15 Økonomiske og administrative konsekvenser
15.1 Innledning
Nedenfor foretas en vurdering av de samlede økonomiske og administrative konsekvenser som følger av meldingens endringsforslag.
15.2 Tinglysing
I kapittel 4 Tinglysing i fast eiendom foreslås det å overføre ansvaret for forvaltning og føring av tinglysingsregisteret til Statens kartverk.
De årlige driftsutgiftene til tinglysingsoppgavene i dagens system anslås til om lag 90 mill. kr. Beløpet inkluderer lønn, drift og husleie for personalet og drift av systemet. En organisatorisk omlegging, sammen med bruk av ny teknologi, vil på lang sikt redusere disse utgiftene betraktelig. I første omgang kan registreringen foregå ved tinglysingsenheter knyttet til Kartverkets fylkeskontorer. Neste trinn kan enten være en reduksjon av antall regionale enheter eller en overgang til full sentralisert føring.
For å få realisert den nye modellen anslår Justisdepartementet behovet for investeringsmidler til om lag 30 mill. kr. Å gå veien om en fylkesvis modell vil i liten grad påvirke det totale investeringsbehovet.
Det legges til grunn at en overføring av tinglysingsoppgaven til Statens kartverk også innebærer en overføring av de lønns- og driftsmidler som frigjøres i domstolene i forbindelse med oppgaveoverføringen. En gradvis utvikling mot å sentralisere tinglysingsfunksjonen og innføre elektroniske dokumenter først etter at oppgaven er overført, vil derfor innebære at den vesentligste gevinsten ved å omorganisere tinglysingsfunksjonen, først vil realiseres etter at Statens kartverk har overtatt det formelle ansvaret. Det er en forutsetning for oppgaveoverføringen at denne gevinsten tilbakeføres domstolene.
15.3 Bemanning
Konsekvenser av å ta tinglysingen ut av domstolene
Når tinglysingen tas ut av domstolene, berører det 87 domstoler. Endringene i tinglysingens organisering har først og fremst betydning for funksjonærene. Dommernes arbeid med tinglysingsoppgavene er ved de aller fleste domstoler helt marginalt. Av 874 funksjonærårsverk i domstolene ved årsskiftet 1999–2000 utgjorde tinglysingsoppgavene omkring 195 årsverk, med en lønnskostnad på om lag 53 mill. kr.
Det antas at antall ansatte vil kunne reduseres gradvis fra dagens om lag 195 årsverk til om lag 50 årsverk etter full innføring av elektroniske dokumenter. De årlige driftsutgiftene er da beregnet til å utgjøre om lag 50 mill. kr. Merutgiftene ved en regional modell i forhold til full sentralisering antas å utgjøre ca. 5 %.
I de største byene og ellers hvor Statens kartverk har regionalkontor, vil det med en midlertidig regional ordning kunne være mulig for en stor del av tinglysingsfunksjonærene å følge oppgavene over i den nye virksomheten. Faller funksjonærenes arbeidsoppgaver bort, og en slik overføring ikke er mulig, vil det både kunne foreligge rettslig grunnlag for oppsigelse etter tjenestemannsloven §§ 9 og 10 nr. 1, og omplasseringsrett etter § 12 annet punktum. Justisdepatementet har i henhold til tjenestemannsloven § 13 nr. 1 bokstav a, en plikt om mulig til å tilby berørte funksjonærer en annen passende stilling i virksomheten før man kan gå til oppsigelse. Det stilles her krav til ansettelsestid.
Omorganiseringen av tinglysingen antas som nevnt foran å ville strekke seg over en periode på flere år. Ut fra alderssammensetningen for funksjonærene i domstolene vil en del av nedbemanningen kunne skje ved naturlig avgang. Det utelukkes likevel ikke at det kan bli et visst behov for utbetaling av ventelønn der hvor det er få andre tilbud på arbeidsmarkedet, og hvor overføring til andre oppgaver eller alderspensjon ikke er aktuelt.
Konsekvenser av strukturendringene
De foreslåtte strukturendringene berører dommere og funksjonærer ved mange domstoler. I tillegg til nedbemanning som følge av at tinglysingen tas ut, er det reduserte bemanningsbehovet grunnet sammenslåing av domstoler omkring 14 årsverk, med en årlig innsparing på omkring 5 mill. kr.
Endringene har størst betydning for ansatte ved de domstoler som nedlegges/lokaliseres annet sted, og særlig der reiseavstanden til ny domstol er lengre enn vanlig dagpendling. Behovet for nedbemanning vil bli håndtert på samme måte som der hvor arbeidskraften blir overflødig etter omorganisering av tinglysingen. Bruk av ventelønn vil bli begrenset i størst mulig grad, men vil være en rettighet både for funksjonærer og dommere når betingelsene er til stede.
Sammenslåing av domstoler får også betydning for dommerne selv om stillingene ikke faller bort. Antall domstollederstillinger reduseres, slik at noen domstolledere vil måtte gå over i ordinær dommerstilling. Antall dommere ved den enkelte domstol vil ved en mulig overbemanning bli justert gjennom antall dommerfullmektigstillinger. Ingen embetsdommere vil derfor bli uten tilbud om overføring til annen stilling. Sammenslåing av domstoler kan føre til at funksjonærer etter nødvendig opplæring må overføres til andre oppgaver. Behovet for nedbemanning som resultat av omstruktureringen vil isolert sett ha et så begrenset omfang at det i all hovedsak vil kunne håndteres ved naturlig avgang.
15.4 Domstollokaler
Dagens 92 førsteinstansdomstoler har i dag lokaler i til sammen 84 tinghus eller andre bygninger.
Konsekvenser av å ta tinglysingen ut av domstolene
Som en konsekvens av at tinglysingsoppgavene tas ut av domstolene, vil det bli ledige kontorplasser/kontorer. Stort sett vil det ikke være mulig å frigjøre midler i denne forbindelse, først og fremst fordi det ikke vil være hensiktsmessig å skaffe nye leietakere til deler av domstolenes nåværende lokaler. Flere domstoler vil dessuten ha behov for frigjorte arealer til nye rettssaler og/eller kontorer som følge av sammenslåinger.
Konsekvenser av strukturendringene
Strukturendringene vil få betydelige konsekvenser for dagens domstollokaler. Etter at alle de foreslåtte strukturendringene er gjennomført, vil antallet tinghus/lokaler for førsteinstansdomstolene reduseres fra dagens 84 til 60.
Noen steder må lokalene fraflyttes fordi domstolen slås sammen med en domstol som er lokalisert et annet sted. Andre steder må eksisterende lokaler fraflyttes og nye lokaler leies selv om domstolen skal videreføres, fordi eksisterende lokaler ikke gir plass til flere ansatte
Steder hvor lokaler må fraflyttes fordi domstolen nedlegges
Vardø sorenskriverembete, Vardø
Stjør- og Verdal sorenskriverembete, Levanger
Gauldal sorenskriverembete, Melhus
Orkdal sorenskriverembete, Orkanger
Ytre Sogn sorenskriverembete, Høyanger
Nordfjord sorenskriverembete, Nordfjordeid
Voss sorenskriverembete, Voss
Jæren sorenskriverembete, Bryne
Mandal sorenskriverembete, Mandal
Flekkefjord sorenskriverembete, Flekkefjord
Sand sorenskriverembete, Grimstad
Holt sorenskriverembete, Tvedestrand
Kragerø sorenskriverembete, Kragerø
Nedre Telemark sorenskriverembete, Gvarv
Holmestrand sorenskriverembete, Holmestrand
Larvik sorenskriverembete, Larvik
Eiker, Modum og Sigdal sorenskriverembete, Hokksund
Nes sorenskriverembete, Nes
Halden sorenskriverembete, Halden
Ytre Follo sorenskriverembete, Drøbak
Hadeland og Land sorenskriverembete, Brandbu
Solør sorenskriverembete, Flisa
Steder hvor det må leies nye lokaler som følge av ny domstolstruktur (enten som følge av at dagens lokaler ikke vil tilfredsstille fremtidens behov, eller fordi det opprettes en ny domstol på stedet)
Tana
Haugesund
Hønefoss
Ski
I tillegg til de fire domstolene som det må leies nye lokaler til, er det nødvendig med mindre utvidelser eller ombygginger ved ca. 16 domstoler.
Felles for de fleste domstoler som er foreslått sammenslått med andre domstoler, er at de i dag sitter i små og lite hensiktsmessige lokaler som det på sikt må gjøres noe med. I forhold til dagens utgifter til leie og drift, vil dermed sammenslåinger som medfører nye eller utvidede lokaler andre steder, medføre merkostnader på kort sikt. Det er imidlertid mer kostnadseffektivt å bedre lokalforholdene i færre større tinghus, enn for mange små. Færre lokaler vil derfor på lengre sikt gi en rimeligere driftssituasjon.
Beregninger viser at strukturendringene totalt sett vil medføre en gradvis økning i de årlige utgiftene til leie og drift på ca. 1 mill. kr når alle strukturendringene er gjennomført. I tillegg vil det påløpe engangsinvesteringer til inventar og utstyr på totalt ca. 16 mill. kr etter hvert som endringene gjennomføres.
Utgangspunktet for beregningene av kostnader i forbindelse med utvidelse eller nybygg er erfaringer fra tinghus som er ferdigstilt de siste årene. Der det er nødvendig med nytt inventar og utstyr, er det tatt høyde for dette.
For Justisdepartementet er det et langsiktig mål at flest mulig domstoler får lokaler som tilfredsstiller dagens krav til kontorløsninger, rettssalskapasitet og tilleggsrom og dessuten ivaretar de ansattes sikkerhet. Sett opp mot departementets målsetting, innebærer forslaget til ny domstolstruktur at flere av disse forhold vil bedres og at det fremtidige investeringsbehovet reduseres. Ved å opprettholde dagens domstolstruktur vil det ta vesentlig lengre tid og bli adskillig mer kostnadskrevende å nå departementets målsetting på dette området. De fremtidige innsparinger som ny domstolstruktur innebærer er ikke beregnet.
15.5 Andre omstillingskostnader
I tillegg til utgifter til lønn, leie og drift, vil det i forbindelse med strukturendringene påløpe kostnader i forbindelse med følgende:
bistand til organisasjonsutvikling
utgifter til skilt, brevark, stempler, saksmapper m.m.
utgifter til kunngjøring av nye navn på domstolene
flytteutgifter der embeter slås sammen
Utgiftene er ikke beregnet for hvert fylke, men Justisdepartementet anslår at det totalt vil påløpe kostnader på ca. 8 mill. kr til dette.
15.6 Sammenligning av ulike forslag
Justisdepartementet har foretatt en enkel beregning av mer-/mindreutgifter over ti år for Justisdepartementets og Strukturutvalgets forslag. I beregningene er kroneverdien for 2000 lagt til grunn, og det er forutsatt at alle endringsforslagene er gjennomført. Konsekvensene av å ta tinglysingen ut av domstolene vil være lik for alle alternativene, og er ikke inkludert i beregningene.
Justisdepartementets forslag, hvor innsparingene i lønn vil bli ca. 5 mill. kr pr. år, merutgifter til leie vil bli ca. 1 mill. kr pr. år, omstillingskostnadene vil bli ca. 8 mill. kr og engangsinvesteringer vil bli ca. 16 mill. kr, vil medføre en innsparing på ca. 15 mill. kr over ti år.
En tilsvarende beregning for Strukturutvalgets flertallsforslag, hvor innsparingene i lønn vil bli ca. 10 mill. kr pr. år, merutgifter til leie vil bli ca. 9 mill. kr pr. år, omstillingskostnadene vil bli ca. 11 mill. kr og engangsinvesteringer vil bli ca. 37 mill. kr, vil totalt medføre en merutgift på ca. 44 mill kr. over ti år.
For Strukturutvalgets mindretallsforslag (alternativ 1, der det er flere alternativer), hvor innsparingene i lønn blir ca. 10 mill. kr pr. år, merutgifter til leie og drift vil bli ca. 8 mill. kr pr. år, omstillingskostnader vil bli ca. 11 mill. kr og engangsinvesteringer vil bli ca. 34 mill kr, vil totalt medføre en merutgift på ca. 23 mill. kr over ti år.
Justisdepartementets forslag gir dermed en innsparing både i forhold til dagens situasjon og i forhold til Strukturutvalgets forslag, selv om antall domstoler og antall ansatte er høyere enn for Strukturutvalgets forslag.
15.7 Oppsummering
De forslag som følger av meldingen vil ikke medføre innsparinger på kort sikt. Dette skyldes at omleggingen av tinglysingen vil kreve engangsinvesteringer på ca. 30 mill. kr, og at strukturendringene vil medføre et behov for engangsinvesteringer og omstillingskostnader på ca. 24 mill. kr.
Når omstruktureringen er gjennomført, vil imidlertid driftsutgiftene reduseres vesentlig, spesielt innenfor tinglysingen. Under forutsetning av innføring av elektroniske dokumenter, er den fremtidige årlige innsparingen knyttet til denne oppgaven beregnet til 30 til 40 mill. kr sammenlignet med dagens ressursbruk.
Departementets forslag til strukturendringer vil gi en beregnet årlig merutgift til leie og drift av domstolenes lokaler på om lag 1 mill. kr, mens reduserte årlige lønnskostnader vil utgjøre ca. 5 mill. kr når omstillingsprosessen er gjennomført. Tar man samtidig hensyn til at det fremtidige investeringsbehov for utbedring av domstolenes lokaler vil bli vesentlig redusert, vil forslagene i meldingen samlet sett gi en klar økonomisk gevinst på lang sikt.