19 Situasjonen for funksjonshemmede i høyere utdanning

19.1 Innledning

Hva vil det si å være funksjonshemmet i høyere utdanning? I St.meld. nr. 40 (2002 – 2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer beskrives nedsatt funksjonsevnesom tap av eller skade på en kroppsdel eller en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettelser pga. allergi, astma, tretthetssyndromer, hjerte- eller lungesykdommer. En person med nedsatt funksjonsevne behøver ikke å bli funksjonshemmet. Funksjonshemming oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. 1

For en student betyr det at når funksjonsnedsettelsen skaper hindringer i forhold til studiene, kan studenten defineres som funksjonshemmet. 2

I mange år har hovedmålet i norsk politikk vært å ha full deltaking og likestilling for personer med funksjonshemming. I den nevnte stortingsmeldingen uttrykker regjeringen et ønske om å stimulere personer med funksjonsnedsettelser til å ta høyere utdanning og motvirke at de må takke nei til studietilbud grunnet manglende tilrettelegging. Regjeringen har følgende mål:

• Personer med nedsatt funksjonsevne som oppfyller vilkårene for å studere, skal ha samme reelle adgang til høyere utdanning som andre.

• Øke antall studenter med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning til samme andel som i befolkningen for øvrig.

• Lette overgangen mellom høyere utdanning og arbeid for studenter med nedsatt funksjonsevne.

Det finnes ingen offisiell statistikk over antall funksjonshemmede studenter i høyere utdanning. Utdanningsinstitusjonene har på grunn av personvernbestemmelser ikke anledning til å registrere hvilke studenter som er funksjonshemmet, men studenter med funksjonsnedsettelse antas å utgjøre ca. 10 – 15 % på landsbasis. 3 Dette er studenter med funksjonsnedsettelser relatert til syn, hørsel, bevegelses- og skrivevansker. Studentene med lese- og skrivevansker antas å være en av de største gruppene med ca. 5 %, og studenter med nedsatt syn ca. 1 %. 4

Et overordnet samfunnsmessig perspektiv er viktigheten av å få funksjonshemmede ut i arbeid. Å sikre funksjonshemmede bedre tilgang til høyere utdanning er ikke bare et rettferdighetskrav, men også et effektivt hjelpemiddel til å komme i arbeid og derigjennom å bedre samfunnsdeltakelsen. Forskning har vist at høyere utdanning er viktigere som inngangsbillett til arbeidsmarkedet for personer med funksjonshemming enn for andre. 5 Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2. kvartal 2006 var 45,8 % av de funksjonshemmede sysselsatt i inntektsgivende arbeid, mens tilsvarende tall for befolkingen totalt (16 – 66 år) var 77,5 %. 6 For personer med høyere utdanning (1 – 4 år) var 60,2 % av de funksjonshemmede sysselsatt mot 86,4 % for befolkningen totalt. Og for personer med mer enn fire års høyere utdanning var forskjellen enda mindre: 88,7 % mot 92,2 %. 7

19.2 Situasjonen i dag

19.2.1 Søknadsprosessen

Det er etablert ordninger for søkere som har behov for å vite om de får studieplass før det ordinære opptaket, og for dem som har behov for spesiell vurdering.

I 2006 ble det åpnet for at søkere kunne be om «tidlig opptak til høyere utdanning». Dette er en stor fordel for studenter som har behov for tilrettelegging i forbindelse med studiene. Ordningen gjelder for alle typer utdanningsinstitusjoner, men ikke for studier med opptaksprøver. En tilsvarende ordning med forhåndsløfte gjaldt tidligere bare ved de statlige og de private høyskolene.

Søkere kan be om spesiell vurdering når særlig tungtveiende grunner (sykdom, funksjonshemming eller annet) gir grunn til å tro at søkerens poengsum ikke gir et riktig bilde av kvalifikasjonene, jf. § 3 – 6 i lov om universiteter og høyskoler og forskrift til denne. Søkerne må oppfylle kravene til generell studiekompetanse og eventuelle spesielle opptakskrav på lik linje med andre søkere. Det siste har blitt oppfattet som urimelig særlig av personer med sterk dyskalkuli som ikke har maktet å oppfylle minimumskravene til bestått videregående opplæring. 8

19.2.2 Lov om universiteter og høyskoler

Lov om universiteter og høyskoler overlater i stor grad ansvaret for å ivareta rettighetene til studenter med funksjonsnedsettelse til den enkelte institusjonen.

I § 4 – 2 står det:

Mellom institusjonen og studenter som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det utarbeides en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter. Departementet kan gi forskift om innhold i utdanningsplan.

I St.meld. nr. 40 (2002 – 2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer uttrykker Utdannings- og forskningsdepartementet forventninger til at individuelle utdanningsplaner vil være et nyttig redskap for å tilrettelegge studiesituasjonen for studenter med nedsatt funksjonsevne.

Når det gjelder læringsmiljø, står det i lovens § 4 – 3, andre ledd:

Styret har ansvar for at læringsmiløet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for . . . at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.

Universell utforming omfatter ikke bare det fysiske miljøet, som for eksempel tilgjengelighet til bygninger, men også tilgjengelighet til læremidler, undervisningsopplegg og eksamen. 9

Universelt utformet studielitteratur betyr at litteraturen allerede i utgangspunktet er tilgjengelig for flest mulig. Litteraturen bør foreligge i ulike formater. Studielitteratur som utgis i trykte versjoner, bør samtidig utgis i en elektronisk, tilgjengelig versjon, dvs. at teksten kan leses med ulike hjelpemidler uten ytterligere tilrettelegging.

I § 4 – 3, tredje ledd pålegges institusjonene å opprette et læringsmiljøutvalg (LMU):

Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at bestemmelsene i første og andre ledd blir gjennomført. Utvalget skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentens sikkerhet og velferd.

Læringsmiljøutvalget har en viktig oppgave ved revidering av lokale handlingsplaner som har som formål å bedre læringsmiljøet for studenter med nedsatt funksjonsevne. I St.meld. nr. 40 (2002 – 2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer står det at utdanningsinstitusjonene bør ta initiativ til å bygge opp læringsmiljøutvalgenes kompetanse om studenter med nedsatt funksjonsevne.

Når det gjelder studenter med spesielle behov, står det i lovens § 4 – 3, femte ledd:

Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Tilrettelegging skal kompensere for en ulempe slik at studenten blir i stand til å gjennomføre studier og/eller eksamen på lik linje med andre. Studenten må dokumentere hvorfor tilrettelegging er nødvendig og hvilke tiltak som trengs. Dokumentasjonen kan være i form av legeattest, logopedrapport, rapport fra psykolog eller anbefaling fra fysioterapeut eller ergoterapeut.

Handlingsplan for funksjonshemmede

I St.meld. nr. 8 (1998 – 99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998 – 2001ble de høyere utdanningsinstitusjonene pålagt å utarbeide handlingsplaner for studenter med funksjonsnedsettelse. Kravet er gjentatt i St.meld. nr. 40 (2002 – 2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer og gjennom institusjonenes tildelingsbrev og etatsstyringsprosessen for øvrig. Handlingsplanene skal bidra til at kravene i loven blir fulgt opp og at studenter med nedsatt funksjonsevne får et bedre læringsmiljø. Hva handlingsplanene skal inneholde, er ikke spesifisert, og hver institusjon må lage sine egne løsninger. Den nasjonale pådriverenheten (jf. nedenfor) har imidlertid laget en mal for hva en handlingsplan bør inneholde.

På oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet og Sosialdepartementet er handlingsplanene evaluert av forskere fra Høgskolen i Ålesund og Møreforsking Volda. Rapporten viser hvilken status arbeidet hadde ved årsskiftet 2002/2003, hvilke temaer planene tok opp og hvilke erfaringer institusjonene hadde hatt med arbeidet. Den konkluderte med at den viktigste forutsetningen for å kvalitetssikre handlingsplanene er brukermedvirkning og lokal tilpasning. Mange av handlingsplanene manglet brukermedvirkning. De positive erfaringene var at studenter med funksjonshemming hadde kommet på dagsorden, og at det hadde blitt større forståelse for hvilke vanskeligheter disse studentene møter i studiesituasjonen. 10

Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelse

Alle høyere utdanningsinstitusjoner ble gjennom St.meld. nr. 8 (1998 – 99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998 – 2001 pålagt å utpeke en fast person som skal gi informasjon til studenter om hvordan lærested og studier er tilrettelagt for studenter med funksjonsnedsettelse. Noen institusjoner (for eksempel Universitetet i Oslo og NTNU) har også egne rådgivings- eller konsulenttjenester for disse studentene.

Hva slags bakgrunn kontaktpersonene har og hvordan tjenesten fungerer varierer mye fra institusjon til institusjon. Ved UiO har flere av de ansatte i rådgivningstjenesten formell kompetanse i form av å være spesialpedagoger med ulike spesialiseringer. De har også kompetanse til å teste og diagnostisere personer med lese- og skrivevansker. NTNU har også ansatte med svært god formell kompetanse. Ved for eksempel høyskolene i Bodø og Vestfold hadde derimot kontaktpersonene ingen formell kompetanse. 11

Den nasjonale pådriverenheten

Den nasjonale pådriverenheten ble opprettet i 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. 12 Funksjonen omfatter ett årsverk og er knyttet til Rådgivingstjenesten ved NTNU. Den har ca. 500 000 kroner i årlige driftsmidler. Pådriverenhetens hovedoppgaver er:

• oppfølging, iverksetting og revidering av institusjonenes handlingsplaner for funksjonshemmede studenter

• nettverksbygging, samarbeid og synergieffekter mellom institusjonene

• å etablere relevante nettsider

• å arrangere konferanse og seminarer for motivasjon og faglig påfyll (særlig til medlemmer av læringsmiljøutvalg)

• å bidra med kompetansehevende tilbud rettet mot medlemmer av læringsmiljøutvalgene

• å representere universitets- og høyskolesektoren i forskjellige utvalg

Brukerforum for funksjonshemmede i høyere utdanning

Brukerforum for funksjonshemmede i høyere utdanning ble opprettet i 2000 for å rette oppmerksomhet mot situasjonen for studenter med nedsatt funksjonsevne. Brukerforumet er sammensatt av representanter fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Handikapforbund, Norsk Studentunion/Studentenes Landsforbund, de høyere utdanningsinstitusjonene og Kunnskapsdepartementet. Forumet har følgende mandat:

• fungere som et rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet

• sørge for at synspunkter på saker som gjelder personer med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning, gjøres synlige, slik at dette blir en del av grunnlaget for beslutninger både i departementet og i forhold til universitets- og høyskolesektoren for øvrig

• utveksle informasjon og erfaringer om tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning

• drøfte innhold og videreutvikling av informasjons- og rådgivningstjenestene for studenter med nedsatt funksjonsevne 13

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) er en statsinstitusjon underlagt Kultur- og kirkedepartementet. 14 I NLBs vedtekter står det at NLB

[…] skal yta bibliotektenester overfor blinde og svaksynte, og overfor andre lesehemma når dette ikkje går ut over primærbrukarane.

NLB har en avdeling for studielitteratur som har som hovedoppgave å skaffe obligatorisk studielitteratur i et egnet medium til blinde og svaksynte studenter i høyere utdanning. Retten gjelder kun pensumslitteratur og ikke tilleggslitteratur. NLB har ikke noen tidsfrist for når faglitteraturen til studentene må være tilrettelagt, og kun pensumslitteratur på over 30 sider tilrettelegges. Fra studenthold klages det over at litteraturen ofte kommer for sent.

Den trykte faglitteraturen tilrettelegges hovedsakelig ved innlesning av profesjonelle innlesere. Dette er tids- og kostnadskrevende, og NLB har derfor begrenset produksjonsretten til kun å omfatte synshemmede studenter, altså blinde og svaksynte.

Når det gjelder lesehemmede studenter (studenter med annet handikap, som kan være dysleksi, fysisk funksjonshemming eller annen form for lesehemming), har de kun lånerett til faglitteratur som allerede er produsert. Lånene og forsendelsene er gratis for studentene.

I perioden 2003/2005 la NLB om til digital produksjon. I dag er ca. 15 – 20 % av NLBs studielitteraturproduksjon tilrettelagt med syntetisk tale. 15

Universitetet i Oslo, NTNU og NLB er i gang med å etablere et samarbeidsprosjekt innenfor tilrettelegging av studielitteratur. Hensikten er å finne løsninger som åpner for at det lokale lærestedet selv kan ta et operativt ansvar for tilretteleggingen av litteratur. Den nasjonale pådriverenheten har prosjektansvaret.

Studiefinansiering

Statens lånekasse for utdanning har ikke ordninger som dekker opp for merutgifter funksjonshemmede studenter måtte ha. Det er ingen spesielle regler for personer med funksjonsnedsettelser når det gjelder å få tildelt utdanningsstøtte. Dersom en person er kommet inn på en høyere utdanning, kan vedkommende få støtte på vanlige vilkår. Til høyere utdanning kan det bli gitt støtte i opp til åtte år, og denne grensen kan utvides for søkere som er forsinket i utdanningen på grunn av nedsatt funksjonsevne. Utdanningsstøtte til høyere utdanning er innrettet slik at støtte for undervisningsåret først blir gitt som lån, og så kan opptil 40 % av lånet omgjøres til stipend når eksamen er bestått. Dersom eksamen ikke er bestått, kan lånet likevel omgjøres til stipend dersom forsinkelsen skyldes nedsatt funksjonsevne. Søkere med nedsatt funksjonsevne som mottar støtte fra folketrygden, kan også få utvidet grensen på ett år for støtte til forsinkelse i utdanningen, og det er egne regler for støtte til skolepenger ved forsinkelse i studier i utlandet for denne gruppen. Studenter med funksjonsnedsettelse kan motta støtte fra NAV i form av bl.a. attføringsmidler.

NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet

Syse-utvalget forslår i NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet en lov som skal sikre likeverd og fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne, og som skal hindre diskriminering på grunnlag av funksjonsnedsettelse. Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider med oppfølging av lovforslaget. Flere land, bl.a. Sverige, Finland og USA, har lovgivning som gir vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. USA blir sett på som et foregangsland på dette området.

19.3 Utvalgets vurderinger

Personer med funksjonsnedsettelse er ikke en homogen gruppe. For mange kan problemene vel så mye dreie seg om barrierene som samfunnet setter, som selve funksjonsnedsettelsen. For eksempel har synshemmede ingen problemer med å lese når de får teksten i et format som er lesbart for dem. Problemet ligger heller i tilretteleggingen. Tilrettelegging kan gjelde grupper så vel som enkeltpersoner. I den sammenheng er det viktig at brukerne høres.

Utvalget har vurdert om det er hensiktsmessig å få en mer forpliktende formulering om universell utforming, men kommet til at lovverket på dette området har blitt strengere og strengere, og at det i prinsippet bør holde at institusjonene har plikt til universell utforming. Kunnskapsdepartementet bør imidlertid gi en fortolkning av hva som menes i § 4 – 3, andre ledd i lov om universiteter og høyskoler når institusjonene skal utforme det fysiske arbeidsmiljøet så langt det er mulig og rimeligetter prinsippet om universell utforming. Utvalget understreker viktigheten av lærestedenes og studentboligenes tilgjengelighet.

Videre har utvalget diskutert om tilgjengelighet bør være en del av NOKUTs kriterier. Tilgjengelighet kunne være et element i godkjenningen av kvalitetssystemene eller en del av akkrediteringen. I USA er for eksempel tilgjengelighet en del av akkrediteringen. Det siste er imidlertid utvalget skeptisk til. Når det gjelder å ha tilgjengelighet som element i kvalitetssystemene, kunne institusjonene for eksempel rapportere én gang per år til styret enten som egen sak eller som del av rapporteringen i kvalitetssystemet. I en slik rapportering bør de funksjonshemmedes representanter høres. Fra en funksjonshemmets synsvinkel er tilgjengelighet en viktig del av studiekvaliteten.

Utvalget ønsker å fokusere på læringsmiljøutvalgets ansvar, jf. § 4 – 3, tredje ledd i lov om universiteter og høyskoler. Læringsmiljøutvalget skal bidra til at lovbestemmelsene overholdes og rapporterer direkte til styret, slik at forhold som angår tilgjengelighet, kan tas opp der. Læringsmiljøutvalget leverer årlig en rapport til styret. Utvalget mener at læringsmiljøutvalget bør kunne legge fram en vedtakssak for styret for å sikre at styret tar stilling til læringsmiljøarbeidet. Styret bør ta et større ansvar og se til at forholdene for de funksjonshemmede er lagt optimalt til rette og drøfte dette minst én gang årlig.

Tilgjengelighet til studielitteratur i tide er også et problem. All litteratur produsert i Norge kan enkelt gjøres tilgjengelig så sant den finnes elektronisk, men det gjøres ikke ofte nok. Dette skyldes i liten grad problemer i forhold til opphavsrett. Utvalget mener at det bør være universell elektronisk tilgang til studielitteratur, også til kildemateriale. Økt elektronisk tilgjengeliggjøring betyr ikke at ordningene med spesiell tilrettelegging skal svekkes. For eksempel vil dyslektikere fortsatt trenge litteratur i lydformat. For utenlandsk litteratur er rettigheter et problem, og her vil det være behov for internasjonale avtaler og standarder.

Videre er det viktig når lærestedene utvikler IKT-baserte studieopplegg, at de velger universelle løsninger ved innkjøp av ulike IKT-baserte tjenester og programvare for ikke å ekskludere for eksempel syns- og lesehemmede studenter.

Mange av de funksjonshemmede studentene har behov for å gjøre opptak av forelesningene. Stort sett ordner det seg, men enkelte forelesere gir ikke tillatelse. Utvalget mener funksjonshemmede studenter bør ha rett til å gjøre lydopptak av forelesninger, og at institusjonene må sørge for at de får anledning til det.

Studiefinansiering oppfattes også som et problem for de funksjonshemmede. Grenseflaten mellom utdanningsstøtte og trygdeytelser synes noe uklar. Støtte fra NAV tillater for eksempel ikke studier i utlandet, samtidig som det er en nedre aldersgrense på 26 år. Det er ikke tilsvarende begrensninger i studiefinansieringen. Regelverket om utdanningsstøtte åpner for å gi støtte i lengre tid for studenter som blir forsinket på grunn av nedsatt funksjonsevne eller sykdom, men gjelden blir større jo lengre tid en bruker på utdanningen. De funksjonshemmede risikerer dermed å pådra seg større studiegjeld enn andre, og det finnes ingen ordninger som kompenserer for dette. Utvalget mener det bør ryddes opp på dette feltet.

Det foregår lite forskning på konsekvensene av de samfunnsmessige barrierene som studenter med funksjonsnedsettelse møter. Det stilles heller ikke spørsmål relatert til funksjonsnedsettelse i større undersøkelser som SSBs levekårsundersøkelse blant studenter, og funksjonshemmede har vært utelatt i flere store utredninger på utdanningsområdet de senere årene, for eksempel Mjøs-utvalgets innstilling og evalueringen av Kvalitetsreformen. Resultatet er at deres situasjon som oftest behandles i små, separate og gjerne kvalitative undersøkelser som får begrenset oppmerksomhet, og bare leses av spesielt interesserte. Utvalget mener de funksjonshemmede bør inkluderes i større undersøkelser.

Flere av de funksjonshemmede har problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet etter endt høyere utdanning. Dette skyldes blant annet at de bruker all tid til studier og til å få hverdagen til å fungere. Dermed har de ikke tid eller overskudd til å opparbeide seg relevant arbeidserfaring under studietiden. Utvalget mener at karriereveiledning er viktig for denne gruppen og for andre utsatte grupper, og at veilednings- og rådgivningstjenestene ved de høyere utdanningsinstitusjonene bør styrkes.

19.4 Utvalgets forslag

Utvalget mener at selv om det er gjort mye bra for de funksjonshemmede de siste årene, så gjenstår det fortsatt noen vesentlige ting.

Utvalget foreslår at:

• Kunnskapsdepartementet tar opp med NAV at også studenter på attføring bør få samme rettigheter som andre studenter med hensyn til studiefinansiering. Det gjelder bl.a. rett til å studere i utlandet på lik linje med andre. Utvalget viser til at målsetningen med støtte gjennom Statens lånekasse for utdanning er å bidra til økt deltakelse i høyere utdanning, og understreker Lånekassens ansvar for gode studiefinansieringsordninger for alle typer studenter. Ansvarsdelingen mellom Lånekassen og NAV må avklares.

• Studielitteratur tilrettelegges i plattformuavhengige elektroniske formater.

• Lydopptak bør være tillatt for funksjonshemmede. Institusjonene må ordne opp i rettighetsspørsmål knyttet til elektronisk tilgjengeliggjøring i hvert tilfelle.

• Funksjonshemmede som gruppe inkluderes i større undersøkelser som for eksempel SSBs levekårsundersøkelse blant studenter.

• Kunnskapsdepartementet pålegger de høyere utdanningsinstitusjonene å ta stilling til forholdene for de funksjonshemmede studentene minst én gang i året enten i en egen rapport til styret eller i kvalitetsrapporten.

• Kunnskapsdepartementet gir de høyere utdanningsinstitusjonene en presisering av reglene for universell utforming.