4 Særlige problemstillinger knyttet til små studiesteder

4.1 Analyse av de enkelte høyskoler og studiesteder

Vurderingene i dette vedlegget er hovedsakelig begrenset til statlige høyskoler og deres studiesteder.

Som grunnlag for videre diskusjon har utvalget vært interessert i å få undersøkt følgende hypoteser:

1. Små institusjoner og studiesteder har lavere produktivitet og lavere kvalitet i forskningen enn større, mer robuste miljøer.

2. En situasjon med sviktende rekruttering kan spesielt for små institusjoner og studiesteder medføre en «kreativ tilpasning» ved at studietilbudet utvides på en uhensiktsmessig måte, inklusive etablering av mastergrader innenfor områder som ikke er tilstrekkelig forankret i grunnutdanningene.

Å belyse disse hypotesene fullt ut er krevende. For det første er datagrunnlaget utilstrekkelig; blant annet er data fra Database for statistikk om høgre utdanning og andre kilder ufullstendige i forhold til å belyse alle aspekter ved produktivitet, og det er ikke alltid klart hva som ligger i de mange studietilbudene på lavere og høyere grad rundt omkring ved landets universiteter og høyskoler. For det andre er kvalitet prinsipielt vanskelig å belyse. Kvaliteten på utdanningstilbudet er vanskelig å vurdere uten å gå dypt inn i hvert enkelt tilbud, og også kvalitet i forskning kan være problematisk å måle, selv om vitenskapelige publikasjoner gir en pekepinn.

En kompliserende faktor er at det må skilles mellom effektivitet på ulike nivåer. Det kan skilles mellom effektivitet som ser på institusjonene isolert sett («indre effektivitet, eller om de gjør tingene riktig»), eller effektivitet som ser på institusjonene i en større samfunnsmessig sammenheng («ytre effektivitet, eller om de gjør de riktige tingene»). I det følgende vil den første formen for effektivitet bli belyst, det vil si at produksjonen, begrenset til utdanning og forskning, ses i forhold til innsatsfaktorene. Dette vil i det følgende bli benevnt som produktivitet. Sekretariatet for utvalget har gjennomført en egen analyse for å se nærmere på produktiviteten ved de ulike studiestedene og høyskolene.

4.1.1 Om beregningene, analysene og forutsetningene

I beregningen av produktivitet og andre forhold som belyser hypotesene, er tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) lagt til grunn. Dette er parametere som antall registrerte studenter, avlagte studiepoeng (gjort om til antall 60-poengs studieenheter), uteksaminerte kandidater i ulike kategorier, alderssammensetning av studentmassen, publikasjonspoeng (gjennomsnitt for 2004 og 2005), antall ansatte i ulike kategorier, samt antall studenter på fjernundervisningstilbud og distribuerte studietilbud. I tillegg er det sett på tall fra Samordna opptak (SO) for antall primærsøkere per studieplass. Alle tall er fra 2005. 1

Studiepoengene er gitt ved totalt antall studiepoeng som er registrert ved studiestedet, både de som kommer fra internt og eksternt finansierte studenter.

Produktiviteten representert på en slik måte er selvfølgelig en forenklet beregning som ikke favner alle forhold, blant annet er kostnader ikke en del av tallgrunnlaget. Personalkostnader er med på en indirekte måte gjennom antall ansatte, men andre kostnader, for eksempel til bygninger og utstyr, er ikke representert. Analysen skiller heller ikke på særegenheter knyttet til ulike studier; noen studier er mer ressursintensive enn andre. Denne forskjellen antas likevel til en viss grad å jevnes ut ved at kostnader til bygninger, utstyr og annen infrastruktur ikke er tatt med.

Beregningene bør ses på som indikasjoner og er nedenfor diskutert nærmere for de ulike høyskolene og studiestedene, med spesiell vekt på studiesteder med lav produktivitet og/eller få studenter.

Ett enkelt studiested, enten som en del av en høyskole eller det eneste ved høyskolen, har som oftest flere studietilbud og flere avdelinger. De store forskjellene som framkommer ved en beregning basert på en avdelingsinndeling, jevnes noe ut når resultatene aggregeres på studiestedsnivå.

Tabell 4.1 viser produktiviteten for alle studiesteder tilknyttet statlige høyskoler i Norge, med unntak av Høgskolen i Agder som nå er blitt universitet. Tabellen danner utgangspunkt for den etterfølgende diskusjonen. Den viser også primærsøkere per studieplass, grad av desentralisering, andelen studenter som er 31 år eller eldre, samt andelen førstestillinger i forhold til totalt antall ansatte. Når det gjelder beregningen av desentraliseringsgraden, er denne gitt som et forholdstall som viser antall studenter på fjernundervisningstilbud og desentraliserte studietilbud (totalt egen- og eksternfinansierte) i forhold til totalt antall egenfinansierte studenter. Jo større denne andelen er, jo mindre viktig framstår aktiviteten knyttet til selve studiestedet, relativt sett. Andelen kan være større enn 1 hvis det er mange eksternt finansierte studenter som er knyttet til fjernundervisning og desentraliserte studietilbud.

I tillegg til disse beregnede størrelsene er det også tatt utgangspunkt i utviklingen av studietilbudet, spesielt på masternivå. Datagrunnlaget for dette stammer fra DBH, NOKUT, høyskolenes egne hjemmesider og Kunnskapsdepartementet. Det er lagt vekt på om mastergradstilbudet er en naturlig påbygning til relevante grunnutdanninger og om antall studenter på disse grunnutdanningene sikrer en stabil rekruttering til masterutdanningene.

En vurdering knyttet til det enkelte studiested ved de ulike høyskolene er foretatt på bakgrunn av ovennevnte grunnlag og beregninger. Der høyskolen bare har ett studiested er det dette som er med i vurderingen.

4.1.2 Den enkelte høyskole og studiested

Høgskolen i Akershus

Høyskolen har en høy produktivitet, knyttet til ett studiested på Kjeller ved Lillestrøm. Den største utdanningen er yrkesfaglærerutdanningen (ca. 1 600 studenter), men også vernepleie og sykepleie utdanningen har et visst volum med 600 – 800 studenter hver. Det er også utviklet et tilbud innen produktdesign. Søkningen til høyskolen er relativt god.

Mastergradene innen yrkesfaglærerutdanningen er godt forankret i studietilbud på lavere nivå (master i yrkespedagogikk og master i ernæring, helse og miljø). Det er også en master innen vernepleieutdanningen (læring i komplekse systemer), og en ny master innen produktdesign. Høyskolens fire mastergradsstudier synes å være godt forankret i høyskolens øvrige tilbud innen bachelorutdanninger.

Høgskolen i Bergen

Høyskolen har en god produktivitet. Den tilbyr lærerutdanning, ingeniørutdanning og flere ulike utdanninger innen helse- og sosial. Søkningen til høyskolen er svært god.

Det er utviklet mastergradstilbud innen lærerutdanningen og ingeniørutdanningen. Innen lærerutdanningen er det tre tilbud med til sammen 30 – 40 studenter, det vil si at det er forholdsvis få studenter knyttet til hvert tilbud. Innen ingeniørutdanningen er det et mastergradstilbud innen programvareutvikling med omtrent 50 studenter.

Høgskolen i Bodø

Av institusjonene i Nord-Norge er det Høgskolen i Bodø som kommer ut med den beste produktiviteten. Høyskolen har uttrykte ambisjoner om universitetsstatus og har utviklet et titalls mastergradstilbud, ved siden av at det også er tilbud om noen ph.d.-utdanninger (sosiologi og bedriftsøkonomi). Søkningen til høyskolen er moderat, med 1,3 primærsøkere per studieplass i 2006.

Av mastergradstilbudene er disse forankret i det brede studietilbudet. De fleste tilbudene har god rekruttering, men noen av tilbudene har også her få studenter.

Det er en viss grad av desentralisering i studietilbudet, også innen mastergradstilbudet. Det er særlig ved den såkalte profesjonshøyskolen at graden av desentralisering er stor med tilbud innen lærerutdanning og sykepleie.

Høgskolen i Buskerud

Høyskolen har 3 studiesteder, hvor alle, og spesielt Drammen og Hønefoss, skårer bra på produktivitet. Høyskolen har ikke spesielt stor grad av desentralisering i tilbudet, og søkningen til studiestedene er god.

Når det gjelder mastergradstilbudet, så er dette ved alle studiestedene godt forankret i grunnutdanningene, både faglig sett og i forhold til antall studenter, og må ses på som en naturlig påbygning til disse. På Kongsberg er det tre eksternt finansierte mastergradstilbud.

Høgskolen i Finnmark

Studiested Hammerfest skårer relativt lavt på produktivitet, antall primærsøkere er lavt, og det er en forholdsvis stor andel eldre studenter. Studiestedet tilbyr ikke masterutdanninger (helserelaterte fag). Den videre utviklingen må vurderes i forhold til ringvirkningene av Snøhvit-utbyggingen, jf. planene om et høyskole- og universitetssenter med deltakelse av flere høyere utdanningsinstitusjoner.

Studiested Alta skårer noe bedre på produktivitet, men antall primærsøkere er lavt også her. De har et noe mer desentralisert studietilbud. Mastergradene som tilbys er godt forankret i studietilbudet ellers, men det bør bemerkes at studiestedet har et svært bredt og variert studietilbud innenfor svært mange spesialiserte områder. Mange av studietilbudene har få studenter.

I perioden fra 1996 til 2005 opplevde høyskolen en reduksjon i antall primærsøkere på 46 % og i antall møtte på 43 % (tall fra Samordna opptak).

Høgskolen i Gjøvik

Høyskolen har en gjennomsnittlig produktivitet med et forholdsvis lavt antall primærsøkere og en viss grad av desentralisering.

Ut i fra en basis i bachelorstudiene i informatikk og medieteknikk synes det å være et godt faglig og rekrutteringsmessig fundament for de tilknyttede masterstudiene. Det er imidlertid fire ulike, men faglig forholdsvis nært beslektede mastergradstilbud innenfor området. Det kan stilles spørsmålstegn ved om dette er en hensiktsmessig inndeling. Høyskolen arbeider med en søknad om doktorgradsstudier i informasjonssikkerhet.

Et mastergradstilbud innenfor helsefremmende arbeid og omsorg i lokalsamfunnet tilbys i samarbeid med to andre høyskoler. Dette synes godt forankret i høyskolens øvrige tilbud (helse, omsorg og sykepleie).

Høgskolen i Harstad

Høyskolen skårer bra på produktivitet. Desentraliseringsgraden er relativt liten, men med noe innslag innen vernepleieutdanning. Søkningen til høyskolen må kunne karakteriseres som moderat, men ikke spesielt lav.

Høyskolen har ingen mastergradstilbud, men tre tilbud er på planleggingsstadiet. Det planlegges tilbud innenfor funksjonshemming og deltakelse, ledelse (erfaringsbasert) og Commerce and Logistics, og alle synes godt forankret i høyskolens studietilbud. Det første tilbudet er forankret i høyskolen vernepleieutdanning.

Høgskolen i Hedmark

Studiested Rena skårer relativt lavt på produktivitet, søkningen er sviktende, og gjennomsnittsalderen på studentene er svært høy. Graden av desentralisering er også svært høy, og studietilbudet er spredt med til dels få studenter på hvert tilbud. En del tilbud innenfor kjerneområdene til studiestedet har likevel et betydelig antall studenter. På grunn av sviktende søkning ble 65 studieplasser flyttet fra Rena til Elverum høsten 2006, etter at administrasjonen først hadde foreslått å flytte 100 plasser.

Det tilbys to masterstudier i samarbeid med Universitetet i Karlstad (Innovation Management og Public Administration) som ut fra fagporteføljen ellers og antall studenter innenfor kjerneområdene må anses å ha et godt fundament i tilbudet for øvrig. Det bør likevel stilles spørsmålstegn ved fortsatt status som eget studiested, gitt de mange ulike studietilbudene med få studenter og den høye graden av desentralisering. Avstanden til Elverum med nesten 1 500 studenter der administrasjonen for høyskolen er lokalisert, er bare 35 km.

Studiested Evenstad er spesielt ved at det har forholdsvis få studenter, omkring hundre, med et studietilbud som ikke tilbys andre steder i landet (skogbruks- og utmarksfag). Det har en forholdsvis lav totalproduktivitet, men har en stor forskningsaktivitet og skårer bra på publisering. En nyetablert master i anvendt økologi synes å være godt forankret i det faglige tilbudet.

Det kan stilles spørsmålstegn ved om den lave produktiviteten henger sammen med størrelsen på studiestedet. Produksjonen på forskningsområdet er god, så spørsmålet er om det å være et eget studiested i seg selv medfører for store administrative kostnader.

Studiested Elverum har en tilnærmet gjennomsnittlig produktivitet, med en viss andel desentraliserte tilbud. Utdanning i sykepleie er kjernen i studietilbudet, og med et tilbud om masterstudier i psykisk helsearbeid som synes godt forankret i tilbudet for øvrig. Det er vedtatt at den videre utbyggingen av studiestedet skal bygge på en folkehelseprofil.

Studiested Hamar har også en tilnærmet gjennomsnittlig produktivitet, også med en viss andel desentraliserte tilbud. Med lange tradisjoner innenfor lærerutdanning, og med det studietilbudet som gis, synes det som om mastergradstilbudet tilknyttet området er godt forankret. Innenfor språk og kulturfag er det få studenter, og det samme gjelder mastergradstilbudet i språk, kultur og digital kommunikasjon. Det nyopprettede masterstudiet i næringsrettet bioteknologi synes heller ikke å ha et veldig stort rekrutteringsgrunnlag ved institusjonen selv.

Høgskolen i Molde

Høyskolen har en forholdsvis gjennomsnittlig produktivitet.

Høyskolen tilbyr masterstudium innenfor helse med et godt rekrutteringsgrunnlag i grunnutdanningene. Den tilbyr også master i samfunnsendring, organisasjon og ledelse, som har et visst fundament i det øvrige studietilbudet, men antall studenter er begrenset. Det samme gjelder for mastergradstilbudet innen anvendt informatikk.

Høyskolen tilbyr flere mastere og også doktorgrad i logistikk. Området synes vel forankret faglig og rekrutteringsmessig, men det kan også her stilles spørsmålstegn ved at det etableres mange ulike mastergradstilbud innenfor det samme overordnede fagfeltet.

Høgskolen i Narvik

Høyskolen har en forholdsvis lav produktivitet, samt at det er en forholdsvis stor andel mastergradsstudenter.

Høyskolen har en stor rekrutteringsutfordring, og studentmassen preges av en forholdsvis stor andel utenlandske studenter, hovedsakelig fra Russland og Kina. Uten disse studentene ville rekrutteringssituasjonen vært dramatisk.

Høyskolen tilbyr seks masterstudier innenfor ulike ingeniørrettede disipliner. Alle disse synes å være godt forankret i det øvrige studietilbudet. Det kan stilles spørsmålstegn ved om den brede spesialiseringen er hensiktsmessig, og om virksomheten burde vært konsentrert sterkere omkring færre spesialiseringer. Tilbudet innen masterstudier har vært stabilt over flere år (opprinnelig etablert som sivilingeniørutdanning gjennom stortingsvedtak).

Høgskolen i Nesna

Høgskolen i Nesna skårer forholdsvis lavt på produktivitet. Den har en svært stor grad av desentralisering og har også betydelige utfordringer knyttet til å rekruttere studenter.

Høyskolen er i ferd med å etablere to mastergrader, en i profesjonsrettet naturfag og en i musikkvitenskap. Den siste skal organiseres i samlinger ved studiestedet på Nesna. Sett i forhold til studenttallet gir høyskolen et svært bredt tilbud, og ved mange av studiene er det få studenter.

I praktisk forstand er Nesna bare i begrenset grad et studiested. Av 234 registrerte studenter høsten 2006 på allmennlærerutdanningen, som er høyskolens hovedstudium, gikk 151, eller ca. 65 %, på desentraliserte studier. Tilsvarende gjelder for andre utdanninger. Sett i sammenheng med sviktende rekruttering bør det vurderes om studietilbudet for høyskolens geografiske nedslagsfelt kan organiseres annerledes, eventuelt som et rent distribuert tilbud, tilknyttet en alternativ institusjon. Det vil si at høyskolen omgjøres til et studiesenter uten eget faglig personale.

Høgskolen i Nord-Trøndelag

Studiested Stjørdal har lav produktivitet og få studenter, omtrent 150. Studietilbudet er knyttet til utdanning av trafikklærere. Graden av desentralisering er høy. Det er ingen masterstudier ved studiestedet. Det desentraliserte studietilbudet er i hovedsak knyttet til instruktørkurs for motorsykkel, mens studentene ved selve studiestedet er knyttet til høgskolekandidatstudiet for trafikklærere.

Studiested Levanger har en litt svak produktivitet og en viss grad av desentralisering. Masterstudiet i kroppsøving synes godt forankret i studietilbudet. Hovedandelen studenter er knyttet til lærer- og sykepleierutdanningene, med en svært liten andel av studentene på bachelorstudier i ingeniørfag, 84 studenter i 2005 og 36 studenter i 2006.

Studiested Namsos har sin hovedvirksomhet knyttet til sykepleierutdanningen. Produktiviteten er gjennomsnittlig, og studietilbudet er også ganske desentralisert. Studiestedet tilbyr ingen mastergrader.

Studiested Steinkjer har en gjennomsnittlig produktivitet og en høy grad av desentralisering av studietilbudet. Det tilbys to mastergrader blant annet i samarbeid med Copenhagen Business School, en i kunnskapsledelse og en i Public Administration. Dette tilbudet synes godt forankret i studietilbudet for øvrig.

Høgskolen i Nord-Trøndelag sliter med søkningen til studiene i Steinkjer og har nylig måttet si opp ansatte. Høyskolen har vært blant de mest kreative når det gjelder å etablere nye tilbud for å bøte på manglende søkning. Ingeniørutdanningen har lenge vært truet av nedlegging. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig med videreføring av flere sykepleierutdanninger og om antall studiesteder bør reduseres.

Høgskolen i Oslo

Høyskolen har en høy produktivitet. Høyskolen er landets største med over 11 000 studenter og tilbyr studier på bachelor-, master- og ph.d.-nivå innen en lang rekke studier. Søkningen til høyskolen er god.

Det tilbys et tjuetalls masterstudier innen en lang rekke områder, som synes godt forankret i studietilbudet på lavere nivå. Studietilbudet er i liten grad desentralisert.

Høgskolen i Sogn og Fjordane

Studiested Førde har omkring 600 studenter, lav produktivitet og svak søkning. Studiestedet tilbyr i hovedsak sykepleierutdanning og ingeniørutdanning (elektro, 47 studenter i 2005). Det har flere ganger vært foreslått å nedlegge ingeniørutdanningen. Framtiden for studiestedet bør vurderes.

Studiested Sogndal har et bredt studietilbud og god produktivitet, men søkningen er noe lav. Masterstudiet i organisasjon og ledelse (46 studenter) er godt forankret i grunnutdanningene. Det tilbys også masterstudier i spesialpedagogikk og tilpasset opplæring, hvorav sistnevnte kun har sju studenter. Det planlegges oppstart av en mastergrad i landskapsplanlegging i 2008 i samarbeid med andre nordiske institusjoner.

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Høyskolen har en god produktivitet, og med over 6 000 studenter er den landets nest største. Søkningen til høyskolen er god, og det er en lang rekke studietilbud konsentrert om tradisjonelle høyskoleutdanninger innen lærer-, ingeniør-, økonomi- og helse- og sosialutdanninger.

En ganske liten andel av studentene er knyttet til mastergradsstudier. Masterstudiene er i hovedsak konsentrert omkring lærerutdanningen og økonomistudiene. Høyskolen har med andre ord en konsentrasjon mot høyskoleutdanninger på bachelornivå.

Graden av desentralisering er moderat, men det er et visst innslag av eksternt finansierte studenter for fjernundervisning innen data (700 studenter i 2005).

Høgskolen i Telemark

Studiested Porsgrunn har en gjennomsnittlig produktivitet. Det tilbys tre mastergradsstudier innenfor det teknologiske området som har et godt grunnlag i grunnutdanningene. Høyskolen har vedtatt å søke om etablering av doktorgradsutdanning i gass- og energisystemer. Innenfor helse- og sosialfagene tilbys ikke masterstudier.

Studiested Bø har god produktivitet, og det tilbys tre mastergradsstudier med til sammen over 100 studenter som har et godt fundament i de grunnutdanningene som tilbys. Det er vedtatt å søke om doktorgradsutdanning i kulturstudier.

Studiestedene Notodden og Rauland utgjør avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, hvor folkekultur er lokalisert til studiestedet i Rauland med omtrent 100 studenter. Det tilbys en mastergrad i tradisjonskunst i Rauland (omtrent 30 studenter) og en master i formgiving, kunst og håndverk på Notodden med omtrent 40 studenter. Avdelingen har en høy grad av desentralisering knyttet til tilbud ved lærerutdanningen.

Rauland er et svært lite studiested med få studenter, som ligger geografisk atskilt fra resten av avdelingen og høyskolen. Ifølge høyskolens hjemmeside har instituttet 15 fast tilsatte. Etableringen av studietilbud i Rauland har skjedd som resultat av flere vedtak i Stortinget og ikke som ledd i en villet utvikling fra Høgskolen i Telemarks side. Kostnadene er høye, spesielt gjelder dette leie av arealer til virksomheten. Tilbudene i Rauland er unike i nasjonal sammenheng, men det bør vurderes om det kan oppnås både faglige og andre synergieffekter ved flytting av tilbudet til avdelingen i Bø, som har et sterkt fagmiljø innenfor kulturstudier.

Høgskolen i Tromsø

Høgskolen i Tromsø har en produktivitet som er litt under gjennomsnittet og en høy grad av desentralisering knyttet til tilbud ved lærerutdanningen. Høyskolen har ikke masterstudier. Høyskolen har vedtatt å fusjonere med Universitetet i Tromsø. Det er forholdsvis god søkning til høyskolen.

Høgskolen i Vestfold

Høyskolen har en ganske lav produktivitet, og det er også en forholdsvis svak søkning av studenter til høyskolen. Høyskolens største tilbud er lærerutdanningen med omtrent halvparten av studentene, hvor det også er ulike mastergradstilbud med i underkant av 100 studenter til sammen. Det er også noen andre mastergradstilbud ved høyskolen, blant annet har masterstudiene i helsefremmende arbeid omtrent 100 studenter.

Det er en moderat grad av desentralisering ved høyskolen, det vesentligste antallet finnes knyttet til lærerutdanningen.

Høgskolen i Volda

Høyskolen har høy produktivitet, men forholdsvis svak søkning. Det er fem mastergradsstudier ved høyskolen som synes vel forankret i høyskolens profil og studietilbud for øvrig, men det er til dels få studenter ved de ulike tilbudene.

Det desentraliserte tilbudet er vesentlig og knytter seg hovedsakelig til humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og lærerutdanningen.

Høgskolen i Østfold

Studiested Fredrikstad har god produktivitet og en liten andel desentraliserte studier. Virksomheten er knyttet til helse- og sosialfag og scenekunst. Det er ingen mastergradstilbud ved studiestedet.

Studiested Halden har hovedvirksomhet innen datautdanning, lærerutdanninger, økonomi, språk og samfunnsfag. Graden av desentralisering er begrenset. Produktiviteten er høy. De to mastergradene i informatikk og organisasjon og ledelse er godt etablert.

Det er fattet styrevedtak om at virksomheten ved ingeniørutdanningen ved studiested Sarpsborg skal flyttes til studiested Fredrikstad, men det knytter seg fortsatt en del usikkerhet rundt denne flyttingen. Sarpsborg har gjennom lengre tid opplevd sviktende søkning og lavere studenttall.

Høgskolen i Ålesund

Høyskolen har middels produktivitet og liten grad av desentralisering. Høyskolen har nylig fått godkjent et mastergradsstudium i produkt- og systemdesign. Høyskolen gir tilbud innen teknologi-, ingeniør-, biologiske- og maritime fag, helsefag og økonomisk-administrative fag.

Søkningen til høyskolen er gjennomsnittlig.

Høgskolen Stord/Haugesund

Studiested Stord er konsentrert omkring tilbud innenfor lærerutdanning og sykepleie, og avdelingen har en høy produktivitet. En del studenter er knyttet til et desentralisert tilbud. Studiestedet tilbyr en master innenfor IKT i læring, som har stabilt rundt 40 studenter, og som synes godt forankret i grunnutdanningene.

Studiested Haugesund har en høy produktivitet og har stor virksomhet innenfor ingeniørutdanning, sykepleie og økonomisk/administrative fag. Det tilbys ingen mastergradsstudier ved studiestedet.

Samisk høgskole

Samisk høgskole står på mange måter i en særstilling blant de statlige høyskolene. Høyskolen har desidert lavest produktivitet, svært få studenter, lav rekruttering og en forholdsvis stor grad av desentralisering. På den annen side gir den et studietilbud som ikke er tilgjengelig andre steder i landet. Høyskolen har ingen registrerte mastergradstilbud. Den skårer bra på publisering, og publiseringsandelen er sterkt voksende etter innfusjoneringen av Nordisk samisk institutt.

Budsjettildeling per registrerte student i 2005 var 3,5 ganger høyere for Samisk høgskole enn gjennomsnittet for statlige høyskoler. Høyskolen har en basisfinansiering på 84 %, mens snittet for sektoren er 68 %.