3 Forutsetninger for drøftingen av modeller for framtidig institusjonsstruktur
3.1 Generelle forutsetninger om samfunnsutviklingen
Utvalget har beskrevet samfunnsutviklingen på viktige områder i kapittel 3 og 4 i utredningen. Kapitlene beskriver en fortsatt vekt på utvikling av kunnskapssamfunnet, der den tjenesteytende sektoren vil fortsette å vokse og en stor del av arbeidskraften vil måtte ha høyere utdanning. Generelt vil etterspørselen etter kunnskap (kandidater, forskning, formidling, kommersialisering) i samfunnet fortsette å øke. Livslang læring kan få enda større betydning enn i dag. I en slik situasjon vil mindre høyskoler profitere på nærhet, men kunne bli for svake når det gjelder faglig kvalitet og profesjonell tilrettelegging.
Den demografiske utviklingen i Norge fram til 2025 er beskrevet i kapittel 4.4. Et sentralt trekk er at den befolkningsmessige konsentrasjonen i bymessige strøk vil fortsette. Samtidig viser søkertallene fra Samordna opptak at mindre høyskoler og studiesteder i distriktene allerede i dag har sviktende søkning, jf. vedlegg 2. Utviklingen forsterkes av at ungdom er mer mobile enn eldre og søker til byene, jf. kapittel 4.5. Det samlede studenttallet vil øke med økende ungdomskull fram til 2015, og overvekten av kvinner ventes å vedvare. Tall fra NIFU/STEP viser at økningen i nyrekrutteringen til høyere utdanning i perioden 1991 – 2003 i hovedsak har skjedd ved høyskolene og bestått av kvinner over 25 år. 1 Samtidig påviste Effektutvalget en stigende tendens til å søke opptak lokalt med stigende alder. 2 Disse faktorene kan muligens bidra til å kompensere til en viss grad for de nevnte urbaniseringstendensene. I perioden etter 2015 vil imidlertid ungdomskullene bli mindre igjen i de fleste delene av landet, og institusjoner som allerede har rekrutteringsproblemer i dag, vil sannsynligvis oppleve økende problemer.
Norge blir i stadig økende grad et flerkulturelt samfunn, og dette påvirker også utviklingen i høyere utdanning, jf. kapittel 18. Det kan ventes en fortsatt rask teknologisk utvikling med akselererende bruk av IKT-baserte/fleksible læringsformer, jf. kapittel 4.3. Nye teknologiske muligheter kan redusere betydningen av lokalisering, men igjen vil det kreves høy faglig kvalitet og god tilrettelegging for å nå opp i konkurransen.
I drøftingen er det videre lagt til grunn at finansieringen av sektoren vil bli videreført omtrent på dagens nivå eller med en jevn, mindre økning. I tillegg ventes en sterk økning i bevilgningene til forskning i tråd med regjeringens forskningsmål. Sammenlignet med andre land gis en stor andel av forskningsmidlene i Norge direkte til institusjonene. 3 Endringer i den konkurransebaserte forskningsfinansieringen kan likevel få konsekvenser særlig for de minste høyskolene. St.meld. nr. 20 2004 – 2005 Vilje til forskning signaliserer at Norges forskningsråd som hovedregel skal konsentrere sine tildelinger i færre og større prosjekter, noe som vil stille økte krav til institusjonene både når det gjelder bredde og kvalitet i fagmiljøene og mer konkret evnen til å definere, organisere og gjennomføre store forskningsprosjekter. Det samme gjelder i enda sterkere grad EU-finansierte prosjekter. Nasjonale virkemidler for å konsentrere forskningsinnsatsen, inkludert ordningen med Sentre for fremragende forskning, vil ytterligere øke forskjellene i rammebetingelser mellom de beste miljøene og de andre.
Dagens offentlig drevne velferdsstat forutsettes videreført. Den nåværende regjeringens målsetning om 10 000 nye helse- og omsorgsarbeidere kombinert med økt innslag av faglærte er beregnet å kunne dekkes med dagens utdanningskapasitet. De store eldrekullene kommer først fra 2025, slik at det ikke kan ventes noen store endringer i utdanningskapasiteten i pleie- og omsorgsfag i perioden.
Nordområdene er et nasjonalt satsingsområde, og kunnskapsutvikling er en av hovedpilarene i regjeringens nordområdestrategi. Dette sammenfaller med Det internasjonale polaråret, som varer fra mars 2007 til mars 2009, og der både Norge og andre arktiske land bevilger store beløp særlig til forskning. I tillegg kommer Snøhvit-utbyggingen. Her kan det ligge betydelige utviklingsmuligheter for de høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene i Nord-Norge, men i mindre grad for institusjoner med hovedvekt på profesjonsutdanning innenfor helsefag og lærerutdanning. I forbindelse med Snøhvit-utbyggingen er det etablert et universitets- og høyskolesenter i Hammerfest med deltakelse av flere universiteter og høyskoler, men aktiviteten har så langt vært liten.
Dagens distriktspolitikk forutsettes videreført i hovedtrekk. I denne sammenhengen har kunnskapspolitikken vært et viktig virkemiddel, og antas fortsatt å ville være det. Det forutsettes ingen omfattende etablering av utenlandske tilbydere av høyere utdanning i Norge.
3.2 Forutsetninger for inndeling i «landsdeler»
Først beskrives den demografiske utviklingen for aldersgruppen 20 – 24 år, som representerer hovedgruppen av dem man finner som studenter i høyere utdanning. Dette er vist ved hvor i landet de er bosatt. Dernest er det foretatt en forsøksvis gruppering av fylker, som er gjennomført på en slik måte at ingen gruppering blir altfor stor og ingen altfor liten. Så ses det noe nærmere på helheten i studietilbudet innenfor hver av disse grupperingene.
3.2.1 Aldersgruppen 20 – 24 år: Demografi, utviklingen fremover og hvor de søker høyere utdanning
I tabell 3.1 vises den fylkesvise fordelingen av aldersgruppen 20 – 24 år, også framover i tid, gitt midlere verdier for framskrivinger fra SSB.
Tabell 3.1 Antall 20 – 24-åringer i ulike fylker
2005 | 2010 | 2015 | 2020 | 2025 | ||
---|---|---|---|---|---|---|
Østfold | 20 – 24 år | 14 380 | 15 889 | 17 959 | 18 368 | 18 105 |
Akershus | 20 – 24 år | 25 692 | 30 044 | 34 733 | 35 219 | 35 341 |
Oslo | 20 – 24 år | 32 149 | 35 879 | 39 387 | 40 064 | 41 079 |
Hedmark | 20 – 24 år | 10 016 | 11 009 | 11 944 | 11 771 | 11 139 |
Oppland | 20 – 24 år | 10 126 | 10 697 | 11 746 | 11 666 | 11 157 |
Buskerud | 20 – 24 år | 13 633 | 15 111 | 16 610 | 16 801 | 16 591 |
Vestfold | 20 – 24 år | 12 679 | 14 305 | 15 577 | 15 773 | 15 108 |
Telemark | 20 – 24 år | 9 711 | 10 585 | 11 314 | 11 103 | 10 547 |
Aust-Agder | 20 – 24 år | 6 591 | 6 758 | 7 358 | 7 382 | 6 885 |
Vest-Agder | 20 – 24 år | 10 717 | 11 215 | 12 428 | 12 469 | 11 917 |
Rogaland | 20 – 24 år | 25 699 | 27 776 | 30 542 | 30 755 | 29 518 |
Hordaland | 20 – 24 år | 28 357 | 30 578 | 33 796 | 33 670 | 32 948 |
Sogn og Fjordane | 20 – 24 år | 6 724 | 7 164 | 7 548 | 7 409 | 6 989 |
Møre og Romsdal | 20 – 24 år | 15 418 | 15 924 | 16 813 | 16 642 | 15 893 |
Sør-Trøndelag | 20 – 24 år | 16 792 | 18 438 | 20 364 | 20 140 | 19 516 |
Nord-Trøndelag | 20 – 24 år | 7 596 | 8 288 | 8 880 | 8 850 | 8 320 |
Nord – Nordland | 20 – 24 år | 9 981 | 10 433 | 11 121 | 10 785 | 9 784 |
Sør – Nordland | 20 – 24 år | 4 169 | 4 630 | 4 846 | 4 751 | 4 221 |
Troms | 20 – 24 år | 9 396 | 10 086 | 11 204 | 10 964 | 10 099 |
Finnmark | 20 – 24 år | 4 080 | 4 684 | 5 121 | 4 995 | 4 595 |
Totalt | 273 906 | 299 493 | 329 291 | 329 577 | 319 752 |
En inndeling i grupperinger av fylker vil alltid kunne diskuteres. I tabell 3.2 er det forsøkt å gruppere på en slik måte at ingen gruppering blir altfor stor, og ingen altfor liten. Det presiseres at inndelingen kun er et utgangspunkt for diskusjon. Inndelingen er foretatt uavhengig av diskusjonen om regioner i forbindelse med St.meld. nr. 12 (2006 – 2007) Regionale fortrinn – regional framtid. Prognoser for antall 20 – 24 åringer innenfor hver gruppering er vist med femårige intervaller fram til 2025. Totalt folketall i 2005 er angitt i siste kolonne.
Tabell 3.2 Antall 20 – 24 åringer i grupper av fylker
2005 | 2010 | 2015 | 2020 | 2025 | Totalt folketall i 2005 | ||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Oslo/Akershus | 20 – 24 år | 57 841 | 65 923 | 74 120 | 75 283 | 76 420 | 1 024 064 |
Hedmark/Oppland/Østfold | 20 – 24 år | 34 522 | 37 595 | 41 649 | 41 805 | 40 401 | 630 092 |
Buskerud/Telemark/Vestfold | 20 – 24 år | 36 023 | 40 001 | 43 501 | 43 677 | 42 246 | 630 516 |
Agder/Rogaland | 20 – 24 år | 43 007 | 45 749 | 50 328 | 50 606 | 48 316 | 657 976 |
Hordaland/Sogn og Fjordane | 20 – 24 år | 35 081 | 37 742 | 41 344 | 41 079 | 39 937 | 555 375 |
Møre og Romsdal/Trøndelag | 20 – 24 år | 39 806 | 42 650 | 46 057 | 45 632 | 43 729 | 645 700 |
Nordland/Troms/Finnmark | 20 – 24 år | 27 626 | 29 833 | 32 292 | 31 495 | 28 699 | 462 640 |
Sum | 273 906 | 299 493 | 329 291 | 329 577 | 319 752 | 4 606 363 |
3.2.1.1 Struktur, antall studenter og mobilitet
Antall registrerte studenter i 2006 ved universiteter og statlige høyskoler framgår av tabellene 3.4 – 3.8 til slutt i vedlegget. Innenfor de ulike grupperingene av fylker ovenfor er det både universiteter og høyskoler. Tabell 3.3 viser antall registrerte studenter ved universiteter og statlige høyskoler innenfor hver gruppering. Tabellen viser også andelen 20 – 24- åringer i forhold til studenttallet ved universitet, statlige høyskoler og samlet (både universitet og statlige høyskoler).
Tabell 3.3 Antall studenter i ulike grupperinger av fylker
Universitet | Statlige høyskoler | Sum | 20 – 24 år/stud univ | 20 – 24 år/stud høyskole | 20 – 24 år/studenter | |
---|---|---|---|---|---|---|
Oslo/Akershus | 32 700 | 14 102 | 46 802 | 1,8 | 4,1 | 1,2 |
Oslo/Akershus – UiO trukket ut | 2 947 | 14 102 | 17 049 | |||
Hedmark/Oppland/Østfold | 12 205 | 12 205 | 2,8 | 2,8 | ||
Buskerud/Telemark/Vestfold | 10 617 | 10 617 | 3,4 | 3,4 | ||
Agder/Rogaland1 | 6 928 | 7 661 | 14 589 | 6,3 | 5,6 | 2,9 |
Hordaland/Sogn og Fjordane2 | 15 636 | 10 526 | 26 162 | 2,2 | 3,3 | 1,7 |
Møre og Romsdal/Trøndelag | 19 777 | 16 001 | 35 778 | 2,0 | 2,5 | 1,1 |
Nord-Norge | 5 522 | 11 658 | 17 180 | 5,0 | 2,4 | 1,6 |
Sum | 80 563 | 82 770 | 163 333 | 3,4 | 3,3 | 1,7 |
1 I 2007 ble Høgskolen i Agder blitt universitet, noe som medfører at alle studenter i denne raden nå er ved et universitet.
2 Høgskolen Stord/Haugesund er tatt med i Hordaland/Sogn og Fjordane.
Av tabellen framgår det at grupperingene av fylker omkring Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø har en større andel studenter i forhold til personer i aldersgruppen 20 – 24 år enn de andre grupperingene av fylker. Agder/Rogaland har omtrent samme andel studenter som de to resterende grupperingene på Østlandet. Alle disse områdene avgir studenter til de tradisjonelle universitetsbyene. Nord-Norge er i dette bildet i en særstilling, i og med at Universitetet i Tromsø ikke rekrutterer vesentlig fra andre landsdeler. Oslo-området og Trondheim rekrutterer også i større grad enn Bergen utenfor landsdelen. 4
Dette kan gi rom for to ulike forestillinger. Den ene vil være at de regionene med minst andel studenter har et potensial i forhold til å rekruttere studenter fra sitt nærområde. Dette vil nok spesielt gjelde Rogaland og Agder, hvor to av Norges tre nye universiteter er lokalisert. Den andre forestillingen vil være at spesielt Oslo og Trondheim har studietilbud som det finnes svært få av i landet, det vil si at de har en nasjonal orientering og for en stor del rekrutterer nasjonalt. Trondheim har slike studietilbud innenfor teknisk-naturvitenskapelige fag, og Oslo har den største bredden og spesialiseringen i studietilbudet.
3.2.2 Rekruttering fra eget fylke og nabofylker
I forhold til problemstillinger knyttet til rekruttering kan følgende bemerkes:
Statlige høyskoler rekrutterer hovedsakelig fra eget fylke og nabofylker, typisk 60 – 80 %. Det samme gjelder for universitetene i Tromsø, Stavanger og Bergen.
Universitetet i Oslo og NTNU rekrutterer mye mer nasjonalt, spesielt NTNU (23 % fra eget fylke mot 35 % fra eget fylke i Oslo).
Både Universitetet i Oslo og høyskolene i Oslo og i Akershus har en ganske lik rekrutteringsgrad fra egne fylker og nabofylket (34 – 41 % fra eget fylke, 17 – 21 % fra Oslo/Akershus).
Det er en nedadgående trend i rekrutteringen fra eget fylke for høyskolene i Troms, Nesna, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Buskerud, Hedmark og Oppland. Ingen høyskoler viser en oppadgående trend.
3.2.3 Helhet i studietilbud
Alle grupperinger har både ingeniør-, sykepleier- og lærerutdanninger, og innenfor de fleste grupperingene gis alle disse tilbudene ved mer enn én institusjon. Ofte har de noe ulik profil og spesialisering. Tilbudet innenfor økonomiske og administrative fag varierer. Innenfor noen grupperinger er dette hovedsakelig orientert mot offentlig sektor.
3.2.3.1 Utviklingen i mastergradstilbud
Kvalitetsreformen har på mange måter akselerert tilfanget av mastergradstilbud, særlig ved de statlige høyskolene. Generelt er det en økende grad av tverrfaglighet, noe som kan illustreres ved mastergradsstudiet «IT-språk, logikk og psykologi» ved Universitetet i Oslo. Mastergradene er gjerne organisert i studieprogrammer, og instituttorganiseringen er blitt mindre fremtredende og synlig i studietilbudet. Samtidig har det også vært en økende spesialisering i tilbudet, noe som ofte gir seg utslag i lange titler på de ulike studiene.
Mastergrader tilbys nå ved nesten samtlige av landets statlige høyskoler, 5 og det er ca. 100 selvstendige mastergrader i høyskolesektoren. Noen hovedtrekk ved tilbudene er:
Mange tilbud har sitt hovedutspring i tidligere lavere grads studier som har vært gitt ved høyskolene, først og fremst med utspring i teknologifag, lærerutdanningsfag og økonomisk-administrative fag. Det er spesielt miljøene knyttet til de gamle distriktshøyskolene som har et mangfoldig tilbud.
Noen tilbud er av nasjonal karakter, for eksempel i logistikk (Molde), skog- og utmarksfag (anvendt økologi, Hedmark), kulturstudier (Telemark), film og fjernsyn (Lillehammer), og ulike ingeniørretninger.
I mange tilfeller kan nye mastergradstilbud ses på som en profesjonalisering av ulike praksisfelt, for eksempel innenfor reiseliv og ulike spesialfelt knyttet til økonomi, administrasjon og ledelse.
Noen høyskoler er spesielt aktive i å lage nye spesialiserte mastergrader.
Tilbudet framstår som uoversiktlig, og det er i betydelig grad overlappende, i hvert fall mellom regioner.
3.3 Registrerte studenter ved universiteter og høyskoler
Tabell 3.4 Registrerte studenter ved universiteter
Institusjon | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 |
---|---|---|---|---|---|
Totalt | Totalt | Totalt | Totalt | Totalt | |
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet | 18 909 | 19 399 | 19 542 | 19 736 | 19 777 |
Universitetet for miljø- og biovitenskap | – | – | – | 2 784 | 2 947 |
Universitetet i Bergen | 16 722 | 17 188 | 16 239 | 15 838 | 15 636 |
Universitetet i Oslo | 32 037 | 29 546 | 30 169 | 30 289 | 29 753 |
Universitetet i Stavanger | – | – | – | 7 066 | 6 928 |
Universitetet i Tromsø | 5 371 | 5 252 | 5 496 | 5 763 | 5 522 |
Sum | 73 038 | 71 384 | 71 446 | 81 475 | 80 562 |
Tabell 3.5 Registrerte studenter ved vitenskapelige høyskoler
Institusjon | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 |
---|---|---|---|---|---|
Totalt | Totalt | Totalt | Totalt | Totalt | |
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo | 354 | 394 | 432 | 428 | 425 |
Norges handelshøgskole | 2 723 | 2 756 | 2 551 | 2 537 | 2 572 |
Norges idrettshøgskole | 765 | 808 | 881 | 859 | 881 |
Norges landbrukshøgskole | 2 450 | 2 555 | 2 635 | – | – |
Norges musikkhøgskole | 517 | 519 | 515 | 549 | 563 |
Norges veterinærhøgskole | 370 | 369 | 385 | 399 | 431 |
Sum | 7 179 | 7 400 | 7 399 | 4 772 | 4 872 |
Tabell 3.6 Registrerte studenter ved kunsthøyskoler
Institusjon | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 |
---|---|---|---|---|---|
Totalt | Totalt | Totalt | Totalt | Totalt | |
Kunsthøgskolen i Bergen | 278 | 308 | 300 | 301 | 306 |
Kunsthøgskolen i Oslo | 532 | 547 | 542 | 551 | 518 |
Sum | 810 | 855 | 842 | 852 | 824 |
Tabell 3.7 Registrerte studenter ved statlige høyskoler
Institusjon | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 |
---|---|---|---|---|---|
Totalt | Totalt | Totalt | Totalt | Totalt | |
Høgskolen i Agder | 6 979 | 7 421 | 7 857 | 7 683 | 7 661 |
Høgskolen i Akershus | 2 850 | 2 964 | 3 016 | 2 985 | 3 093 |
Høgskolen i Bergen | 4 888 | 5 109 | 5 439 | 5 472 | 5 594 |
Høgskolen i Bodø | 3 846 | 3 770 | 3 743 | 4 026 | 3 856 |
Høgskolen i Buskerud | 2 335 | 2 579 | 2 638 | 2 632 | 2 631 |
Høgskolen i Finnmark | 1 901 | 1 883 | 1 910 | 1 838 | 2 002 |
Høgskolen i Gjøvik | 1 529 | 1 510 | 1 604 | 1 650 | 1 606 |
Høgskolen i Harstad | 1 281 | 1 405 | 1 352 | 1 325 | 1 228 |
Høgskolen i Hedmark | 3 937 | 4 121 | 4 203 | 4 357 | 4 073 |
Høgskolen i Lillehammer | 1 994 | 2 074 | 2 634 | 3 247 | 2 921 |
Høgskolen i Molde | 1 530 | 1 456 | 1 674 | 1 609 | 1 726 |
Høgskolen i Narvik | 1 120 | 1 138 | 1 079 | 1 013 | 1 045 |
Høgskolen i Nesna | 1 044 | 927 | 1 043 | 934 | 942 |
Høgskolen i Nord-Trøndelag | 3 440 | 3 535 | 3 630 | 3 644 | 3 805 |
Høgskolen i Oslo | 9 022 | 9 874 | 10 187 | 10 585 | 11 009 |
Høgskolen i Sogn og Fjordane | 2 778 | 2 674 | 2 732 | 2 810 | 2 625 |
Høgskolen i Stavanger | 7 125 | 7 133 | 7 045 | – | – |
Høgskolen i Sør-Trøndelag | 6 151 | 6 501 | 6 449 | 6 219 | 6 160 |
Høgskolen i Telemark | 4 230 | 4 658 | 4 950 | 4 927 | 4 872 |
Høgskolen i Tromsø | 2 662 | 2 585 | 2 641 | 2 798 | 2 585 |
Høgskolen i Vestfold | 3 032 | 3 291 | 3 115 | 2 950 | 3 114 |
Høgskolen i Volda | 2 521 | 2 826 | 2 895 | 3 117 | 2 833 |
Høgskolen i Østfold | 3 984 | 4 149 | 4 115 | 3 702 | 3 605 |
Høgskolen i Ålesund | 1 216 | 1 337 | 1 340 | 1 525 | 1 477 |
Høgskolen Stord/Haugesund | 2 128 | 2 253 | 2 258 | 2 254 | 2 307 |
Samisk høgskole | 217 | 143 | 157 | 108 | – |
Sum | 83 740 | 87 314 | 89 706 | 83 410 | 82 769 |
Tabell 3.8 Registrerte studenter ved private høyskoler
Institusjon | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 |
---|---|---|---|---|---|
Totalt | Totalt | Totalt | Totalt | Totalt | |
Ansgar Teologiske Høgskole | – | – | 171 | 169 | 156 |
Baptistenes Teologiske Seminar | – | – | – | 27 | 43 |
Barratt Due musikkinstitutt | 72 | 76 | 78 | 82 | 76 |
Bergen Arkitekt Skole | 108 | 117 | 127 | 131 | 136 |
Betanien diakonale høgskole | 270 | 285 | 260 | 277 | 295 |
Den norske balletthøyskole | 29 | 46 | 39 | 113 | – |
Den norske eurytmihøyskole | 21 | 21 | 23 | 25 | 40 |
Det teologiske menighetsfakultet | 763 | 870 | 861 | 901 | 918 |
Diakonhjemmet Høgskole | 1 325 | 1 461 | 1 488 | 1 473 | 1 978 |
Diakonissehjemmets høgskole, Bergen | 411 | 427 | 416 | 403 | 354 |
Dronning Mauds Minne, høgskole for førskolelærerutdanning | 829 | 771 | 782 | 793 | 866 |
Fjellhaug Misjonshøgskole | – | – | 100 | 123 | 121 |
Handelshøyskolen BI | 17 628 | 15 482 | 15 128 | 14 158 | 14 010 |
Høgskolen i Staffeldtsgate | – | – | 123 | 155 | 157 |
Høgskulen landbruk og bygdenæringar | – | – | 52 | 80 | 61 |
Høyskolen Diakonova | 320 | 344 | 504 | 473 | 468 |
Lovisenberg diakonale høgskole | 750 | 817 | 850 | 896 | 789 |
Mediehøgskolen | 157 | 183 | 209 | 192 | 183 |
Misjonshøgskolen, Stavanger | 217 | 264 | 303 | 374 | 319 |
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole | 1 744 | 1 035 | 628 | 564 | 622 |
Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen | 616 | 610 | 602 | 645 | 606 |
Norsk Lærerakademi, Bachelor- og masterstudier | 626 | 717 | 750 | 914 | 864 |
Norsk reiselivshøyskole | 179 | 249 | 288 | 331 | 616 |
Oslo Markedshøyskole | 241 | 270 | 320 | 454 | 267 |
Rogaland Høgskole | 495 | 401 | 428 | 431 | – |
Rudolf Steinerhøyskolen | 150 | 145 | 156 | 285 | 201 |
Sum | 26 951 | 24 591 | 24 686 | 24 469 | 24 146 |
Fotnoter
Terje Næss og Liv Anne Støren: Hvem er de nye studentene? Bakgrunn og studievalg, NIFU STEP arbeidsnotat nr. 3/2006.
NOU 2004:2 Effekter og effektivitet: Effekter av statlig innsats for regional utvikling og distriktspolitiske mål. Sitert fra Helge O. Larsen, Universitas Borealis? (Råd for høyere utdanning i Nord-Norge, 2006) s. 11.
Se for eksempel rapporten Finansiering av grunnforskning over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett, UFD 2004, s. 11-14. Rapporten finnes på http://odin.dep.no/kd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/045041-990019/dok-nn.html.
Det bør bemerkes at private høyskoler, kunsthøyskoler og vitenskapelige høyskoler ikke er med i oppstillingen. Dette medfører at andelen 20-24 åringer i forhold til antallet studenter er noe lavere, spesielt vil dette gi seg utslag i Oslo/Akershus, med Handelshøyskolen BI, og i Hordaland/Sogn og Fjordane, med Norges Handelshøyskole.
Unntakene er Høgskolen i Harstad og Samisk høgskole.