsk språk er en del av hverdagen. Domstolene må ha en bred kompetanse for å kunne tjene samtlige innbyggere i domssognet. Også Hammerfest kommune er skeptisk til forslaget. Alle de fem kommunene som er foreslått lagt til en domstol i indre Finnmark, støtter forslaget om etablering av domstolen. Kommunene har imidlertid ulike synspunkter mht. lokalisering av den nye domstolen. Tana, Porsanger og Nesseby kommuner mener Tana er et godt lokaliseringsalternativ. Karasjok kommune ønsker domstolen lokalisert til Karasjok, og begrunner dette med at Karasjok er geografisk midtpunkt. Nesseby kommune slutter seg til forslaget om å opprette en egen domstol i Indre Finnmark, med lokalisering enten til Tana eller Nesseby. Kautokeino kommune ønsker ny domstol lokalisert til Kautokeino.

• Alta distriktsrett , Alta. Alta sorenskriverembete og Alta kommune er som nevnt over mot overføring av Kautokeino kommune til en domstol i Indre Finnmark. Nord-Troms herredsrett mener flytting av Kvænangen kommune til domstolen i Alta har liten betydning for eget embetes saksportefølje.

14.1.4 Vurdering av faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning

De nåværende domstoler i Finnmark er alle små. Tana og Varanger sorenskriverembete har i dag 4 dommerårsverk, Hammerfest sorenskriverembete har 3 dommerårsverk, Alta sorenskriverembete har 3 og Vardø sorenskriverembete, som er blant landets aller minste domstoler, har kun 2 dommerårsverk. På funksjonærsiden har de fire domstolene en bemanning på mellom 3 og 4,5 stillinger.

Estimert behov etter belastningsmodellen og uten tinglysingsoppgavene, tilsier en bemanning i Vardø på 1,5 dommerstilling og 1,5 funksjonærstilling. De tre andre domstolene vil ha behov for en dommerbemanning på 2,5 til 3 årsverk og en funksjonærbemanning på 2,5 til 3,5 årsverk. Både de faglige krav til fremtidens domstoler og den administrative sårbarhet gjør at særlig Vardø sorenskriverembete, men også embetene i Hammerfest og Alta, uten tinglysingsoppgavene vil ha en uhensiktsmessig størrelse med dagens domssogninndeling.

I Strukturutvalgets forslag til ny domssognstruktur vil de fire foreslåtte embetene fortsatt være svært små. Ved å estimere behovet utfra belastningsmodellen og etter at tinglysingsoppgavene er tatt ut, viser beregningene at alle dom­stolene i Finnmark vil ligge under den anbefalte hensiktsmessige størrelse på minimum 4 dommerårsverk. Kun domstolen i Vadsø vil få en funksjonærbemanning som ligger over den anbefalte nedre grense på 3 funksjonærårsverk. Reduksjonen i bemanningen for domstolene i Hammerfest og Alta har sammenheng med forslaget om å opprette en ny domstol for de samiske kjerneområdene i Indre Finnmark. Denne domstolen vil bemanningsmessig bli lik dagens sorenskriverembete i Vardø, med 2 dommerårsverk og 2 funksjonærårsverk når tinglysingen er tatt ut.

14.1.5 Reisetid til domstolene

Sammenlignet med de øvrige fylkene har innbyggerne i Finnmark i dag den lengste gjennomsnittlige reisetiden til domstolene. Gjennomsnittlig reisetid hvis en tar hensyn til befolkningsfordelingen, er beregnet til 94 minutter. Tilsvarende tall for det fylket som har nest lengst reisetid, Nordland, er 54 minutter. Alta sorenskriverembete skiller seg ut fra de øvrige domstolene i fylket med en gjennomsnittlig reisetid som er nede i 36 minutter. Gjennomsnittlig reisetid til domstolen i Vardø er i dag klart lengst i landet. For øvrig vil departementet presisere at SINTEFs beregningsmodell ikke tar hensyn til at en del veiforbindelser i Finnmark tidvis er stengt på grunn av værforhold.

Som det fremgår av tabell 14.4 vil Strukturutvalgets forslag gi en vesentlig reduksjon i den gjennomsnittlige reisetid for fylket sett under ett. Årsaken er at de kommunene som tidligere sognet til Vardø sorenskriverembete (Lebesby, Gamvik, Berlevåg og Båtsfjord) får en vesentlig kortere reisetid med en overføring til domstolen i Vadsø.

Beregninger med SINTEFs modell viser at lokalisering av den nye domstolen i Indre Finnmark til Karasjok er den løsning som gir den korteste gjennomsnittlige reisetid for alle innbyggerne i det nye domssognet.

Strukturutvalget har foreslått at Kvænangen kommune overføres fra Nord-Troms herredsrett til Alta Sorenskriverembete. En slik overføring vil gi kommunen kortere reisetid enn i dag.

Når det gjelder politidistriktsinndelingen, har Justisdepartementet foreslått at dagens fire politidistrikter – Vestfinnmark (Hammerfest), Vardø, Vadsø og Sør-Varanger (Kirkenes), slås sammen til to distrikter. Ledelsen for Vestfinnmark politidistrikt legges til Hammerfest. Ledelsen for det nye Østfinnmark politidistrikt foreslås lokalisert til Kirkenes.

14.1.6 Vurdering av forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogn- inndelingen

Om regionsutviklingen i Finnmark skriver NIBR følgende:

«Finnmark er på samme tid det største av landets fylker i areal, og det minste i folketall. På tross av dette, bor en like stor andel av befolkningen i tettsteder som det en ser i landet samlet (74 prosent). De bor imidlertid i større grad i mindre tettsteder enn på landsbasis. 51 prosent av fylkets innbyggere bor i tettsteder med minst 2000 innbyggere.

De viktigste sentrene i fylket er Alta, Hammerfest, Vadsø og Kirkenes i Sør-Varanger kommune. For innlandsregionen framstår Karasjok som det viktigste senteret. Innen senterstrukturen har Altas framvekst til å bli det klart største blant dem utmerket seg som tendens i løpet av de siste tiårene. Det har imidlertid vært liten utvikling av omlandene, der reiseavstandene har skapt flytting framfor pendling.

Fylkets demografiske utvikling det siste tiåret blitt påvirket av opprettelsen av tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. Denne har hatt en positiv betydning for folketallsutviklingen, men den har samtidig gitt en sterkere utskifting i befolkningen, slik at både innflytter- og utflyttertallene har økt. Siden mange av innflytterne er unge i etableringsfasen, har disse bi-dratt positivt til nivået på barnefødsler i fylket, men dette har ved den senere utflyttingen bidratt til en økt skjevhet i forholdet mellom innflytting og utflytting.

I Finnmark har det vært, og vil nok fortsette å være, en større tilbakegang i mange av kystkommunene enn i andre samfunn. Hvordan utviklingen vil fortsette i de viktigste sentrene, er usikkert, men det er grunn til å regne med at de største av dem vil høre til kommunene med den beste utviklingen innen fylket. Statistisk sentralbyrå forventer i sin framskriving at veksten også framover vil være sterkest i Alta. De innenlandske samekommunene vil trolig klare seg godt med basis i en stor bofasthet blant de som vokser opp der. I dette området kan utviklingen knyttes til en særegen samisk identitet. Ivar Lie skiller ellers, i den inndelingen av Nord-Troms og Finnmark han har laget for områdestudien innen regionalforskningsprogrammet mellom fjordkommunene Tana og Porsanger på den ene side og viddekommunene Karasjok og Kautokeino på den andre innenfor det han samlet kaller Indre Finnmark.»

Kilde: Kilde: NIBR: «Forholdet mellom funksjonelle regioner, domsinndeling og politidistrikt», 2000

NIBR peker på Alta, Hammerfest, Vadsø og Kirkenes som de viktigste sentre i fylket, hvorav Alta fremstår som det mest markerte. Karasjok vurderes som det viktigste senteret for innlandsregionen. Strukturutvalget forslag til lokalisering av domstolene synes altså å harmonere godt med NIBRs vurdering av regionsutviklingen.

Finnmark er imidlertid preget av at de fleste kommuner er egne bo- og arbeidsmarkedsregioner. De nevnte sentre har i meget liten utstrekning noe pendlingsomland. Etter NIBRs gruppering er det kun tre kommuner som kan regnes som pendlingskommuner til noe senter: Loppa kommune til Alta, Kvalsund kommune til Hammerfest og Nesseby kommune til Vadsø. Kommunene i Finnmark har altså i svært liten grad funksjonelle bånd seg i mellom, men kommunene har andre former for tilknytninger av for eksempel kulturell art, som samisk identitet i innlandet og en kystidentitet etablert ved fiskerier og handel. Forslaget om etablering av en ny domstol i Indre Finnmark harmonerer således med regionsdannelsen i fylket. For kyststrøkene er det imidlertid vanskelig å bruke funksjonelle regioner som kriterium for inndeling av kommunene i domssogn. Her vil reisetid og hensynet til en hensiktsmessig størrelse på domstolene være viktigere.

14.1.7 Vurdering av konsekvenser for bemanning og lokaler

Dagens domstollokaler

Vardø sorenskriverembete har i dag lite tilfredsstillende lokaler som bør opprustes på lengre sikt hvis domstolene videreføres. Alta, Tana og Varanger og Hammerfest sorenskriverembeter har ikke tilfredsstillende, men akseptable lokaler i henholdsvis Alta, Vadsø og Hammerfest.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag

Vardø sorenskriverembete foreslås sammenslått med Tana og Varanger sorenskriverembete og lokalisert til dagens lokaler i Vadsø. Domstolene i Hammerfest og Alta videreføres i eksisterende lokaler. Det må leies lokaler til den nye domstolen i Indre Finnmark. Merutgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,7 mill. kr i året, samt ca. 1,2 mill. kr i engangsutgifter.

14.1.8 Justisdepartementets samlede vurdering og konklusjon

Som tidligere drøftet i meldingens kapittel 11 Det samiske folkets tilgang til rettssystemet , går Justisdepartementet inn for at det etableres en ny domstol i Indre Finnmark for å betjene de fem samiske språkkommunene. Dette er begrunnet i de særlige hensyn som det er redegjort for i kapittel 11. Selv om en slik domstol bemanningsmessig vil ligge under det som anses for en hensiktsmessig størrelse utfra faglige og administrative hensyn, vil departementet likevel gå inn for dette forslaget på grunn av de spesielle hensyn som det tidligere er vist til.

Når det gjelder lokalisering av denne domstolen, har Strukturutvalget foreslått Karasjok. De kommunene som vil høre til domssognet har i sine høringsuttalelser argumentert for ulike løsninger. Etter at Strukturutvalget avga sin innstilling, har Sametinget behandlet lokaliseringsspørsmålet og fattet vedtak om at domstolen bør lokaliseres til Tana. Siden etableringen av domstolen er begrunnet i samenes tillit til rettsvesenet, har Justisdepartementet valgt å legge avgjørende vekt på Sametingets vedtak. Kostnadene ved å legge en domstol i Tana eller i Karasjok vil for øvrig være om lag de samme, idet bemanningen vil bli lik, og det må leies nye lokaler begge steder.

Justisdepartementet går inn for Strukturutvalgets forslag om å nedlegge domstolen i Vardø og overføre kommunene til domstolen i Vadsø. Vardø sorenskriverembete er klart under den hensiktsmessige minimumsstørrelse for fremtidens domstoler. En sammenslåing med Vadsø vil også gi en vesentlig reduksjon i reisetiden for alle innbyggerne, bortsett fra innbyggerne i Vardø kommune som vil få en gjennomsnittlig reisetid til Vadsø på om lag 80 minutter.

Av hensyn til reisetiden og at både Hammerfest og Alta regnes som regionssentre i Finnmark, går departementet inn for at disse embetene opprettholdes med de endringer i domssogninndelingen som følger av Strukturutvalgets forslag. Når det gjelder Strukturutvalgets forslag om å overføre Kvænangen kommune fra Nord-Troms herredsrett til domstolen i Alta, viser departementet til at Kvænangen utgjør et lensmannsdistrikt sammen med Nordreisa kommune. Det er ikke ønskelig å dele lensmannsdistriktet mellom to domstoler, og departementet legger også til grunn at den regionale tilhørigheten til disse to kommunene er sterkere til Tromsø enn til Alta. Departementet går derfor ikke inn for en slik overføring som foreslått av Strukturutvalget.

14.2 Troms fylke

14.2.1 Dagens domssogninndeling

Troms fylke har 145 304 innbyggere. Dagens domssogninndeling er fremstilt i tabell 14.7.

14.2.2 Strukturutvalgets forslag til ny inndeling

Strukturutvalget foreslår at Troms fylke inndeles i to domssogn, ett i nord og ett i sør, jf. tabell 14.8. To kommuner er foreslått overført til domstoler i andre fylker. Dette gjelder Kvænangen kommune som er foreslått overført til domstolen i Alta, og Bardu kommune som er foreslått overført til domstolen i Narvik.

14.2.3 Sentrale høringsinstansers vurderinger

De høringsinstanser som har fremført synspunkter på de konkrete forslag om ny domstolstruktur i Troms fylke, er domstoler, kommuner, politimestre, Fylkesmannen og Den Norske Advokatforening ved Troms krets. Blant de som argumenterer mot sammenslåinger, er hovedargumentet knyttet til lange reiseavstander og derved økt tidsforbruk og økte kostnader.

De kommuner som i dag sogner til Senja sorenskriverembete, er gjennomgående negative til sammenslåingsforslaget. Fylkesmannen i Troms tar utvalgets forslag til etterretning, men argumenterer for at inndelingen av politi- og domssogndistrikt av ressurs- og tilgjengelighetshensyn bør sees i sammenheng.

Kommentarer til Strukturutvalgets enkelte forslag:

• Nord-Troms distriktsrett, Tromsø . Nord-Troms herredsrett er uenig i nedleggelse av Senja sorenskriverembete. Domstolen anfører at store deler av Senja domssogn har større tilknytning til Tromsø enn til Harstad (hvor Sør-Troms distriktsrett er foreslått opprettet, jf. tabell 14.8). Politimesteren i Troms går imot overføring av Kvænangen kommune til Alta sorenskriverembete, begrunnelsen er i hovedsak at reiseavstanden vil øke betraktelig. Nord-Troms herredsrett mener at overføring av Kvænangen kommune til Alta distriktsrett har liten betydning for embetets saksportefølje.

• Sør-Troms distriktsrett, Harstad. Bardu kommune er uenig i forslag om nedleggelse av Senja sorenskriverembete. Bardu kommune ønsker ikke å innlemmes i Ofoten herredsrett i Narvik. Kommunene Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa og Dyrøy er også imot forslaget om nedleggelse av Senja sorenskriverembete. Disse kommunene peker på at avstandene i Troms er store. En nedlegging av Senja sorenskriverembete vil redusere brukernes nærhet til domstolene og til de tjenester man får utført ved sorenskriverkontoret. Også Den Norske Advokatforening ved Troms krets og politimesteren i Troms mener at Senja sorenskriverembete bør opprettholdes. Politimesteren hevder at dersom Senja sorenskriverembete blir lagt ned, bør Bardu kommune sogne til Nord-Troms distriktsrett, da kommunen har større tilhørighet til Tromsø enn til Narvik. Trondenes sorenskriverembete og Harstad kommune støtter Strukturutvalgets forslag om sammenslåing av embetene med lokalisering i Harstad. Disse høringsinstansene fremhever betydningen av at hver domstol kan bygge opp et faglig miljø av en viss størrelse. Det fremholdes at muligheten til å sette rett i distriktet vil sikre at befolkningen fortsatt har god tilgjengelighet til domstolene.

14.2.4 Vurdering av faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning

Nord-Troms herredsrett og Trondenes sorenskriverembete har i dag en bemanning på 4 eller flere dommerårsverk. Embetene har en funksjonærbemanning på henholdsvis 16,5 og 6,5 årsverk. Senja sorenskriverembete har 3 dommerårsverk og 6 funksjonærårsverk.

Etter belastningsmodellen og uten tinglysingsoppgavene vil Senja ha et estimert behov for 3 dommerårsverk og 2,5 funksjonærårsverk, og vil således ligge i grensesonen for det Justisdepartementet mener er en hensiktsmessig fremtidig størrelse for en domstol. Trondenes vil, med en dommerbemanning på 2,5 årsverk, ha en lite hensiktsmessig størrelse.

Strukturutvalgets forslag vil gi de foreslåtte domstoler en hensiktsmessig størrelse og bemanning selv uten tinglysingsoppgavene.

14.2.5 Reisetid til domstolene

I gjennomsnitt har innbyggerne i Troms i dag en reisetid til domstolene som ligger like i overkant i forhold til resten av landet. I henhold til SINTEFs beregningsmodell er den gjennomsnittlige reise­tiden 48 minutter.

En sammenslåing av dagens domstoler på Senja og i Harstad, med lokalisering i Harstad, vil medføre at gjennomsnittlig reisetid vil øke til om lag en time, jf. tabell 14.10. De kommunene som i dag sogner til domstolen på Senja, vil få en gjennomsnittlig reisetid som blir om lag tre til fire ganger så lang. Torsken og Berg kommuner er de som vil få lengst reisetid til en ny domstol i Harstad. Gjennomsnittet er beregnet til henholdsvis 257 og 244 minutter. Overføringen av Bardu kommune fra Senja sorenskriverembete til domstolen i Narvik vil medføre en økning av gjennomsnittlig reisetid. En slik løsning vil likevel gi lavere reisetid for Bardu enn om kommunen ble overført til domstolen i Harstad.

Når det gjelder forholdet til ny politidistrikts­inndeling, har Justisdepartementet foreslått at Troms politidistrikt slås sammen med deler av Senja politidistrikt og med ledelsen lokalisert til Tromsø.

14.2.6 Vurdering av forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogn- inndelingen

Om regionsutviklingen i Troms skriver NIBR følgende:

«Troms er sentermessig dominert av Tromsø, med Harstad som et viktig senter i sør. Ut over disse to sentrene er det flere små, der Lenvik skiller seg ut som et viktig tilpendlingssenter. Målselv, Bardu, Skjervøy og Nordreisa utgjør andre kommuner med tettsteder av en viss størrelse.

Tromsø har i motsetning til de øvrige landsdelssenterne ingen forstadskommuner, og i tillegg kun to pendlingskommuner. Dette skyldes de lange reiseavstandene mellom kommunene, der likevel flere kommuner lenger borte fra senteret har et visst pendlingsnivå dit. Harstad har faktisk et like stort pendlingsomland målt i antall kommuner, men dette har i sin helhet vokst fram etter 1970. Det er ellers grunn til å legge merke til at Lenvik har vokst fram som et senter i sin region. Denne senterkommunen betyr faktisk mer pendlingsmessig for sine to pendlingskommuner enn det Tromsø og Harstad gjør for sine to. Ingen andre kommuner i fylket fungerer som pendlingssentre for et omland.

I Troms fortsetter befolkningsveksten med Tromsø som motor. SSB regner med at kommunen vil vokse med nesten like mange innbyggere framover som fylket. Tar vi med Harstad, blir disse to byenes samlede innbyggertallsvekst svakt sterkere enn fylkets. Med unntak av Nordreisa forventes det også vekst i de øvrige sentrene i fylket, veksten i Lenvik blir den sterkeste.»

Kilde: Kilde: NIBR: «Forholdet mellom funksjonelle regioner, domsinndeling og politidistrikt», 2000

Tromsø og Harstad er de to viktigste senterkommunene. Blant de øvrige senterkommunene på lavere nivåer fremheves Lenvik som en kommune som har utviklet seg som senter i sin region og hvor det kan forventes befolkningsvekst. På denne bakgrunn vurderer Justisdepartementet både Lenvik, Harstad og Tromsø som naturlige lokaliseringsteder for en domstol hvis man legger et funksjonelt regionsperspektiv til grunn. Lenvik kommune, som i dag er sete for Senja sorenskriverembete, er en senterkommune som har fått økt betydning de siste tiår. Tre av kommunene i domssognet forholder seg pendlingsmessig til Lenvik. I dette perspektivet fremstår det som uheldig at disse kommunene skal reise i en annen retning, samtidig som gjennomsnittlig reisetid vil øke.

14.2.7 Vurdering av konsekvenser for bemanning og lokaler

Bemanningsmessig er det ingen særlig effekt av å nedlegge Senja sorenskriverembete, jf. tabell 14.11. Reduksjon på 0,5 dommerårsverk og 0,5 funksjonærårsverk som er beregnet for Strukturutvalgets forslag skyldes i hovedsak at saksmengden i Troms reduseres som følge av at to kommuner foreslås overført til andre fylker.

Dagens domstollokaler

Nord-Troms herredsrett har i dag lokaler sammen med Hålogaland lagmannsrett i Statens Hus i Tromsø. Bygging av nytt tinghus i Tromsø vil igangsettes i løpet av 2001. Kostnadene i forbindelse med dette inkluderes ikke i beregningene av økonomiske konsekvenser av mulige sammenslåinger. Senja sorenskriverembete har i dag i lite hensiktsmessige lokaler. Hvis domstolen opprettholdes vil det på et tidspunkt bli nødvendig å leie nye lokaler. Trondenes sorenskriverembete har ikke tilfredsstillende, men akseptable lokaler i Harstad.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag

Domstolen i Tromsø flytter inn i nye lokaler når tinghuset står klart. Lokalene til Senja sorenskriverembete må fraflyttes. I Harstad vil domstolen kunne fortsette i eksisterende lokaler selv om Senja sorenskriverembete blir sammenslått med Trondenes sorenskriverembete. Innsparingen i leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,6 mill. kr i året.

14.2.8 Justisdepartementets samlede vurdering og konklusjon

Hovedspørsmålet for fremtidig domstolsstruktur i Troms er om Senja sorenskriverembete bør opprettholdes som i dag eller om denne domstolen bør slås sammen med Trondenes sorenskriverembete. Senja er i en grensesone for hva departementet anser som en hensiktsmessig fremtidig størrelse. En vurdering av naturlig domstollokalisering sett i lys av regionsutviklingen i Troms, samt en markert økning i reisetid for de innbyggerne som i dag sogner til Senja sorenskriverembete, tilsier likevel, etter departementets vurdering, at denne domstolen bør opprettholdes. Domstolen videreføres i eksisterende lokaler.

Med hensyn til kommunenes tilhørighet til domssognene er det dermed uaktuelt å overføre Bardu kommune til domstolen i Narvik. Når det gjelder forslaget om å overføre Kvænangen til domstolen i Alta, går departementet ikke inn for en slik løsning, jf. kapittel 14.1.

Justisdepartementet vil således gå inn for å opprettholde dagens tre domstoler i Troms.

14.3 Nordland fylke

14.3.1 Dagens domssogninndeling

Nordland fylke har 243 443 innbyggere. Dagens domssogninndeling er fremstilt i tabell 14.13.

14.3.2 Strukturutvalgets forslag til ny inndeling

Et samlet strukturutvalg har foreslått å beholde Ofoten og Salten herredsretter. Bardu kommune, som i dag ligger til Senja sorenskriverembete, Troms fylke, foreslås overført til Ofoten distriktsrett, Nordland fylke. Utvalget foreslår videre en sammenslåing av Lofoten og Vesterålen sorenskriverembeter. Flertallet vil opprettholde domstolen i Rana, men slå sammen Brønnøy og Alstahaug sorenskriverembeter og lokalisere den nye domstolen i Mosjøen. Mindretallet foreslår alle tre domstoler slått sammen med lokalisering i Mosjøen. Det foreslås videre at kommunene Værøy og Røst overføres fra domstolen i Svolvær til domstolen i Bodø. Rødøy kommune er foreslått overført fra domstolen i Bodø til domstolen i Mo i Rana.

14.3.3 Sentrale høringsinstansers vurderinger

De høringsinstanser som har fremført synspunkter på de konkrete forslag om ny domstolstruktur i Nordland, er domstoler, kommuner, fylkeskommunen, politi, og Den Norske Advokatforening ved Nordland krets. Hovedargumentet blant de som er kritiske til forslagene om sammenslåing, er knyttet til kommunikasjonsmessige vansker i et langstrakt fylke som har mange øykommuner.

Nordland fylkeskommune finner ingen grunn til sentralisering av domstolstrukturen på Helgeland. Dersom sammenslåinger skulle bli besluttet, ser fylkestinget ingen grunn til å etablere en domstol et nytt sted (Mosjøen), fremfor å styrke en eller flere av eksisterende domstoler.

De kommunene hvor domstoler er lokalisert i dag, er gjennomgående negative til sammenslåingsforslag som medfører at domstolen blir lokalisert til en annen kommune. Alle kommuner på Helgeland som har avgitt uttalelse, med unntak av Vefsn kommune, er kritiske til sammenslåing av domstoler og lokalisering i Mosjøen.

De domstolene som foreslås sammenslått og flyttet, fremholder at sammenslåing til større enheter ikke nødvendigvis vil bety mer rasjonell drift. En konsekvens av sammenslåingen antas å bli at dommerne vil bruke mer av sin tid til reising, hvilket etter deres syn vil redusere mulighetene for faglig fellesskap. Videre uttrykker flere av domstolene bekymring for ansatte som vil ha vanskeligheter med å finne nytt arbeid på hjemstedet. Det blir også uttrykt bekymring for negative konsekvenser for små lokalsamfunn om Strukturutvalgets flertall blir fulgt.

Enkelte lensmenn som sogner til Alstahaug sorenskriverembete og Brønnøy sorenskriverembete, har avgitt uttalelse og påpekt at de ønsker opprettholdelse av disse to embetene. Politimesteren i Lofoten og Vesterålen slutter seg til Strukturutvalgets argumentasjon om at domstolens størrelse må vurderes i forhold til tilgjengelighet for brukerne. Politimesteren i Bodø og Den Norske Advokatforening ved Nordland krets støtter hovedtankegangen bak forslag til ny domstolstruktur og mener det er viktig at domstolene har en størrelse og er organisert slik at de kan møte de faglige utfordringene som de vil bli stilt overfor.

Kommentarer til Strukturutvalgets enkelte forslag:

• Ofoten distriktsrett,Narvik . Bardu kommune er uenig i forslaget om at kommunen skal sogne til denne domstolen. Kommunen hevder å ha mer naturlig tilhørighet til Senja sorenskriverembete på Finnsnes, som Strukturutvalget har foreslått nedlagt (jf. kapittel 14.2). Også Troms politidistrikt er skeptisk til forslaget om å overføre Bardu til Ofoten distriktsrett, og mener at dersom Senja sorenskriverembete legges ned bør Bardu få tilhørighet til Nord-Troms herredsrett.

• Salten distriktsrett,Bodø . Ingen av høringsinstansene har kommet med synspunkter på å overføre Værøy og Røst til Salten distriktsrett.

• Lofoten og Vesterålen distriktsrett,Svolvær . De to berørte domstolene, Vesterålen regionråd, samt kommunene Sortland og Øksnes, er uenige i dette forslaget. Disse høringsinstansene begrunner sitt standpunkt med at det vil bli et svært langstrakt domssogn, og at tilgjengeligheten for publikum og næringsliv til domstolen vil bli svekket. Store avstander vil medføre ekstra reiseutgifter for det rettssøkende publikum. Politimesteren i Lofoten og Vesterålen støtter forslaget, og mener det vil være hensiktsmessig med felles grenser for politidistrikt og domssogn.

• Flertallsforslag: Rana distriktsrett, Mo. De tre domstolene Rana, Alstahaug og Brønnøy sorenskriverembeter, politimesteren i Rana og de fleste kommuner er enige i forlaget.

• Flertallsforslaget: Helgeland distriktsrett, Mosjøen . De berørte domstolene og kommunene Alstahaug og Brønnøy er uenige i forslaget. Disse høringsinstansene mener både Brønnøysund og Sandnessjøen trenger den vekststimulans for stedene som ligger i det å være sete for en lokal domstol. Vefsn kommune støtter forslaget og begrunner dette med at domstolene i størst mulig grad bør ha en enhetlig størrelse over hele landet. Vefsn kommune peker på at det ved en lokalisering til Mosjøen vil være rimelig reiseavstand fra Mo, Sandnessjøen og Brønnøysund.

• Mindretallsforslaget: Rana og Helgeland distriktsrett, Mosjøen. Forslaget er sterkt imøtegått av de tre berørte domstolene, kommunene Alstahaug, Brønnøy og Rana, Politimesteren i Rana og Nordland fylkeskommune. Samtlige ønsker å opprettholde Rana sorenskriverembete lokalisert i Mo. Dersom mindretallets forslag likevel vedtas, ønsker domstolene og kommunene Alstahaug og Brønnøy at domstolen lokaliseres til Alstahaug eller Brønnøy kommune, og ikke Mosjøen. Det fremholdes at det under enhver omstendighet vil være galt å bygge opp en helt ny enhet i Mosjøen, isteden for å styrke en eller flere av allerede eksisterende domstoler. Vefsn kommune støtter forslaget om sammenslåing av domstolene og lokalisering til Mosjøen.

14.3.4 Vurdering av faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning

Både Ofoten herredsrett og Salten sorenskriverembete har i dag en bemanning på 4 eller flere dommerårsverk, slik departementet mener bør være en fremtidig norm for dommerbemanningen. Domstolene har en funksjonærbemanning på henholdsvis 6,5 og 12 årsverk. Vesterålen, Lofoten, Rana og Alstahaug sorenskriverembeter har alle en bemanning på 3 dommerårsverk og ligger således like under normen. På funksjonærsiden har disse domstolene en bemanning på mellom 4,5 og 6 årsverk. Brønnøy sorenskriverembete er i dag blant landets aller minste domstoler med 2 dommerårsverk og 3 funksjonærårsverk.

Ved å estimere behov utfra belastningsmodellen og etter tinglysingsoppgavene er tatt ut, viser beregningene at det i dag kun er Salten sorenskriverembete som har en størrelse som fullt ut samsvarer med hensynene til en hensiktsmessig størrelse. Brønnøy sorenskriverembete er klart mindre enn det som er ønskelig etter disse hensyn med en beregnet bemanning på 1,5 dommerårsverk og 1,5 funksjonærårsverk, og domstolen vil således måtte overbemannes i forhold til saksmengden. Vesterålen, Rana og Alstahaug ligger i en grensesone for en hensiktsmessig størrelse med 3 dommerårsverk og 3 funksjonærårsverk, mens Lofoten og og Ofoten vil ha en lite hensiktsmessig størrelse med 2,5 dommerårsverk.

I Strukturutvalgets forslag, både flertallets og mindretallets, vil Ofoten med et estimert behov utfra belastningsmodellen og etter at tinglysingsoppgavene er tatt ut ha 3 dommerårsverk, og således ligge i grenseområdet for hva som anses som en hensiktsmessig størrelse. For flertallets forslag vil også Rana ligge i grenseområdet med en dommerbemanning på 3,5. Alle domstolene vil imidlertid ligge over den anbefalte nedre grense på 3 funksjonærårsverk.

14.3.5 Reisetid til domstolene

I gjennomsnitt har innbyggerne i Nordland i dag en reisetid til domstolene som ligger blant de høyeste i landet. I henhold til SINTEFs beregningsmodell er den gjennomsnittlige reisetiden 54 minutter hvis en tar hensyn til befolkningsfordelingen. Gjennomsnittet fordelt på kommuner uten å ta hensyn til befolkningsfordelingen er det samme. Det er omtrent på nivå med Sogn og Fjordane. Kun Finnmark fylke har i dag lengre reisetid.

Som det fremgår av tabellene 14.17 og 14.18 vil Strukturutvalgets flertallsforslag medføre en øk-ning i den gjennomsnittlige reisetiden på om lag 25 minutter og mindretallsforslaget vil gi en ytterligere økning på om lag 10 minutter.

Hvis Strukturutvalgets forslag om å nedlegge domstolen på Sortland gjennomføres, er det flere kommuner i Lofoten og Vesterålen som vil få vesentlig lengre reisetid. I gjennomsnitt vil reisetiden bli på 129 minutter. Hvis man velger å slå de to domstolene sammen for å få en mer hensiktsmessig størrelse, viser SINTEFs beregningsmodell at lokalisering i Sortland vil gi lavere reisetid – gjennomsnittlig 104 minutter. Uansett vil reisetiden øke med 140–150 minutter for de kommunene som i dag sogner til Svolvær. Både Værøy og Røst vil imidlertid få kortere reisetid om de hører til domstolen i Bodø, slik Strukturutvalget har foreslått, enn i dagens struktur hvor de må reise til Svolvær.

I den sørlige delen av fylket vil reisetiden bli svært lang hvis man kun har én domstol i Mo i Rana. Skal man ha én domstol i tillegg, viser beregninger med SINTEFs modell at det er lokalisering i Mosjøen, slik flertallet foreslår, som gir den korteste gjennomsnittlige reisetid regionen sett under ett. De kommunene som i dag sogner til domstolen i Brønnøysund, vil likevel få en vesentlig økning av reistiden. Lengst reisetid vil det bli for innbyggere i Bindal kommune helt sør i fylket – gjennomsnittlig beregnet til 269 minutter. For innbyggere i denne kommunen ville reisetiden til Namsos bli vesentlig kortere – gjennomsnittlig beregnet til 129 minutter.

Når det gjelder forholdet til politidistriktsinndelingen, har Nordland fylke i dag fem politidistrikter: Helgeland med ledelsen lokalisert i Mosjøen, Rana med ledelsen lokalisert i Mo, Bodø med ledelsen lokalisert i Bodø, Lofoten og Vesterålen med ledelsen lokalisert i Svolvær og Narvik med ledelsen lokalisert i Narvik. Justisdepartementet har foreslått at antallet reduseres til tre. Helgeland og Rana sammenslås til Helgeland politidistrikt, med ledelsen lokalisert i Mosjøen. Deler av Narvik og Senja og Lofoten og Vesterålen politidistrikter sammenslås til Midtre Hålogaland politidistrikt, med ledelsen lokalisert i Harstad i Troms. Bodø politidistrikt og deler av Lofoten og Vesterålen og Narvik politidistrikter slås sammen til Salten politidistrikt.

14.3.6 Vurdering av forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogn- inndelingen

Om regionsutviklingen i Nordland skriver NIBR følgende:

«I Nordland utgjør Bodø det viktigste senteret, men i den utleggingen av det norske senterhierarkiet som vi forholder oss til i dette arbeidet er byen sidestilt med Narvik og Mo (i Rana). Andre sentre i fylket er Brønnøysund, Mosjøen (i Vefsn), Sandnessjøen (i Alstahaug), Fauske og Svolvær (i Vågan). Ut over disse er Sortland et mindre senter, og også i Meløy, Lødingen, Vestvågøy, Hadsel, Øksnes og Andøy finner vi tettsteder av en viss størrelse.

Bodøs ledende stilling i sin region viser seg i pendlingssammenheng av framveksten av tre pendlingskommuner siden 1970. Narvik og Rana (Mo) framstår med en hver. Her snakker vi imidlertid om kommuner med til dels svært stort areal, slik at pendlingsavstanden blir relativt lang. På Helgeland finner vi foruten Rana også en pendlingskommune knyttet til henholdsvis Brønnøy, Vefsn og Alstahaug. På Bodøkanten framstår Fauske som et mindre senter, der Sørfold er pendlingskommune. Alle pendlingsomlandene i fylket har vokst fram etter 1970.

Nordland har de siste tiårene hatt en svak befolkningsutvikling, til dels med reduserte befolkningstall. Fram mot 2020 regner likevel SSB med en vekst på 8000 innbyggere i fylket. Bodøs vekst settes til like mange innbyggere som hele fylkets. Dette kan virke noe høyt tatt i betraktning at Bodø har tappet sitt omland for innbyggere såpass kraftig at det blir vanskelig å rekruttere like mange nye innbyggere i egen region som tidligere. Også Narvik kan forvente en viss vekst, og det samme ser vi i de øvrige senterkommunene, men for Rana, Fauske og Vågan kan den like godt omtales som et stabilt befolkningsnivå.»

Kilde: Kilde: NIBR: «Forholdet mellom funksjonelle regioner, domsinndeling og politidistrikt», 2000

I et funksjonelt regionsperspektiv fremheves Narvik og Mo i Rana som de viktigste sentre etter Bodø. Etter Justisdepartementets vurdering tilsier dette at det i alle tilfelle er naturlig å opprettholde en domstol disse tre stedene.

Når det gjelder lokalisering av en eventuell felles domstol for Lofoten og Vesterålen, må valget stå mellom Svolvær (Vågan kommune) og Sortland. Sortland klassifiseres av NIBR som en senterkommune på et lavere nivå enn Vågan. På den andre siden forventes befolkningsveksten å bli større på Sortland enn i Vågan. Lokalisering til Sortland gir også lavere samlet reisetid for Vesterålen og Lofoten enn lokalisering i Svolvær.

Når det gjelder lokaliseringsalternativer sør i fylket, fremstår Brønnøysund, Sandnessjøen og Mosjøen som sidestilt i et funksjonelt regionsperspektiv.

14.3.7 Vurdering av konsekvenser for bemanning og lokaler

Som det fremgår av tabell 14.19 viser beregningen at det ikke er noen bemanningsmessig forskjell på Strukturutvalgets flertalls- og mindretallsforslag. I begge tilfelle gir det en beregnet reduksjon på 0,5 dommerårsverk og 1,5 funksjonærårsverk.

Dagens domstollokaler

Ofoten herredsrett og Salten sorenskriverembete har tilfredsstillende lokaler i henholdsvis Narvik og Bodø. Vesterålen, Lofoten og Rana soren­skri­verembeter har ikke tilfredsstillende, men aksep­table lokaler i henholdsvis Sortland, Svolvær og Mo. Alstahaug sorenskriverembete har lite tilfredsstillende kontorlokaler i Sandnessjøen, men tilfredsstillende rettslokaler i Mosjøen. Brønnøy sorenskriverembete har ikke tilfredsstillende, men akseptable lokaler i Brønnøysund.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag alternativ 1

Domstolene i Narvik, Bodø og Rana videreføres i eksisterende lokaler. Domstolen i Lofoten videreføres også i eksisterende lokaler, men det må påregnes utvidelse. Det må leies nye lokaler i Mosjøen. Det vil ikke påløpe merutgifter til leie og drift, men engangsutgifter på ca. 1,8 mill. kr.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag alternativ 2

Domstolene i Narvik og Bodø videreføres i eksisterende lokaler. Domstolen i Lofoten videreføres også i eksisterende lokaler, men det må påregnes utvidelse. Det må leies nye lokaler i Mosjøen. Merutgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,6 mill. kr i året, samt ca. 3,7 mill. kr i engangsutgifter.

14.3.8 Justisdepartementets samlede vurdering og konklusjon

I forhold til Strukturutvalgets forslag, både flertallets og mindretallets, vil mange kommuner i Nordland som allerede i dag har lang reisetid til domstolen, få en vesentlig økning i reisetiden. Dette gjelder særlig de kommunene som i dag sogner til domstolene i Svolvær, Sortland og Brønnøysund. En sammenslått domstol for Lofoten og Vesterålen vil få en gjennomsnittlig reisetid på hele 129 minutter, en sammenslått domstol i Mosjøen 98 minutter og en sammenslått domstol i Mo i Rana 107 minutter.

På den andre siden vil alle domstolene i Nordland, bortsett fra den i Bodø, få en størrelse på under fire dommerårsverk. Domstolen i Brønnøysund vil bli minst. I forhold til estimert bemanningsbehov på 1,5 dommerårsverk og 1,5 funksjonærårsverk vil den måtte overbemannes i forhold til saksmengden for å opprettholdes med den absolutte minimumsbemanning på 2 dommerårsverk og 2 funksjonærårsverk. Det er imidlertid særlig kommunene som i dag sogner til Brønnøysund som vil få den største økningen i reise­tid.

I den vanskelig avveiningen mellom hensiktsmessig størrelse og ulempene for publikum gjennom vesentlig økt reisetid, vil departementet også vise til at de økonomiske konsekvensvurderingene viser at det vil påløpe merutgifter til leie/drift og engangsinvestering ved Strukturutvalgets to forslag, som riktignok vil gi en bedre kontor- og rettssalstandard for de domstolene som opprettholdes. Forslaget vil gi en viss innsparing i årsverksbehov.

I en totalvurdering er Justisdepartementet kommet til at ingen av de foreslåtte sammenslåingsforslagene bør gjennomføres nå, slik at domstolstrukturen i Nordland holdes uendret i forhold til i dag.

Departementet støtter imidlertid Strukturutvalgets forslag om en viss justering av domssognene for de eksisterende domstolene ved at Rødøy kommune overføres fra domstolen i Bodø til domstolen i Mo i Rana og at kommunene Værøy og Røst overføres fra domstolen i Svolvær til domstolen i Bodø.

14.4 Nord-Trøndelag fylke

14.4.1 Dagens domssogninndeling

Nord-Trøndelag fylke har 126 797 innbyggere. Dagens domssogninndeling er fremstilt i tabell 14.21.

14.4.2 Strukturutvalgets forslag til ny inndeling

Et samlet utvalg mener Nord-Trøndelag bør betjenes av to domstoler. Avstandene og kommunikasjonene i fylket anses som akseptabelt. Flertallet, jf. tabell 14.22, vil slå sammen Inderøy og Namdal sorenskriverembete til Inderøy og Namdal distriktsrett, med sete i Steinkjer. Stjør- og Verdal sorenskriverembete foreslås opprettholdt som det er. Et eget mindretall foreslår at Leksvik kommune overføres fra Stjør- og Verdal til en domstol i Brekstad i Sør-Trøndelag, dette mindretallsforslaget er ikke tatt med i tabellen.

Mindretallet, jf. tabell 14.23, vil opprettholde en domstol i Namsos, benevnt Nord-Trøndelag distriktsrett. Inderøy og Stjør- og Verdal sorenskriverembeter foreslås slått sammen med lokalisering i Levanger.

14.4.3 Sentrale høringsinstansers vurderinger

De høringsinstanser som har fremført synspunkter på de konkrete forslag om ny domstolstruktur i Nord-Trøndelag fylke, er domstoler, kommuner, politimestre, fylkesmannen, fylkeskommunen og Den Norske Advokatforening ved Nord- Trøndelag krets. Blant de som argumenterer mot sammenslåinger, er hovedargumentet knyttet til geografi og bosettingsmønster. De kommuner hvor domstoler er lokalisert i dag, er gjennomgående negative til sammenslåingsforslag som medfører at domstolen blir lokalisert til en annen kommune.

Nord-Trøndelag fylkeskommune går inn for etablering av to distriktsretter i fylket, lokalisert til Namsos og Levanger. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag støtter forslag om sammenslåing av domstoler i fylket, men er i tvil om det bør være én eller to domstoler. Fylkesmannen mener at dersom Namdal sorenskriverembete nedlegges, bør det etableres én felles distriktsrett for hele fylket med lokalisering i Steinkjer.

Frostating lagmannsrett støtter flertallsforslaget om to distriktsretter i fylket, lokalisert i Steinkjer og Levanger. Den Norske Advokatforening ved Nord-Trøndelag krets har ikke klart å samles om noen av forslagene. Advokatene i Namsos støtter mindretallets forslag om opprettholdelse av domstol i Namsos. Advokatene i Steinkjer er enig i flertallets forslag om lokalisering av domstol til Steinkjer.

Politimesteren i Namdal støtter forslaget om at fylket bør ha to domstoler, og at disse bør lokaliseres til Namsos og Levanger.

Kommentarer til Strukturutvalgets enkelte forslag:

• Flertallsforslaget: Inderøy og Namdal distriktsrett i Steinkjer. Inderøy sorenskriverembete og Steinkjer kommune er enig i dette forslaget. Namdal sorenskriverembete, Stjør- og Verdal sorenskriverembete, kommunene Namdalseid, Namsos og Overhalla er uenig i forslaget og ønsker opprettholdelse av tre domssogn i fylket. Disse høringsinstansene mener bosettningsmønster og store avstander i fylket tilsier at dagens domstolstruktur bør opprettholdes.

• Flertallsforslaget: Stjør- og Verdal distriktsrett , Levanger. Ingen høringsuttalelser har innvendinger mot forslaget.

• Mindretallsforslaget: Nord-Trøndelag distriktsrett i Namsos. Snåsa kommune støtter forslaget om å redusere antall sorenskriverembeter i fylket. Dersom Midt-Trøndelag distriktsrett opprettes, med lokalisering til Steinkjer, ønsker Snåsa å tilhøre denne. Kommunene Høylandet, Nærøy, Namskogan og Lierne støtter mindretallets forslag om to domstoler. Disse kommunene mener dette alternativet vil gi det beste servicetilbudet til publikum.

• Mindretallsforslaget: Midt-Trøndelag distriktsrett i Levanger. Sorenskriveren i Inderøy er uenig i forslaget.

14.4.4 Vurdering av faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning

Stjør- og Verdal sorenskriverembete har i dag en bemanning på 4 dommerårsverk og 8 funksjonærårsverk, slik departementet mener er en hensiktsmessig størrelse. Namdal og Inderøy sorenskriver­embeter har henholdsvis 3 og 2,5 dommerårsverk og ligger under det Justisdepartementet mener er en ønskelig minimumsstørrelse med hensyn til fremtidig dommerbemanning. Domstolene har en funksjonærbemanning på hhv. 5,5 og 5 årsverk.

Ved å estimere behovet utfra belastningsmodellen og etter at tinglysingsoppgavene er tatt ut, antas både Stjør- og Verdal og Namdal å kunne opprettholde en dommerbemanning på 3 årsverk, noe som er i grensesonen for en hensiktsmessig fremtidig størrelse. Inderøy vil ha en bemanning på 2,5 årsverk både på dommer- og funksjonærsiden, og vil således ha en lite hensiktsmessig størrelse.

Flertallsforslaget fra Strukturutvalget vil, utfra estimert behov, innebære at domstolen i Levanger ligger i grenseområdet for det som anses som en hensiktsmessig størrelse. Mindretallsforslaget vil gi en hensiktsmessig størrelse på domstolen i Levanger, mens domstolen i Namsos bemanningsmessig vil ligge i en grensesone.

14.4.5 Reisetid til domstolene

I gjennomsnitt har innbyggerne i Nord-Trøndelag i dag en reisetid til domstolene som ligger noe i overkant av landsgjennomsnittet hvis en regner fylkesvis. I henhold til SINTEFs beregningsmodell er den gjennomsnittlige reisetiden 43 minutter hvis en tar hensyn til befolkningsfordelingen. Gjennomsnittet fordelt på kommuner uten å ta hensyn til befolkningsfordelingen er omtrent lik – 44 minutter.

Som det fremgår av tabellene 14.24, 14.25 og 14.26 vil både flertalls- og mindretallsforslagene gi en økt gjennomsnittlig reisetid for innbyggerne i fylket. I fylket sett under ett kan imidlertid ikke økningen sies å være dramatisk. Reisetiden til domstolen i Levanger vil i alle tilfelle være omtrent lik situasjonen i dag. Både flertallet og mindretallet går inn for en sammenslåing av Namdal og Inderøy. Forskjellen er primært lokaliseringen av den nye domstolen, Namsos eller Steinkjer. Reisetidsberegningene viser at lokalisering i Namsos er det alternativet som gir kortest gjennomsnittlig reisetid. Den vil vær lik dagens reisetid for Namdal sorenskriverembete.

Når det gjelder forholdet til ny politidistrikts­inndeling, har Nord-Trøndelag fylke i dag to politidistrikter: Namdal politidistrikt med ledelsen lokalisert til Namsos, og Inntrøndelag politidistrikt med ledelsen lokalisert til Steinkjer. Namdal politidistrikt og deler av Inntrøndelag og Uttrøndelag slås sammen til Nord-Trøndelag politidistrikt med ledelsen lokalisert i Steinkjer.

14.4.6 Vurdering av forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogn- inndelingen

Om regionsutviklingen i Nord-Trøndelag skriver NIBR følgende:

«Nord-Trøndelag er preget av nokså jevnt store sentre i Namsos, Steinkjer, Levanger og Stjørdal, med Vikna som et mindre senter, og Verdal som et større sted uten noen kommuner i pendlingsomlandet.

Som nokså små sentre, der alle unntatt Namsos ligger langs Trondheimsfjorden i et sammenhengende kommunebelte, framstår senterkommunene i fylket med nokså små pendlingsomland. For Steinkjers del har hovedsakelig Inderøy utviklet seg i denne retningen, og for Namsos sin del Overhalla og Fosnes. I retning Levanger er pendlingen fra Frosta tiltagende, mens ingen kommuner er i nærheten av å kunne kalles en pendlingskommune til verken Stjørdal eller Verdal. Vikna har en viss pendling fra Nærøy.

Nord-Trøndelag har hatt en svak befolkningsvekst, og vil ifølge SSB fortsette med dette i perioden fram mot 2020. Innad i fylket er store deler av befolkningen konsentrert i kommunene langs Trondheimsfjorden fra Stjørdal til og med Steinkjer, mens Namdalen er sparsomt befolket. Selv om Namsos er forventet å øke med om lag 1000 innbyggere fram til 2020, konsentreres veksten i fylket hovedsakelig til de mer tettbebygde områdene fra Stjørdal til Steinkjer.

Den største veksten ser ut til å komme i Stjørdal og Levanger. Særlig for Stjørdals del spiller nok nærheten til Trondheim inn her, selv om pendlingen i retning landsdelssenteret kun var på 12 prosent av samlede bosatte arbeidsstyrken ved folke- og boligtellingen i 1990. I denne kommunen oppstår riktignok mange arbeidsplasser i tilknytning til lokaliseringen nær Trondheim, deriblant knyttet til flyplassen på Værnes.»

Kilde: Kilde: NIBR: «Forholdet mellom funksjonelle regioner, domsinndeling og politidistrikt», 2000

NIBR grupperer de tre sentrene hvor det i dag er lokalisert domstoler (Namsos, Steinkjer og Levanger) på samme sentralitetsnivå. De har alle utviklet mindre pendlingsomland. NIBR antar videre at alle tre kommuner fortsatt kommer til å ha en befolkningsvekst. Med hensyn til lokaliseringsvalg for fremtidige domstoler gir NIBRs vurdering ingen klare indikasjoner på hvilken løsning som vil være mest hensiktsmessig.

14.4.7 Vurdering av konsekvenser for bemanning og lokaler

Dagens domstollokaler

Stjør- og Verdal sorenskriverembete har lite tilfredsstillende, men akseptable lokaler i et større kontorbygg i Levanger sentrum. Inderøy sorenskriverembete har meget tilfredsstillende lokaler i nytt tinghus i Steinkjer. Namdal sorenskriverembete har ikke tilfredsstillende men akseptable lokaler i samme bygning som blant annet politiet i Namsos.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag alternativ 1

Domstolen i Levanger kan videreføres i eksisterende lokaler. Det må foretas ombygginger og eventuelle utvidelser i dagens tinghus i Steinkjer. Namdal sorenskriverembete er foreslått nedlagt og lokalene må derfor fraflyttes. Innsparinger i leie og drift anslås for hele fylket til ca. 0,9 mill. kr i året, mens det er behov for ca. 0,3 mill. kr i engangsutgifter. I tillegg kommer eventuell tomgangsleie for eksisterende lokaler for Namdal sorenskriverembete.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag alternativ 2

Det behøver ikke gjøres noe med lokalene i Namsos. Domstolen i Levanger kan under tvil videreføres i eksisterende lokaler. Domstolen i Steinkjer foreslås nedlagt og lokalene må derfor fraflyttes. Innsparinger i leie og drift for hele fylket anslås til ca. 1,5 mill. kr i året. Det må imidlertid gjøres noe med lokalene i Levanger på lengre sikt.

14.4.8 Justisdepartementets samlede vurdering og konklusjon

I forhold til hensiktsmessig størrelse og bemanning ligger dagens domstoler i Namsos og Steinkjer i underkant av hva som er ønskelig. Tatt i betraktning at dagens domstoler i Steinkjer og Levanger ligger svært nær hverandre, samt de større geografiske avstander nord i fylket, mener Justisdepartementet at det bør opprettholdes en domstol i Namsos. Departementet vil også i en distriktspolitisk sammenheng legge en viss vekt på ønskeligheten av å støtte det ene regionssenteret som ikke ligger i beltet langs Trondheimsfjorden, nemlig Namsos.

Med dette utgangspunkt mener departementet at det ikke er naturlig å opprettholde domstolene både i Steinkjer og Levanger, med den geografiske nærhet mellom disse. Departementet vil for det første vise til at domstolen i Steinkjer nylig har fått meget gode lokaler i nytt tinghus, mens domstolen i Levanger i dag har tilhold i lite tilfredsstillende, skjønt akseptable lokaler. I den videre vurdering vil departementet vise til at kommunene lengst sør i fylket, Stjørdal og Meråker, både med hensyn til avstand og kommunikasjoner har vel så god forbindelse til Trondheim som til Levanger. Den utpendling som skjer fra disse kommunene går også i all hovedsak til Trondheim og ikke nordover. I likhet med hva som foreslås for nye politidistrikter vil derfor departementet gå inn for at disse kommunene overføres en domstol i Trondheim. Leksvik kommune utgjør sammen med Mosvik kommune ett lensmanndistrikt. Leksvik sogner i dag til domstolen i Levanger, mens Mosvik sogner til domstolen i Steinkjer. Hvis begge disse kommunene sogner til domstolen i Steinkjer, vil en unngå det uheldige i at ett lensmannsdistrikt må forholde seg til to ulike domstoler.

En løsning hvor domstolen i Levanger nedlegges, innebærer også at domstolene i Steinkjer og Namsos kan opprettholdes i sine nåværende lokaler, hvilket gir en innsparing i leie og driftsutgifter på ca 0,9 mill. kr i tillegg til innsparinger i lønnskostnader. Dette gir en noe mindre innsparing enn Strukturutvalgets mindretallsforslag om å opprettholde Namsos og Levanger, men gir en bedre lokalstandard fordi en fortsatt kan benytte det nye tinghuset i Steinkjer. Justisdepartementets forslag gir et beregnet bemanningsbehov på 7 dommerårsverk og 8,5 funksjonærårsverk for fylket sett under ett. Dette er lavere enn begge de to forslagene fra Strukturutvalget, men reduksjonen skyldes også at Stjørdal og Meråker er foreslått overført til Trondheim.

14.5 Sør-Trøndelag fylke

14.5.1 Dagens domssogninndeling

Sør-Trøndelag fylke har 260 855 innbyggere. Dagens domssogninndeling er fremstilt i tabell 14.29.

14.5.2 Strukturutvalgets forslag til ny inndeling

Et samlet Strukturutvalg foreslår at Trondheim byrett og Trondheim byfogdembete slås sammen til en distriktsrett. Flertallet foreslår at resten av fylket samles i en distriktsrett i Trondheim, jf. tabell 14.30.

Mindretallet foreslår at resten av fylket deles inn i tre domstoler, jf. tabell 14.31. Leksvik kommune i Nord-Trøndelag er foreslått overført fra Stjør- og Verdal sorenskriverembete til Fosen distriktsrett.

14.5.3 Sentrale høringsinstansers vurderinger

De høringsinstansene som har fremført synspunkter på de konkrete forslag om ny domstolstruktur i Sør-Trøndelag fylke, er domstoler, kommuner, Politimesteren i Uttrøndelag, fylkesmannen og Den Norske Advokatforening ved Trøndelag krets.

Flere kommuner og sorenskriverembeter er kritiske til flertallsforslaget, særlig som følge av reiseavstander fra ytterdistriktene til domstolene.

De fire sorenskriverembetene har ikke merknader til forslaget om å slå sammen Trondheim byrett og Trondheim byfogdembete. Domstolene er imidlertid mot å slå sammen de øvrige embetene til Sør-Trøndelag distriktsrett. Hovedargumentene er knyttet til lengre reiseavstand for publikum og økte kostnader. I tillegg anses den foreslåtte Sør-Trøndelag distriktsrett som for stor. Domstolene er imidlertid enig i at dagens befolkningsmønster og kommunikasjonsstruktur ikke nødvendiggjør fire enedommerembeter i Sør-Trøndelag. Mindretallets forslag om antall domstoler støttes, men det er ulike oppfatninger om lokalisering.

Frostating lagmannsrett støtter Strukturutvalgets flertallsforslag. Politimesteren i Uttrøndelag ønsker primært en stor domstol i fylket, lokalisert til Trondheim. For øvrig fremholder politimesteren at dersom mindretallets forslag følges, bør kommunene Frøya og Hitra sogne til Orkdal distriktsrett og ikke til Fosen distriktsrett slik utvalget har foreslått.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag viser til fylkesplanen som blant annet identifiserer regionale sentre i fylket, og tilrår at den nye domstolstrukturen tar hensyn til behovet for å opprettholde regionssentrene. Det gis ingen konkrete anbefalinger utover å hevde at dersom flertallsforslaget velges, bør Trondheim distriktsrett inkorporeres i Sør-Trøndelag distriktsrett.

Den Norske Advokatforening ved Trøndelag krets er uenig i flertallsinnstillingen, og har synspunkter som til dels samsvarer med mindretallets forslag.

Kommentarer til Strukturutvalgets enkelte forslag:

• Trondheim distriktsrett i Trondheim: Trondheim byrett og Trondheim byfogdembete er skeptiske til forslaget gitt at domstolenes oppgaver forblir uendret. Orkdal sorenskriverembete er ikke overbevist om at det er nødvendig å la prinsippet om fullfaglighet få gjennomslag her. Det pekes på at begge embeter er veldrevne, og at Trondheim byrett allerede nærmer seg den øvre grense med hensyn til størrelse. Trondheim kommune har ingen innvendinger mot forslaget.

• Sør-Trøndelag distriktsrett lokalisert til Trondheim: De fire domstolene som er foreslått sammenslått er uenige i forslaget, mens Trondheim byrett og Frostating lagmannsrett støtter forslaget.

• Fosen distriktsrett på Brekstad, Orkdal distriktsrett i Orkanger og Selbu og Gauldal distriktsrett i Trondheim: De berørte kommuner som uttaler seg, støtter forslaget. Mens Midt-Trøndelag sorenskriverembete støtter forslaget om å lokaliseres Selbu og Gauldal distriktsrett i Trondheim, mener Gauldal sorenskriverembete at domstolen må lokaliseres til Melhus.

14.5.4 Vurdering av faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning

Trondheim byrett har i dag 11 dommerårsverk. Av de øvrige domstolene er det kun Trondheim by-fogd­embete som har en bemanning på mer enn 4 dommerårsverk. De fire sorenskriverembetene er blant landets minste. Midt-Trøndelag og Orkdal har begge 2,5 dommerårsverk og 4,5 funksjonærårsverk. Fosen og Gauldal har 2 dommerårsverk og 4 funksjonærårsverk. De fire sorenskriverembetene ligger dermed under det Justisdepartementet mener er en hensiktsmessig dommerbemanning.

Ved å estimere behovet utfra belastningsmodellen og etter at tinglysingsoppgavene er tatt ut, viser beregningene at de fire sorenskriverembetene vil ha behov for mellom 2 og 2,5 årsverk både på dommer- og funksjonærsiden. Dette vil gjøre disse domstolene sårbare med hensyn til de administrative funksjonene. Etter departementets vurdering ligger de fire sorenskriverembetene under grensen for hensiktsmessig fremtidig størrelse.

I Strukturutvalgets alternativ 1 (flertallsforslaget) om to domstoler i fylket vil begge domstoler utfra estimert behov ha en størrelse på 4 eller flere dommerårsverk. De foreslåtte domstolene vil få en bemanning på funksjonærsiden som vil være tilstrekkelig.

Strukturutvalgets alternativ 2 (mindretallsforslaget) om fire domstoler vil utfra estimert behov medføre at de foreslåtte domstolene i Ørland og Orkdal, begge foreslått bemannet med 2,5 dommerårsverk og 2,5 funksjonærårsverk, vil ha en lite hensiktsmessig størrelse.

Departementet har også vurdert om en sammenslåing av byrett og byfogd vil gjøre den nye domstolen uhensiktsmessig stor. På dommersiden vil den nye domstolen ha et estimert behov for 14 årsverk, hvilket er mindre enn dagens bemanning i Bergen byrett og omtrent det samme som dagens bemanning i Asker og Bærum herredsrett. På funksjonærsiden vil behovet være 18,5 årsverk eksklusive namsmannsavdelingen. Justisdepartementet mener at også dette forslaget vil være i samsvar med de generelle faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning.

14.5.5 Reisetid til domstolene

I gjennomsnitt har innbyggerne i Sør-Trøndelag i dag en reisetid til domstolene som ligger noe i overkant av landsgjennomsnittet hvis en regner fylkesvis. I henhold til SINTEFs beregningsmodell er den gjennomsnittlige reisetiden 30 minutter hvis en tar hensyn til befolkningsfordelingen. Gjennomsnittet fordelt på kommuner uten å ta hensyn til befolkningsfordelingen er 45 minutter. At reisetiden vektet etter befolkningsfordelingen er så vidt mye lavere viser at Sør-Trøndelag er sentermessig sterkt dominert av Trondheimsområdet med kort reisetid til domstolene.

Som det fremgår vil mindretallets forslag om å oppettholde domstolene i Brekstad og Orkanger føre til omtrent den samme gjennomsnittlige reisetid for fylket som i dag, jf. tabell 14.34.

Flertallsforslaget om å lokalisere alle domstolene i Trondheim vil ikke medføre noen vesentlig økning av den beregnede gjennomsnittlige reisetiden fylket sett under ett, jf. tabell 14.33. At økningen blir så marginal skyldes antakelig fylkets befolkningskonsentrasjon rundt Trondheim.

Noen av de kommunene som sogner til Fosen sorenskriverembete vi imidlertid få en vesentlig økning i reisetiden. Reisetiden til Trondheim vil ligge på 80 – 190 minutter, hvilket for flere av kommunene vil innebære en økning på godt over 60 minutter.

For de kommunene som i dag sogner til Orkdal og Gauldal sorenskriverembeter vil økningen i reisetid i alle tilfelle ligger under 60 minutter og ny reisetid vil for de fleste kommuner bli på under 120 minutter. Lengst reisetid vil det bli for Røros kommune med 152 minutter, men økningen i forhold til reisetid til Melhus vil ikke bli på mer enn 20 minutter.

Når det gjelder forholdet til ny politidistrikts­inndeling, har Justisdepartementet foreslått endringer av dagens to politidistrikter: Uttrøndelag og Trondheim, som begge har ledelsen lokalisert til Trondheim. Trondheim politidistrikt slås sammen med deler av politidistriktene Inntrøndelag og Ut­trøndelag til Sør-Trøndelag politidistrikt med ledelsen lokalisert i Trondheim.

14.5.6 Vurdering av forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogn- inndelingen

Om regionsutviklingen i Sør-Trøndelag skriver NIBR følgende:

«Sør-Trøndelag er sentermessig sterkt dominert av Trondheim. Vi finner her en lignende situasjon som for Bergen, der én enkelt by fra gammelt av har vært så dominerende at ingen større sentre ellers har vokst fram. Utover Trondheim er Orkdal, med Orkanger, det viktigste senteret i fylket. Hemne, Ørland og Røros kan også ses som mindre senterkommuner, mens Oppdal sysselsettingsmessig har liten betydning ut over egen kommune.

Av kommunene rundt Trondheim skiller de fire rene nabokommunene Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun seg ut som byens forsteder, noe de enten også var i 1970, eller så var de forholdsvis nær å oppfylle kriteriene for å kunne kalles det. Pendlingsnivået har vokst i perioden. Fra andre kommuner er endringene pendlingsstatusmessig små. Orkdal har ikke noen rene pendlingskommuner rundt seg. Det har imidlertid de mindre sentrene Hemne, Ørland og Røros nå. Disse små omlandene har blitt utviklet etter 1970. Når dette er sagt, framstår likevel Orkdal som det vesentligste senteret vest for Trondheim på sørsiden av Trondheimsfjorden, og ikke Hemne.

Den fortsatte befolkningsveksten i Sør-Trøndelag faller hovedsakelig i Trondheim og byens forstadskommuner. Av øvrige sentre blir innbyggertallsveksten, ifølge SSB, størst i Orkdal, men også Ørland, Røros og Oppdal kan forvente en relativt god vekst. For Ørlands del vil utviklingen måtte ses i forhold til framtidig organisering av det nasjonale forsvaret.»

Kilde: Kilde: NIBR: «Forholdet mellom funksjonelle regioner, domsinndeling og politidistrikt», 2000

Med Trondheims sterke sentermessige stilling i fylket er det også naturlig at en større andel av innbyggerne sogner til domstoler i Trondheim, slik både flertallet og mindretallet i Strukturutvalget foreslår. Melhus kommune, hvor Gauldal sorenskriverembete er lokalisert, regnes i dag ikke som en egen senterkommune, men som en pendlingskommune til Trondheim. Også Midtre Gauldal har i dag en viss pendling til Trondheim. Både nærheten til Trondheim og de funksjonelle relasjonene mellom kommunene tilsier etter departementets vurdering at det ikke fremstår som hensiktsmessig å opprettholde en domstol i Melhus.

Orkdal kommune regnes som det viktigste senteret i fylket etter Trondheim, men ligger samtidig nær Trondheim – ca. 40 minutter. Mindretallet har foreslått at Orkdal tilføres Skaun kommune, hvilket kan være hensiktsmessig med hensyn til å øke domstolens størrelse. Etter NIBRs vurdering har imidlertid Skaun kommune ingen funksjonell tilknytning til Orkdal, men derimot til Trondheim.

Ørland grupperes også som en senterkommune i fylket. Ørland har Bjugn tilknyttet som pendlingskommune. Mindretallet har foreslått at kommunene Rissa og Leksvik bør sogne til Fosen distriktsrett (Ørland) for å gjøre domssognet større. Disse to kommunene har imidlertid etter NIBRs vurdering en pendlingsmessig funksjonell tilknytning til Trondheim.

14.5.7 Vurdering av konsekvenser for bemanning og lokaler

Dagens domstollokaler

Trondheim byrett, Trondheim byfogdembete med namsmannsavdeling og Midt-Trøndelag sorenskriverembete er samlokalisert med Frostating lagmannsrett i Trondheim tinghus. Fosen soren­skriverembete har tilfredsstillende lokaler i nytt tinghus fra 1997 på Brekstad. Orkdal sorenskriver­embeter har ikke tilfredsstillende, men akseptable lokaler i en bankbygning i Orkanger. Gauldal sorenskriverembete har ikke tilfredsstillende, men akseptable lokaler i en kontorbygning på Melhus.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag alternativ 1

Strukturutvalgets flertall foreslår to domstoler i Trondheim. Det rimeligste og mest effektive vil være å lokalisere begge i dagens tinghus. Det må påregnes ombyggingskostnader. Lokalene til Fosen, Orkdal og Gauldal sorenskriverembeter må fraflyttes. Innsparing i leie- og driftsutgifter for hele fylket anslås til ca. 0,9 mill. kr i året, mens det vil påløpe engangskostnader på ca. 0,5 mill. kr. I tillegg kommer eventuell tomgangsleie for eksisterende lokaler for Fosen sorenskriverembete.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag alternativ 2

Det må påregnes kostnader til ombygging av Trondheim tinghus. Både domstolen på Brekstad (Fosen) og i Orkanger har tilfredsstillende lokaler. Domstolen på Melhus foreslås nedlagt og lokalene må derfor fraflyttes. Merutgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,3 mill. kr i året.

14.5.8 Justisdepartementets samlede vurdering og konklusjon

Når det gjelder hensynet til fremtidig hensiktsmessig størrelse, er hele fire av dagens i alt seks domstoler under den størrelsen departementet mener er ønskelig. Hensynet til størrelse er et argument for Strukturutvalgets flertallsforslag, mens mindretallets forslag fortsatt vil gi domstoler i Fosen og i Orkdal som ligger under den ønskete størrelsen. For å imøtekomme dette hensynet, er det foreslått at Leksvik kommune overføres fra domstolen i Levanger til Fosen, og Rissa kommune overføres fra eksisterende domstol i Trondheim. Som det er vist til i kapittel 14.4 Nord-Trøndelag fylke utgjør imidlertid Leksvik et felles lensmannsdistrikt sammen med Mosvik. Departementet finner det derfor ikke hensiktsmessig å overføre Leksvik til domstolen på Fosen.

I kapittel 7 drøftes domstolenes organisering med hensyn til full eller begrenset fagkrets. Justisdepartementets vurdering er at domstoler med full fagkrets av flere grunner er det mest hensiktsmessige, men uten at det i denne omgang tas noe prinsipielt standpunkt om sammenslåing av domstoler med begrenset fagkrets. Når det gjelder spørsmålet om sammenslåing av Trondheim byfogdembete og Trondheim byrett, vil departementet vise til at når tinglysingsoppgavene nå foreslås tatt ut av domstolene, vil den største og mest forvaltningspregede arbeidsoppgaven bli fjernet fra byfogdembetet. Sakssammensetningen blir dermed også mer lik byrettens. Samtidig vil dette også medføre en vesentlig nedbemanning på funksjonærsiden, slik at heller ikke størrelsesmessige forhold kan sies å tale imot en sammenslåing av de to domstolene. Justisdepartementet går derfor inn for at byfogdembetet slås sammen med byretten.

Vurderingen av gjennomsnittlige reisetider i fylket viser, etter departementets vurdering, at det først og fremst er de kommunene som sogner til domstolen i Fosen som vil få uheldig økning i reisetiden hvis domstolen nedlegges. Når det gjelder forslaget om å nedlegge domstolen på Orkanger, regnes riktignok Orkdal som et regionalt senter i fylket. Departementet vil likevel fremheve den korte geografiske avstand mellom Orkdal og Trondheim, hvilket medfører at en sammenslåing ikke vil gi særlige ulemper med hensyn til reisetid.

I en samlet vurdering går Justisdepartementet derfor inn for at domstolen på Fosen opprettholdes og at de øvrige kommuner i fylket samles i en ny domstol i Trondheim, med unntak av Trondheim kommune som betjenes av en fullfaglig domstol. Innsparing i leie- og driftsutgifter for hele fylket anslås til ca. 0,1 mill. kr i året.

Med hensyn til domssogninndelingen går departementet inn for at Nord-Trøndelag-kommunene Stjørdal og Meråker overføres til den nye Sør-Trøndelag tingrett i Trondheim, jf. kapittel 14.4 Nord-Trøndelag fylke. Videre går departementet inn for at Rissa kommune, som i dag sogner til Midt-Trøndelag sorenskriverembete i Trondheim, overføres til domstolen på Fosen.

Departementet har også vurdert domssogntilknytning for kommunene Røros og Holtålen som i dag sogner til domstolen i Melhus. Økningen i reisetid hvis disse kommunene sogner til Trondheim, vil ikke bli mer enn om lag 20 minutter. Disse kommunene ligger likevel betydelig nærmere Nord-Østerdal sorenskriverembete på Tynset, og hvis de ønsker det, bør de kunne sogne til domstolen der. En slik løsning vil i tillegg til kortere reisetid også kunne gi en mer hensiktsmessig størrelse på domstolen i Tynset. Departementet vil likevel ikke i utgangspunktet gå inn for en slik løsning, idet det antas at den regionale tilhørigheten nok oppleves som sterkere til Trondheim enn til Tynset. Lokalforholdene ved domstolen på Tynset ligger heller ikke til rette for en økning i antall dommere. Hvis disse kommunene heller skulle ønske domssogntilknytning til Tynset, vil departementet legge vesentlig vekt på dette.

14.6 Møre og Romsdal fylke

14.6.1 Dagens domssogninndeling

Møre og Romsdal fylke har 242 538 innbyggere. Dagens domssogninndeling er fremstilt i tabell 14.37.

14.6.2 Strukturutvalgets forslag til ny inndeling

Et samlet utvalg ønsker at de to nordligste domstolene i fylket, Nordmøre herredsrett og Romsdal sorenskriverembete opprettholdes. Strukturutvalget har imidlertid delt seg i tre når det gjelder domssogninndelingen i Sunnmøre. Et flertall foreslår sammenslåinger slik at det blir totalt 3 domstoler i fylket, jf. tabell 14.38. Begge mindretallsforslagene foreslår at dagens 4 domstoler opprettholdes. I alternativ 2 videreføres dagens inndeling (jf. tabell 14.39), mens alternativ 3 innebærer at 4 kommuner i Sogn og Fjordane fylke legges til Søre Sunnmøre, jf. tabell 14.40. I alternativ 2 åpnes det for at enkelte kommuner senere kan overføres fra Sunnmøre til Søre Sunnmøre.

14.6.3 Sentrale høringsinstansers vurderinger

De høringsinstansene som har fremført synspunkter på de konkrete forslag om ny domstolstruktur i Møre og Romsdal fylke, er domstoler, kommuner, Politimesteren i Nordmøre og Fylkesmannen.

De fem kommunene som i dag sogner til Søre Sunnmøre sorenskriverembete fremholder at de er uenige i flertallsforslaget. De foreslår ut fra regional vurdering og med tanke på realisering av Eikesundsambandet at kommunene Hareid og Ulstein overføres fra Sunnmøre til Søre Sunnmøre distriktsrett.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal ønsker å opprettholde fire domstoler i fylket. Frostating lagmannsrett støtter flertallsforslaget med tre distriktsretter.

Sunnmøre sorenskriverembete ser fordeler ved å etablere større domstoler, men er likevel uenig i flertallsforslaget om å slå sammen Sunnmøre sorenskriverembete og Søre Sunnmøre so-renskriverembete. Sunnmøre sorenskriverembete ser videre ingen saklig grunn til å overføre kommuner fra deres domssogn til andre domstoler. Romsdal sorenskriverembete og Søre Sunnmøre sorenskriverembete går imot flertallsforslaget, og går inn for en desentralisert domstolstruktur. Hovedargumentet fra Søre Sunnmøre sorenskriverembete er knyttet til reiseavstander og kommunikasjonsmessige forhold. Det fremheves at Volda er et vekstsenter.

Politimesteren i Nordmøre er enig i flertallets forslag om tre domstoler i fylket.

Kommentarer til Strukturutvalgets enkelte forslag:

• Nordmøre distriktsrett, Kristiansund, og Romsdal distriktsrett , Molde. Ingen høringsinstanser går imot disse forslagene. Søre Sunnmøre sorenskriverembete og fylkesmannen i Møre og Romsdal støtter forslaget.

• Alternativ 1 – flertallsforslaget: Sunnmøre distriktsrett i Ålesund. Både Sunnmøre, Søre Sunnmøre og Romsdal sorenskriverembeter er uenig i dette forslaget. De kommuner som i dag sogner til Søre Sunnmøre sorenskriverembete, går også imot forslaget.

• Alternativ 2 – mindretallsforslaget – går inn for å opprettholde dagens domssogninndeling. I dette alternativet åpnes det for at kommunene Hareid og Ulstein overføres fra Sunnmøre distriktsrett til Søre Sunnmøre distriktsrett. Samtlige fem kommuner som i dag sogner til Søre Sunnmøre sorenskriverembete støtter dette forslaget, og går også inn for kommuneoverføring. Sunnmøre sorenskriverembete støtter opprettholdelse av to embeter, men går imot overføring av kommuner.

• Alternativ 3 – mindretallsforslag – går også inn for å opprettholde de fire domstoler som finnes i fylket som i dag. I tillegg foreslås at fire kommuner (Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal) overføres fra Nordfjord sorenskriverembete i Sogn og Fjordane til Søre Sunnmøre distriktsrett. Sogn og Fjordane-kommunene støtter ikke forslaget, men ønsker fortsatt å sogne til Nordfjordregionen.

14.6.4 Vurdering av faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning

Nordmøre herredsrett og Romsdal og Sunnmøre sorenskriverembeter har alle en bemanning på 4 eller flere dommerårsverk. Bemanningen på funksjonærsiden er for disse domstolene på mellom 7 og 13 årsverk. Søre Sunnmøre sorenskriverembete er blant landets minste domstoler med 2 dommerårsverk og 4 funksjonærårsverk. Denne domstolen ligger under det departementet regner som en hensiktsmessig størrelse.

Ved å estimere behovet utfra belastningsmodellen og etter at tinglysingsoppgavene er tatt ut, viser beregningene at Romsdal og Nordmøre vil få en dommerbemanning på 3,5 årsverk, noe som ligger i grenseområdet for en hensiktsmessig størrelse på domstolene. Søre Sunnmøre vil med 2 dommerårsverk og 2 funksjonærårsverk ha en lite hensiktsmessig størrelse.

Den domssogninndelingen som Strukturutvalgets flertall (alternativ 1) foreslår innebærer, ut fra estimert behov, at domstolen i Ålesund blir den eneste domstolen med hensiktsmessig størrelse. Domstolene i Molde og Kristiansund vil få 3,5 dommerårsverk hver, og dermed befinne seg i grenseområdet for hensiktsmessig størrelse. Alle de tre foreslåtte domstolene vil imidlertid få en tilstrekkelig bemanning på funksjonærsiden. Det ene mindretallet (alternativ 2) vil opprettholde dagens struktur, jf. tabell 14.39. For det andre mindretallet (alternativ 3) vil domstolen i Ålesund ha en hensiktsmessig størrelse, mens de tre andre domstolene vil ligge i grenseområdet med en dommerbemanning på mellom 3 og 3,5 årsverk.

14.6.5 Reisetid til domstolene

I gjennomsnitt har innbyggerne i Møre og Romsdal i dag en reisetid til domstolene som er blant de lengre i landet hvis en regner fylkesvis, jf. tabell 14.41. I henhold til SINTEFs beregningsmodell er den gjennomsnittlige reisetiden 47 minutter hvis en tar hensyn til befolkningsfordelingen. Gjennomsnittet fordelt på kommuner uten å ta hensyn til befolkningsfordelingen er 48 minutter.

Det ene mindretallsforslaget – alternativ 2 – innebærer opprettholdelse av dagens struktur og gir derfor samme reisetid. Som det fremgår av tabellene 14.42 og 14.43, gir flertallsforslaget og mindretallet – alternativ 3 – ingen vesentlig økning i reisetiden på gjennomsnittsnivå i fylket. Domstolene i Kristiansund og Molde vil få samme reisetid som i dag. Hvis Sunnmøre og Søre Sunnmøre sorenskriverembeter slås sammen med lokalisering i Ålesund, slik flertallet foreslår, vil innbyggerne i det nye domssognet få en gjennomsnittlig reisetid på 49 minutter Av de kommunene som i dag sogner til Søre Sunnmøre, vil Sande kommune få kortere reisetid til Ålesund. De øvrige fire kommunene vil få lengre reisetid. Gjennomsnittlig reisetid fra Volda til Ålesund er beregnet til 100 minutter. Hvis domssognet til Søre Sunnmøre sorenskriverembete utvides med fire kommuner nord i Sogn og Fjordane, vil gjennomsnittlig reisetid til denne domstolen øke til ca. 70 minutter.

Når det gjelder forholdet til ny politidistriktsinndeling, har Justisdepartementet foreslått endringer av dagens tre politidistrikter: Nordmøre politidistrikt med ledelsen lokalisert til Kristiansund, Romsdal politidistrikt med ledelsen lokalisert til Molde og Sunnmøre politidistrikt med ledelsen lokalisert til Ålesund. Sunnmøre politidistrikt er i hovedsak foreslått opprettholdt som i dag. Nordmøre og deler av Romsdal politidistrikt er foreslått sammenslått, med ledelsen lokalisert i Kristiansund.

14.6.6 Vurdering av forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogn- inndelingen

Om regionsutviklingen i Møre og Romsdal skriver NIBR følgende:

«I Møre og Romsdal finner vi en senterstruktur med tre markerte sentre, Ålesund, som det største, på Sunnmøre, Molde i Romsdal og Kristiansund på Nordmøre. Sammenlignet med disse tre blir fylkets øvrige sentre av forholdsvis begrenset betydning. De viktigste av de øvrige er de komplementære sentrene Ørsta og Volda, som bør sidestilles som ulike tvillinger, og ellers Ulstein og Sunndal. Herøy, Stranda, Rauma og Surnadal har også større tettsteder, men er ingen reelle sentre for omegnskommuner i en sysselsettingssammenheng.

Ålesund framstår som det mest markerte innpendlingssenteret med sine fire omlandskommuner, der tre kan kalles forsteder. På grunn av omfattende kommuneendringer på slutten av 1970-tallet kan ikke pendlingsnivået i omegnskommunene sammenlignes med i dag. For Kristiansunds del framtår Frei som forstadskommune både nå og i 1970, mens et par kommuner til er mer løselig knyttet opp mot byen. For Moldes del har det siden 1970 vokst fram hele fem pendlingskommuner, mens det tidligere, etter våre kriterier, ikke fantes en eneste. Ulstein og Sunndal har fått hver sin pendlingskommune etter 1970.

Av de tre sentrene i Møre og Romsdal kan en forvente videre vekst i Ålesund og Molde, men stagnasjon i Kristiansund. Med unntak av for Ullsteins vekst, er det forholdsvis begrensede innbyggertallsmessige endringer for de øvrige sentrene.»

Kilde: Kilde: NIBR: «Forholdet mellom funksjonelle regioner, domsinndeling og politidistrikt», 2000

Av dagens fire domstoler i fylket er tre lokalisert i det som vurderes som de mest markante sentre i Møre og Romsdal: Kristiansund, Molde og Ålesund. Disse sentrene har fått økt betydning i forhold til sine omlandskommuner. Volda, sam­men med Ørsta, regnes av NIBR som det viktigte senteret etter de først nevnte. Hvis antallet domstoler i Møre Romsdal skal reduseres, vil det, slik Strukturutvalgets flertall har foreslått, være mest naturlig å avvikle domstolen i Volda. Utviklingen av de funksjonelle regioner i Møre og Romsdal har ellers medført at kommunene Eide og Gjemnes i dag kan regnes som pendlingskommuner til Molde. De har således en sterkere funksjonell tilknytning dit enn til Kristiansund, som de i domstolsammenheng sogner til i dag. Beregnet gjennomsnittlig reisetid vil være noe kortere til Molde enn til Kristiansund. Strukturutvalget har imidlertid ikke foreslått overføring av disse kommunene fra Kristiansund til Molde.

14.6.7 Vurdering av konsekvenser for bemanning og lokaler

Dagens domstolslokaler

Nordmøre herredsrett har tilfredsstillende lokaler i et forretningsbygg i Kristiansund. Romsdal sorenskriverembete har lite tilfredsstillende, men akseptable lokaler i fylkeshuset i Molde. Sunnmøre sorenskriverembete har tilfredsstillende lokaler i samme bygg som politiet i Ålesund. Søre Sunnmøre sorenskriverembete har ikke tilfredsstillende, men akseptable kontorer i en verneverdig tidligere sorenskriverbolig.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag alternativ 1

Dagens domstoler i Kristiansund, Molde og Ålesund videreføres i eksisterende lokaler mens domstolen i Volda foreslås lagt ned. Lokalene i Volda må fraflyttes. Innsparingen i utgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,4 mill. kr i året.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag alternativ 2 og 3 – videreføring av dagens struktur, overføring av kommuner

Alle de fire domstolene videreføres i eksisterende lokaler.

14.6.8 Justisdepartementets samlede vurdering og konklusjon

Søre Sunnmøre sorenskriverembete er i dag blant landets minste domstoler, og uten tinglysingsoppgavene vil en så vidt kunne forsvare en bemanning på 2 funksjonærårsverk, hvilket må regnes som det absolutte minimum. Dette er et hovedargumentet for en sammenslåing. Et argument for å opprettholde Søre Sunnmøre er økningen i reisetid for Volda, Ørsta, Vanylven og Herøy med en samlet befolkning på om lag 30 000 innbyggere. For Vanylven vil reisetid bli om lag 180 minutter, for de øvrige noe kortere. Departementet legger også vekt på at Volda, sammen med nabokommunen Ørsta, er et så vidt betydningsfullt regionssenter at det i et regionsperspektiv er et naturlig lokaliseringsvalg for en domstol. Vurderingen av de økonomiske konsekvenser av Strukturutvalgets ulike forslag viser for øvrig at differansene her ikke er så betydelige at de bør tillegges avgjørende vekt.

Departementet er derfor kommet til at domstolen i Volda bør opprettholdes. Departementet går inn for Strukturutvalgets alternativ 3, hvor størrelsen på denne domstolen kan økes noe ved at kommunene Selje, Vågsøy og Eid, som i dag sogner til Nordfjord sorenskriverembete, overføres til domstolen i Volda. Strukturutvalget har foreslått at også Hornindal kommune overføres til Volda. Dette vil imidlertid være en uheldig løsning, fordi Hornindal utgjør et lensmannsdistrikt sammen med Stryn. Det vises for øvrig til kapittel 14.7 om domstolstrukturen i Sogn og Fjordane.

Videre mener departementet det er naturlig å foreslå at kommunene Eide og Gjemnes, som i dag sogner til domstolen i Kristiansund, overføres til domstolen i Molde, da de både har en sterkere funksjonell tilknytning dit og fordi reisetiden vil bli redusert. Hvis de to kommnene skulle ønske fortsatt tilhørighet til domstolen i Kristiansund, vil departementet imidlertid legge vesentlig vekt på dette.

14.7 Sogn og Fjordane fylke

14.7.1 Dagens domssogninndeling

Sogn og Fjordane fylke har 107 648 innbyggere. Dagens domssogninndeling er fremstilt i tabell 14.46.

14.7.2 Strukturutvalgets forslag til ny inndeling

Strukturutvalget har delt seg i vurdering av domstolstrukturen i Sogn og Fjordane fylke. Flertallet går inn for to domstoler, jf. alternativ 1. Nordfjord sorenskriverembete og Sunnfjord sorenskriverembete foreslås sammenslått, og lokalisert i Førde. Ytre Sogn sorenskriverembete og Indre Sogn sorenskriverembete foreslås sammenslått, og lokalisert til Sogndal. Flertallet ser de kommunikasjonsmessige ulemper forslaget vil medføre, men har ikke funnet disse ulempene avgjørende.

Et mindretall fremmer forslag om tre domstoler i fylket, jf. alternativ 2. Nordfjord sorenskriverembete opprettholdes som i dag i Nordfjordeid, mens kommunene som sogner til Ytre Sogn sorenskriverembete deles mellom Sunnfjord sorenskriverembete (Firda distriktsrett, lokalisert til Førde) og Indre Sogn sorenskriverembete (Sogn distriktsrett, lokalisert til Sogndal).

Et annet mindretall fremmer forslag om å se domstolstrukturen i Sogn og Fjordane i sammenheng med domstolstrukturen i Møre og Romsdal, jf. alternativ 3. I dette alternativet foreslås det at fire kommuner som i dag sogner til Nordfjord sorenskriverembete (Selje, Vågsøy, Eid og Hornindal) overføres til domstolen som er foreslått lokalisert til Volda, jf. kapittel 14.6.

14.7.3 Sentrale høringsinstansers vurderinger

De høringsinstansene som har fremført synspunkter på de konkrete forslag om ny domstolstruktur i Sogn og Fjordane, er domstoler, kommuner, Politimesteren i Sogn, fylkesmannen, fylkeskommunen og Den Norske Advokatforening ved Sogn og Fjordane krets. Blant de som argumenterer mot sammenslåinger, er hovedargumentet knyttet til kommunikasjonsmessige forhold.

Sogn og Fjordane fylkeskommune mener det bør være fire domstoler, som i dag, dog slik at Sunnfjord sorenskriverembete skifter navn til Firda distriktsrett. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane støtter utvalgets alternativ 2 om tre distriktsretter lokalisert til Førde, Nordfjordeid og Sogndal.

Politimesteren i Sogn mener det er nødvendig med en endring av domstolstrukturen. Det påpekes imidlertid at det på grunn av store avstander og hensynet til tilgjengelighet for brukerne, ikke bør være færre enn tre domstoler i fylket. Politimesteren i Fjordane ser behov for en gjennomgang av domstolstrukturen, og er av den oppfatning at det bør være tre domstoler i fylket, lokalisert til Førde, Sogndal og Nordfjordeid. Den Norske Advokatforening ved Sogn og Fjordane krets har ikke store innvendinger mot de foreslåtte inndelinger.

Gulating lagmannsrett er enig med Strukturutvalget om at domstolene må ha en størrelse og være organisert til å møte fremtidige faglige utfordringer, og at dette taler mot opprettholdelse av enedommerembetene.

Kommentarer til Strukturutvalgets enkelte forslag:

• I alternativ 1 foreslår flertallet at Nordfjord sorenskriverembete slås sammen med Sunnfjord sorenskriverembete til Fjordane distriktsrett lokalisert i Førde. I alternativ 2 foreslås Nordfjord sorenskriverembete i Nordfjordeid opprettholdt, med navneendring til Nordfjord distriktsrett . Sunnfjord sorenskriverembete i Førde foreslås i alternativ 2 sammenslått med Ytre Sogn sorenskriverembete til Firda distriktsrett lokalisert i Førde. I alternativ 3 foreslås opprettet Fjordane distriktsrett som skal bestå av Sunnfjord sorenskriverembete samt deler av Nordfjord sorenskriverembete. Kommunene Selje, Vågsøy, Eid og Hornindal foreslås overført til Søre Sunnmøre distriktsrett i Volda, jf. kapittel 14.6.

• Både Sunnfjord sorenskriverembete og Nordfjord sorenskriverembete argumenterer for at man, bl.a. av hensyn til fylkets geografiske struktur, bør gå inn for alternativ 2. Sunnfjord sorenskriverembete mener den beste løsning er at kommunene Solund, Hyllestad, Gulen og Høyanger går til Firda distriktsrett og at kommunene Vik, Balestrand og Leikanger går til Sogn distriktsrett. Nordfjordrådet, bestående av kommunene Selje, Vågsøy, Bremanger, Eid, Gloppen, Hornindal og Stryn, støtter alternativ 2 om tre distriktsretter i fylket. Nordfjordrådet ser betydningen av nærhet mellom domstol og publikum, og er kritisk til alternativ 1 og 3 som splitter naturlige regioner i fylket.

• I alternativ 1 og alternativ 3 foreslås det at Ytre Sogn sorenskriverembete og Indre Sogn sorenskriverembete slås sammen til Sogn distriktsrett lokalisert i Sogndal. I alternativ 2 foreslås det at deler av Ytre Sogn sorenskriverembete slås sammen med Sunnfjord sorenskriverembete til Firda distriktsrett lokalisert i Førde, mens andre deler av Ytre Sogn sorenskriverembete slås sammen med Indre Sogn sorenskriverembete til Sogn distriktsrett i Sogndal.

• Ytre Sogn sorenskriverembete mener at domstolenes oppgaver må avklares før man kan vurdere fremtidig domssogninndeling. Indre Sogn sorenskriverembete mener det er behov for endringer i domstolstrukturen, men at det må være tre domstoler i fylket på grunn av lokal tilhørighet og store avstander i fylket. Kommunene Høyanger og Hyllestad støtter alternativ 2, med den justering at Ytre Sogn sorenskriver­embete blir omgjort til Sogn distriktsrett med sete i Høyanger. Leikanger kommune går inn for alternativ 1 eller 2. Kommunen er imot alternativ 3 fordi kommuner flyttes over fylkesgrensene i dette forslaget.

14.7.4 Vurdering av faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning

Blant dagens domstoler i Sogn og Fjordane er det kun Sunnfjord sorenskriverembete som har en størrelse som anses som hensiktsmessig, med en bemanning på 4 dommerårsverk og 5 funksjonærårsverk. Nordfjord sorenskriverembete har 3 dommerårsverk og 4 funksjonærårsverk, mens Ytre og Indre Sogn sorenskriverembeter er begge blant landets aller minste domstoler, hver med 2 dommerårsverk og 3 funksjonærårsverk.

Estimert behov etter belastningsmodellen og uten tinglysingsoppgavene tilsier en bemanning i Sunnfjord på 3 dommerårsverk. Domstolen ligger i grenseområdet for hva som anses å være en hensiktsmessig størrelse på en domstol. Ytre og Indre Sogn vil ha både en dommer- og funksjonærbemanning på 1,5 årsverk, og Nordfjord vil ha 2 årsverk på både dommer- og funksjonærsiden. Både de faglige krav til fremtidens domstoler og den administrative sårbarhet gjør at særlig Ytre og Indre Sogn sorenskriverembeter, men også Nordfjord sorenskriverembete, vil ha en uhensiktsmessig størrelse med dagens domssogninndeling når tinglysingsoppgavene tas ut av domstolene.

Forslaget til flertallet i Strukturutvalget vil gi to domstoler, hvor den foreslåtte domstolen i Førde ut fra estimert behov vil ha en størrelse som svarer til hensynet til hensiktsmessig størrelse, mens den foreslåtte domstolen i Sogndal vil ligge i grenseområdet for en hensiktsmessig størrelse. Mindretallets forslag om tre domstoler (alternativ 2) vil gi en løsning hvor domstolene i Nordfjordeid og Sogndal fortsatt vil ligge under det som er ønskelig størrelsesmessig, med 2 dommerårsverk og 2 funksjonærårsverk hver. Mindretallets forslag om to domstoler (alternativ 3), hvor fire kommuner er ført over til en domstol i Volda, gir en løsning som heller ikke fullt ut svarer til hensynet til hensikts­messig størrelse, siden den foreslåtte domstolen i Sogndal vil ligge i grensesonen for hensiktsmessig størrelse. Ingen av Strukturutvalgets tre forslag vil altså fullt ut tilfredsstille hensyn til hensiktsmessig domstolsstørrelse i fylket.

14.7.5 Reisetid til domstolene

I gjennomsnitt har innbyggerne i Sogn og Fjordane i dag en reisetid til domstolene som er blant de lengste i landet hvis en regner fylkesvis. I henhold til SINTEFs beregningsmodell er den gjennomsnittlige reisetiden 49 minutter hvis en tar hensyn til befolkningsfordelingen. Gjennomsnittet fordelt på kommuner uten å ta hensyn til befolkningsfordelingen er 54 minutter. Gjennomsnittlig reisetid er om lag på nivå med Nordland, og kun Finnmark har i dag lengre gjennomsnittlig reisetid.

Som det fremgår av tabellene 14.50 og 14.51, vil flertallsforslaget fra Strukturutvalget medføre en økning i den gjennomsnittlige reisetiden i fylket. Mindretallsforslaget om tre domstoler gir en gjennomsnittlig reisetid omtrent på dagens nivå, jf. tabell 14.52. Mindretallsforslaget om kun to domstoler, men med fire kommuner overført til domstolen i Volda, gir også en økning av reisetiden, om enn mindre enn flertallsforslaget, jf. tabell 14.53.

Hvis Ytre Sogn sorenskriverembete i Høyanger nedlegges, vil de to små kommunene Gulen (ca 2500 innbyggere) og Solund (ca 985 innbyggere) få svært lang reisetid til Sogndal, rundt 300 minutter. De øvrige fire kommunene vil få en mindre dramatisk økning i reisetiden. Leikanger vil på den andre siden få mer enn halvert reisetiden hvis de sogner til Sogndal i stedet for Høyanger. Reisetiden for Gulen og Solund til Bergen vil være vesentlig kortere med henholdsvis 154 og 172 minutter. Også reisetiden til Førde vil være kortere enn til Sogndal for disse kommunene.

Hvis Nordfjord sorenskriverembete i Nordfjordeid nedlegges, vil også kommunene få økning i reisetiden, men i mindre grad enn tilfellet er for Ytre Sogn. Ny gjennomsnittlig reisetid til Førde vil ligge under 180 minutter. Hvis Vågsøy, Selje, Eid og Hornindal i stedet overføres til domstolen i Volda, vil reisetiden fortsatt øke i forhold til i dag, men i mindre grad. Ny gjennomsnittlig reisetid vil da bli 130 minutter eller under.

Når det gjelder forholdet til ny politidistriktsinndeling, har Sogn og Fjordane fylke i dag to politidistrikter: Fjordane politidistrikt med ledelsen lokalisert til Florø og Sogn politidistrikt med ledelsen lokalisert til Hermansverk. Det foreslåtte Sogn og Fjordane politidistrikt vil bestå av Fjordane og deler av Sunnmøre og Sogn politidistrikt og ha ledelsen lokalisert til Sogndal.

14.7.6 Vurdering av forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogn- inndelingen

Om regionsutviklingen i Sogn og Fjordane skriver NIBR følgende:

«I Sogn og Fjordane er sentrene små, der de største tettstedene, Florø og Førde har 7000 – 8000 innbyggere. De øvrige sentrene er Vågsøy, Stryn og Sogndal. Av mer lokal karakter er Høyanger, Leikanger, Årdal, Eid og Gloppen. Blant disse sentrene har Førde vokst fram som det største, og det eneste med et sett omlandskommuner som er sterkt integrert pendlingsmessig med senteret.

Førde er interessant som den eneste norske småbyen med et virkelig forstadsbelte rundt seg. Det består riktignok kun av Naustdal og Jølster, men pendlingen fra Gaular er også betydelig. Askvoll kan også regnes inn blant Førdes pendlingskommunener. Går vi tilbake til 1970 kunne ingen av de fire kommunene regnes til senteret. Dette viser til at Førde har vært en av de vellykkede vekstsentersatsningene i landet, der arbeidsplassveksten har skapt et nivå på pendlingsmuligheter rundt senteret som en har sett i få andre småbyer. Sammenligningsvis ser vi da også at Flora helt mangler pendlingskommuner rundt seg, men for senterkommunene Vågsøy, Stryn og Sogndal kan vi si at det har vokst fram en omlandskommune for hvert senter. De øvrige senterkommunene betyr mindre for sysselsettingen i sitt omland.

Sogn og Fjordane har lenge hatt en svak befolkningsutvikling, og vil ifølge SSB fortsette med dette i perioden fram mot 2020. Førde vil ha størst vekst, der kommunen i 2020 vil være jevnstor med Flora. Det skjer ingen utvikling som en kan forvente vil endre senterstrukturen.»

Kilde: Kilde: NIBR: «Forholdet mellom funksjonelle regioner, domsinndeling og politidistrikt», 2000

Selv om NIBR fremhever Førde som det sterkeste senteret for en funksjonell region i fylket, er Sogn og Fjordane generelt preget av fravær av større funksjonelle regionsdannelser. I tillegg til Førde er det Florø, Vågsøy, Stryn og Sogndal som blir fremholdt som senterkommuner med i det minste én omlandskommune for hvert senter. Eid og Høyanger, hvor det i dag er lokalisert domstoler, regnes som mindre sentre av lokal karakter. Fordi Sogn og Fjordane er preget av mange små kommuner som ofte er små arbeids- og boregioner i seg selv, blir det vanskelig å definere en domssogninndeling som har en god funksjonell sammenheng.

14.7.7 Vurdering av konsekvenser for bemanning og lokaler

Dagens domstollokaler

Generelt har lokalene til domstolene i Sogn og Fjordane en relativt lav standard. Nordfjord og Ytre Sogn sorenskriverembeter leier begge lite tilfredsstillende lokaler i henholdsvis Nordfjordeid og Høyanger. Sunnfjord sorenskriverembeter leier ikke tilfredsstillende, men akseptable lokaler i Førde. Indre Sogn sorenskriverembete leier lite tilfredsstillende, men akseptable lokaler i Sogndal.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag alternativ 1

Nordfjord sorenskriverembete foreslås nedlagt og lokalene må fraflyttes. Sunnfjord sorenskriverembetes lokaler opprettholdes i eksisterende lokaler. Ytre Sogn sorenskriverembete i Høyanger foreslås nedlagt og lokalene må fraflyttes. Domstolen i Sogndal videreføres og det må leies nye lokaler. Merutgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,6 mill. kr i året samt ca. 1,8 mill. kr i engangsutgifter. Man vil da få to domstoler i fylket med akseptabel til god standard.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag alternativ 2

Nordfjord sorenskriverembetes lokaler i Nordfjordeid, Sunnfjord sorenskriverembetes lokaler i Førde og Indre Sogn sorenskriverembetes lokaler i Sogndal videreføres. Ytre Sogn sorenskriverembete i Høyanger foreslås nedlagt og lokalene må fraflyttes. Innsparing i leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,2 mill. kr i året. Nordfjord sorenskriverembete videreføres imidlertid i lite tilfredsstillende lokaler.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag alternativ 3

Samme konsekvenser som alternativ 1.

14.7.8 Justisdepartementets samlede vurdering og konklusjon

Sogn og Fjordane innebærer vanskelige avveininger når det gjelder fremtidig domstolstruktur. I dagens domstolstruktur er både Ytre Sogn og Indre Sogn sorenskriverembeter blant landets aller minste domstoler, og klart under det som anses som hensiktsmessig størrelse, særlig når tinglysingsoppgavene tas ut. Nordfjordeid sorenskriverembete er noe større, men også under hensiktsmessig størrelse. Det er etter departementets mening kun Strukturutvalgets flertallsforslag som gir en noenlunde hensiktsmessig struktur med hensyn til størrelsen, men heller ikke dette forslaget vil fullt ut tilfredsstille hensynet til hensiktsmessig størrelse.

I en struktur med to domstoler i fylket viser beregninger med SINTEFs modell at det er lokalisering i Førde og Sogndal som vil gi minst økning i reisetiden totalt sett. Dette er også to naturlige steder for domstolslokalisering i forhold til senterstrukturen i Sogn og Fjordane.

Reisetiden blir imidlertid lang for en del mindre kommuner som i dag sogner til domstolen i Høyanger, og i noe mindre grad de som sogner til domstolen i Nordfjordeid. Her vil imidlertid ulempene med hensyn til reisetid bli mindre hvis man følger Strukturutvalgets alternativ 3 med å overføre noen av kommunene til domstolen i Volda. Når det gjelder økning i reisetid for de kommunene som sogner til Ytre Sogn i Høyanger, kan den reduseres noe ved en annen domssogninndeling enn det Strukturutvalget har foreslått.

Justisdepartementet mener at uten tinglysingsoppgavene kan ikke alle de minste domstolene i Nordfjordeid, Høyanger og Sogndal opprettholdes som i dag, selv om en strukturendring vil medføre lenger reisetid for en del av de små kommunene. Departementet vil gå inn for Strukturutvalgets alternativ 3 fordi dette kan redusere ulempene med hensyn til reisetid for kommunene lengst nord i fylket. Departementet mener imidlertid at Hornindal kommune må sogne til domstolen i Førde fordi den utgjør ett lensmannsdistrikt sammen med Stryn. Til forskjell fra Strukturutvalget mener departementet av hensyn til reisetiden at kommunene Solund, Hyllestad og Høyanger bør overføres til domstolen i Førde og ikke til Sogndal. Gulen kommune foreslås overført til Nordhordland tingrett i Bergen, hvilket vil gi denne kommunen kortere reisetid enn det de i dag har til Høyanger. Hvis Gulen skulle ønske tilhørighet til Førde eller Sogndal, vil departementet imidlertid legge vesentlig vekt på dette. Både domstolen i Førde og i Sogndal kan under tvil videreføres i eksisterende lokaler. Innsparing i leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,5 mill. kr i året.

14.8 Hordaland fylke

14.8.1 Dagens domssogninndeling

Hordaland fylke har 434 882 innbyggere. Dagens domssogninndeling er fremstilt i tabell 14.56.

14.8.2 Strukturutvalgets forslag til ny inndeling

Strukturutvalget deler Hordaland fylke inn i tre regioner, Bergen by, de ytre områder og de indre områder. Det er fremlagt forslag om tre domstoler i Hordaland basert på disse tre regionene, jf. tabell 14.57. I tillegg foreslår utvalget at seks kommuner som i dag sogner til Sunnhordland sorenskriverembete (Etne, Ølen, Sveio, Stord, Fitjar og Bømlo) overføres til Haugaland distriktsrett i Haugesund, Rogaland fylke.

14.8.3 Sentrale høringsinstansers vurderinger

De høringsinstansene som har fremført synspunkter på de konkrete forslag om ny domstolstruktur i Hordaland fylke, er kommuner, fylkesmannen, fylkeskommunen, domstoler, Statsadvokaten i Hordaland, Politimesteren i Hordaland, Politimesteren i Hardanger og Den Norske Advokatforening ved Hordaland krets.

Voss kommune og Stord kommune (gjennom uttalelse fra Samarbeidsrådet for Sunnhordland) er kritiske til sammenslåingsforslagene som medfører at domstolen i deres kommuner flyttes. Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune støtter forslaget om å slå sammen Bergen byrett og Bergen byfogdembete til én fullfaglig domstol. Videre støttes forslaget om sammenslåing av Nordhordland og Midhordland sorenskriverembeter med kontorsted i Bergen. Av distriktsmessige grunner mener imidlertid fylkesmannen at både Sunnhordland, Voss og Hardanger sorenskriverembeter må opprettholdes. Fylkeskommunen foreslår at Sunnhordland opprettholdes, mens Voss og Hardanger sorenskriverembeter slås sammen. Fylkeskommunen anfører at forslag om endring av veiforbindelse, «Trekantsambandet», bør resultere i en revurdering av Strukturutvalgets forslag til domssogninndeling og lokalisering.

Gulating lagmannsrett er enig med Strukturutvalget i at domstolene må ha en størrelse og være organisert til å møte fremtidige faglige utfordringer, og at dette taler mot opprettholdelse av enedommerembetene. Statsadvokaten i Hordaland er enig i de prinsippene som utvalget har lagt til grunn for sine vurderinger av den fremtidige struktur, men argumenterer for en lokalisering av Indre Hordaland distriktsrett på Voss fremfor Odda. Dette begrunnes bl.a. i at Voss er den største enkeltkommunen i distriktet, som også har en attraktiv plassering i forhold til rekruttering av dommere.

Den Norske Advokatforening ved Hordaland krets anfører at det særlig er advokatene i Sunnhordland som har innvendinger mot de foreslåtte endringer. Innvendingene knyttes til at endring i domstolstrukturen vil komme i strid med det tette samarbeidet som er mellom kommunene i det såkalte «Sunnhordland-bassenget».

Kommentarer til Strukturutvalgets enkelte forslag:

• Bergen distriktsrett lokalisert i Bergen: Bergen byfogdembete mener en sammenslåing vil resultere i en for stor domstol og går mot forslaget om sammenslåing.

• Ytre Hordaland distriktsrett lokalisert i Bergen: Nordhordland sorenskriverembete har ingen merknader til sammenslåing dersom utvalgets forslag med hensyn til domstolenes størrelse følges. Det anføres at embetet fungerer godt med nåværende størrelse og embetskrets, og det er tvil om en oppnår gevinst ved sammenslåing. Mens funksjonærene ved Midhordland sorenskriverembete er mot sammenslåingsforslaget, støttes dette av dommerne ved embetet. Dommerne argumenterer også for at Voss kommune bør sogne til Ytre Hordaland på grunn av bedre kommunikasjoner mellom Voss og Bergen enn mellom Voss og Odda.

• Indre Hordaland distriktsrett lokalisert til Odda: Voss sorenskriverembete mener at domstolen bør lokaliseres til Voss, og begrunner det med at Voss er et kommunikasjonssenter med jernbane og vei mellom Oslo og Bergen. Kommunikasjonslinjene til Odda hevdes å være vanskelige. Hardanger sorenskriverembete (Lofthus) mener domstolen ikke må legges til Odda og argumenterer for lokalisering til Lofthus. Politimesteren i Hordaland stiller seg uforstående til forslaget om å innlemme Voss i Indre Hordaland, og går mot forslaget om å nedlegge domstolen i Voss. Politimesteren i Hardanger slutter seg til utvalgets forslag om tre distriktsretter. Voss kommune mener en bør være varsom med for mye sentralisering av domstolene, og vil gå imot forslaget om flytting av domstol fra Voss til Odda. Ullensvang kommune mener domstolene bør være sammenfallende med politidistriktsgrensene, og ønsker lokalisering av Indre Hordaland distriktsrett til Lofthus. Odda kommune støtter Strukturutvalgets forslag om en mest mulig lik struktur for politi og domstol.

• Forslaget om å nedlegge Sunnhordland sorenskriverembete og overføre kommunene Etne, Ølen, Sveio, Stord, Fitjar og Bømlo til Haugaland distriktsrett i Haugesund kommenteres av en rekke høringsinstanser. Bergen kommune mener det bør være et mål at ikke innbyggerne i disse kommunene henvises til statlige tjenester i et annet fylke. Disse kommunene samt Austevoll, Kvinnherad og Tysnes kommuner har gjennom Samarbeidsrådet for Sunnhordland fremholdt at de utgjør en ensartet region med et etablert regionssenter på Stord. De er i mot nedlegging av Sunnhordland sorenskriverembete og overføring av kommuner til Haugesund. Sunnhordland sorenskriverembete er kritisk til utvalgets forslag om oppdeling av domstolen på grunn av reiseavstand. Politimesteren i Hordaland går mot forslaget om nedleggelse av Sunnhordland sorenskriverembete, mens Politimesteren i Hardanger støtter forslaget om å overføre seks kommuner til Haugesund.

14.8.4 Vurdering av faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning

I dagens domssognstruktur skiller Bergen byrett seg størrelsesmessig ut som landets nest største førsteinstansdomstol med 20 dommerårsverk. Byretten er inndelt i to avdelinger. Bergen byfogd­embete og sorenskriverembetene Midhordland og Sunnhordland har en bemanning på 4 eller flere dommerårsverk, slik Justisdepartementet legger til grunn som en hensiktsmessig fremtidig minimumsstørrelse. Nordhordland sorenskriverembete har 3 dommerårsverk. Voss og Hardanger sorenskriverembeter er blant landets aller minste domstoler med kun 2 dommerårsverk hver, og henholdsvis 3 og 4 funksjonærårsverk.

Estimert behov etter belastningsmodellen og uten tinglysingsoppgavene tilsier en bemanning på mellom 3 og 3,5 dommerårsverk og mellom 3 og 5 funksjonærårsverk i Midhordland, Nordhordland og Sunnhordland. Disse domstolene befinner seg da i grenseområdet for en hensiktsmessig størrelse på en domstol. For Voss og Hardanger vil det ikke være behov for mer enn mellom 1 og 1,5 årsverk både på dommer- og funksjonærsiden. Dette vil gjøre disse domstolene sårbare. Både de faglige krav til fremtidens domstoler og den administrative sårbarhet gjør at Voss og Hardanger sorenskriverembeter vil ha en lite hensiktsmessig størrelse med dagens domssogninndeling når tinglysingsoppgavene tas ut av domstolene.

I Strukturutvalgets forslag om tre domstoler i fylket vil alle domstoler utfra estimert behov ha en størrelse på 4 eller flere dommerårsverk. Strukturutvalgets forslag er i samsvar med departementets vurdering av hensiktsmessig fremtidig minimumsstørrelse på domstolene. Det gjelder også funksjonærbemanningen selv om tinglysingsoppgavene tas ut av domstolene.

Departementet har også vurdert om en sammenslåing av byrett og byfogd vil gjøre den nye domstolen uhensiktsmessig stor. I forhold til dagens bemanning i byretten vil imidlertid økningen både på dommer- og funksjonærsiden være liten når man tar hensyn til at tinglysingsoppgavene er tatt ut. Justisdepartementet mener at også dette forslaget vil være i samsvar med de generelle faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning.

14.8.5 Reisetid til domstolene

I gjennomsnitt har innbyggerne i Hordaland i dag en reisetid til domstolene omtrent rundt landsgjennomsnittet. I henhold til SINTEFs beregningsmodell er den gjennomsnittlige reisetiden 35 minutter hvis en tar hensyn til befolkningsfordelingen, jf. tabell 14.58. Gjennomsnittet fordelt på kommuner uten å ta hensyn til befolkningsfordelingen er 44 minutter. Reisetiden i Hordaland er kortere enn i Nord-Norge, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal, men lenger enn for de øvrige fylker.

Strukturutvalget har foreslått at antallet domstoler i Hordaland reduseres til tre. Seks kommuner (Etne, Ølen, Sveio, Bømlo, Stord og Fitjar) er foreslått overført fra Sunnhordland sorenskriverembete til en domstol i Haugesund i Rogaland fylke.

Den gjennomsnittlige reisetiden i fylket når en tar hensyn til befolkningsfordelingen, vil ikke øke vesentlig, jf. tabellene 14.58 og 14.59. Det vil likevel oppstå relativt store variasjoner mellom de to domssognene ved at noen av de kommunene som er foreslått overført til en ny domstol i Odda, vil få lengre gjennomsnittlig reisetid. Det gjelder særlig kommunene Ulvik, Granvik og Voss, som i dag sogner til domstolen på Voss. Disse kommunene ville få kortere reisetid dersom de sognet til en domstol i Bergen, hvis en av hensyn til økonomi og størrelse velger å nedlegge domstolen på Voss.

Når det gjelder forholdet til politidistriktsinn­delingen, har Hordaland fylke i dag tre politidistrikter: Bergen politidistrikt med ledelsen lokalisert i Bergen, Hordaland politidistrikt med ledelsen lokalisert i Bergen og Hardanger politidistrikt med ledelsen lokalisert i Odda. Det nye politidistriktet, Hordaland politidistrikt, får ledelsen lokalisert i Bergen, og vil bestå av Bergen, Hardanger og deler av Sogn og Hordaland politidistrikter.

14.8.6 Vurdering av forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogn- inndelingen

Om regionsutviklingen i Hordaland skriver NIBR følgende:

«Hordaland fylke domineres av Bergen. Ut over denne byen finner vi de mindre sentrene Stord, Odda og Voss. Av disse er Stord sterkest utviklet som regionsenter rent pendlingsmessig. Dette senteret er i forbindelse med domsinndelingen vendt i retning Haugesund, noe som kan være naturlig i og for seg som en her vil få en sterk utvikling av kommunikasjonsmulighetene med de planlagte broforbindelsene. Hardangerfjorden med sidearmer begrenser til dels kommunikasjon mellom nærliggende kommuner. Utenom Oslo og Akershus er fylket landets mest folkerike.

Bergens dominerende stilling på Vestlandet hindret lenge framveksten av andre sentre. Selv i dag finnes det ingen mellomstore byer mellom Haugesund og Ålesund. De øvrige sentrene er, som senter med omland betraktet, stort sett utviklet etter 1970. Der denne utviklingen har vært sterkest er rundt Stord, der Fitjar har utviklet seg til å bli en av svært få forstadskommuner i landet rundt en småby. Når det gjelder Ullensvangs forhold til Odda har vi ikke dekkende opplysninger for 1970, ettersom dagens Ullensvang oppsto ved deling av tidligere kommune i Ullensvang og Eidfjord 1.1.1977.

Det har vært en sterk utvikling i pendlingsomlandet til Bergen med den omfattende vei- og broutbyggingen regionen har hatt. Utenom Bergensområdet er dette fylket forholdsvis finoppdelt sett i forhold til funksjonelle regioner. Ved valg av senter for regioninndelinger med faste oppmøteplasser kan det derfor være grunn til å la reiseavstandskriterier veie forholdsvis tungt. Med utviklingen av det såkalte «trekantsambandet» vil Stord og Bømlo få fastlandsforbindelse i retning Sveio. Dette vil styrke kontakten mellom disse øykommunene

Innad i fylket er det grunn til å tro at Bergensområdet vil fortsette å styrke sin stilling befolkningsmessig på de øvrige regionenes bekostning. SSB regner med at forstedene vil vokse kraftigere enn selve storbykommunen. Av Voss og Odda her Odda hatt den klart mest negative befolkningsveksten i de seneste tiårene, der nedgangen i industriell aktivitet har spilt en hovedrolle. I de nærmeste årene er det grunn til å regne med fortsatt noe redusert innbyggertall i Odda, mens en mindre vekst ifølge SSB kan komme i Voss. Stord forventes å få en vekst på omtrent 3000 innbyggere, og framstår som den klart største senterkommunen utenfor Bergensregionen.»

Kilde: Kilde: NIBR: «Forholdet mellom funksjonelle regioner, domsinndeling og politidistrikt», 2000

Etter Justisdepartementets mening gir NIBRs vurdering av de funksjonelle regioner og sentre i Hordaland grunn til å stille spørsmål ved om Odda vil være et naturlig sted for å etablere en ny domstol i fylket, slik Strukturutvalget har foreslått. Utvalget har samtidig valgt å foreslå nåværende domstol på Stord nedlagt. Stord er imidlertid fremhevet som en kommune hvor senterutviklingen i fylket, ved siden av Bergen, har vært mest markert siden 1970. Å nedlegge domstolen på Stord, samtidig som en ny domstol etableres i Odda, synes etter departementets vurdering ikke å harmonere med den forventede utvikling av regionene i Hordaland. Voss regnes for øvrig som et regionsenter på linje med Odda. Regionsutviklingen i fylket preges ellers av Bergen. NIBR klassifiserer 15 av fylkets kommuner som forstads- eller pendlingskommuner til Bergen. Det gjør det naturlig at også den vesentligste del av befolkningen i fylket sogner til domstoler lokalisert i Bergen.

I forhold til relasjonene mellom kommuner, synes den foreslåtte sammensetningen av Ytre Hordaland distriktsrett i hovedtrekk å være naturlig ved at 14 av de kommunene som vil sogne til domstolen, er klassifisert som forstads- eller pendlingskommuner til Bergen. De øvrige kommunene (Austrheim, Fedje, Modalen og Austevoll) er klassifisert som kommuner som utgjør egne bo- og arbeidsmarkeder.

Sammensetningen av det foreslåtte domssognet til domstolen i Odda kan i det samme perspektivet ikke sies å ha den samme naturlige sammenheng, idet kommunene enten kan sies å utgjøre egne bo- og arbeidsmarkeder, eller de utgjør pendlingsomland til andre sentre, som Granvin til Voss og Jondal til Bergen. Det er kun Ullensvang kommune som klassifiseres som pendlingskommune til Odda.

14.8.7 Vurdering av konsekvenser for bemanning og lokaler

Dagens domstollokaler

Bergen byrett, Bergen byfogdembete og Midhordland og Nordhordland sorenskriverembeter er i dag samlokalisert med Gulating lagmannsrett i Bergen tinghus. Tinghuset er for lite og domstolene har verken funksjonelle lokaler eller tilfredsstillende sikkerhet. Det er derfor planer om å flytte ut Gulating lagmannsrett til nye lokaler og samlokalisere førsteinstansdomstolene i dagens tinghus. Det rehabiliterte tinghuset vil ikke kunne stå ferdig før tidligst i 2007/2008. I forbindelse med planleggingen er det tatt hensyn til mulige endringer i domstolstrukturen. Justisdepartementet vil ar-beide videre med planene om nye lokaler til Gulating lagmansrett og rehabilitering av Bergen tinghus, uavhengig av strukturendringene i førsteinstansdomstolene. Namsmannen har egne lokaler i nærheten av tinghuset i Bergen.

Sunnhordland sorenskriverembete har ikke helt tilfredsstillende, men akseptable lokaler i sorenskrivergården på Stord. Hardanger sorenskriverembete har lite funksjonelle lokaler i sorenskrivergården på Lofthus. Voss sorenskriverembete har tilfredsstillende lokaler.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag

Strukturutvalget foreslår at det skal opprettes et nytt embete i Odda, noe som medfører at det må leies nye lokaler siden det ikke er domstol der fra før. I tillegg må lokalene på Stord, Voss og Lofthus fraflyttes. Merutgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 1,8 mill. kr i året samt ca. 2,1 mill. kr i engangsutgifter. Dette alternativet gir vesentlige merutgifter i forhold til dagens struktur.

14.8.8 Justisdepartementets samlede vurdering og konklusjon

I kapittel 7 Domstoler med begrenset fagkrets drøftes domstolenes organisering med hensyn til full eller begrenset fagkrets. Justisdepartementets vurdering er at domstoler med full fagkrets av flere grunner er det mest hensiktsmessige, uten at det i denne omgang tas noe prinsipielt standpunkt om sammenslåing av domstoler med begrenset fagkrets. Når det gjelder spørsmålet om sammenslåing av Bergen byfogdembete og Bergen byrett vil departementet vise til at når tinglysingsoppgavene nå foreslås tatt ut av domstolene vil den største og mest forvaltningspregede arbeidsoppgaven bli fjernet fra byfogdembetet. Sakssammensetningen blir dermed også mer lik byrettens. Samtidig vil dette også medføre en vesentlig nedbemanning på funksjonærsiden, slik at heller ikke størrelsesmessige forhold kan sies å tale imot en sammenslåing av de to domstolene. Justisdepartementet går derfor inn for at byfogdembete slås sammen med byretten.

Nordhordland og Midhordland sorenskriver­embeter dekker kommunene rundt Bergen, og er begge lokalisert i samme by. De to sorenskriver­embetene vil ligge under hensiktsmessig størrelse og departementet kan ikke se vesentlige argumenter mot at disse to domstolene slås sammen slik Strukturutvalget har foreslått.

Departementet finner ikke å kunne gå inn for Strukturutvalgets forslag om å etablere en ny domstol i Odda. Som det er anført ovenfor vil man ved denne domstolen få lang reisetid. De kommuner som er foreslått lagt til dette domssognet har, bortsett fra Ullensvang kommune, heller ingen funksjonell tilknytning til Odda.

Utfra en vurdering av den erfarte og forventede regionsutviklingen i Hordaland, mener Justisdepartementet at det er naturlig at det opprettholdes en domstol på Stord. De ni Sunnhordlandkommunene har, gjennom Samarbeidsrådet for Sunnhordland, i sin høringsuttalelse også fremholdt at alle går klart inn for en fortsatt tilhørighet til Sunnhordlandsregionen fremfor en overføring til Haugesund. Departementet legger således til grunn at den regionale tilhørigheten i dette tilfelle tillegges større vekt enn det forhold at enkelte kommuner faktisk har kortere reisetid til Haugesund enn til Stord.

Etter Justisdepartementets vurdering er Voss og Hardanger sorenskriverembeter så små at de ikke begge kan opprettholdes når tinglysingsoppgavene tas ut av domstolene. Det fremstår likevel ikke som ønskelig å nedlegge begge disse domstolene slik at hele indre Hordaland må dekkes av domstoler i Bergen og på Stord. Departementet har da vurdert Voss mot Ullensvang som lokaliseringssted for en sammenslått domstol. På den ene siden regnes Voss som et regionssenter i Hordaland i motsetning til Ullensvang. På den andre siden blir reisetiden for den relativt store Odda kommune lang til Voss med en vesentlig økning i reisetiden. Under tvil har departementet kommet til at Lofthus i Ullensvang velges som lokaliseringssted for en sammenslått domstol. Domstolen på Lofthus videreføres i eksisterende lokaler. Merutgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,9 mill. kr i året.

Granvin og Ulvik, som i dag sogner til domstolen i Voss, overføres domstolen i Lofthus, mens Voss kommune foreslås overført til domstolen i Bergen. Videre foreslår departementet at Austevoll kommune, som i dag sogner til Midhordland sorenskriverembete i Bergen, overføres til domstolen på Stord. Reisetiden vil her være om lag den samme, og det vil være en fordel at domstolen på Stord kan bli noe større bemanningsmessig. Hvis Austevoll heller skulle ønske tilhørighet til Bergen, vil departementet imidlertid legge vesentlig vekt på dette.

14.9 Rogaland fylke

14.9.1 Dagens domssogninndeling

Rogaland fylke har 369 059 innbyggere. Dagens domssogninndeling er fremstilt i tabell 14.62.

14.9.2 Strukturutvalgets forslag til ny inndeling

Strukturutvalget foreslår at det opprettes tre distriktsretter til å betjene Rogaland fylke, jf. tabell 14.63: én for området rundt Stavanger, én for de sørlige og én for de nordlige deler av fylket. Kommunene Etne, Ølen, Sveio, Stord, Fitjar og Bømlo foreslås overført fra Hordaland fylke til Rogaland fylke, Haugaland distriktsrett.

14.9.3 Sentrale høringsinstansers vurderinger

De høringsinstansene som har fremført synspunkter på de konkrete forslag om ny domstolstruktur i Rogaland fylke er domstoler, kommuner, fylkesmannen, politimesteren i Haugesund og Den Norske Advokatforening ved Haugesund og Stavanger krets.

Fylkesmannen i Rogaland slutter seg i hovedsak til Strukturutvalget forslag.

Gulating lagmannsrett er enig med Strukturutvalget i at domstolene må ha en størrelse og være organisert slik at de kan møte de faglige utfordringer som de i fremtiden vil bli stilt ovenfor. Gulating lagmannsrett mener dette taler mot opprettholdelse av enedommerembetene.

Politimesteren i Haugesund mener det vil være hensiktsmessig med tre distriktsretter i fylket. Politimesteren støtter også forslaget om at kommunene Etne, Ølen, Sveio, Stord, Fitjar og Bømlo i Hordaland skal tilhøre den nye distriktsretten.

Den Norske Advokatforening ved Haugesund krets er positiv til å slå sammen Haugesund og Karmsund sorenskriverembeter. Stavanger krets har ingen prinsipielle innvendinger mot innstillingen.

Kommentarer til Strukturutvalgets enkelte forslag:

• Stavanger distriktsrett, Stavanger : Stavanger byrett er enig i utvalgets vurdering med hensyn til domstolenes størrelse. Byretten mener en sammenslåing slik Strukturutvalget har foreslått må medføre større lokaler enn i dag, enten ved utbygging av dagens tinghus eller bygging av nytt tinghus. Ryfylke sorenskriverembete mener Strukturutvalgets utredning er mangelfull og at forslagene fra Strukturutvalget må avvises.

• Haugaland distriktsrett, Haugesund : Haugesund sorenskriverembete går mot forslaget om sammenslåing. Det fremheves at embetet er en liten, men effektiv organisasjon. En dommer ved embetet er positiv til sammenslåing, og mener en sammenslåing vil føre til et større faglig miljø. Karmsund sorenskriverembete støtter forslaget om sammenslåing. Haugesund kommune stiller seg positiv til sammenslåingsforslaget. De seks kommunene som i dag tilhører Sunnhordland sorenskriverembete, men som er foreslått overført til Haugaland distriktsrett, har gjennom Samarbeidsrådet for Sunnhordland fremholdt at de utgjør en ensartet region med et etablert regionssenter på Stord. De er mot nedlegging av Sunnhordland sorenskriverembete og overføring av kommuner til Haugesund. Sunnhordland sorenskriverembete er kritisk til oppdeling av domstolen. Politimesteren i Hordaland går mot forslaget om nedleggelse av Sunnhordland sorenskriverembete, mens Politimesteren i Hardanger støtter forslaget om å overføre kommunene til Haugesund.

• Sør-Rogaland distriktsrett, Sandnes : Jæren sorenskriverembete støtter forslaget om sammenslåing, men mener den nye domstolen må lokaliseres til Bryne. Dalane sorenskriverembete hevder at lokaliseringen av domstolen til Sandnes er lite naturlig, fordi Sandnes geografisk er i ytterkant av regionen. Eigersund kommune ønsker ikke sammenslåing av domstoler til en fremtidig Sør-Rogaland distriktsrett, men ønsker opprettholdelse av Dalane sorenskriver­embete. Hå kommune ønsker opprettholdelse av Jæren sorenskriverembete. Sekundært ønsker kommunen at den fremtidige Sør-Rogaland distriktsrett lokaliseres på Bryne. Lund kommune er mot etablering av Sør-Rogaland distriktsrett i Sandnes. Kommunen ønsker opprettholdelse av Dalane sorenskriverembete, eventuelt med kommunene Hå og Sirdal lagt under domstolen. Sandnes kommune støtter forslaget. Time kommune mener både geografiske og kommunikasjonsmessige hensyn taler for Bryne som lokalisering for Sør-Rogaland distriktsrett.

14.9.4 Vurdering av faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning

I dagens domssognstruktur skiller Stavanger byrett seg størrelsesmessig ut med 10 dommerårsverk og 10,5 funksjonærårsverk. Av de øvrige domstolene er det kun Sandnes sorenskriverembete og Jæren sorenskriverembete som har en størrelse på 4 dommerårsverk eller mer. Byfogden i Stavanger, Ryfylke, Karmsund og Haugesund sorenskriver­embeter har mellom 3 og 3,5 dommerårsverk i dag og ligger i en grensesone med hensyn til fremtidig hensiktsmessig dommerbemanning. De tre sorenskriverembetene har en funksjonærbemanning på mellom 5 og 6 årsverk. Dalane sorenskriverembete er blant landets aller minste domstoler med 2 dommerårsverk og 3 funksjonærårsverk.

Utfra estimert behov etter belastningsmodellen og uten tinglysingsoppgavene, vil det ved Jæren, Ryfylke, Karmsund og Haugesund være behov for mellom 3 og 3,5 dommerårsverk. Disse domstolene vil da ligge i grenseområdet for en hensiktsmessig størrelse. Ved Dalane vil det ikke være behov for mer enn 1,5 årsverk både på dommer- og funksjonærsiden, noe som vil gi domstolen stor sårbarhet. Både de faglige krav til fremtidens domstoler og den administrative sårbarhet gjør at Dalane vil ha en uhensiktsmessig størrelse med dagens domssogninndeling.

Strukturutvalgets forslag om tre fremtidige domstoler i fylket vil utfra estimert behov gi en struktur hvor alle de tre domstolene vil få en hensiktsmessig størrelse både i forhold til de fremtidige juridiske krav og i forhold til administrativ sårbarhet.

14.9.5 Reisetid til domstolene

I gjennomsnitt har innbyggerne i Rogaland i dag en reisetid til domstolene som ligger godt under landsgjennomsnittet hvis en regner fylkesvis. I henhold til SINTEFs beregningsmodell er den gjennomsnittlige reisetiden 21 minutter hvis en tar hensyn til befolkningsfordelingen, jf. tabell 14.64. Gjennomsnittet fordelt på kommuner uten å ta hensyn til befolkningsfordelingen er 19 minutter.

Fylket sett under ett vil etter Strukturutvalgets forslag kun gi en marginal økning i reisetiden for innbyggerne i Rogaland, jf. tabell 14.65. Noen kommuner vil få kortere reisetid med endret domssogntilknytning. Det gjelder kommunene Forsand, Sola, Suldal og Sauda. De fire kommunene som i dag sogner til domstolen i Eigersund, vil få noe lenger reisetid til Sandnes. Fra Eigersund kommune, som er den klart største, vil gjennomsnittlig beregnet reisetid bli en time. Fra Klepp kommune, hvor Jæren sorenskriverembete i dag er lokalisert, vil gjennomsnittlig reisetid til Sandnes ikke bli mer enn 18 minutter.

Justisdepartementet vil for øvrig vise til at Strukturutvalget har foreslått at Sunnhordlandskommunene Etne, Ølen, Sveio, Bømlo, Stord og Fitjar blir overført fra domstolen på Stord til ny domstol i Haugesund. Reisetiden for disse kommunene til Haugesund inngår i beregningene i tabell 14.65. Departementet vil imidlertid gå inn for at domstolen på Stord opprettholdes, jf. kapittel 14.8 «Hordaland fylke» , slik at de nevnte kommuner ikke overføres til Haugesund.

Når det gjelder forholdet til politidistriktsinndelingen, har Rogaland fylke i dag tre politidistrikter. Det foreslåtte Rogaland politidistrikt vil bestå av Stavanger og Rogaland politidistrikter samt deler av Vest-Agder politidistrikt og ha ledelsen lokalisert i Stavanger. Det foreslåtte Haugaland politi­distrikt med ledelsen lokalisert i Haugesund vil bestå av Haugesund og deler av Hordaland politidistrikter.

14.9.6 Vurdering av forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogn- inndelingen

Om regionsutviklingen i Rogaland skriver NIBR følgende:

«Rogaland preges sentermessig særlig av de sammenvokste sentrene Stavanger og Sandnes, og dernest av Haugesund, som har deler av sitt omland i det sørlige Hordaland. I sør utgjør Eigersund et mindre senter. Sauda er et større sted uten pendlingsomland.

I Stavanger/Sandnesområdet har det skjedd en utvikling i retning en styrket dominans fra disse sentrenes side, der Time har gått fra å være et senter for Jæren til å bli en forstad til Stavanger /Sandnes. Så sent som i 1970 besto faktisk byenes omland bare av fire kommuner, mens senere brobygging samt næringsutvikling i sentrene og utflytting til omegnskommunene har økt tallet til åtte. I tillegg er to kommuner litt mer løselig knyttet opp mot dobbeltsenteret.

Av kommunene rundt Haugesund har Sveio i Hordaland og Tysvær utviklet seg til å bli forsteder til byen. Ellers er omlandet det samme som før, slik at det her er selve pendlingsnivået som forskjellen består i. For Eigersunds del finner vi kun mer løselig pendlingstilknytning i omegnen.

Rogaland er et av de mest markerte vekstfylkene i landet rent befolkningsmessig. I tråd med den utviklingen vi har sett, forventer SSB at veksten framover i særlig grad vil komme i Stavanger/Sandnesområdet med omland. Også Haugesundområdet kan forvente klar vekst, og da særlig i byens omland.»

Kilde: Kilde: NIBR: «Forholdet mellom funksjonelle regioner, domsinndeling og politidistrikt», 2000

NIBR fremholder at Stavanger/Sandnes og Haugesund gjennom de siste ti-år har forsterket sin rolle som sentre for funksjonelle regioner i Rogaland. Utvikling av slike funksjonelle regioner har vært mer market i Rogaland enn i de fleste andre fylker. Klepp kommune, hvor Jæren sorenskriverembete i dag er lokalisert, regnes for eksempel i dag som en pendlingskommune til Stavanger og Sandnes. Det samme gjelder kommunene Sola og Time. Også den siste kommunen som sogner til Jæren, Hå, har i dag en funksjonell tilknytning til dette senteret, om enn i noe svakere grad.

Eigersund klassifiseres som det tredje funksjonelle regionssenter i Rogaland, men på et lavere nivå. Kommunene Bjerkreim og Sokndal har en funksjonell tilknytning dit, slik at denne regionen utgjør om lag 19 000 innbyggere. Departementet vil for øvrig bemerke at Bokn kommune, som i dag sogner til Karmsund sorenskriverembete i Haugesund, nå regnes å ha en funksjonell tilknytning til Stavanger/Sandnes. Reisetiden til Haugesund er likevel mindre enn til Stavanger og Sandnes.

14.9.7 Vurdering av konsekvenser for bemanning og lokaler

Dagens domstollokaler

Stavanger byrett, Stavanger byfogdembete med namsmannsavdeling og Ryfylke sorenskriverembete har lokaler i Stavanger tinghus. Karmsund og Haugesund sorenskriverembeter har begge lite tilfredsstillende lokaler på forskjellige steder i Haugesund. Sandnes sorenskriverembete har tilfredsstillende lokaler i Sandnes. Jæren sorenskriverembete har tilfredsstillende lokaler på Bryne. Dalane sorenskriverembete har ikke tilfredsstillende, men akseptable lokaler i Egersund.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag

Stavanger byrett, Stavanger byfogdembete og Ryfylke sorenskriverembete slås sammen til én domstol. Dette vil være mulig i Stavanger tinghus, men det må foretas omfattende ombygginger. Det må leies nye lokaler til den sammenslåtte domstolen i Haugesund, da det ikke vil være aktuelt å videreføre noen av dagens lokaler. Det vil påløpe tomgangsleie for Karmsund sorenskriverembetes lokaler. Sandnes sorenskriverembete skal videreføres, men det må leies nye lokaler på grunn av bemanningsøkningen. Både Jæren sorenskriverembetes lokaler på Bryne og Dalane sorenskriverembetes lokaler i Egersund må fraflyttes. Det må beregnes tomgangsleie på Bryne. Merutgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 6 mill. kr i året samt ca. 9,6 mill. kr i engangsutgifter. I tillegg kommer eventuell tomgangsleie for eksisterende lokaler for Karmsund, Sandnes og Jæren.

14.9.8 Justisdepartementets samlede vurdering og konklusjon

I kapittel 7 drøftes domstolenes organisering med hensyn til full eller begrenset fagkrets. Justisdepartementets vurdering er at domstoler med full fagkrets av flere grunner er det mest hensiktsmessige, men uten at det i denne omgang tas noe prinsipielt standpunkt om sammenslåing av domstoler med begrenset fagkrets. Når det gjelder spørsmålet om sammenslåing av Stavanger byfogdembete og Stavanger byrett, vil departementet vise til at når tinglysingsoppgavene nå foreslås tatt ut av domstolene vil den største og mest forvaltningspregede arbeidsoppgaven bli fjernet fra byfogdembetet. Sakssammensetningen blir dermed også mer lik byrettens. Samtidig vil dette også medføre en vesentlig nedbemanning på funksjonærsiden, slik at heller ikke størrelsesmessige forhold kan sies å tale imot en sammenslåing av de to domstolene. Justisdepartementet går derfor inn for at byfogdembetet slås sammen med byretten.

Ryfylke sorenskriverembete er lokalisert i tinghuset i Stavanger, men dekker den nord-østre del av fylket. Domstolen er i et grenseområde med hensyn til hensiktsmessig fremtidig størrelse. Justisdepartementet er enig med Strukturutvalget i at det er hensiktsmessig at også sorenskriverembetet slås sammen med byfogdembetet og byretten.

I Haugesund har man i dag en tilsvarende situasjon ved at Haugesund sorenskriverembete dekker Haugesund kommune, mens Karmsund sorenskriverembete dekker omlandet. Begge domstoler ligger i et grenseområde med hensyn til hensiktsmessig størrelse, og de har i dag lite tilfredsstillende lokaler. En sammenslåing vil gi grunnlag for å skaffe den nye domstolen nye, tilfredsstillende lokaler. Justisdepartementet er derfor enig med Strukturutvalget i at det er hensiktsmessig med en sammenslåing.

Jæren sorenskriverembete er lokalisert i Klepp kommune, som i dag regnes som en pendlingskommune til Stavanger og Sandnes. Også de tre øvrige kommunene i domssognet har i dag en funksjonell tilknytning til Stavanger/Sandnes. Domstolen er riktignok i dag stor nok med hensyn til kriteriet for hensiktsmessig fremtidig størrelse, men har selv støttet en sammenslåing med Sandnes, under forutsetning av at den nye domstolen lokaliseres i Bryne. Dette er imidlertid en løsning som departementet finner unaturlig i forhold til pendlingsmønster og funksjonell tilknytning. Departementet er derfor enig med Strukturutvalget også i dette forslaget.

Etter Justisdepartementets vurdering bør imidlertid domstolen i Egersund opprettholdes. Egersund regnes som det tredje funksjonelle regionssenteret i Rogaland og har to kommuner tilknyttet som pendlingskommuner. Det er også de kommunene som i dag sogner til denne domstolen som vil få lengst økning i reisetiden i fylket, hvis domstolen nedlegges. Departementet viser også til at hvis både domstolene i Bryne og Egersund nedlegges, vil domstolen i Sandnes bli så stor at det vil bli nødvendig å leie nye lokaler, hvilket vil kreve betydelige merutgifter til leie og drift samt eventuell tomgangsleie for de fraflyttede lokalene. Hvis domstolen i Egersund opprettholdes og Hå kommune, som i dag sogner til domstolen på Bryne overføres dit, vil de nåværende lokalene i Sandnes fortsatt kunne benyttes med visse ombygginger.

Justisdepartementet går for øvrig ikke inn for Strukturutvalgets forslag om at Hordaland-kommunene Etne, Ølen, Sveio, Stord, Fitjar og Bømlo overføres domstolen i Haugesund, jfr kapittel 14.8. «Hordaland fylke». Merutgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 2,8 mill. kr i året samt ca. 5,4 mill. kr i engangsutgifter. I tillegg kommer eventuell tomgangsleie for eksisterende lokaler for Karmsund og Jæren.

14.10 Vest-Agder fylke

14.10.1 Dagens domssogninndeling

Vest-Agder fylke har 162 056 innbyggere. Dagens domssogninndeling er fremstilt i tabell 14.68.

14.10.2 Strukturutvalgets forslag til ny inndeling

Strukturutvalget foreslår, jf. tabell 14.69, at Kristiansand byrett opprettholdes, men skifter navn til Midt-Agder distriktsrett, fordi embetet omfatter kommuner både fra Vest-Agder og Aust-Agder, og fordi det ligger midt i Agder-fylkene. Resten av fylket samles i én domstol, Vest-Agder distriktsrett. Utvalget mener at både folketall og landareal tilsier at resten av Vest-Agder samles i ett embete, fordi befolkningen i denne regionen er konsentrert om byer og tettsteder langs kysten. Utvalget mener Lyngdal er mer sentralt kommunikasjonsmessig, men med ny trase på E-39 vil avstanden fra hovedveien til Farsund reduseres.

14.10.3 Sentrale høringsinstansers vurderinger

De høringsinstansene som har fremført synspunkter på de konkrete forslag om ny domstolstruktur i Vest-Agder, er domstoler, kommuner, Politimesteren i Vest-Agder og fylkeskommunen.

Vest-Agder fylkeskommune er ikke enig i de foreslåtte grensene for nye distriktsretter i Vest-Agder. Det hevdes at utredningen vedrørende lokalisering er mangelfull når det gjelder avveiningen av de ulike positive og negative virkninger av å legge den foreslåtte Vest-Agder distriktsrett til Farsund.

De kommunene hvor domstolene er lokalisert i dag, er gjennomgående negative til sammenslåingsforslag som medfører at domstolene blir lokalisert til en annen kommune.

De domstolene som foreslås sammenslått og flyttet, argumenterer mot dette på grunn av kommunikasjonsmessige vansker. Disse domstolene fremholder at større domstoler ikke nødvendigvis vil bety mer rasjonell drift. En konsekvens av sammenslåingen antas å bli at dommerne vil bruke mer av sin tid til reising, og at reisekostnadene også vil øke.

Agder lagmannsrett støtter utvalgets flertall med hensyn til de generelle prinsipper som bør legges til grunn for førsteinstansdomstolenes dommerbemanning.

Politimesteren i Vest-Agder går mot forslaget om sammenslåing. Begrunnelsen er i at det i dag er for dårlig kommunikasjon til og fra Farsund. Videre blir det lagt vekt på at kostnader til transport vil øke ved en eventuell sammenslåing. Politimesteren ønsker opprettholdelse av alle domstolene, men dersom én distriktsrett blir en realitet, ønskes den lagt til Mandal.

Kommentarer til Strukturutvalgets enkelte forslag:

• Midt-Agder distriktsrett : Ingen av høringsinstansene har merknader til dette.

• Vest-Agder distriktsrett i Farsund : Kommunene Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal stiller seg negative til å legge ned Flekkefjord sorenskriverembete. Flekkefjord sorenskriverembete mener at dagens ordning bør opprettholdes, og begrunner det ut fra å kunne gi god service til publikum. Mandal sorenskriverembete går mot forslaget om sammenslåing. De mener domstolen i alle fall må legges til Mandal og ikke til Farsund, fordi Mandal sorenskriverembete behandler betydelig flere straffesaker enn Farsund. Lyngdal sorenskriverembete støtter sammenslåings- og lokaliseringsforslaget. Farsund kommune støtter utvalgets forslag om sammenslåing og at domstolen skal ha sete i Farsund. Lyngdal kommune har ingen merknader til plassering av Vest-Agder distriktsrett i Farsund. Kommunene Åseral, Audnedal, Marnadal, Lindesnes og Mandal er negative til forslaget om sammenslåing. De mener at det er uhensiktsmessig for Mandalsregionen å legge domstolen til Farsund.

14.10.4 Vurdering av faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning

I dagens domssognstruktur skiller Kristiansand byrett seg størrelsesmessig ut med 10 dommerårsverk og 17,8 funksjonærårsverk. De øvrige tre domstolene er alle svært små med 2 dommerårsverk hver. Flekkefjord og Lyngdal sorenskriverembeter er blant landets aller minste domstoler.

Estimert behov etter belastningsmodellen og uten tinglysingsoppgavene tilsier en bemanning på mellom 2 og 2,5 dommer- og funksjonærårsverk ved de tre minste domstolene. Både de faglige krav til fremtidens domstoler og den administrative sårbarhet gjør at de tre sorenskriverembetene i Vest-Agder vil ha en uhensiktsmessig størrelse med dagens domssogninndeling.

Med Strukturutvalgets forslag om to fremtidige domstoler i fylket vil begge disse ut fra estimert behov få en størrelse som tilsier mer enn 4 dommerårsverk, og en funksjonærbemanning som vil ha en tilstrekkelig størrelse til å unngå administrativ sårbarhet.

14.10.5 Reisetid til domstolene

I gjennomsnitt har innbyggerne i Vest-Agder i dag en reisetid til domstolene som ligger godt under landsgjennomsnittet. I henhold til SINTEFs beregningsmodell er den gjennomsnittlige reisetiden 22 minutter hvis en tar hensyn til befolkningsfordelingen, jf. tabell 14.70. Gjennomsnittet fordelt på kommuner uten å ta hensyn til befolkningsfordelingen er det samme.

Strukturutvalgets forslag vil medføre at gjennomsnittlig reisetid i fylket vil øke med om lag 10 minutter, jf. tabell 14.71. De kommunene som i dag sogner til domstolene i Flekkefjord og Mandal vil i varierende grad få økt reisetid. Lengst reisetid vil det bli for Sirdal kommune, med et gjennomsnitt på 105 minutter til Farsund, mot dagens reisetid på om lag en time. Dette vil imidlertid fortsatt være kortere reisetid enn det kommunene Valle og Bykle i dag har til Kristiansand byrett. For de større kommunene Mandal og Flekkefjord vil beregnet reisetid til Farsund bli henholdsvis 52 og 62 minutter.

SINTEFs beregningsmodell viser for øvrig at lokalisering av en domstol i Farsund gir en gjennomsnittlig lavere reisetid for den vestre delen av fylket enn lokalisering i Mandal eller Flekkefjord. Lokalisering av domstolen i Lyngdal kommune vil riktignok gi en enda lavere gjennomsnittlig reisetid, men avstanden mellom Lyngdal og Farsund kommuner er så liten at det fremstår som lite hensiktsmessig å flytte domstolen fra Farsund til Lyngdal av den grunn alene.

Når det gjelder forholdet til politidistriktsinndelingen, har Kristiansand politidistrikt i dag ledelsen lokalisert i Kristiansand og Vest-Agder politidistrikt har ledelsen lokalisert i Mandal. Justisdepartementet har foreslått at Kristiansand og deler av Vest-Agder politidistrikt slås sammen med deler av Arendal politidistrikt til Vest-Agder politidistrikt med ledelsen lokalisert til Kristiansand.

14.10.6 Vurdering av forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogn- inndelingen

Om regionsutviklingen i Vest-Agder skriver NIBR følgende:

«I Vest-Agder er Kristiansand det markerte senteret. Vi har i forbindelse med Aust-Agder nevnt at byen har deler av sitt omland i nabofylket. Ut over Kristiansand utgjør Mandal, Flekkefjord og Farsund fylkets regionale sentre. Av disse sentrene er det bare Mandal som har noen omfattende innpendling fra noen omegnskommune. Fra Lindesnes pendler hver fjerde arbeidstager i retning dette senteret.

Mens Mandal har hatt et stabilt pendlingsomland, har Kristiansands blitt utvidet siden 1970. Mens det tidligere besto av Sogndalen, Søgne og Vennesla, har nå tre kommuner i Aust-Agder samt Marnardal kommet til. De fleste av disse kommunene var riktignok også tidligere løselig rettet mot Kristiansand rent pendlingsmessig, men båndene var nokså svake.

Vest-Agder vil trolig få en befolkningsvekst som andelsmessig er nær den nasjonale framover. Veksten forventes hovedsakelig å komme i Kristiansand og byens forsteder, og i tillegg i Mandal.»

Kilde: Kilde: NIBR: «Forholdet mellom funksjonelle regioner, domsinndeling og politidistrikt», 2000

Utover Kristiansand som fylkets største senter, er Mandal den senterkommunen i følge NIBR som mest markert fremstår med et pendlingsomland. Også Kvinesdal har en funksjonell tilknytning til Flekkefjord og Lyngdal til Farsund. Utviklingen av funksjonelle regioner i fylket reiser spørsmålet om ikke Mandal hadde vært en mer naturlig lokalisering for en domstol utenfor Kristiansand enn Farsund. På den andre siden må dette balanseres mot reiseavstanden i forhold til de vestlige deler av fylket.

Kommunene Åseral og Marnadal som i dag sogner til domstolen i Mandal, er av Strukturutvalget foreslått overført til domstolen i Farsund. Ifølge NIBR har imidlertid disse to kommunene i dag en sterkere funksjonell tilknytning til Kristiansand.

14.10.7 Vurdering av konsekvenser for bemanning og lokaler

Dagens domstollokaler

Kristiansand byrett har i dag lokaler i Justisbygget i Kristiansand. Lokalene er planlagt utvidet og rehabilitert, og midler til dette er allerede bevilget. Namsmannsavdelingen har lokaler utenfor tinghuset. Flekkefjord sorenskriverembete har lite tilfredsstillende, men akseptable lokaler i Flekkefjord. Mandal sorenskriverembete med namsmannsfunksjon har ikke tilfredsstillende, men akseptable lokaler. Lyngdal sorenskriverembete fikk nye, tilfredsstillende lokaler i Farsund i 1997.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag

Domstolen i Kristiansand videreføres og det er ikke nødvendig å gjøre større endringer i de nye lokalene. Ved Lyngdal sorenskriverembete vil bemanningen mer enn dobles og lokalene vil måtte utvides. Lokalene i Flekkefjord og Mandal må fraflyttes. Merutgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,1 mill. kr i året samt ca. 1,5 mill. kr i engangsutgifter.

Justisdepartementet har for øvrig også vurdert et alternativ med én domstol i Kristiansand og én i Mandal. Det må da leies nye lokaler i Mandal. Det må påregnes tomgangsleie for lokalene som fraflyttes av Lyngdal sorenskriverembete. Merutgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 1,3 mill. kr i året samt ca. 2,5 mill. kr i engangsutgifter. I tillegg kommer eventuell tomgangsleie for eksisterende lokaler for Lyngdal sorenskriverembete. Dette blir derfor et dyrere alternativ enn å opprettholde Lyngdal sorenskriverembete.

14.10.8 Justisdepartementets samlede vurdering og konklusjon

Hensynet til domstolenes fremtidige størrelse og bemanning tilsier, etter Justisdepartementets vurdering, en reduksjon av antall domstoler i Vest-Agder fra fire til to. Dette kan heller ikke sies å medføre særlige ulemper for publikums reisetid. Det er åpenbart at domstolen i Kristiansand må opprettholdes. Departementet har for den andre domstolen særlig vurdert Farsund og Mandal som aktuell lokalisering. Mandal må sies å være et viktigere regionssenter enn Farsund, og er i det perspektivet en mer naturlig lokalisering. På den andre siden gir lokalisering i Farsund kortere gjennomsnittlig reisetid for domssognet og fylket sett under ett, og opprettholdelse av denne domstolen er også rimeligere med hensyn til lokalkostnadene. I en slik løsning vil en også fortsatt kunne benytte de nye lokalene i Farsund, fremfor å måtte leie nye lokaler i Mandal.

Justisdepartementet går derfor inn for Strukturutvalgets forslag om to domstoler i Vest-Agder, lokalisert til Kristiansand og Farsund. Departementet mener imidlertid den domssogninndelingen som er foreslått av Strukturutvalget ikke er hensiktsmessig. Av hensyn til reisetiden for Mandal og de kommunene som i dag sogner til domstolen der, bør disse kommuene heller sogne til domstolen i Kristiansand. I et regionsperspektiv fremstår også en slik løsning som mer naturlig. Beregnet bemanningsbehov for domstolen i Farsund vil likevel bli fire dommerårsverk, og i tillegg vil en slik løsning bli rimeligere enn om disse kommunene skulle overføres til domstolen i Farsund. Departementet har vært i tvil om Sirdal kommune, som i dag sogner til Flekkefjord sorenskriverembete, bør sogne til domstolen i Farsund eller til domstolen i Egersund. Departementet har valgt å foreslå at Sirdal skal sogne til en sammenslått domstol i Farsund. Hvis Sirdal heller skulle ønske til­hørighet til Egersund, vil departementet imidlertid legge vesentlig vekt på dette.

For øvrig regnes i dag kommunene Lillesand og Birkenes, som nå sogner til domstolen i Grimstad, som pendlingskommuner til Kristiansand. Reisetiden for disse to kommunene er omtrent den samme til Arendal som til Kristiansand. Departementet vil derfor foreslå at disse to kommunene overføres til domstolen i Kristiansand. Den økte bemanningen medfører ikke økte kostnader i Kristiansand, fordi den totale bemanningen fremdeles vil bli lavere enn dagens bemanning inkludert tinglysing.

På grunn av disse kommuneoverføringene blir ikke bemanningen i Farsund så stor som Strukturutvalgets forslag. Domstolen kan videreføres i eksisterende lokaler med en ombygging eller en mindre utvidelse. Innsparingen i leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,1 mill. kr i året samt at det vil påløpe ca. 0,4 mill. kr i engangsutgifter.

14.11 Aust-Agder fylke

14.11.1 Dagens domssogninndeling

Aust-Agder fylke har 93 429 innbyggere. Dagens domssogninndeling er fremstilt i tabell 14.74.

14.11.2 Strukturutvalgets forslag til ny inndeling

Strukturutvalget foreslår de eksisterende tre domstoler slått sammen til én distriktsrett, plassert i Arendal, jf. tabell 14.75. Arendal er den største byen i fylket, og ligger mellom Tvedestrand og Grimstad. Arendal er derved en naturlige plassering for en domstol. De to Telemarks-kommunene Fyresdal og Nissedal er foreslått overført til Aust-Agder distriktsrett. Befolkningen i disse kommunene er mer orientert mot Arendal enn mot Skien. Dersom kommunene ønsker å tilhøre domstolen i Skien, bør de etter utvalgets oppfatning få muligheten til det.

14.11.3 Sentrale høringsinstansers vurderinger

De høringsinstansene som har fremført synspunkter på de konkrete forslag om ny domstolstruktur i Aust-Agder, er domstoler, kommuner, fylkesmannen og Den Norske Advokatforening ved Aust-Agder krets.

Fylkesmannen i Aust-Agder er enig i Strukturutvalgets forslag om å slå sammen sorenskriverembetene Sand i Grimstad, Nedenes i Arendal og Holt i Tvedestrand til en felles distriktsrett plassert i Arendal.

Agder lagmannsrett støtter utvalgets flertall med hensyn til de generelle prinsipper som bør legges til grunn for førsteinstansdomstolenes dommerbemanning.

Den Norske Advokatforening ved Aust-Agder krets støtter utvalgets forslag om å gi distriktet én domstol med sete i Arendal.

Kommentarer til Strukturutvalgets enkelte forslag:

• Aust-Agder distriktsrett i Arendal : Holt sorenskriverembete er enig i den foreslåtte sammenslåing av tre domstoler i Aust-Agder. Funksjonærene ved embetet er mot sammenslåing av embeter. Nedenes sorenskriverembete støtter utvalget når det fremhever nødvendigheten av å gå bort fra enedommerembeter og etablere domstoler som består av flere dommere, og støtter forslaget om sammenslåing. Funksjonærene ved embetet er ikke enige i en slik sentralisering av domstoler på lokalplanet. Sand sorenskriverembete går mot utvalgets forslag om sammenslåing. Det er kun to kommuner som har uttalt seg om forslaget. Grimstad kommune går mot sammenslåingsforslaget og ønsker at Sand sorenskriverembete skal opprettholdes som egen domstol. Tvedestrand kommune mener en sammenslåing vil være uheldig, og går mot Strukturutvalgets forslag om sammenslåing. De begrunner dette med hensynet til brukerne av domstolen.

• Kommunene Nissedal og Fyresdal i Telemark legges til Aust-Agder distriktsrett i Arendal: Fyresdal kommune går mot å overføres til Aust-Agder distriktsrett i Arendal. De ønsker å høre til domstolen på Notodden. Nissedal kommune går også mot å overføres til Aust-Agder distriksrett. Vest-Telemark sorenskriverembete, politimesteren i Telemark, Den Norske Advokatforening ved Telemark krets og fylkesmannen i Telemark går alle mot forslaget om å overføre Nissedal og Fyresdal til Aust-Agder distriktsrett.

14.11.4 Vurdering av faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning

I dagens domssognstruktur er det kun Nedenes sorenskriverembete som har en dommerbemanning på 4 årsverk som er det Justisdepartementet legger til grunn som en hensiktsmessig fremtidig minimumsstørrelse. Domstolen har en funksjonærbemanning på 6,5 årsverk. Sand sorenskriver­embete har i dag 3 dommerårsverk og 4,5 funk­sjonærårsverk. Størrelsesmessig ligger denne domstolen i grensesonen for en hensiktsmessig fremtidig størrelse. Holt sorenskriverembete er blant landets aller minste domstoler med 2 dommerårsverk og 3 funksjonærårsverk, og har en lite hensiktsmessig størrelse.

Ved å estimere behovet utfra belastningsmodellen og etter at tinglysingsoppgavene er tatt ut, viser beregningene at alle domstolene vil ligge under den anbefalte hensiktsmessige størrelse. Nedenes vil ligge i et grenseområde, mens både de faglige krav til fremtidens domstoler og den administrative sårbarhet gjør at Sand og Holt vil ha en uhensiktsmessig størrelse med dagens domssogninndeling. Særlig gjelder dette Holt, som etter estimert behov ikke vil gi oppgaver for mer enn 1,5 dommer- og funksjonærårsverk.

Strukturutvalgets forslag om én domstol i fylket vil gi en domstol som utfra estimert behov får en hensiktsmessig størrelse.

14.11.5 Reisetid til domstolene

I gjennomsnitt har innbyggerne i Aust-Agder i dag en reisetid til domstolene som ligger godt under landsgjennomsnittet. Den er for øvrig omtrent på nivå med gjennomsnittlig reisetid for Vest-Agder. I henhold til SINTEFs beregningsmodell er den gjennomsnittlige reisetiden 19 minutter hvis en tar hensyn til befolkningsfordelingen, jf. tabell 14.76. Gjennomsnittet fordelt på kommuner uten å ta hensyn til befolkningsfordelingen er 21 minutter.

Strukturutvalgets forslag (jf. tabell 14.77) vil medføre at gjennomsnittlig reisetid i fylket vil øke med om lag 10 minutter, hvilket er på linje med forslaget for Vest-Agder. De kommunene som i dag sogner til domstolene i Grimstad og Tvedestrand, vil få noe lengre reisetid, men økningen vil ikke være vesentlig. Den gjennomsnittlige beregnede reisetiden til Arendal fra Grimstad og Tvedestrand vil bli henholdsvis 24 og 30 minutter. Telemarkskommunene Nissedal og Fyresdal, som utvalget har foreslått overført fra Vest-Telemark sorenskriverembete, vil få en beregnet reisetid på henholdsvis 95 og 125 minutter, hvilket er om lag en fordobling i forhold til i dag. Justisdepartementet vil i utgangspunktet ikke gå inn for en slik overføring, jfr vurderingen av domstolsstrukturen i Telemark i kap. 14.12.

Når det gjelder forholdet til politidistriktsinndelingen, har departementet foreslått at Birkenes og Lillesand lensmannsdistrikter overføres til nytt Vest-Agder politidistrikt. For øvrig opprettholdes politidistriktet under navnet Aust-Agder politidistrikt med ledelsen lokalisert i Arendal.

14.11.6 Vurdering av forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogn- inndelingen

Om regionsutviklingen i Aust-Agder skriver NIBR følgende:

«I Aust-Agder er det største senteret Arendal, med Grimstad og Risør som andre sentre. I dette fylket er enkelte kommuner vendt mot landsdelssenteret Kristiansand.

Etter Arendals sammenslåing med nabokommunene i 1988 står Froland igjen som byens eneste forstadskommune, men der det også er et visst pendlingsnivå fra Tvedestrand og Vegårshei. Disse tre kommunene var mer løselig knyttet opp mot Arendal i 1970. De øvrige sentrene i fylket har liten innpendling, men den er over 10 prosent fra Gjerstad til Risør. Lillesand, Iveland og Birkenes er rettet mot Kristiansand i nabofylket Vest-Agder. For Ivelands del er også Kristiansands forstadskommune Vennesla viktig. Den mer omfattende pendlingen til Kristiansand har oppstått etter 1970.

Aust-Agder vil fortsette å vokse i innbyggertall framover mot 2020. Som i så mange andre fylker finner en den største antallsveksten i senterkommunene, der det største senteret, Arendal topper den. Ut over regionsentrene regner en med en betydelig vekst i Lillesand, noe som i stor grad kan knyttes til lokaliseringen i Kristiansandsomlandet.»

Kilde: Kilde: NIBR: «Forholdet mellom funksjonelle regioner, domsinndeling og politidistrikt», 2000

Med en domstolstruktur med én domstol i fylket peker Arendal seg naturlig ut som lokaliseringssted. Selv om Grimstad og Risør også kategoriseres som senterkommuner, er det på et lavere nivå i det disse kommunene i mindre grad fremstår som funksjonelle sentre for andre kommuner. Tvedestrand regnes i dag som en pendlingskommune til Arendal. Det samme gjør Vegårdshei, som i dag sogner til domstolen i Tvedestrand. Departementet finner ellers grunn til å bemerke at kommunene Lillesand og Birkenes, som nå sogner til domstolen i Grimstad, i dag regnes om pendlingskommuner til Kristiansand. Denne byen fremstår som et landsdelssenter for begge Agderfylkene. Reisetiden for disse to kommunene er imidlertid omtrent den samme til Arendal som til Kristiansand.

14.11.7 Vurdering av konsekvenser for bemanning og lokaler

Dagens domstollokaler

Nedenes sorenskriverembete flyttet inn i nytt tinghus i 1998. Forholdene er lagt til rette for utvidelse av bemanning og lokaler. Sand sorenskriverembete med namsmannsfunksjon har ikke tilfredsstillende, men akseptable lokaler i den gamle sorenskrivergården i Grimstad. Holt sorenskriverembete har lite tilfredsstillende lokaler i Tvedestrand. Både i Grimstad og i Tvedestrand bør det gjøres noe med lokalene på lengre sikt hvis domstolene opprettholdes.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag

Sand og Holt sorenskriverembeter foreslås lagt ned og lokalene må fraflyttes. Tinghuset i Arendal må utvides. Merutgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,2 mill. kr i året samt ca. 0,5 mill. kr i engangsutgifter.

Det vil være noe rimeligere å beholde de eksisterende lokaler i Grimstad og Tvedestrand enn å utvide tinghuset i Arendal. Dette er imidlertid ingen holdbar løsning på lang sikt fordi de to små domstolene har lite tilfredsstillende lokaler. Med en endring som foreslått av Strukturutvalget, vil noe av merkostnadene til ombygging av lokalene i Arendal kunne dekkes inn ved en innsparing i lønnskostnadene.

14.11.8 Justisdepartementets samlede vurdering og konklusjon

Utfra de faglige og administrative hensyn til domstolenes fremtidige størrelse bør Sand og Holt sorenskriverembeter sammenslås med Nedenes i Arendal. Nedleggelse av Sand og Holt soren­skri­verembeter kan heller ikke sies å medføre noen vesentlig ulempe med hensyn til økning i reisetiden for publikum. Den vil uansett være svært kort i Aust-Agder i forhold til mange fylker. Hvis domstolene i Sand og Holt opprettholdes, vil det dess­uten på sikt påløpe merkostnader til å anskaffe nye lokaler. Departementet mener dette ikke vil være en hensiktsmessig investering.

I forhold til den funksjonelle regionsutviklingen i Aust-Agder er det unaturlig å opprettholde en domstol i Tvedestrand, som i dag regnes som en pendlingskommune til Arendal. Grimstad regnes riktignok som en senterkommune i fylket, men på et lavere nivå enn Arendal og med kort reisetid dit. Justisdepartementet vil derfor legge vekt på de faglige hensyn til domstolenes fremtidige størrelse, og går inn for Strukturutvalgets forslag med unntak av at departementet ikke foreslår en overføring av Nissedal og Fyresdal til Aust-Agder.

Videre går departementet inn for at kommunene Lillesand og Birkenes, som i dag sogner til domstolen i Grimstad, bør overføres til domstolen i Kristiansand, fordi disse to kommunene i dag regnes som pendlingskommuner til Kristiansand og fordi reisetiden dit ikke blir lengre enn til Arendal. Dette medfører at bemanningen blir lavere ved domstolen i Arendal enn Strukturutvalgets forslag. Totalt vil det derfor bli en innsparing i utgifter til leie og drift for hele fylket på ca. 0,1 mill. kr i året. Det vil påløpe ca. 0,4 mill. kr i engangsinvesteringer. I og med at det ikke medfører økte kostnader i Kristiansand med en økning i bemanningen der, er dette forslaget også gunstig økonomisk.

14.12 Telemark fylke

14.12.1 Dagens domssogninndeling

Telemark fylke har 164 523 innbyggere. Dagens domssogninndeling er fremstilt i tabell 14.80.

14.12.2 Strukturutvalgets forslag til ny inndeling

Utvalget foreslår at det opprettes to distriktsretter i Telemark, jf. tabell 14.81. Videre foreslås kommunene Nissedal og Fyresdal overført Aust-Agder distriktsrett i Arendal. Strukturutvalget åpner imidlertid for at disse kommuner kan sogne til domstolen i Skien om de ønsker dette.

14.12.3 Sentrale høringsinstansers vurderinger

De høringsinstansene som har fremført synspunkter på de konkrete forslag om ny domstolstruktur i Telemark, er domstoler, kommuner, Politimesteren i Telemark, fylkesmannen og Den Norske Advokatforening ved Telemark krets.

De kommunene hvor domstolene er lokalisert i dag, er gjennomgående negative til sammenslåingsforslag som medfører at domstolene blir lokalisert til en annen kommune.

Fylkesmannen i Telemark er enig i forslaget om å opprette to domstoler, men uenig i at kommunene Nissedal og Fyresdal skal overføres til Aust-Agder distriktsrett.

Agder lagmannsrett støtter utvalgets flertall med hensyn til de generelle prinsipper som bør legges til grunn for førsteinstansdomstolenes dommerbemanning.

Politimesteren i Telemark er uenig i overføring av kommunene Nissedal og Fyresdal til Aust-Agder distriktsrett. Begrunnelsen er at kommunene bør ha felles politidistrikt og domsogngrenser. På grunn av lange avstander argumenterer politimesteren for å legge Øvre Telemark distriktsrett til Seljord, som geografisk midtpunkt i fylket, fremfor Notodden. Som et alternativ til todeling av Telemark, bør det vurderes nøye en deling av fylket i fire distriktsretter.

Den Norske Advokatforening ved Telemark krets mener dagens struktur bør opprettholdes. Dersom domstolstrukturen må endres, foreslås antall rettssteder redusert til fire.

Kommentarer til Strukturutvalgets enkelte forslag:

• Nedre Telemark distriktsrett i Skien : Ingen av kommunene som berøres av sammenslåingsforslaget har uttalt seg. Kragerø sorenskriverembete ønsker fortsatt opprettholdelse av sorenskriverkontoret i Kragerø, og mener en sammenslåing med Skien og Porsgrunn byrett ikke vil gi billigere drift. Dersom det er nødvendig med reduksjon av antall førsteinstansdomstoler i Telemark, bør den begrenses til avvikling av Nedre Telemark sorenskriverembete. Skien og Porsgrunn byrett ser ikke problemer med sammenslåingen.

• Øvre Telemark distriktsrett på Notodden: Hjartdal kommune er uenig i sammenslåingen og argumenterer for tre distriktsdomstoler i Telemark, plassert i Skien og Porsgrunn, Tinn og Heddal og Vest-Telemark. Begrunnelsen ligger i avstander og struktur i Telemark. Notodden kommune støtter forslaget om å opprette Øvre Telemark distriktsrett med sete på Notodden. Kommunen mener Notodden er det naturlige kommunikasjonsmessige knutepunkt, samt har det største sorenskriverembetet i regionen. Tinn kommune ønsker å opprettholde Tinn og Heddal sorenskriverembete med sete i Notodden. Tinn og Heddal sorenskriverembete støtter flertallets forslag om å dele fylket inn i to distriktsretter, hvorav én med sete i Notodden. De er uenige i at kommunene Nissedal og Fyresdal overføres til Aust-Agder distriktsrett. Disse kommunene hører naturlig hjemme i den del av fylket som ellers vil sogne til domstolen i øvre Telemark. Kommunene Nissedal, Fyresdal, Kviteseid, Tokke og Vinje har ulikt syn. Kviteseid og Nissedal kommune mener Vest-Telemark sorenskriverembete, med kommunene Nissedal og Fyresdal, må opprettholdes med sete i Kviteseid. Videre mener de at Seljord må legges til dette distrikt. Tokke kommune vil at sorenskriverembetet med sete i Kviteseid videreføres, og at kommunene selv får bestemme hvilke embeter de vil tilhøre. Vinje kommune ønsker å opprettholde Vest-Telemark sorenskriverembete, med tillegg av Seljord og eventuelt Drangedal. Videre ønsker Vinje kommune at Nissedal og Fyresdal fortsatt skal ha tilhørighet til samme domssogn. Fyresdal kommune ønsker primært en løsning med minimun tre distriktsretter, der den ene fortsatt blir lokalisert i Kviteseid. Sekundært ønsker kommunen å høre til domstolen i Notodden. Vest-Telemark sorenskriverembete er mot Strukturutvalgets forslag, og mener det er plass til minst tre domstoler. Dette begrunnes blant annet med store geografiske avstander. De presiserer også at Nissedal og Fyresdal fortsatt må tilhøre fylket. Kommunene Nome, Sauherad og Bø ønsker å beholde domstolen på Gvarv. Funksjonærene ved Nedre Telemark sorenskriverembete ønsker også å bevare dagens domstolstruktur. Subsidiært mener de at fylkets to domstoler bør ligge i Skien og Bø. Domstolleder ved Nedre Telemark sorenskriverembete støtter utvalgets forslag om sammenslåing. Når det gjelder lokalisering av domstolen, anføres at Bø eller Seljord vil være et mer naturlig senter enn Notodden. Seljord kommune føler selv sterk tilhørighet til Vest-Telemark, og ønsker opprettholdelse av Vest-Telemark sorenskriverembete og overflytting dit.

14.12.4 Vurdering av faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning

I dagens domssognstruktur er det kun Skien og Porsgrunn byrett som har en dommerbemanning på 4 årsverk eller mer, slik Justisdepartementet legger til grunn som en hensiktsmessig fremtidig minimumstørrelse. De fire sorenskriverembetene er alle blant landets aller minste. De har alle en dommerbemanning på 2 årsverk. På funksjonærsiden har de 3 årsverk, bortsett fra Tinn og Heddal sorenskriverembete som har 3,5 årsverk.

Utfra estimert behov etter belastningsmodellen og uten tinglysingsoppgavene vil de fire sorenskriverembetene ikke ha oppgaver for mer enn mellom 1 og 2 dommer- og funksjonærårsverk. Både de faglige krav til fremtidens domstoler og den administrative sårbarhet gjør at sorenskriverembetene Kragerø, Tinn og Heddal, Vest-Telemark og Nedre Telemark vil ha en uhensiktsmessig størrelse med dagens domssogninndeling.

Med Strukturutvalgets forslag om to domstoler vil, utfra estimert behov, den minste domstolen på Notodden ha en dommerbemanning på 3,5 årsverk og således befinne seg i grenseområdet for hensiktsmessig størrelse.

14.12.5 Reisetid til domstolene

I gjennomsnitt har innbyggerne Telemark i dag en reisetid til domstolene som ligger noe under landsgjennomsnittet, omtrent på nivå med Oppland og Hedmark. I henhold til SINTEFs beregningsmodell er den gjennomsnittlige reisetiden 21 minutter hvis en tar hensyn til befolkningsfordelingen. Gjennomsnittet fordelt på kommuner uten å ta hensyn til befolkningsfordelingen er 27 minutter, jf. tabell 14.82.

For fylket under ett vil beregnet reisetid øke med om lag 10 minutter (jf. tabell 14.83), hvilket ikke kan anses som vesentlig. Det vil imidlertid være betydelige variasjoner kommunene imellom. Kommunene som i dag sogner til Vest-Telemark sorenskriverembete på Kviteseid vil få en økning i reisetiden på om lag en time. Lengst reisetid vil det bli for kommunene Tokke og Vinje, som vil få gjennomsnittlig 114 minutter til Notodden. Blant de største kommunen i fylket vil Kragerø få en reisetid til Skien på om lag en time.

Når det gjelder forholdet til politidistriktsinndelingen, har departementet foreslått at dagens fem politidistrikter, Notodden, Rjukan, Skien, Telemark og Kragerø, slås sammen til ett, Telemark politidistrikt, med ledelsen lokalisert i Skien.

14.12.6 Vurdering av forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogn- inndelingen

Om regionsutviklingen i Telemark skriver NIBR følgende:

«Telemark er sentermessig preget av sammenvoksningen av mange av tettstedene i Grenland, dvs. Skien, Porsgrunn, Brevik, Stathelle og Langesund. Kommunemessig utgjør Skien og Porsgrunn kjernen i området. Ut over denne samlingen utgjør Notodden det viktigste senteret i innlandet, der Tinn ofte behandles som et senter uten omlandskommuner. De øvrige sentrene i fylket er Kragerø og eventuelt Bø, men det sistnevnte er i mindre grad et regionsenter enn de øvrige vi har nevnt.

Når en ser Skien og Porsgrunn sammen, framstår Nome og Drangedal som nye pendlingskommuner siden 1970. Drangedal har blitt dreid bort fra Kragerø, som nå framstår uten pendlingsomland. Tidligere var også Gjerstad i Aust-Agder pendlingsmessig rettet mot Kragerø, men er nå snudd i retning Risør. Notodden var uten pendlingsomland i 1970, mens Hjartdal og Sauherad utgjør det nå. De øvrige sentrene er uten omlandskommuner ut fra de benyttede kriteriene.

Telemark hører til de fylkene som har stagnert befolkningsmessig, og vil trolig vokse lite i årene framover mot 2020. SSB regner med at veksten hovedsakelig vil komme i Grenlandsområdet, der antallsveksten blir særlig stor i Skien. Notodden vil ha et stabilt innbyggertall. Ingen kommuner har framskrivningsmessig en utvikling som vil bidra til å endre senterstrukturen.»

Kilde: Kilde: NIBR: «Forholdet mellom funksjonelle regioner, domsinndeling og politidistrikt», 2000

På grunnlag av NIBRs vurdering fremstår da-gens domstolstruktur i dårlig overensstemmelse med utviklingen av funksjonelle regioner i fylket. Kviteseid, hvor Vest-Telemark sorenskriverembete i dag er lokalisert, er ikke definert som senterkommune, men er et lite bo- og arbeidsmarked i seg selv. Sauherad kommune, hvor Nedre Telemark sorenskriverembete er lokalisert, regnes i dag som en pendlingskommune til Notodden. Kragerø regnes fremdeles som en senterkommune, men fremstår nå uten funksjonelt avhengige kommuner i omlandet. Drangedal regnes nå som en pendlingskommune til Skien/Porsgrunn, det samme gjelder den relativt store kommunen Nome.

Strukturutvalgets forslag synes i hovedsak å harmonere godt med den funksjonelle regionsdannelsen i Telemark. Utover Skien/Porsgrunn fremstår Notodden som den naturlige lokalisering for en domstol nummer to i Telemark. Departementet vil i denne sammenheng nevne at kommunene Nissedal og Fyresdal, som Strukturutvalget har foreslått skal sogne til domstolen i Arendal, ikke har noen funksjonell tilknytning dit, men regnes som egne små bo og arbeidsmarkedsregioner med begrenset pendling. Reisetiden blir imidlertid kortere til Arendal enn til Notodden. Strukturutvalget har foreslått at Nome kommune legges til domstolen i Notodden. I følge NIBR regnes imidlertid denne kommunen som pendlingskommune til Skien/Porsgrunn-området.

14.12.7 Vurdering av konsekvenser for bemanning og lokaler

Dagens domstollokaler

Skien og Porsgrunn byrett har tilfredsstillende lokaler i samme bygning som Agder lagmannsrett. Namsmannsfunksjonen har også lokaler samme sted. Kragerø, Vest-Telemark og Tinn og Heddal sorenskriverembeter har ikke tilfredsstillende, men akseptable lokaler i henholdsvis postbygget i Kragerø, kommunehuset i Kviteseid og Samvirkelagets bygg i Notodden. Nedre-Telemark sorenskriverembete har lite tilfredsstillende lokalforhold i Gvarv, med kontorlokaler i et forretningsbygg og med rettslokaler i nabobygget.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag

Strukturutvalget foreslår å opprettholde domstoler i Skien og Notodden og å legge ned domstolene i Kragerø, Gvarv og Kviteseid. Lokalene på de sistnevnte stedene må derfor fraflyttes. Skien og Porsgrunn byrett vil videreføres i eksisterende lokaler. Det må påregnes noe ombygging. I Notodden videreføres domstolen i eksisterende lokaler og det må påregnes å leie noe tilleggsareale. Totalt blir det en innsparing i leie og drift på ca. 0,6 mill. kr.

14.12.8 Justisdepartementets samlede vurdering og konklusjon

Det at fire av fem domstoler i Telemark er blant landets aller minste, tilsier etter Justisdepartementets vurdering at det bør gjennomføres en reduksjon i antallet domstoler. Særlig gjelder dette hvis tinglysingsoppgavene fjernes fra domstolene. I et regionsperpektiv mener departementet at det i hvert fall er naturlig å opprettholde domstolene i Skien og Notodden. Domstolene videreføres i eksisterende lokaler.

Når det gjelder domstolene i Kragerø og Gvarv i Sauherad kommune, vil en nedleggelse av disse to domstolene ikke føre til særlig økning i reisetiden for publikum hvis de i stedet må reise til Notodden eller Skien. Sauherad kommune hvor Nedre Telemark sorenskriverembete er lokalisert, regnes sogar som pendlingskommune til Notodden. Når det gjelder domstolen på Kviteseid har departementet vært i tvil. På den ene siden har domstolen en lite hensiktsmessig størrelse og Kviteseid kan heller ikke regnes om noen senterkommune. På den andre siden vil en nedleggelse av domstolen medføre en betydelig økning i reisetiden for de kommunene som i dag ligger til domssognet. Under tvil er departementet kommet til at domstolen i Kviteseid bør videreføres. Domstolen videreføres i eksisterende lokaler.

Når det gjelder Nome kommune, som i dag sogner til domstolen på Gvarv, har Strukturutvalget foreslått at kommunen overføres til domstolen i Notodden. Nome har imidlertid funksjonell tilhørighet til Skien/Porsgrunn og ikke til Notodden. Departementet foreslår derfor at denne kommunen overføres til domstolen i Skien.

Justisdepartementets forslag vil medføre en innsparing i utgifter til leie og drift på ca. 0,5 mill. kr i året.

14.13 Vestfold fylke

14.13.1 Dagens domssogninndeling

Vestfold fylke har 210 707 innbyggere. Dagens domssogninndeling er fremstilt i tabell 14.86.

14.13.2 Strukturutvalgets forslag til ny inndeling

Et samlet utvalg foreslår en sammenslåing av Larvik og Sandefjord sorenskriverembeter til Søndre Vestfold distriktsrett. Derimot har utvalget delt seg i synet på domstolstrukturen i resten av fylket. Flertallet foreslår at det opprettes to domstoler for resten av fylket, i henholdsvis Tønsberg og Horten, jf. tabell 14.87. Mindretallet ønsker totalt to domstoler i fylket, i henholdsvis Larvik og Tønsberg, jf. tabell 14.88.

14.13.3 Sentrale høringsinstansers vurderinger

De høringsinstansene som har fremført synspunkter på de konkrete forslag om ny domstolstruktur i Vestfold, er domstoler, kommuner, Politimesteren i Larvik, Politimesteren i Nord-Jarlsberg og fylkeskommunen.

Vestfold fylkeskommune støtter flertallets forslag om å opprette tre distriktsretter i fylket. Fylkesmannen i Vestfold har ingen merknader til de enkelte forslag fra Strukturutvalget.

Politimesteren i Larvik mener Larvik og Sandefjord bør ha hver sine domstoler slik som i dag fordi de er store bysentre i vekst. Politimesteren i Nord-Jarlsberg er enig med utvalget i at antall domssogn med kun én embetsdommer bør unngås, og peker på at Holmestrand og Horten er gode lokaliseringsalternativer til en domstol.

Agder lagmannsrett støtter utvalgets flertall med hensyn til de generelle prinsipper som bør legges til grunn for førsteinstansdomstolenes dommerbemanning.

Kommentarer til Strukturutvalgets enkelte forslag

• Søndre Vestfold distriktsretti Larvik . Larvik kommune støtter sammenslåing- og lokaliseringsforslaget. Larvik sorenskriverembete ønsker fortrinnsvis at dagens struktur bør opprettholdes, men ved en eventuell sammenslåing støttes forslaget om lokalisering til Larvik. Sandefjord kommune ønsker en inndeling i fire domstoler (Larvik, Sandefjord, Tønsberg og Nord-Jarlsberg) tilsvarende dagens politidistriktsinndeling. Sandefjord sorenskriverembete er mot sammenslåingsforslaget, og hevder at det vil være et tilbakeskritt hva angår den funksjon domstolene skal og bør ha i bysamfunn på størrelse med Sandefjord og Larvik. Dersom sammenslåing blir besluttet, foreslås domstolen lagt til Sandefjord.

• Flertallsforslaget Nordre Vestfold distriktsretti Horten . Holmestrand sorenskriverembete mener at dersom Horten og Holmestrand sorenskriverembeter skal slås sammen, må dom­stolen lokaliseres til Holmestrand, fordi Holmestrand er et knutepunkt når det gjelder kommunikasjon. Borre kommune støtter forslaget om tre domstoler, og hvor Nordre Vestfold distriktsrett etableres i Horten. Horten sorenskriverembete støtter forslaget, men ønsker å endre navnet til Nord-Jarlsberg. Holmestrand kommune argumenterer for at et sammenslått embete må lokaliseres til Holmestrand. Begrunnelsen ligger i kommunikasjonsmessige forhold.

• Mindretallsforslaget Nordre Vestfold distriktsretti Tønsberg . Ramnes kommune støtter for­slaget. Kommunen mener at det ikke er hensiktsmessig å ha én domstol i Horten og én i Tønsberg på grunn av faglige utfordringer i fremtiden.

• Tønsberg byrett er av flertallet foreslått opprettholdt, men med navneendring til Midtre Vestfold distriktsrett . Tønsberg byrett tar flertallsforslaget til etterretning, og anfører at tiden ikke er moden for mindretallsforslaget som går ut på bare to domstoler i Vestfold.

14.13.4 Vurdering av faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning

I dagens domssognstruktur skiller Tønsberg byrett seg ut som den klart største av de fem domstolene, men også Larvik og Sandefjord sorenskriverembeter har en dommerbemanning på 4 dommerårsverk, slik Justisdepartementet legger til grunn som en hensiktsmessig fremtidig minimumsstørrelse. Sorenskriverembetene i Horten og Holmestrand har en dommerbemanning på 3 årsverk og henholdsvis 5 og 4,5 funksjonærårsverk

Etter estimert behov utfra belastningsmodellen og etter at tinglysingsoppgavene er tatt ut, er det bare Tønsberg som ligger over anbefalt størrelse for fremtidig bemanning. Larvik vil, med en dommerbemanning på 3,5 årsverk, ligge like under grensen for hensiktsmessig størrelse. Horten og Holmestrand vil begge ha 3 dommerårsverk og henholdsvis 3 og 2,5 funksjonærårsverk, Sandefjord får beregnet bemanning på 2,5 dommerårsverk og 4 funksjonærårsverk.

Både flertallets og mindretallets anbefaling i Strukturutvalget vil utfra estimert behov gi en domssogninndeling hvor alle domstoler trenger en bemanning på mer enn fire dommerårsverk. Også på funksjonærsiden vil de få en størrelse som gir tilstrekkelig administrativ bæreevne selv om tinglysingen tas ut. Justisdepartementet vurderer således både flertallets og mindretallets forslag til å harmonere med kriteriene for en hensiktsmessig størrelse på domstolene.

14.13.5 Reisetid til domstolene

Reisetiden til domstolene i Vestfold er i dag svært kort. I henhold til SINTEFs beregningsmodell er Vestfold, sammen med Østfold, det fylket som har den laveste beregnede gjennomsnittlige reisetid for publikum. I henhold til SINTEFs beregningsmodell er den gjennomsnittlige reisetiden 13 minutter hvis en tar hensyn til befolkningsfordelingen, jf. tabell 14.89. Gjennomsnittet fordelt på kommuner uten å ta hensyn til befolkningsfordelingen er det samme. Alle kommuner har en beregnet gjennomsnittlig reisetid til sin domstol på godt under en time.

Både etter Strukturutvalgets alternativ 1 (jf. tabell 14.90) og etter alternativ 2 (jf. tabell 14.91) vil gjennomsnittlig reisetid for hele fylket kun øke med om lag fem minutter i forhold til dagens struktur. I alternativ 1 vil det være innbyggerne som sogner til domstolen i Horten som vil få lengst reisetid, og i dette domssognet vil det være Svelvik kommune som vil få lengst reisetid.

Gjennomsnittlig reisetid for hele fylket er om-trent lik for tre domstoler i henholdsvis Horten, Tønsberg og Larvik og for to domstoler i Tønsberg og Larvik. Vestfold vil således fremdeles ha en svært kort reisetid i forhold til andre fylker. I en struktur med to domstoler (alternativ 2) vil det være Svelvik kommune, tilhørende domstolen i Tønsberg, som får den lengste reisetiden. Tilsvarende beregnet gjennomsnitt for de andre kommunene i fylket vil ligge under en time.

Justisdepartementet har foreslått at fylkets fire politidistrikter Larvik, Nord-Jarlsberg, Sandefjord og Tønsberg slås sammen til Vestfold politidistrikt, med unntak av Svelvik og Sande lensmannsdistrikter som overføres til nytt Søndre Buskerud politidistrikt. Vestfold politidistrikt foreslås lokalisert til Tønsberg.

14.13.6 Vurdering av forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogn- inndelingen

Om regionsutviklingen i Vestfold skriver NIBR følgende:

«Vestfold er det minste av fylkene utenom Oslo i areal, men overgås bare av Oslo og Akershus i antall innbyggere per kvadratkilometer. Tatt i betraktning at fylkets areal er mindre enn arealet til de drøyt tyve største kommunene i landet, samtidig som det er femten kommuner innenfor arealet, så framstår et fylke med korte reiseavstander mellom kommunene. Når kommunene er såpass små, og med korte reiseavstander til ett eller flere sentre, vil de lettere enn i mange andre fylker framstå som del av andre kommuners omland.

Selv om nok Tønsberg framstår som den viktigste senterkommunen i fylket, deler den sentralitetsmessig nivået som mellomstort senter med Larvik, Sandefjord og Borre. Ut over disse sentrene finner vi Holmestrand som et senter nord i fylket. I Vanbergs (2000) detaljhandels- og senteranalyse for Vestfold framstår Tønsberg handelsmessig med fylkets høyeste dekningsgrad, der også Sandefjord, Larvik og Holmestrand framstår med handelsmessig med innflytelse over sitt næromland. Disse kommunene ligger på omtrent samme nivå i dekningsgrad (mellom 120 og 130, der 100 representerer balanse mellom handelspotensiale og faktisk detaljhandelsomsetning). Borre framstår overraskende svakt i forhold til sin størrelse (ca. 90), noe Vanberg mener skyldes at innbyggere i Borre til dels bruker Tønsberg framfor Horten som handlested.

I omlandsutviklingen siden 1970, har det innenfor fylket særlig vært en styrking av bånd til Tønsberg, der kun Nøtterøy av dagens kommuner kunne sies å være en forstadskommune den gang, mens tre andre kommuner i dag har sluttet seg til. Vi har også sett en endring der Våle har blitt snudd fra å ha sterkest pendling i retning Holmestrand til å få sterkest pendling i retning Tønsberg. Verken Borre eller Sandefjord framstår som senterkommuner når en legger eksistensen av et pendlingsomland til grunn, men her har dette omlandet blitt slått sammen med senteret ved tidligere kommunesammenslåinger. For Larviks del framstår kun Lardal som pendlingskommune etter kommunesammenslåingen i 1988. På et lavere senternivå framstår Holmestrand uten pendlingsomland, men der dette senteret er det viktigste for arbeidsreisende fra Hof.

Vestfold er i dag, som de øvrige Oslofjordfylkene, et fylke med befolkningsvekst. I dette fylket betyr det hovedsakelig en byvekst, men de fleste kommunene vil vokse (kanskje alle) framover mot 2020. Det er ingen tegn til noen nærstående reduksjon i fylkets innbyggertall. Av sentrene regner SSB med at Holmestrand får den laveste innbyggertallsveksten framover.

Ellers er det viktig i dette fylket at Våle og Ramnes grupperes i samme region, ettersom disse to kommunene har gått inn for å slå seg sammen til en ny kommune.»

Kilde: Kilde: NIBR: «Forholdet mellom funksjonelle regioner, domsinndeling og politidistrikt», 2000

NIBR klassifiserer Tønsberg, Larvik, Sandefjord, Borre (Horten), og på et lavere nivå Holmestrand, som senterkommuner. Tønsberg fremstår som den mest sentrale kommunen i fylket. Alle Vestfolds øvrige kommuner blir klassifisert som pendlingskommuner, i forskjellig grad, til ulike sentre. I forslaget fra Strukturutvalgets mindretall vil det være tre senterkommuner som vil sogne til en domstol utenfor egen kommune. Disse tre kommune vil imidlertid få kort reisetid til domstolen.

Departementet viser for øvrig til at kommunene Svelvik og Sande regnes som forstadskommuner til Drammen og i et funksjonelt regionsperspektiv er det naturlig at de sogner til domstolen der. Gjennomsnittlig reisetid dit vil også være lavere enn til Tønsberg, Holmestrand og Horten. I tillegg har Justisdepartementet foreslått at disse to kommunene overføres fra dagens Nord-Jarlsberg politidistrikt i Vestfold til Drammen politidistrikt.

14.13.7 Vurdering av konsekvenser for bemanning og lokaler

Dagens domstollokaler

Både Horten og Holmestrand sorenskriverembeter sitter i dag i lite hensiktsmessige lokaler. Hvis domstolene opprettholdes, bør det leies nye lokaler for begge embetene på lang sikt. I Sandefjord har domstolen tilfredsstillende lokalene i et eget tinghus. I Larvik er lokalene ikke helt tilfredsstillende, men akseptable. I Tønsberg er lokalene tilfredsstillende.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag alternativ 1

Holmestrand sorenskriverembete foreslås nedlagt og dagens lokaler må fraflyttes. I Larvik og Horten må det leies nye lokaler. Det vil ikke være nødvendig å gjøre noe med lokalene i Tønsberg. Merutgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 3,3 mill. kr i året samt ca. 7,4 mill. kr i engangsutgifter.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag alternativ 2

Holmestrand og Horten sorenskriverembete foreslås nedlagt og dagens lokaler må fraflyttes. I Tønsberg må lokalene utvides eller det må leies nye lokaler. I Larvik må det leies nye lokaler. Merutgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,7 mill. kr i året samt ca. 5,1 mill. kr i engangsutgifter.

14.13.8 Justisdepartementets samlede vurdering og konklusjon

Justisdepartementet mener at Vestfolds begrensede utstrekning og gode kommunikasjoner legger godt til rette for en reduksjon i antall domstoler fordi de fleste vil ligge under hensiktsmessig størrelse hvis det ikke blir foretatt strukturendringer. Utfra de foretatte gjennomsnittsberegninger av reisetiden vil både flertalls- og mindretallsforslaget til Strukturutvalget kun gi marginale endringer i reisetiden for Vestfold sett under ett.

Justisdepartementet finner det naturlig å opprettholde domstolen i Tønsberg, som fremstår som den viktigste senterkommunen og har omfattende pendling fra en rekke andre kommuner i fylket.

Departementet går inn for en sammenslåing mellom domstolene i Holmestrand og Horten og mellom domstolene i Sandefjord og Larvik. Reisetiden for publikum vil uansett bli svært kort sammenlignet med andre deler av landet.

Når det gjelder lokalisering av en sammenslått domstol nord i fylket, må Horten i Borre kommune regnes som en noe mer betydningsfull senterkommune enn Holmestrand. Departementet vil for øvrig foreslå at kommunene Svelvik og Sande overføres til domstolen i Drammen både av hensyn til reisetid og pendlingsmessig tilknytning. Etter departementets vurdering er det da naturlig at den nye domstolen lokaliseres til Horten. Den sammenslåtte domstolen antas under tvil å kunne videreføres i eksisterende lokaler, idet totalbemanningen ikke økes i forhold til dagens bemanning inkludert tinglysing. Det må imidlertid påregnes en mindre ombygging eller utvidelse. Det bør gjøres noe med lokalsituasjonen på lengre sikt.

Når det gjelder lokalisering av en sammenslått domstol sør i fylket, har departementet vært i tvil med hensyn til valget mellom Larvik og Sandefjord. Begge grupperes av NIBR på samme sentermessige nivå. Domstolen i Sandefjord har bedre lokaler i eget tinghus enn domstolen i Larvik. Hvis den sammenslåtte domstolen lokaliseres i Sandefjord, vil det være mulig å gjennomføre sammenslåingen med en utvidelse av de eksisterende lokalene. Hvis domstolen lokaliseres i Larvik vil det måtte anskaffes nye lokaler. Departementet har derfor valgt å foreslå Sandefjord som sete for en sammenslått domstol.

Justisdepartementet vil således gå inn for Strukturutvalgets flertallsforslag med unntak av at Sandefjord blir lokaliseringssted for domstolen sør i fylket, samt at kommunene Sande og Svelvik, som i dag sogner til domstolen i Holmestrand, overføres til domstolen i Drammen. Innsparingen i utgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,3 mill. kr i året samt at det vil påløpe ca. 0,7 mill. kr i engangsutgifter

14.14 Buskerud fylke

14.14.1 Dagens domssogninndeling

Buskerud fylke har 235 018 innbyggere. Dagens domssogninndeling er fremstilt i tabell 14.94.

14.14.2 Strukturutvalgets forslag til ny inndeling

Strukturutvalget har foreslått at fylket betjenes av tre domstoler, og at Jevnaker kommune overføres fra Oppland fylke til domstolen på Hønefoss, jf. tabell 14.95.

14.14.3 Sentrale høringsinstansers vurderinger

De høringsintansene som har fremført synspunkter på de konkrete forslag om ny domstolstruktur i Buskerud, er domstolene, kommuner og Politimesteren i Drammen. Argumenter mot sammenslåing er blant annet at det ville resultere i lengre reiseavstand og dermed dårligere service til publikum. Det argumenteres også med at små domstoler har lokalkunnskap som har stor betydning for effektiviteten.

Politimesteren i Drammen fremholder at domssogngrensene og politidistriktsgrensene bør trekkes noenlunde likt. Politimesteren mener at større enheter ikke nødvendigvis gir bedre effektivitet. Det anføres at det er flere fordeler med lokale domstoler. Kjennskap til lokale forhold anses som nyttig. Ved sentralisering av domstolene vil tidsbruken i forbindelse med befaring og reiser øke, samtidig som dette vil bli et fordyrende element.

Kommentarer til Strukturutvalgets enkelte forslag:

• Kongsberg distriktsrett, Kongsberg . Eiker, Modum og Sigdal sorenskriverembete er i prinsippet enig i at domstolen slås sammen med Kongsberg sorenskriverembete for å etablere en ny domstol av hensiktsmessig størrelse. Det anføres at Nedre Eiker kommune bør beholdes innen Kongsberg distriktsrett fordi Drammen byrett ellers vil bli for stor. Sorenskriveren mener den nye domstolene må lokaliseres til Hokksund. Det anføres at befolkningstettheten rundt Hokksund er høyere enn rundt Kongsberg. Videre er det nylig bygget et nytt tinghus i Hokksund. Avstanden mellom Hokksund og Kongsberg er kort, og det er relativt god kommunikasjon mellom stedene. Kongsberg sorenskriverembete ønsker ingen endringer i fylkets embeter, men om forslagene vedtas, argumenterer sorenskriveren for at domstolen bør lokaliseres til Kongsberg. Kongsberg er ett av sentrene i Buskerud fylke, og er i stadig vekst. Modum kommune ønsker å tilhøre Hønefoss og ikke Kongsberg domssogn.

• Drammen distriktsrett, Drammen. Drammen byrett mener domstolen blir i største laget. Byretten mener en utvidelse av domssognet ikke vil medføre administrative gevinster.

• Hønefoss distriktsrett, Hønefoss . Hallingdal og Ringerike sorenskriverembeter ønsker ikke sammenslåing. Det fremheves at disse domssognene allerede har stor geografisk utstrekning. Sammenslåing av sorenskriverembetene Hallingdal og Ringerike vil få stor betydning for ansatte og det rettssøkende publikum i form av økt reisetid. Det er ikke hensiktsmessig å etablere en domstolstruktur som forutsetter at dommere og brukere av domstolen må bruke mye av sin tid til reise. Kommunene Flå, Hol, Nes, Ål og Gol er mot sammenslåing. Det anføres at reiseavstanden for publikum blir for lang. Disse kommunene mener sorenskriverembe­tene må tillegges nye oppgaver for å sikre en opprettholdelse av domstolene i distriktene.

14.14.4 Vurdering av faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning

I dagens domssognstruktur har Drammen byrett og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriverembete en dommerbemanning på 4 årsverk eller mer, noe som samsvarer med Justisdepartementets oppfatning av en hensiktsmessig fremtidig størrelse. Ringe­rike sorenskriverembete har i dag 3 dommerårsverk og 5 funksjonærårsverk. Sorenskriver­embetene i Hallingdal og Kongsberg har en dommerbemanning på kun 2 årsverk, og en funksjonærbemanning på henholdsvis 3,5 og 4,3 årsverk.

Ved å estimere behovet utfra belastningsmodellen og etter at tinglysingsoppgavene er tatt ut, viser beregningene at alle domstolene i Buskerud utenom Drammen vil ligge under den anbefalte hensiktsmessige størrelse på 4 dommerårsverk. Eiker, Modum og Sigdal og Ringerike vil med en dommerbemanning på 3,5 årsverk ligge i grenseområdet for en hensiktsmessig størrelse. Kongsberg og Hallingdal vil trenge henholdsvis 2,5 og 2 dommerårsverk og 2 funksjonæårsverk hver. Både de juridiske, faglige krav til fremtidens domstoler og den administrative sårbarhet gjør at sorenskriverembetene i Kongsberg og Hallingdal vil ha en uhensiktsmessig størrelse med dagens domssogninndeling.

Med Strukturutvalgets forslag om tre domstoler vil, etter estimert behov, alle domstolene trenge en bemanning på 4 eller flere dommerårsverk. Også på funksjonærsiden vil de tre foreslåtte domstolene få en tilstrekkelig funksjonærbemanning selv om tinglysingsoppgavene blir tatt ut av domstolene.

14.14.5 Reisetid til domstolene

I gjennomsnitt har innbyggerne Buskerud i dag en reisetid til domstolene som ligger godt under landsgjennomsnittet, omtrent på nivå med Agder-fylkene. I henhold til SINTEFs beregningsmodell er den gjennomsnittlige reisetiden 19 minutter hvis en tar hensyn til befolkningsfordelingen, jf. tabell 14.96. Gjennomsnittet fordelt på kommuner uten å ta hensyn til befolkningsfordelingen er 22 minutter.

For fylket sett under ett vil beregnet reisetid øke med om lag 10 minutter, hvilket ikke kan anses som vesentlig, jf. tabell 14.97. Det vil imidlertid være betydelige variasjoner kommunene imellom, slik situasjonen også er i dag. Etter Strukturutvalgets forslag vil Hallingdalskommunene få betydelig lengre reisetid hvis de skal sogne til en domstol i Hønefoss. Gjennomsnittlig reisetid for disse vil ligge mellom 80 og 165 minutter. Jevnaker kommune vil for øvrig få kortere reisetid til Hønefoss enn det de i dag har til Hadeland og Land sorenskriverembete i Brandbu. Også Krødsherad vil få kortere reisetid til Hønefoss enn det de i dag har til Hokksund.

Når det gjelder forholdet til politidistriktsinndelingen, har departementet foreslått at nåværende Ringerike politidistrikt tilføres Nore og Uvdal lensmannsdistrikt fra Kongsberg politidistrikt, og Jevnaker lensmannsdistrikt fra Vest-Oppland politidistrikt og betegnes Nordre Buskerud politidistrikt med ledelsen lokalisert til Hønefoss. Drammen politidistrikt og det resterende Kongsberg politidistrikt slås sammen til Søndre Buskerud politidistrikt med ledelsen lokalisert i Drammen, og tilføres Svelvik og Sande lensmannsdistrikter fra Nord-Jarlsberg politidistrikt.

14.14.6 Vurdering av forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogn- inndelingen

Om regionsutviklingen i Buskerud skriver NIBR følgende:

«I Buskerud er det ledende senteret Drammen, et senter som har vokst godt ut over sine grenser, og over i Eikerkommunene, Lier og Røyken. I de østlige kommunene over mot Akershus er Drammen i konkurranse med Oslo om pendlerne. På samme nivå som Drammen rent formelt sett i den hierarkigrupperingen vi legger til grunn finner vi Kongsberg, men reelt sett er de to sentrene blant de største og de minste innen spennet på sitt senternivå. Det siste tradisjonelle senteret i fylket er Hønefoss i Ringerike kommune. Hallingdal er preget av småsenter, der ingen dominerer, men der det er mulig å snakke om flere, nokså likestilte funksjonelle regioner.

Sett i forhold til at Drammen tettsted har vokst over i Lier og Røyken kommuner, kan det virke noe underlig at disse to kommunene regnes til Osloområdet. Det skyldes at de har markert pendling ikke bare til Drammen og Oslo, men også til Asker og Bærum. Samlet tipper dette kommunene rent pendlingsmessig i retning Oslo. Drammens næromland er ellers rettet mot Eikerkommunene og de to Vestfoldkommunene Sande og Svelvik. Forstadspreget rundt Drammen har hovedsakelig vokst fram etter 1970, da pendlingsomlandet i og for seg var omtrent det samme som nå, men med lavere pendlingsnivåer. I øst var Lier tidligere knyttet opp mot Drammen. I retning Kongsberg finner vi stort sett bare omfattende pendling fra Flesberg, mens Ringerike har sterk pendling fra både Hole og Jevnaker. Sistnevnte kommune ligger i Oppland. Kommunene i Hallingdal er mer likestilte sentermessig, der ingen skiller seg ut med særlig mye tilpendling. Pendlingen skjer her hovedsakelig mellom nabokommuner.

Det er grunn til å tro, med SSB, at innbyggertallet vil øke i de viktigste senterkommunene i Buskerud framover. En kan forvente en forlengelse av en eldre trend, der den interne fordelingen av befolkningen innen fylket går i favør kommuner i Oslofjordområdet, uten at dette betyr at kommuner i for eksempel Hallingdal nødvendigvis går tilbake i innbyggertall.»

Kilde: Kilde: NIBR: «Forholdet mellom funksjonelle regioner, domsinndeling og politidistrikt», 2000

Fylket preges av et stort senter, Drammen, et mindre senter på samme nivå, Kongsberg, og et tredje tradisjonelt senter, Hønefoss.

Hallingdal er preget av flere mindre sentre på forholdsvis like nivåer, med Gol og Nes som noe mer fremtredende. Flå betraktes som en pendlingskommune til Nes, mens Hemsedal, Ål og Hol i større grad er egne bo- og arbeidsmarkeder.

Tettstedet Hokksund er ikke nevnt som et senter i fylket, og er heller ikke gitt noen klar posisjon innenfor regionen. Øvre Eiker omtales som en pendlingskommune til Drammen, og Nedre Eiker betraktes som en forstad til Drammen. Krødsherad har begrenset pendling til Hønefoss.

14.14.7 Vurdering av konsekvenser for bemanning og lokaler

Dagens domstollokaler

Drammen byrett har ikke tilfredsstillende, men akseptable lokaler i Drammen tinghus. Det er planer om utvidelse og rehabilitering av dagens lokaler, men på grunn av omfanget må dette fremmes som en egen budsjettsak. Namsmannsavdelingen har lokaler i nærheten av tinghuset. Eiker, Modum og Sigdal sorenskriverembete har tilfredsstillende lokaler. Hallingdal, Ringerike og Kongsberg soren­skriver­embeter har ikke tilfredsstillende, men akseptable lokaler.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag

Domstolen i Drammen videreføres i eksisterende lokaler. Det må leies nye lokaler i Hønefoss og i Kongsberg. Lokalene i Hønefoss, Kongsberg, Nesbyen og Hokksund må fraflyttes. Merutgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 1 mill. kr i året samt ca. 5,3 mill. kr i engangsutgifter. I tillegg kommer eventuell tomgangsleie for eksisterende lokaler for Eiker, Modum og Sigdal sorenskriverembete.

14.14.8 Justisdepartementets samlede vurdering og konklusjon

Domstolen i Drammen vil få en størrelse og plassering som er avpasset den region som skal betjenes når tinglysingen tas ut. Domstolen kan videreføres i eksisterende lokaler.

Domstolene i Hokksund, Hønefoss, Kongsberg og Nesbyen vil få henholdsvis 3,5, 3,5, 2,5 og 2 dommerårsverk. Faglige og administrative hensyn til domstolenes fremtidige størrelse og bemanning sammenholdt med en hensiktsmessig domstolstruktur i fylket tilsier at det er behov for en justering av domssognene.

Ved en sammenslåing av domstolene i Nesbyen og på Hønefoss vil reisetiden for flesteparten av de overførte kommunene øke med mellom 85 og 100 minutter. Kommunene i Hallingdal fremstår enten som egne bo- og arbeidsmarkeder eller som lokale sentre, hvor Nesbyen som eneste kommune har en begrenset pendling fra nabokommunen Flå. Det fremkommer ingen målbar tilhørighet mellom Ringerike-Hønefoss og de kommuner som i dag tilhører domstolen på Nesbyen. Under hensyntagen til blant annet regionstilhørighet, hensiktsmessig domssognstruktur for fylket og tilgjengelighet for publikum, går departementet utfra en helhetsvurdering inn for at domstolen på Nesbyen opprettholdes, selv om den får en mindre størrelse og bemanning enn det som utfra faglige og administrative hensyn finnes hensiktsmessig. Domstolen på Nesbyen kan videreføres i eksisterende lokaler.

Området Drammen-Hokksund-Kongsberg er i dag betjent av tre domstoler. Reisetiden domstolene imellom er svært kort og tilgjengeligheten er god.

Blant stedene Drammen, Hokksund og Kongsberg fremtrer Hokksund som det eneste uten en tydelig senterdannelse. En overføring av de tre mest folkerike kommunene til andre domstoler synes ikke å gi vesentlig dårligere regional tilhørighet for publikum. Ingen av kommunene vil få en økning i reisetiden på mer enn vel 20 minutter, noe som må anses for akseptabelt. Departementet er av den oppfatning at en deling av domstolen på Hokksund mellom domstolene i Drammen, Kongsberg og på Hønefoss vil gi en bedret tilgjengelighet for store deler av publikum og en mer hensiktsmessig størrelse og bemanning på domstolene innen hele fylket. Nedre Eiker kommune overføres til domstolen i Drammen, Øvre Eiker kommune til domstolen på Kongsberg som på sin side avgir Nore og Uvdal kommune til domstolen på Nesbyen. Kommunene Sigdal og Modum overføres til domstolen på Hønefoss. Forslaget til ny domsognsstruktur innebærer at domstolen på Nesbyen vil ha en minimumsbemanning med to dommere og to funksjonærer. Domstolen på Kongsberg vil med sine tre dommerårsverk ligge i grensesonen for den anbefalte minstestørrelse på fire dommerårsverk.

For blant annet å bedre publikums tilgjengelighet til domstolen, foreslår departementet at Svelvik og Sande, som begge er pendlingskommuner til Drammen, overføres til domstolen i Drammen, jf kapittel 14.13 om domstolstrukturen i Vestfold. Departementet foreslår videre at Jevnaker kommune, som i dag sogner til domstolen på Brandbu, overføres domstolen på Hønefoss. Jevnaker regnes i dag som pendlingskommune til Ringerike og en slik overføring vil også gi publikum kortere reisetid enn i dag, jf. for øvrig kapittel 14.17.

Departementet foreslår at fylket betjenes av fire domstoler lokalisert til Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Nesbyen. Domstolen på Kongsberg kan under tvil videreføres i eksisterende lokaler, mens det må leies nye lokaler i Hønefoss. Forslaget til domstolstruktur fremstår som et rimeligere alternativ enn Strukturutvalgets forslag, ved at innsparing i leie og drift for hele fylket er anslått til ca. 0,3 mill kr i året samt at det er behov for ca 2 mill. kr i engangsutgifter. Eventuell tomgangsleie for Eiker, Modum og Sigdal sorenskriverembete kommer i tillegg.

14.15 Akershus fylke

14.15.1 Dagens domssogninndeling

Akershus fylke har 460 564 innbyggere. Dagens domssogninndeling er fremstilt i tabell 14.100.

14.15.2 Strukturutvalgets forslag til ny inndeling

Strukturutvalget foreslår at Asker og Bærum herredsrett forblir uendret, men endrer navn til distriktsrett. Videre foreslås en sammenslåing av Indre Follo herredsrett og Ytre Follo sorenskriverembete til Follo distriktsrett, jf. tabell 14.101. Embetene dekker en naturlig region, og utvalget finner det naturlig med en sammenslåing. Et flertall vil flytte Vestby kommune til domstolen i Moss (mindretallsforslaget er ikke gjengitt i tabellen). Videre mener Strukturutvalget at Romeriksregionen bør deles inn i to domstoler. Forslaget går ut på at Nedre Romerike herredsrett opprettholdes, Gjerdrum kommune overføres Øvre Romerike distriktsrett. Nes og Eidsvoll sorenskriverembeter slås sammen til Øvre Romerike distriktsrett lokalisert til Jessheim. Aurskog-Høland kommune overføres til Nedre Romerike distriktsrett.

Lunner kommune foreslås overført fra Hadeland og Land sorenskriverembete i Oppland fylke, til Øvre Romerike distriktsrett i Akershus fylke.

14.15.3 Sentrale høringsinstansers vurderinger

De høringsinstansene som har fremført synspunkter på de konkrete forslag om ny domstolstruktur i Akershus, er domstolene, kommunene og politimestre. Berørte parter er kritiske til forslagene om sammenslåing av domstoler. I hovedsak ble det argumentert mot sammenslåing og inndeling av domssogn som bryter med fylkesadministrative grenser og med regionale kommunikasjons- og samarbeidsmønstre.

De kommunene hvor domstoler er lokalisert i dag, er gjennomgående negative til sammenslåingsforslag som medfører at domstolen blir lokalisert til en annen kommune.

Politimestrene argumenterer for at domssogn og politidistriktsgrenser bør være sammenfallende.

Den Norske Advokatforening ved Romerike krets støtter forslaget om å lokalisere Nedre Romerike distriktsrett til Lillestrøm. Kretsen mener imidlertid at Øvre Romerike distriktsrett bør lokaliseres til Eidsvoll og ikke til Jessheim. Begrunnelsen ligger knyttet opp til historiske tradisjoner som tilsier at Eidsvoll bør være sete for en domstol.

Kommentarer til Strukturutvalgets enkelte forslag:

• Asker og Bærum distriktsrett, Sandvika . Ingen høringsinstanser har innvendinger.

• Follo distriktsrett, Ski. Indre Follo herredsrett ønsker ikke sammenslåing og argumenterer for at domstolen i dag har en tilfredsstillende domssognstørrelse. Dommerne i Ytre Follo sorenskriverembete er enig i sammenslåing til større kollegial domstol. Funksjonærene er derimot uenig i sammenslåing og mener dette vil medføre dårligere service til publikum. Frogn kommune er uenig i sammenslåing av embetene. Flertallet i utvalget foreslår at Vestby overføres til Moss distriktsrett i Østfold. Indre Follo herredsrett og Politimesteren i Follo er kritisk til domssogngrenser som ikke er sammenfallende med politidistriktsgrenser og er sterkt uenige i at Vestby kommune legges til Moss distriktsrett. Vestby kommune ønsker fortsatt tilhørighet til eget fylke og region. Enebakk kommune forutsettes å tilhøre domstolen i Follo, men kommunen ønsker tilhørighet til Nedre Romerike distriktsrett i Lillestrøm. Nedre Romerike herredsrett argumenterer for at Enebakk fortsatt bør tilhøre Follodomstolene, og at det bør være sammenfallende politidistrikt- og domssogngrenser.

• Nedre Romerike distriktsrett, Lillestrøm. Nedre Romerike herredsrett er usikker på om to domstoler for Romeriksregionen er tilstrekkelig ut fra dagens befolkningsvekst, men støtter likevel forslag til domssogninndeling.

• Øvre Romerike distriktsrett, Jessheim . Nes sorenskriverembete er uenig i sammenslåing og argumenterer for nødvendigheten av tre domstoler på Romerike. Begrunnelsen er stor befolkningsvekst i tilknytning til Gardermoen. Eidsvoll sorenskriverembete er skeptisk til forslaget om omfattende sentralisering av domstoler som medfører at statlige myndigheter forsvinner ut av mange lokalsamfunn. Eidsvoll soren­skriverembete mener at ut i fra et historisk perspektiv må en eventuell Øvre Romerike distriktsrett lokaliseres til Eidsvoll fremfor Jessheim. Eidsvoll kommune er kritisk til sammenslåing og mener sorenskriverembetet på Eidsvoll må opprettholdes. Hadeland og Land sorenskriverembete er kritisk til sammenslåing og argumenterer mot overføring av Lunner kommune til Akershus fylke. Lunner kommune ønsker fortsatt tilhørighet til eget fylke og region.

14.15.4 Vurdering av faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning

Dagens domstoler i Akershus er etter norske forhold relativt store. Av de seks domstolene har fem en dommerbemanning på 4 eller flere dommer­årsverk. De fem domstolene har en funksjonær­bemanning på mellom 6,5 og 26,5 årsverk. Nes sorenskriverembete er den minste domstolen i Akershus med 3 dommerårsverk og 5 funksjonærårsverk.

Estimert behov etter belastningsmodellen og uten tinglysingsoppgavene, viser imidlertid at halvparten av domstolene vil befinne seg under grensen for det Justisdepartementet anser som hensiktsmessig størrelse på domstolene. Eidsvoll og Ytre Follo vil med henholdsvis 3,5 og 3 dommerårsverk ligge i grenseområdet for hensiktsmessig størrelse, mens Nes vil trenge 2,5 årsverk både på dommer- og funksjonærsiden, noe som anses som en lite hensiktsmessig størrelse. Dette vil gi denne domstolen en økt sårbarhet for de administrative funksjonene.

Med Strukturutvalgets forslag om fire domstoler vil alle utfra estimert behov ha en størrelse som ligger over hva som anses som en hensiktsmessig minimumstørrelse.

14.15.5 Reisetid til domstolene

I gjennomsnitt har innbyggerne i Akershus i dag en reisetid til domstolene som ligger blant de laveste i landet. Det er kun Vestfold, Østfold og Oslo som har lavere gjennomsnittlig reisetid. I henhold til SINTEFs beregningsmodell er den gjennomsnittlige reisetiden 16 minutter hvis en tar hensyn til befolkningsfordelingen, jf. tabell 14.102. Gjennomsnittet fordelt på kommuner uten å ta hensyn til befolkningsfordelingen er 19 minutter.

Fylket sett under ett vil altså få om lag samme reisetid med Strukturutvalgets forslag, jf. tabell 14.103. Noen kommuner vil få lengre reisetid med endringsforslaget, men endringen vil ikke bli vesentlig og i alle tilfelle vil kommunene få en gjennomsnittlig beregnet reisetid som ligger godt under en time. Et unntak er Lunner kommune i Oppland, som er foreslått overført fra Hadeland og Land sorenskriverembete til den nye domstolen på Jessheim. Gjennomsnittlig reisetid for Lunner er beregnet til en time.

Når det gjelder politidistriktsinndelingen, har departementet foreslått at Asker og Bærum politidistrikt med lokalisering i Sandvika opprettholdes uten endringer. Follo politidistrikt med lokalisering på Ski foreslås å omfatte nåværende Follo og deler av Romerike, Moss, Sarpsborg og Halden politidistrikter. Deler av Romerike og Kongsvinger politidistrikter slås sammen til Kongsvinger og Romerike politidistrikt og lokaliseres til Lillestrøm. For øvrig opprettholdes Oslo politidistrikt uten endringer.

14.15.6 Vurdering av forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogn- inndelingen

Om regionsutviklingen i Oslo og Akershus skriver NIBR følgende:

«Oslo er her gruppert sammen med Akershus fordi hovedtyngden av kommunene i dette fylket er sterkt knyttet opp mot hovedstaden i funksjonell forstand. Hovedtyngden av befolkningen i Akershus bor i kommuner som kan omtales som forsteder til Oslo, og den demografiske utviklingen i Akershus skjer, og har skjedd, i et samspill med hovedstaden.

Ved at Oslo-området har blitt såpass stort og med den spredningen som har skjedd av arbeidsplasser utover i mange omlandskommuner, er det mulig å skille ut et sett mindre sentre i de ytre delen av Oslo-omlandet. Juvkam (2000) har skilt ut Ullensaker, Eidsvoll og Aurskog-Høland som regionsentre i tillegg til Oslo. Reelt sett har også andre kommuner en slik rolle, men der så integrerte i Oslo at de ikke har blitt regnet som egne sentre i inndelingen. Dette gjelder særlig Bærum, Asker, Skedsmo og Ski.

I det nære Oslo-omlandet går etter hvert pendlingsstrømmene i alle retninger. I en slik region blir også befolkningsutviklingen relativt fristilt fra arbeidsplassutviklingen i egen kommune, ettersom det er godt med arbeidsplasser i kort reiseavstand fra hjemmet. Det er rent bostedsmessig en viss livsfasefordeling mellom Oslo og omlandet, der familie- og barnefasene i større grad er knyttet til omlandet, og ungdoms- og tidlig voksenfase til storbyen.

Det er all grunn til å forvente at Akershus vil fortsette å ha en langt raskere befolkningsvekst enn landet samlet, mens den for Oslos del vil være noe avhengig av nivået på videreflyttingene fra byen til omlandet og øvrige deler av Norge. Oslo vil i alle fall fortsette å være en by som vil tiltrekke seg svært mange beboere i tyveårene.»

Kilde: Kilde: NIBR: «Forholdet mellom funksjonelle regioner, domsinndeling og politidistrikt», 2000

Akershus er spesiell ved at nesten alle kommunene klassifiseres som forstads- eller pendlingskommuner til Oslo. Det gjelder også store kommuner som Asker, Bærum, Skedsmo og Ski. NIBR klassifiserer kun tre kommuner som egne funksjonelle senterkommuner: Ullensaker, Eidsvoll og Aurskog-Høland. De to førstnevnte er på samme sentralitetsnivå, sistnevnte på et lavere nivå. Utviklingen av funksjonelle regioner kan for Akershus’ vedkommende ikke sies å gi klare indikasjoner på hvordan en hensiktsmessig domssogninndeling bør være. Ei heller gir NIBRs vurdering indikasjoner på om Eidsvoll eller Ullensaker (Jessheim) er det naturlige lokaliseringsvalg for en domstol for Øvre Romerike.

14.15.7 Vurdering av konsekvenser for bemanning og lokaler

Dagens domstollokaler

Asker og Bærum har tilfredsstillende lokaler ved siden av politiet i Sandvika. Indre Follo herredsrett har ikke tilfredsstillende, men akseptable lokaler i samme bygning som politiet i Ski. Ytre Follo sorenskriverembete har lite hensiktsmessige lokaler i Drøbak, som det må gjøres noe med på lengre sikt hvis domstolen videreføres. Nes sorenskriverembete har ikke tilfredsstillende, men akseptable lokaler i den gamle sorenskrivergården i Sørumsand. Nedre Romerike herredsrett har ikke tilfredsstillende, men akseptable lokaler i eget bygg ved siden av politiet. Eidsvoll sorenskriverembete har lite tilfredsstillende, men akseptable lokaler på Eidsvoll.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag

Domstolene i Sandvika, Lillestrøm og Ski videreføres i eksisterende lokaler. Ytre Follo, Nes og Eidsvoll sorenskriverembeter nedlegges og lokalene må fraflyttes. Ny domstol foreslås lokalisert på Jessheim og nye lokaler må leies her. Merutgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 1,5 mill. kr i året samt ca. 4,2 mill. kr i engangsutgifter.

14.15.8 Justisdepartementets samlede vurdering og konklusjon

Strukturutvalget har foreslått å nedlegge domstolen i Drøbak. For to av de tre berørte kommunene vil reisetiden bli uendret eller øke ubetydelig, mens innbyggerne i Frogn får øket reisetiden med nærmere 25 minutter. Den totale reisetid vil imidlertid være på under 30 minutter. De to domstolene dekker til sammen Follo-regionen, hvor Ski i motsetning til Drøbak oppgis å være et regionsenter. Departementet mener en sammenslått domstol vil få en størrelse og bemanning som vil være faglig og administrativt hensiktsmessig, og støtter utvalgets forslag. Det må leies nye lokaler på Ski til den sammenslåtte domstolen.

Domstolen på Eidsvoll dekker de nordlige regioner av fylket. Regionen har en klart svakere tilknytning til Oslo-omlandet enn Nedre Romerike. Både Eidsvoll og Ullensaker oppfattes som sentre i regionen, og Hurdal betegnes som en pendlingskommune til Eidsvoll. Strukturutvalget har foreslått å flytte domstolen til Jessheim. NIBR betegner Eidsvoll og Ullensaker (Jevnaker) for å være på samme senternivå. Domstolen ligger i dag på Eidsvoll, som også har pendling fra nabokommunen Hurdal. Departementet kan ikke se at det er tilstrekkelig med fordeler knyttet til å flytte domstolen fra Eidsvoll til Jessheim i Ullensaker, og foreslår derfor å opprettholde dagens lokalisering. Domstolen videreføres under tvil i eksisterende lokaler, men det bør gjøres noe med lokalsituasjonen på lengre sikt.

Nes sorenskriverembete på Sørumsand vil få en bemanning som ligger under det departementet anser som hensiktsmessig. Kommunene i domssognet er foreslått delt mellom domstolen på Eidsvoll og domstolen på Lillestrøm. Aurskog-Høland vil få ubetydelig økning i reisetiden ved en overføring til Lillestrøm. Sørum kommune oppgis av NIBR som en forstad til Oslo og tilknytningen går mot Oslo-området og Lillestrøm. Nes kommune oppgis å være en pendlingskommune til Oslo, men har grei reisevei og samme reisetid til Eidsvoll som publikum i dag har til Sørumsand. Overføring av Nes kommune til Eidsvoll vil også gjøre domstolen på Eidsvoll noe større, noe departementet mener kan være hensiktsmessig. Hensynet til publikums tilgjengelighet og regionens tilknytning blir etter departementets syn ivaretatt selv om domstolen på Sørumsand blir nedlagt. Samtidig oppnås en bedret domstolstruktur i hele fylket sett under ett. Departementet vil imidlertid legge vesentlig vekt på om de kommunene som i dag ligger til domstolen på Sørumsand selv ønsker å høre til domstolen på Lillestrøm eller på Eidsvoll.

Det foreslås ingen endringer for Asker og Bærum herredsrett, mens Romerike herredsrett vil få tilført Aurskog-Høland og Sørum fra Nes sorenskriverembete Når domstolen for Øvre Romerike er foreslått lokalisert til Eidsvoll, foreslås det at Gjerdrum beholdes i Nedre Romerike. Departementet vil imidlertid legge vesentlig vekt på hvilken endelig domssogntilknytning disse kommunene ønsker. Både domstolen i Asker og Bærum og domstolen på Lillestrøm videreføres i eksisterende lokaler.

Departementet foreslår at fylket betjenes av fire domstoler lokalisert i Ski, Lillestrøm, Sandvika og Eidsvoll. Merutgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 1,4 mill. kr i året samt at det vil påløpe ca. 5,4 mill. kr i engangsutgifter.

14.16 Østfold fylke

14.16.1 Dagens domssogninndeling

Østfold fylke har 246 018 innbyggere. Dagens domssogninndeling er fremstilt i tabell 14.106.

14.16.2 Strukturutvalgets forslag til ny inndeling

Flertallet i Strukturutvalget foreslår at Østfold inndeles i fire domssogn, jf. tabell 14.107. I dette forslaget opprettholdes i hovedsak dagens struktur, dog slik at Halden sorenskriverembete slås sammen med domstolen i Sarpsborg. Ellers foretas det mindre justeringer, herunder at Vestby kommune i Akershus, som i dag hører inn under Ytre Follo sorenskriverembete, foreslås lagt til Moss distriktsrett.

Mindretallet foreslår at fylket deles inn i tre domssogn, jf. tabell 14.108.

14.16.3 Sentrale høringsinstansers vurderinger

De høringsinstansene som har fremført synspunkter på de konkrete forslag om ny domstolstruktur i Østfold, er domstolene, en del kommuner, politimesteren i Halden og Den Norske Advokatforening ved Østfold og Follo krets.

Flere av domstolene har innvendinger mot forslag til inndeling av domssogn som bryter med regionale kommunikasjons- og samarbeidsmønstre. Flere fremholder også at sammenslåing til større enheter ikke nødvendigvis vil bety mer rasjonell drift. Det argumenteres for at små domstoler har større evne til fleksibilitet og raskere saksbehandling enn større domstoler har.

Politimesteren i Halden argumenterer for opprettholdelse av både Halden og Heggen og Frøland sorenskriverembeter. I Halden politidistrikt fungerer samarbeidet med begge domstolene godt. Politimesteren i Halden mener utredningen ikke inneholder gode nok argumenter for å endre dagens domssogninndeling.

Den Norske Advokatforening ved Østfold og Follo krets mener prinsipalt at fylkets nåværende domstolstruktur bør bestå. Dersom det skal gjennomføres endringer, mener advokatene i Halden at alternativ 2 bør legges til grunn, dvs. Sarpsborg og Halden distriktsrett lokalisert til Sarpsborg. Advokatene i Indre Østfold mener at alternativ 1 må legges til grunn, dvs. Indre Østfold distriktsrett lokalisert til Mysen.

Kommentarer til Strukturutvalgets enkeltforslag:

• Moss distriktsrett, Moss, jf. alternativ 1 . Moss byrett mener prinsipalt at dagens domstolstruktur er hensiktsmessig. Subsidiært har byretten ikke noe å bemerke til at utvalgets flertall foreslår å utvide byrettens jurisdiksjon med Vestby kommune fra Akershus fylke. Halden sorenskriverembete mener Vestby ikke bør overføres fra Ytre Follo til Moss. Det fremheves at Vestby har en naturlig tilhørighet til Follo-regionen.

• Fredrikstad distriktsrett, Fredrikstad (likt i alternativ 1 og 2) . Fredrikstad byrett er enig i at det ikke ikke foretas endringer vedrørende domssogninndelingen.

• Sarpsborg og Halden distriktsrett, Sarpsborg, jf. alternativ 1. Sarpsborg byrett er enig i at Halden sorenskriverembete slås sammen med Sarpsborg, og mener at kommunene Rømskog og Marker også må overføres til Sarpsborg. Halden sorenskriverembete mener domstolen må bestå som i dag. Domstolen i Halden holder til i nye og egnede lokaler. Domstolen er godt à jour og yter publikum god service og rask saksbehandling. Halden sorenskriverembete mener Aremark kommune ikke bør overføres til Indre Østfold distriktsrett fordi Aremark kommune har en naturlig tilhørighet til Halden-regionen. Aremark og Halden kommuner mener Halden sorenskriverembete må bestå som i dag. Disse kommunene anfører at Halden sorenskriverembete har en betydelig spesialkompetanse med hensyn til grenseproblematikken. Det fremheves at Halden sorenskriverembete har stor lokalkunnskap, og yter publikum god service.

• Indre Østfold distriktsrett, Mysen, jf. alternativ 1. Sarpsborg byrett mener kommunenene Aremark, Rømskog og Marker ikke har en naturlig tilknytning til Mysen. Sarpsborg byrett og Halden sorenskriverembete mener at Rakkestad kommune ikke bør overføres til Indre Østfold distriktsrett. Heggen og Frøland sorenskriverembete mener prinsipalt at dagens domstolstruktur bør beholdes. Av hensyn til publikum bør man avstå fra å gjennomføre så omfattende endringer som utvalget legger opp til. Det pekes på at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til behovet for nærhet mellom domstoler og publikum. Om de foreslåtte endringer gjennomføres, vil man miste mye lokalkunnskap. Dette gjelder spesielt for befolkningen i Halden, Aremark og Rakkestad.

• Nordre Østfold distriktsrett, Moss, jf. alternativ 2 . Moss byrett mener dette forslaget er urealistisk og upraktisk. Det pekes på at det ikke eksisterer kommunikasjon direkte mellom de to distrikter. Offentlig kommunikasjon fra Eidsberg/Askim til Moss går via Ski eller Sarpsborg. Sarpsborg byrett støtter mindretallets forslag om at Heggen og Frøland sorenskriverembete overføres til Nordre Østfold distriktsrett. Det pekes på at man ved dette forslaget vil få tre domstoler i fylket som har omtrent samme befolkningsgrunnlag og bemanning. Sorenskriveren i Heggen og Frøland mener mindretallets forslag klart bærer preg av at man ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til pubikums behov, fordi store deler av befolkningen i samtlige berørte kommuner vil få lengre reisetid til domstolen om mindretallets forslag følges.

• Sarpsborg og Halden distriktsrett, Sarpsborg, jf. alternativ 2 . Sarpsborg byrett og Sarpsborg kommune er enig i at Halden sorenskriverembete, med kommunene Aremark, Rømskog og Marker slås sammen med Sarbsborg. Det anføres at disse kommunene har en en naturlig tilknytning til Halden. Halden og Aremark kommuner ønsker fortsatt tilknytning til Halden sorenskriverembete.

14.16.4 Vurdering av faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning

I dag har domstolene i Moss, Fredrikstad og Sarpsborg alle 5 eller 6 dommerårsverk. Sorenskriverembetene i Halden og Heggen og Frøland har begge 3 dommerårsverk, og henholdsvis 4 og 5,5 funksjonærårsverk.

Halden og Heggen og Frøland sorenskriverembeter vil utfra beregninger foretatt ved hjelp av belastningsmodellen og uten tinglysingsoppgavene trenge en dommerbemanning på 3,5 årsverk og en funksjonæbemanning på 3 årsverk. Domstolene vil dermed ligge i grenseområdet for den størrelse og bemanning som departementet utfra faglige og administrative hensyn anser for en hensiktsmessig størrelse for en domstol.

Med Strukturutvalgets forslag vil antall domstoler i fylket bli redusert fra fem til tre eller fire. Begge alternativene vil utfra beregninger av behov gi domstolene en størrelse som tilsier 4 eller flere dommerårsverk og en funksjonærbemanning som har en tilstrekkelig størrelse til å unngå administrativ sårbarhet.

14.16.5 Reisetid til domstolene

Reisetiden til domstolene i Østfold er i dag svært kort. I henhold til SINTEFs beregningsmodell er Østfold, sammen med Vestfold, det fylket som har den laveste beregnede gjennomsnittlige reisetid for publikum. Beregningsmodellen, jf. tabell 14.109, viser at den gjennomsnittlige reisetiden er 13 minutter hvis en tar hensyn til befolkningsfordelingen. Gjennomsnittet fordelt på kommuner uten å ta hensyn til befolkningsfordelingen er det samme.

I Strukturutvalgets forslag alternativ 1, jf. tabell 14.110, er Vestby kommune medregnet i domssognet til domstolen i Moss, hvilket gir et totalt høyere folketall.

Etter Strukturutvalgets alternativ 1 vil reisetiden for hele fylket øke ubetydelig (3 minutter). Følges Strukturutvalgets forslag alternativ 2 øker reisetiden for fylket med under 10 minutter, jf. tabell 14.111.

For langt de fleste kommunene i fylket vil reisetiden ligge godt under en time både i alternativ 1 og alternativ 2. I alternativ 1 vil det være innbyggerne i Aremark og som vil få lengst reisetid til domstolen i Mysen. Reisetiden vil likevel bli på under en time. I alternativ 2 vil det være innbyggerne i Rømskog kommune, som foreslås å sogne til domstol i Sarpsborg, som vil få lengst reisetid. Reisetiden er beregnet til 105 minutter. For øvrig vil Marker og Aremark kommuner få en reisetid på om lag en time ved å sogne til domstolen i Sarpsborg. Trøgstad og Askim kommuner vil få en reisetid på om lag en time ved å sogne til domstolen i Moss. Gjennomsnittlig reisetid for hele fylket vil uansett alternativ være svært kort sett i forhold til andre fylker.

Justisdepartementet har foreslått at Fredrikstad, deler av Moss, Halden og Sarpsborg politidistrikter slås sammen til Østfold politidistrikt med ledelsen lokalisert i Sarpsborg.

14.16.6 Vurdering av forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogn- inndelingen

Om regionsutviklingen i Østfold skriver NIBR følgende:

«Østfold er […] preget dels av egne sentre, og dels av nærheten til Oslo. Bysamfunnene Fredrikstad, Sarpsborg, Halden og Moss er gamle sentre, mens de mindre Askim og Mysen i Eidsberg har vokst fram som innlandssentre vesentlig senere. Tyngdepunktet i fylket ligger i de sammenvokste byene Fredrikstad og Sarpsborg, der Fredrikstad er det største.

Med så små reiseavstander som det er mellom sentrene i Østfold, og fra sentrene til alle andre kommuner innen fylket, er det vanskelig å etablere regioninndelinger. Dette skyldes for pendlingsregionenes del delvis at pendlingen kan gå i flere retninger, der regionene dermed kan betraktes som overlappende. I tillegg gjør nærheten til Oslo at sentre som Moss og Askim både har egne omland og kan sies å være en del av Osloomlandet.

Hos Juvkam (2000) framstår Hobøl som forstad til Oslo, og også Spydeberg har sin største pendling rettet mot hovedstaden. Rømskog har sin største pendling rettet mot Aurskog- Høland, og blir slik sett en pendlingskommune til en randkommune i Osloregionen.

De mange senteralternativene en har innen fylket bidrar nok til at forholdsvis få kommuner kan regnes som forsteder til noe senter. For Fredrikstads del framstår Hvaler som eneste forstadskommune, og Aremark framstår på samme måte i forhold til Halden. Den av byene som har det mest utviklede forstadsbeltet i dag er Moss, der Våler og Rygge er forsteder, mens Råde framstår som pendlingskommune. Noe av grunnen til dette bildet ligger i at Sarpsborg og Fredrikstad ble slått sammen med sine daværende nabokommuner i første halvdel av 1990-tallet, slik at det tidligere pendlingsomlandet i dag er innenfor kommunegrensene.

Sett ut fra dagens kommunestruktur har det, med unntak av for Fredrikstad og Eidsberg (Mysen) vært bare mindre endringer i bo- og arbeidsmarkedsomlandene siden 1970. Østfold fylke har tatt del i de senere års flyttebaserte vekst i Oslofjordområdet, der den videre utviklingen vil avhenge av hvordan flytteomfordelingen av de små kullene født i andre halvdel av 1970- og store deler av 1980-tallet vil bli nasjonalt. Av sentrene i fylket vil trolig Fredrikstad ha den største befolkningsveksten framover, men SSB regner også med vekst i de øvrige.»

Kilde: Kilde: NIBR: «Forholdet mellom funksjonelle regioner, domsinndeling og politidistrikt», 2000.

Østfold preges av de eldre sentrene Moss, Halden og særlig Sarpsborg og Fredrikstad, som alle ligger langs kysten. Moss har en nærhet til Oslo som gjør at den også blir en del av Oslo-omlandet. Mysen og Askim nevnes som to innlandssentre av adskillig nyere dato enn de veletablerte langs kysten. Askims nærhet til Oslo gjør at den også blir en del av Oslo-omlandet.

De mange sentre og den kryssende tilknytningen vanskeliggjør en inndeling i naturlige regioner. Sarpsborg-Fredrikstad-området fremtrer som et visst tyngdepunkt i fylket. I tillegg til de større byene er Mysen et senter med noe pendling fra to av nabokommunene.

14.16.7 Vurdering av konsekvenser for bemanning og lokaler

Dagens domstollokaler

Moss byrett sitter i dag i lite tilfredsstillende lokaler, og det må på lengre sikt leies nye lokaler selv om det ikke gjennomføres noen strukturendring. Fredrikstad byrett har tilfredsstillende lokaler. Sarpsborg byrett fikk tilfredsstillende lokaler i eget tinghus i 1998. Heggen og Frøland sorenskriverembete har lite tilfredsstillende lokaler på Mysen, og bør på lengre sikt ha nye lokaler selv om det ikke gjennomføres noen strukturendringer. Halden sorenskriverembete har tilfredsstillende lokaler.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag alternativ 1

Domstolene i Fredrikstad og Moss videreføres i eksisterende lokaler. Domstolen i Halden sammenslås med domstolen i Sarpsborg og lokaliseres i dagens tinghus i Sarpsborg. Lokalene i Halden må fraflyttes. Domstolen på Mysen videreføres under tvil i eksisterende lokaler. Innsparing i utgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,8 mill. kr i året. Det må gjøres noe med lokalene på Mysen på lengre sikt.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag alternativ 2

Domstolen i Moss videreføres i eksisterende lokaler. Lokalene må utvides noe. Domstolene i Fredrikstad og i Sarpsborg videreføres i eksisterende lokaler. Lokalene i Sarpsborg må bygges noe om. Domstolene på Mysen og i Halden legges ned og lokalene må fraflyttes. Innsparing i utgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,7 mill. kr i året, mens det vil påløpe ca. 0,2 mill. kr til engangsutgifter.

14.16.8 Justisdepartementets samlede vurdering og konklusjon

Halden og Heggen og Frøland sorenskriverembeter har begge en mindre størrelse og bemanning enn hva departementet anbefaler utfra faglige og administrative hensyn.

Kommunene Aremark og Halden, som sam­men utgjør Halden sorenskriverembete, vil begge kun få en beskjeden økning i reisetiden på vel 20 minutter ved overføring til Sarpsborg byrett. For Heggen og Frøland sorenskriverembete vil imidlertid økningen i reisetiden bli større, opp til 60 minutter, dersom kommunene fordeles mellom Sarpsborg og Moss.

Justisdepartementet vil derfor gå inn for Strukturutvalgets flertallsforslag om fire domstoler i Østfold med lokalisering i Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Mysen. Departementet vil imidlertid gå inn for visse endringer i domssogninndelingen i den nye strukturen i forhold til Strukturvalgets forslag. For det første vil departementet foreslå at Hobøl kommune overføres fra domstolen i Moss til domstolen i Mysen. Dette vil gi bedre samsvar med de foreslåtte endringer i politidistriktsinndelingen ved at det nye Follo politidistrikt da må forholde seg til kun én domstol i Østfold. Videre vil departmentet gå inn for at kommunene Rakkestad og Aremark overføres domstolen i Sarpsborg fremfor den i Mysen. Rakkestad har en viss pendling inn til Sarpsborg/Fredrikstad området, og for Aremark antas det også være mer naturlig å reise i denne retning enn til Mysen. Alle domstolene kan videreføres i eksisterende lokaler. Det må foretas en mindre ombygging i Sarpsborg. Innsparing i utgifter til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,5 mill. kr i året.

14.17 Oppland fylke

14.17.1 Dagens domssogninndeling

Oppland fylke har 182 239 innbyggere. Dagens domssogninndeling er fremstilt i tabell 14.114.

14.17.2 Strukturutvalgets forslag til ny inndeling

Strukturutvalget foreslår at Oppland fylke deles i to store domssogn, Gudbrandsdal distriktsrett på Lillehammer og Vest-Oppland distriktsrett på Gjøvik, jf. tabell 14.115. Kommunene Jevnaker og Lunner, som i dag tilhører Hadeland og Land sorenskriverembete, er foreslått overført til henholdsvis Hønefoss distriktsrett i Buskerud fylke og Øvre Romerike distriktsrett i Akershus fylke.

14.17.3 Sentrale høringsinstansers vurderinger

De høringsinstansene som har fremført synspunkter på de konkrete forslag om ny domstolstruktur i Oppland fylke er domstoler, kommuner, politimestre, fylkesmannen og Den Norske Advokatforening ved Oppland krets. Mange av de som blir direkte berørt, er kritiske til forslagene om sammenslåing av domstoler.

De kommunene hvor domstoler er lokalisert i dag, er gjennomgående negative til sammenslåingsforslag som medfører at domstolen blir lokalisert til en annen kommune.

Fylkesmannen i Oppland støtter forslaget om to domstoler, lokalisert til Lillehammer og Gjøvik.

Politimesteren i Vestoppland er uenig i forslaget. Politimesteren mener de tre domstolene i Vestoppland må opprettholdes slik som i dag.

Den Norske Advokatforening ved Oppland krets går imot forslaget om nedleggelse av sorenskriverembetene i Nord-Gudbrandsdal og Hadeland og Land. Advokatforeningen kan ikke se at argumentene for sentralisering av domstolene i første instans er gode nok.

Flere høringsinstanser mener at om det blir aktuelt å ha kun to domstoler i Oppland fylke, bør de ikke lokaliseres så nær hverandre som Gjøvik og Lillehammer.

Kommentarer til Strukturutvalgets enkelte forslag:

• Vest-Oppland distriktsrett, Gjøvik . Hadeland og Land sorenskriverembete er kritisk til forslag om sammenslåing av domstolene i Vestoppland. Sorenskriveren i Hadeland og Land argumenterer mot overføring av kommunene Jevnaker og Lunner til domstoler i et annet fylke. Regionrådet for Hadeland, som består av kommunene Gran, Jevnaker og Lunner, er kritisk til nedleggelse av Hadeland og Land sorenskriverembete. Disse kommunene har et nært interkommunalt samarbeide. Kommunene mener nedleggelse av Hadeland og Land soren­skriver­embete vil føre til redusert servicetilbud til befolkningen. Kommunene Lunner og Jevnaker ønsker fortsatt tilhørighet til domssogn i Oppland fylke. Sorenskriveren i Valdres er kritisk til strukturendringer av domstoler før det er avklart hvilke arbeidsoppgaver domstolene skal ha.

• Gudbrandsdal distriktsrett, Lillehammer . Sorenskriveren i Nord-Gudbrandsdal går mot forslaget om sammenslåing. Det fremheves at Nord-Gudbrandsdal er et embete med lange tradisjoner, lave driftskostnader, kort saksbehandlingstid og god service. Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal bestående av kommunene Lom, Vågå, Sel, Dovre og Lesja som i dag er tilknyttet Nord-Gudbrandsdal sorenskriverembete, ser negativt på en sammenslåing, og ønsker fortsatt opprettholdelse av dagens sorenskriverembete i Vågå. Årsaken til motstanden er økt avstand for befolkningen til sorenskriveren. Det fremheves at lokalkunnskap og lokal tilknytning gjør domstolen i stand til å levere tjenester av høy kvalitet.

14.17.4 Vurdering av faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning

Dagens domstolstruktur preges av flere små domstoler. Fylket er inndelt i fem domssogn, og i dag er det kun Toten sorenskriverembete som ligger innenfor det Justisdepartementet mener vil være en hensiktsmessig størrelse og bemanning for en domstol utfra faglige og administrative hensyn. Valdres og Nord-Gudbrandsdal sorenskriverembeter har begge en størrelse og bemanning som er blant de minste domstolene i landet med 2 dommerårsverk og 3,5 funksjonærårsverk. Sør-Gudbrandsdal og Hadeland og Land sorenskriverembeter ligger i en grensesone med 3 dommerårsverk.

Ved å estimere behovet utfra belastningsmodellen og uten tinglysingsoppgavene, viser beregningene at alle domstolene vil ligge under Justisdepartementets oppfatning av en hensiktsmessig størrelse. Sør-Gudbrandsdal vil med 3,5 årsverk både på dommer- og funksjonærsiden befinne seg i grenseområdet for hensiktsmessig størrelse, mens de andre domstolene vil ha en lite hensiktsmessig størrelse med mellom 1,5 og 2,5 dommerårsverk. Med unntak av Toten vil disse domstolene også ha en funksjonærbemanning på mellom 1,5 og 2,5 årsverk.

Med Strukturutvalgets forslag vil, utfra estimert behov, de foreslåtte domstoler på Gjøvik og Lillehammer begge ha en tilstrekkelig størrelse til å unngå administrativ sårbarhet.

14.17.5 Reisetid til domstolene

Innbyggerne i Oppland fylke har i dag en reisetid til domstolene som ligger rundt gjennomsnittet landet sett under ett. I henhold til SINTEFs beregningsmodell, jf. tabell 14.116, er den gjennomsnittlige reisetiden 28 minutter hvis en tar hensyn til befolkningsfordelingen. Gjennomsnittet fordelt på kommuner uten å ta hensyn til befolkningsfordelingen er 30 minutter.

I Strukturutvalgets forslag er Jevnaker og Lunner foreslått overført domstoler i andre fylker, derfor er befolkningstallet lavere enn etter dagens inndeling.

Som det fremgår av tabell 14.117 vil Strukturutvalgets forslag medføre en økning på om lag 20 minutters reisetid for innbyggerne i Oppland i forhold til i dag.

Rundt halvparten av kommunene i Oppland vil få en reisetid på under eller om lag 1 time i forslaget fra Strukturutvalget. Resten av kommunene vil få reisetid på over 1 time. Innbyggere i Skjåk kommune, som etter Strukturutvalgets forslag skal sogne til domstol i Lillehammer, vil få lengst reisetid, beregnet til 183 minutter.

Justisdepartementet foreslår ingen endringer for Gudbrandsdal politidistrikt lokalisert til Lillehammer. Vestoppland politidistrikt lokalisert til Gjøvik opprettholdes med mindre justeringer.

14.17.6 Vurdering av forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogn- inndelingen

Om regionsutviklingen i Oppland skriver NIBR følgende:

«Oppland er sentermessig preget av to ledende sentre ved Mjøsa, Lillehammer og Gjøvik, der Lillehammer har sitt oppland nordover i Gudbrandsdalen, mens Gjøvik er orientert mot Toten, Land og Valdres. Ut over disse større sentrene, utgjør Nord-Aurdal, med Fagernes, et senter i Valdres, og Nord-Fron (Vinstra), Sel (Otta) og Dovre (Dombås) i Gudbrandsdalen. I Gjøvikområdet kan Vestre Toten med Raufoss omtales som et eget senter, men det er også mulig å se denne kommunen som en del av Gjøvikomlandet. Lunner er et ytterkommune i Oslos forstadsbelte, mens Gran kan betraktes som en pendlingskommune til Oslo. Jevnaker har mye pendling til Ringerike.

Lillehammers forstads- og pendlingsbelte består strengt tatt kun av de to nabokommunene Øyer og Gausdal. Disse var kun løselig knyttet opp til Lillehammer rent pendlingsmessig i 1970. Gjøvik har et noe større omland, der de to Land-kommunene og Østre Toten inngår. Dersom en ikke betrakter Vestre Toten som et eget senter, kan også denne kommunen regnes til Gjøviks næromland. Også her har pendlingsomlandet i stor grad oppstått etter 1970, og der Søndre Land har blitt snudd fra å ha mest pendling i retning Oslo til å få den vendt mot Gjøvik. Sentrene i Nord-Gudbrandsdal og Valdres har stort sett vokst fram pendlingsmessig etter 1970, der videre pendlingsvekst trolig vil bli begrenset av sentrenes knappe størrelse.»

Kilde: Kilde: NIBR: «Forholdet mellom funksjonelle regioner, domsinndeling og politidistrikt», 2000.

De to markerte sentrene i fylket er Gjøvik og Lillehammer. Søndre land og Vestre Toten er begge pendlingskommuner til Gjøvik, mens Nordre Land har begrenset pendling til Gjøvik.

I Gudbrandsdalen oppfattes Øyer som en forstads- og Gausdal som en pendlingskommune til Lillehammer. De øvrige kommunene har enten bare tilhørighet innen kommunen eller en pendling til en av nabokommunene. Nord-Fron, Sel og Dovre utgjør sentre i dalen. Nord-Gudbrandsdal har ikke noen sentrert regionsdannelse, men er preget av mange små kommunesentre av omtrent samme størrelse.

I Valdres er det et senter i Nord-Aurdal, og kommunene Vestre Slidre, Øystre Slidre og Etnedal er pendlingskommuner til Nord-Aurdal. Det er videre en viss pendling fra Sør-Aurdal til Nord-Aurdal. Fra Vang er det begrenset pendling til Nord-Aurdal.

Jevnaker er en pendlingskommune til Ringerike, mens Lunner kan betraktes som en forstads- og Gran som en pendlingskommune til Oslo.

14.17.7 Vurdering av konsekvenser for bemanning og lokaler

Dagens domstollokaler

Hadeland og Land sorenskriverembete, Valdres sorenskriverembete, Toten sorenskriverembete og Nord-Gudbrandsdal sorenskriverembete har i dag lokaler som er lite tilfredsstillende, men akseptable. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete flyttet inn i nytt tinghus på Lillehammer i 1999. Forholdene er lagt til rette slik at lokalene med mindre ombygginger kan romme flere ansatte.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag

Hadeland og Land sorenskriverembete, Valdres sorenskriverembete og Nord-Gudbrandsdal sorenskriverembete legges ned og lokalene må fraflyttes. Domstolen på Gjøvik videreføres i eksisterende lokaler, men lokalene må bygges noe om eller utvides noe. Lokalene på Lillehammer må bygges noe om. Innsparingen i leie og drift for hele fylket anslås til ca. 1,0 mill. kr i året, mens det vil påløpe ca. 0,6 mill. kr i engangsutgifter.

14.17.8 Justisdepartementets samlede vurdering og konklusjon

Nord i Gudbrandsdalen og i Valdres er det få markerte senterdannelser og inndeling i større regioner. Samtidig er avstandene relativt store. Dette gjør det problematisk å slå sammen de to lokale domstolene med domstoler på Gjøvik og Lillehammer. Begge dalregionene har en viss innbyrdes pendling, men NIBRs rapport angir ingen målbar tilhørighet mot Gjøvik eller Lillehammer. Hensynet til publikum, den naturlige regionale tilhørigheten, en hensiktsmessig domstolsstruktur for fylket sett under ett og den til dels betydelige økningen i reisetid som vil ramme en større del av domstolenes publikum, gjør at departementet går inn for å opprettholde sorenskriverembetene i Nord-Gudbrandsdal og i Valdres. Departementet ser ingen grunn til å endre domstolenes lokalisering i Vågå og på Fagernes. Begge domstolene vil imidlertid få en størrelse og et årsverkbehov som gjør at de må overbemannes for å oppnå en minimumsbemanning på 2 dommerårsverk og 2 funksjonærårsverk.

Departementet går inn for å legge ned domstolen på Brandbu. De tilhørende kommunene fremstår med tilknytning i flere retninger. Jevnaker oppfattes som en pendlingskommune til Ringerike, og vil få redusert reisetiden til domstolen med nærmere 30 minutter ved å bli overført til domstolen på Hønefoss. Søndre og Nordre Land har begge en pendlingsmessig tilknytning til Gjøvik og vil begge spare reisetid ved overføring til domstolen på Gjøvik. For Nordre Land vil besparelsen være på ca 50 minutter. Kommunene Gran og Lunner har en forholdsvis sterk pendling til Oslo, men kan også sies å ha en viss regional tilhørighet til Gjøvik. Departementet vil foreslå at disse to kommunene overføres domstolen på Gjøvik. En løsning hvor domstolene på Gjøvik, Lillehammer, Fagernes og i Vågå opprettholdes i eksisterende lokaler, mens domstolen på Brandbu nedlegges, vil gi en årlig innsparing i leie og driftsutgifter på ca. 0,6 mill. kr.

14.18 Hedmark fylke

14.18.1 Dagens domssogninndeling

Hedmark fylke har 186 321 innbyggere. Dagens domssogninndeling er fremstilt i tabell 14.120.

14.18.2 Strukturutvalgets forslag til ny inndeling

Hedmarken sorenskriverembete er foreslått opprettholdt med en navneendring, jf. tabell 14.121.

Nord-Østerdal sorenskriverembete er foreslått sammenslått med Sør-Østerdal sorenskriverembete og kommunen Våler fra Solør sorenskriverembete til Østerdal distriktsrett, lokalisert til Elverum. Vinger og Odal sorenskriverembete er foreslått sammenslått med de to kommunene Grue og Åsnes fra Solør sorenskriverembete til Glåmdalen distriktsrett i Kongsvinger.

14.18.3 Sentrale høringsinstansers vurderinger

De høringsinstansene som har fremført synspunkter på de konkrete forslag om ny domstolstruktur i Hedmark fylke, er domstoler, kommuner, fylkesmannen og Den Norske Advokatforening ved Hedmark krets. Mange av de som blir direkte berørt, er kritiske til forslagene om sammenslåing av domstoler.

De kommunene hvor domstoler er lokalisert i dag, er gjennomgående negative til sammenslåingsforslag som medfører at domstolen blir lokalisert til en annen kommune.

Fylkesmannen i Hedmark er betenkt over de store avstandene som skal dekkes av den foreslåtte Østerdal distriktsrett på Elverum, men legger størst vekt på at retten får en bredere faglig forankring.

Den Norske Advokatforening ved Hedmark krets støtter i hovedsak Strukturutvalgets forslag. Når det gjelder sammenslåing av Nord- og Sør-Øster­dal er kretsstyret delt. På den ene side tilsier hensynet til bedre ressursutnyttelse og styrket faglig kompetanse en sammenslåing av disse embetene. På den annen side vil en sammenslåing medføre store geografiske avstander for publikum.

Kommentarer til Strukturutvalgets enkelte forslag:

• Østerdal distriktsrett, Elverum . Sorenskriveren i Nord-Østerdal mener det ikke er grunnlag for en nedleggelse av Nord-Østerdal sorenskriverembete. Det fremføres at Nord-Østerdal sorenskriverembete i dag er ett av landets største i utstrekning. Store deler av befolkningen vil være avhengig av både buss og tog for å nå en eventuell ny domstol på Elverum. Sør-Østerdal sorenskriverembete mener reiseavstander og distriktshensyn må tillegges vesentlig vekt ved beslutning om eventuell sammenslåing. Det fremholdes at både sakstypemessig, demografisk, historisk og kommunikasjonsmessig er det et fellesskap mellom nordre og søndre del av Østerdal. Solør sorenskriverembete mener det ikke vil oppstå vesentlige kommunikasjonsproblemer ved en eventuell nedleggelse av embetet. Det pekes imidlertid på at den offentlige kommunikasjon i dette distriktet ikke er god. Kommunesentra for befolkningen som sokner til Solør sorenskriverembete er Flisa og Kirkenær, ikke Elverum eller Kongsvinger. Kommunene Våler, Åsnes og Grue mener forslaget om å nedlegge Solør sorenskriverembete er ufullstendig og mangelfullt utredet. Disse kommunene mener Solør sorenskriverembete må bestå. Det pekes på at Solør er et enhetlig område med hensyn til natur, befolkning og næringsliv. Regionrådet for Fjellregionen, som er et politisk samarbeidsorgan for kommunene Alvdal, Folldal, Holtålen, Os, Røros, Tolga, Tydal og Tynset, har avgitt en felles uttalelse. De mener forslaget vil få negative konsekvenser for regionen. Det vil bli store tids- og kostnadsmessige konsekvenser for publikum. Det blir fremholdt at både publikum og politi vil få lengre reiser. Sorenskriverfunksjonen og arbeidsplassene dette gir er viktig for å opprettholde et juridisk miljø i regionen.

• Hamar distriktsrett, Hamar. Hedmarken sorenskriverembete er enig i at embetet må bestå som i dag.

• Glåmdalen distriktsrett, Kongsvinger . Sorenskriveren i Vinger og Odal mener at Strukturut­valgets forslag om nedleggelse av Solør sorenskriverembete både er geografisk-, befolknings- og kommunikasjonsmessig den mest hensiktsmessige løsningen. Kongsvinger kommune har ingen merknader til fremtidig organisering og plassering av distriktsrettene i Hedmark fylke. Åsnes kommune er negativ til sammenslåingsforslaget fordi det blir stor avstand for brukerne.

14.18.4 Vurdering av faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning

I dag er det kun Hedmarken sorenskriverembete som har en størrelse og bemanning som Justisdepartementet anser for hensiktsmessig utfra faglige og administrative hensyn, med 6 dommerårsverk og 12,5 funksjonærårsverk. Sør-Østerdal og Vinger og Odal sorenskriverembeter har hver 3 dommerårsverk og henholdsvis 5 og 5,1 funksjonærårsverk. Solør og Nord-Østerdal sorenskriverembeter hører til de minste domstolene i landet med 2 dommerårsverk og 3,5 funksjonærårsverk.

Utfra estimert behov etter belastningsmodellen og uten tinglysingsoppgavene vil Hedmarken frem­deles ha en hensiktsmessig størrelse. Sør-Østerdal og Vinger og Odal ligger i grenseområdet for å ha en hensiktsmessig størrelse med henholdsvis 3,5 og 3 dommerårsverk og 3 funksjonærårsverk hver. Ved Solør og Nord-Østerdal vil det ikke være saksmengde for mer enn 1,5 dommerårsverk og 1,5 funksjonærårsverk. Ved uendret domssogninndeling må derfor begge domstolene overbemannes.

Strukturutvalgets forslag vil medføre en reduksjon til tre domstoler hvor alle utfra estimert behov har en bemanning på over 4 dommerårsverk og 3 funksjonærårsverk.

14.18.5 Reisetid til domstolene

Innbyggerne i Hedmark fylke har i dag en reisetid til domstolene som ligger i underkant av gjennomsnittet landet sett under ett. I henhold til SINTEFs beregningsmodell, jf. tabell 14.122, er den gjennomsnittlige reisetiden 23 minutter hvis en tar hensyn til befolkningsfordelingen. Gjennomsnittet fordelt på kommuner uten å ta hensyn til befolkningsfordelingen er 26 minutter.

Etter Strukturutvalgets forslag vil reisetiden for hele fylket øke med 11 minutter, jf. tabell 14.123. Innbyggerne i Hedmark fylke vil også etter Strukturutvalgets forslag samlet sett ha kort reisetid sett i forhold til andre fylker.

Alle kommuner som etter det nye forslaget sogner til domstolen i Kongsvinger eller til domstolen i Hamar, vil ha en reisetid på godt under en time. For innbyggerne i kommunene Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os som etter Strukturutvalgets forslag sogner til domstol i Elverum, vil ny reisetid imidlertid bli på over 100 minutter, og økningen i reisetid vil bli betydelig. Folldal kommune vil få lengst reisetid, beregenet til 227 minutter, mens Os kommune vil få beregnet reisetid på 189 minutter.

Justisdepartementet har foreslått at Østerdal og Hamar politidistrikter slås sammen med deler av Kongsvinger politidistrikt til Hedmark politidistrikt med lokalisering på Hamar. Deler av Kongsvinger og Romerike politidistrikter slås sammen til Kongsvinger og Romerike politidistrikt med lokalisering på Lillestrøm.

14.18.6 Vurdering av forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogn- inndelingen

Om regionsutviklingen i Hedmark skriver NIBR følgende:

«I Hedmark utgjør Hamar det mest sentrale tettstedet, der det til dels har en funksjonsfordeling med Elverum. Sør i fylket framstår Kongsvinger, på et litt lavere nivå enn Hamar, som det markerte senteret. Lenger nordover i fylket finner en ikke store sentre, men Tynset framstår likevel som et småsenter i nord. Dette senteret har likevel ikke større tiltrekningskraft i sitt område enn at Os kommune vender seg i retning Røros (Sør-Trøndelag) rent pendlingsmessig, mens Folldal er vendt i retning Dovre i Oppland. Ut over disse sentrene kan Ringsaker ses som enten et separat senter, eller som del av Hamars omland, mens Trysil kan ses som et senter som ikke strekker seg ut over egen kommune.

Det har vært en markert utvikling i pendlingsnivåene rundt sentrene siden 1970, der dagens forstadsbelte rundt Hamar har oppstått, og på samme måten store deler av pendlingsbeltet rundt Kongsvinger. I Odalen og Solør har denne utviklingen gått parallelt med en redusert betydning av Oslo som tilpendlingssted. Det samme ser vi rundt Elverum, der Våler tidligere var vendt i retning Oslo, uten at denne knytningen var sterk. Tynset har vokst fram pendlingsmessig i forhold til Alvdal og Tolga, men her vil framtidig pendlingsnivå trolig bli begrenset av Tynsets størrelse i forhold til omlandets innbyggertall.»

Kilde: Kilde: NIBR: «Forholdet mellom funksjonelle regioner, domsinndeling og politidistrikt», 2000.

Hamar er det mest fremtredende senteret i fylket og har en form for funksjonsdeling med Elverum. Også Kongsvinger regnes som en senterkommune. Våler kommune, hvor Solør sorenskriverembete i dag er lokalisert, er ingen senterkommune, men har i dag en pendlingsmessig tilknytning til Elverum.

Stange og Løten kan oppfattes som forstadskommuner til Hamar, mens Våler og Åmot har en begrenset pendling til Elverum. Det andre større senteret i fylket er Kongsvinger. Eidskog og Sør-Odal er pendlingskommuner, mens Grue har en begrenset pendling til Kongsvinger. I nord er Tynset et småsenter med Tolga og Alvdal som pendlingskommuner. Bortsett fra Nord-Odal som kan anses som pendlingskommune til Oslo og Folldal som pendlingskommune til Dovre, utgjør de øvrige kommunene i hovedsak egne små bo- og arbeidsmarkedsregioner.

Kommunene Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag fylke er nabokommuner til Os og Engerdal kommuner i Hedmark. Både Os og Holtålen er pendlingskommuner til Røros, som betegnes som en mindre senterkommune i Sør-Trøndelag.

14.18.7 Vurdering av konsekvenser for bemanning og lokaler

Dagens domstollokaler

Vinger og Odal sorenskriverembete har lite tilfredsstillende lokaler i en forretningsgård på Kongsvinger. Solør sorenskriverembete har ikke tilfredsstillende, men akseptable lokaler i den gamle sorenskrivergården på Flisa. Hedmarken sorenskriverembete og Eidsivating lagmannsrett fikk funksjonelle lokaler i nytt tinghus på Hamar tinghus i 1999. Sør-Østerdal sorenskriverembete fikk nye lokaler i eget tinghus på Elverum i 1996. Nord-Østerdal sorenskriverembete har ikke tilfredsstillende, men akseptable lokaler på Tynset.

Konsekvenser av Strukturutvalgets forslag

Domstolene på Flisa og Tynset legges ned og lokalene må derfor fraflyttes. På Hamar skal domstolen videreføres, og lokalene er tilfredsstillende. Domstolen i Elverum skal også videreføres, og det må foretas noe ombygging. I Kongsvinger videreføres domstolen i eksisterende lokaler. Innsparingen i utgiftene til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,5 mill. kr, mens det vil påløpe engangsutgifter på ca. 0,3 mill. kr. Det må gjøres noe med lokalene på Kongsvinger på lengre sikt.

14.18.8 Justisdepartementets samlede vurdering og konklusjon

Domstolen på Hamar har en hensiktsmessig størrelse og bemanning utfra faglige og administrative hensyn, og bør opprettholdes med uendret domssogn. Justisdepartementet går imidlertid inn for at navnet på domstolen endres til Hedemarken , slik området vanligvis skrives.

Departementet går også inn for at domstolen på Elverum opprettholdes utfra en helhetsvurdering av blant annet publikums tilgjengelighet, Elverums sentermessige betydning og domstolstrukturen i fylket sett under ett.

De samme hensyn gjør seg ikke gjeldende for Solør sorenskriverembete. Våler kommune har ingen sentermessig betydning, men har en pendlingsmessig tilknytning til Elverum. Strukturutvalget har foreslått at de tre Solør-kommunene fordeles med Våler til Elverum, Grue og Åsnes til Kong­svinger, men er åpne for at Åsnes etter eget ønske kan overføres til Elverum. Følges dette forslaget, vil reisetiden til domstolen øke med mellom omlag 5 og 35 minutter. Alle kommunene vil imidlertid fortsatt ha under en times reisetid til domstolen. NIBR har ikke angitt noen naturlig senterdannelse innenfor disse tre kommunene, og kommunene er opplyst å ha begrenset pendling til enten Elverum eller Kongsvinger. Solør sorenskriverembete vil uten tinglysingsoppgavene bli så liten at det bevisst vil måtte overbemannes. Departementet vil utfra en helhetsvurdering foreslå Solør sorenskriverembete nedlagt. Departementet mener imidlertid at Åsnes kommune bør overføres til domstolen på Elverum i stedet for til Kongsvinger.

Domstolen på Kongsvinger betjener de sørlige deler av fylket, hvor Kongsvinger fremstår som et senter for regionen. To av de fire kommunene i domssognet er pendlingskommuner til Kongsvinger, mens Nord-Odal er pendlingskommune til Oslo. Domstolen vil etter forslaget få en hensiktsmessig størrelse og bemanning og foreslås opprettholdt. Etter innspill i høringsrunden er domstolens navn endret til Glåmdal tingrett. Domstolen videreføres under tvil i eksisterende lokaler, men det må gjøres noe med lokalsituasjonen på lengre sikt.

I de nordlige deler av fylket fremstår Tynset som et senter med pendling fra to av nabokommunene. Ved en overføring av kommunene til domstolen på Elverum vil Engerdal få 10 minutters kortere reisetid, mens reisetiden vil øke til dels betraktelig for de øvrige kommunene. Tynset er et småsenter med begrenset pendling fra to nabokommuner. De øvrige kommunene i domssognet er enten orientert mot seg selv eller er pendlingskommuner mot Dovre eller Røros. Utfra en helhetsvurdering er departementet kommet til at domstolen på Tynset bør beholdes, selv om det innebærer at den må overbemannes for å nå opp til minstestørrelsen med to dommere og to funksjonærer. Domstolen videreføres i eksisterende lokaler. Å opprettholde Tynset gir også noe mindre behov for engangsinvesteringer enn Strukturutvalgets forslag.

Departementet har også vurdert domssogntilknytning for Sør-Trøndelagskommunene Røros og Holtålen, som i dag hører til domstolen på Melhus, jf. kapittel 14.4 Nord-Trøndelag fylke . Det vil gi kortere reisetid for begge kommunene å bli overført til domstolen på Tynset. Hvis Holtålen og Røros overføres til en domstol på Tynset, vil saksmengden på Tynset kunne økes tilsvarende 0,5 dommerårsverk, og således gi domstolen en mer hensiktsmessig størrelse. Departementet har imidlertid ikke lagt en slik løsning til grunn, men vil legge vesentlig vekt på om disse to kommunene skulle ønske en overføring til domstolen på Tynset.

Justisdepartementet vil således gå inn for fire domstoler i fylket lokalisert til Hamar, Elverum, Kongsvinger og Tynset. Innsparingen i utgiftene til leie og drift for hele fylket anslås til ca. 0,3 mill. kr. Det må imidlertid gjøres noe med lokalene på Kongsvinger på lengre sikt.