Visjon og mål for norsk høyere utdanning

Utvalget er bedt om å vurdere utviklingen i høyere utdanning i et tidsperspektiv på 10 – 20 år. På bakgrunn av mandatet og de utfordringene som avtegner seg i sektoren framover, har utvalget formulert følgende visjon og mål for norsk høyere utdanning i dette perspektivet:

En ledende kunnskapsnasjon

Norge er et internasjonalt høyt respektert land som med sin kunnskapsrike befolkning kjennetegnes av gode levekår, velfungerende fellesløsninger og global ansvarlighet. Dette er resultatet av en målbevisst offentlig satsing på utdanning og forskning. Vi er blant de landene i verden som har høyest studiedeltagelse og høyest andel av befolkningen med høyere utdanning.

Forskning på internasjonalt nivå

Universitetene i Norge har forskningsmiljøer som er blant de fremste i verden på sine områder. Innenfor spesielle satsingsområder, som er en del av en nasjonal kunnskapsstrategi, er det lagt til rette for en langsiktig, sjenerøs finansiering som gjør det mulig å rekruttere og beholde norske og internasjonale talenter. Miljøene er integrert i institusjonene på en måte som kommer flest mulig ansatte og studenter til gode. Samtidig drives det forskning av høy kvalitet over hele bredden av fagområder, slik at internasjonale perspektiver og forskningsresultater raskt blir fanget opp i vårt eget lands økonomi og kultur.

Sterkere global deltakelse

Internasjonalt samarbeid innenfor høyere utdanning og forskning får stadig større omfang og betydning. Gjennom en sterk nasjonal visjon med klare mål for utviklingen av høyere utdanning og forskning og deres samfunnsrolle er Norge en aktiv og innflytelsesrik deltaker i dette samarbeidet. Norske studenter tar utdanning i utlandet i større omfang enn tidligere, fordelt på en stor bredde av land og språkområder. Tilsvarende er innslaget av studenter fra andre land i norsk høyere utdanning langt større enn i 2007, blant annet fordi mer av undervisningen foregår på engelsk. Det vitenskapelige personalet deltar i internasjonale nettverk, samarbeid og prosjekter over hele verden, og studentutveksling og faglig samarbeid kobles i større grad. Undervisning og forskning på globale utfordringer som miljø- og klimaendringer, nye energiformer, nød og undertrykking, helse og utdanning, etnisk mangfold, omfordeling og rettferdighet har en framtredende plass og legger viktige premisser for samfunnsdebatten.

Samfunnsengasjerte institusjoner

De høyere utdanningsinstitusjonene er nøkkelinstitusjoner i det samlede utdanningssystemet. De inngår i en tett dialog og samhandling med samfunnet omkring og i nasjonale og internasjonale kunnskapsnettverk. Det er levende diskusjoner i fagmiljøene og offentlige fora om hvordan de skal forholde seg til spenningsfylte forventinger og behov. Nyttehensyn søkes kombinert med fortolkende og kritiske bidrag til samfunnsmessig selvforståelse, identitet og etisk bevissthet. På denne måten er institusjonene også sentrale kulturbærere.

Mange læringsarenaer

Det er lagt til rette for aktiv læring og kunnskapsutvikling på alle samfunnsområder. Utdanning er ikke bare en forberedelse til framtidig yrkesdeltakelse, men en del av en livslang læringsprosess med fleksible overganger mellom utdanning og arbeidsliv. Fleksible utdanningstilbud, blant annet gjennom bruk av IKT og fjernundervisning, er tilgjengelige på alle nivåer.

Diversitet og mangfold

De 8 – 10 statlige høyere utdanningsinstitusjonene i Norge har utviklet fleksible samarbeidsformer, økt arbeidsdeling seg imellom og en effektiv intern differensiering. Institusjonene endrer seg i takt med nye utfordringer, med profiler som reflekterer deres rolle i det norske systemet for høyere utdanning og danner grunnlaget for deres samfunnskontrakt. Resultatet er et mangfold av institusjoner og studiesteder som tilbyr studier av ulik lengde, med ulik grad av orientering mot praksis og teoretisk kunnskap, og som i ulik grad driver grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Dette gjør at de kan fylle ulike roller i samfunnet, og gjør dem attraktive for et mangfold av studenter med ulik motivasjon og som samarbeidspartnere for arbeids- og næringsliv.

Kvalitet

Kvaliteten i høyere utdanning er økt gjennom konsentrasjon og arbeidsdeling. Samarbeid om doktorgrads- og mastergradsutdanning er utviklet på tvers av tidligere og nye institusjonsgrenser, og over landegrensene. Studentene møter institusjoner og fagmiljøer som utfordrer dem og krever deres tid, innsats og engasjement. Utdanningene stimulerer til en nysgjerrig, spørrende og forskende holdning til fag og yrkesfelt. Fagpersonalet kjennetegnes av høy kompetanse. Profesjonsutdanninger og yrkesutøvelse er kunnskapsbasert gjennom forskning og utviklingsarbeid tilpasset utdanningenes behov og en tett kobling mellom utdanning og praksis. All høyere utdanning kjennetegnes av et internasjonalt perspektiv.

Innovasjon og skaperkraft

De høyere utdanningsinstitusjonene har sterke bånd til samfunnet omkring og er en motor for innovasjon og utvikling i arbeids- og næringslivet, både i sine regioner og nasjonalt. Forsknings- og utviklingsarbeidet ved de tidligere statlige høyskolene er styrket, spisset og rettet inn mot de arbeids- og yrkesfeltene de utdanner til. Kunstnerisk utviklingsarbeid er faglig styrket og stimulert gjennom samling av fagmiljøer og videreutvikling og institusjonalisering av dagens stipendprogram.

Utdanning for alle

I alle deler av landet finnes det sterke institusjoner i høyere utdanning. Alle som ønsker det, unge som voksne, har mulighet til å studere. Studiene er tilpasset ulike livssituasjoner og livsfaser, og tilgjengeligheten er ytterligere økt gjennom fleksible tilbud og løsninger som i mange tilfeller bryter med vante tenkemåter. Et integrert system av kvalifikasjoner og overgangsmuligheter mellom institusjoner og utdanninger gir store valgmuligheter for den enkelte og et bredt tilfang av kompetanse for samfunnet. Slik blir alle deler av landet tilført arbeidskraft med høy kompetanse.

Integrering, ikke sortering

De høyere utdanningsinstitusjonene spiller en viktig integrerende rolle i samfunnet. Endringer i grunnskole og videregående skole har ført til at unge med alle typer bakgrunn søker seg til høyere utdanning. Kjønnsfordelingen i utdanningene har blitt jevnere, og det samme gjelder i personalet helt opp til de øverste stillingsnivåene. Personer med minoritetsbakgrunn deltar i høyere utdanning på lik linje med andre og finnes i mange nye yrker og på alle stillingsnivåer ved institusjonene. De høyere utdanningsinstitusjonene er tilgjengelige for alle gjennom universell utforming av infrastruktur og læremidler og tilbyr tilrettelegging der det er nødvendig. Samlet har dette ført til at deltakelsen i høyere utdanning reflekterer sammensetningen av befolkningen.

Høyere utdanning som et offentlig ansvar

Staten har fortsatt hovedansvaret for finansiering av høyere utdanning og forskning og eier de fleste institusjonene. Gjennom en nasjonal politikk sikres alle deler av landet tilførsel av høy kompetanse på alle områder, supplert med personer med høy kompetanse fra andre land. Et fleksibelt system av stimulanser bidrar til å øke studierekrutteringen på områder som er viktige for nasjonens framtid. Et høyt antall stipendiat- og postdoktorstillinger og gode arbeidsbetingelser for de ansatte sikrer rekrutteringen av talentfulle forskere og lærere fra inn- og utland. Institusjonenes autonomi og de ansattes akademiske frihet står fortsatt sterkt.