5 Etniske minoriteter i høyere utdanning – tabeller og figurer
Tabell 5.1 Hvilke fagfelt studenter med ikke-vestlig landbakgrunn hadde valgt per 1. oktober 2006
Fagfelt | Totalt studenter | Studenter med ikke-vestlig landbakgrunn | Prosentandel studenter med ikke-vestlig landbakgrunn |
---|---|---|---|
Allmenne fag | 1 629 | 141 | 9 |
Humanistiske og estetiske fag | 27 431 | 1 986 | 7 |
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk | 30 015 | 1 284 | 4 |
Samfunnsfag og juridiske fag | 30 503 | 2 002 | 7 |
Økonomiske og administrative fag | 37 230 | 2 441 | 7 |
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag | 32 955 | 3 120 | 9 |
Helse-, sosial- og idrettsfag | 44 818 | 2 864 | 6 |
Primærnæringsfag | 1 073 | 94 | 9 |
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag | 2 593 | 130 | 5 |
Uoppgitt fagfelt | 2 982 | 238 | 8 |
Totalt | 211 229 | 14 300 | 7 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Tabell 5.2 Antall studenter med ikke-vestlig landbakgrunn per 1. oktober 2006
Institusjon | Totalt studenter | Studenter med ikke-vestlig landbakgrunn | Prosentandel studenter med ikke-vestlig landbakgrunn |
---|---|---|---|
Universitetet i Oslo | 29 177 | 3 542 | 12 |
Universitetet i Bergen | 15 192 | 965 | 6 |
Universitetet i Tromsø | 5 840 | 395 | 7 |
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet | 19 622 | 957 | 5 |
Universitetet for miljø- og biovitenskap | 2 857 | 334 | 12 |
Universitetet i Stavanger | 7 388 | 613 | 8 |
Universiteter totalt | 80 076 | 6 806 | 8 |
Norges Handelshøyskole | 2 605 | 135 | 5 |
Norges idrettshøgskole | 1 324 | 20 | 2 |
Norges musikkhøgskole | 578 | 35 | 6 |
Norges veterinærhøgskole | 429 | 21 | 5 |
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo | 463 | 21 | 5 |
Vitenskapelige høgskoler totalt | 5 399 | 232 | 4 |
Samisk høgskole | 112 | – | – |
Høgskolen i Agder | 8 005 | 526 | 7 |
Høgskolen i Akershus | 3 777 | 184 | 5 |
Høgskolen i Bergen | 6 185 | 231 | 4 |
Høgskolen i Bodø | 4 265 | 167 | 4 |
Høgskolen i Buskerud | 2 908 | 296 | 10 |
Høgskolen i Finnmark | 2 099 | 104 | 5 |
Høgskolen i Gjøvik | 1 928 | 104 | 5 |
Høgskolen i Harstad | 1 489 | 66 | 4 |
Høgskolen i Hedmark | 6 014 | 185 | 3 |
Høgskolen i Lillehammer | 3 431 | 115 | 3 |
Høgskolen i Molde | 1 730 | 111 | 6 |
Høgskolen i Narvik | 1 196 | 209 | 17 |
Høgskolen i Nesna | 931 | – | – |
Høgskolen i Nord-Trøndelag | 4 863 | 138 | 3 |
Høgskolen i Oslo | 11 644 | 1 577 | 14 |
Høgskolen i Sogn og Fjordane | 2 783 | 65 | 2 |
Høgskolen Stord/Haugesund | 2 707 | 79 | 3 |
Høgskolen i Sør-Trøndelag | 6 968 | 311 | 4 |
Høgskolen i Telemark | 5 116 | 294 | 6 |
Høgskolen i Tromsø | 2 880 | 65 | 2 |
Høgskolen i Vestfold | 3 953 | 186 | 5 |
Høgskolen i Volda | 2 762 | 80 | 3 |
Høgskolen i Østfold | 4 163 | 317 | 8 |
Høgskolen i Ålesund | 1 864 | 86 | 5 |
Statlige høyskoler totalt | 93 773 | 5 515 | 6 |
Kunsthøgskolen i Bergen | 303 | 16 | 5 |
Kunsthøgskolen i Oslo | 511 | 33 | 6 |
Menighetsfakultetet | 891 | 37 | 4 |
Handelshøyskolen BI | 18 355 | 1 124 | 6 |
Politihøgskolen | 1 039 | 31 | 3 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Tabell 5.2 viser andelen studenter med ikke-vestlig landbakgrunn, men sier ikke noe om deres etniske bakgrunn. Høgskolen i Narvik har en svært høy prosentandel studenter med ikke-vestlig landbakgrunn. Høyskolen rekrutterer mange utenlandske studenter, blant annet fra Kina og Russland, og disse har ikke i utgangspunktet til hensikt å bli boende i Norge.
Ved Høgskolen i Oslo er det flest minoritetsstudenter ved sykepleierutdanningen (197), deretter kommer økonomi og administrasjon (71), bioingeniør (69), farmasi (65) og dataingeniør (50). Prosentvis er det journalistutdanningen som har størst framgang med en økning fra fire til ti prosent i 2006. Årsaken er sannsynligvis en ny kvoteringsordning som er innført. Det tas inn fem studenter med minoritetsbakgrunn i tillegg til «normalsøkende». En underrepresentasjon av flerspråklige studenter ved journalistutdanningen og at landets redaksjoner etterspurte denne gruppen var grunnen til at kvoteringsordningen ble innført. Ingen andre journalistutdanninger i landet har liknende ordning.
Forskjeller i karakterer og gjennomføring ved Høgskolen i Oslo
Høyskolen har laget statistikk over hvordan karakterene for kullet fra høsten 2003, som skulle ha fullført bachelorstudiene våren 2006, fordeler seg mellom kvinner (K) og menn (M) med begge foreldre født utenfor Norden (u/Norden) og med foreldre født i Norden (Norden).
Figur 5.3 viser at gjennomsnittsnittet for studenter utenfor Norden er D, mens det for studentene fra Norden er C. Det er flere studenter utenfor Norden som stryker. Hvis en ser på dem som har oppnådd karakterene fra A-E, blir gjennomsnittskarakteren C for begge grupper.
Høyskolen har også sett på fordelingen av eksamensresultatene «bestått» og «ikke bestått» fordelt på avdelinger. Den viser at andelen stryk i gjennomsnitt for alle avdelinger er 9 % for de nordiske studentene og 19 % for studenter med opprinnelse fra utenfor Norden.
Tabell 5.3 Gjennomføring ved bachelorstudiene for studenter med oppstart 2003 ved Høgskolen i Oslo
Antall møtt og semreg første sem | Ikke fullført hele løpet | Fullført pr dags dato | Fullført % totalt | Fullført normert tid | Normert tid % | Fullført normert + 1 semester | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2003 | Norden | Kvinner | 1 346 | 417 | 929 | 69 % | 878 | 65% | 51 |
Menn | 529 | 247 | 282 | 53% | 261 | 49% | 21 | ||
Sum | 1 875 | 664 | 1 211 | 65% | 1 139 | 61 % | 72 | ||
Utenfor Norden | Kvinner | 143 | 76 | 67 | 47% | 63 | 44% | 4 | |
Menn | 91 | 50 | 41 | 45% | 39 | 43% | 2 | ||
Sum | 234 | 126 | 108 | 46% | 102 | 44% | 6 | ||
Totalt begge grupper | 2 109 | 790 | 1 319 | 63% | 1 241 | 59% | 78 |
Kilde: Høgskolen i Oslo
Tabellen viser at 61 % av studentene fra Norden har fullført studiet på normert tid (3 år), mens tilsvarende tall for studenter fra utenfor Norden er 44 %. Tallene for fullført studium på normert tid + ett semester er henholdsvis 65 % og 46 %.