3 Litteratursøk psykisk helse og drap
3.1 Avgrensning
Utvalgets mandat omfatter flere problemstillinger knyttet til ulike saksområder. Et hovedspørsmål som ligger under flere av mandatets punkter, er hvilken sammenheng det er mellom psykiske lidelser og drap. Det ble derfor foretatt et strukturert litteratursøk for å innhente kunnskap om dette temaet.
I dette kapittelet går vi gjennom hvordan litteratursøket er gjort, og beskriver den litteraturen som er funnet. Konklusjonene som utvalget har trukket basert på litteratursøket, er oppsummert i kapittel 6. Litteraturen er også brukt som grunnlag for utvalgets råd i de ulike kapitlene.
På grunn av stramme tidsrammer ble det valgt å avgrense litteratursøket til de mest tilgjengelige kildene. Det vil blant annet si at utvalget har konsentrert seg om engelskspråklig og norskspråklig litteratur hvor fulltekst er elektronisk tilgjengelig. Det betyr blant annet at man konsentrerte seg om tidsskriftartikler, mens søk etter bøker har blitt nedprioritert. Da det ligger utenfor utvalgets rammer å foreta omfattende litteraturanalyser, for eksempel ved bruk av metaanalytiske metoder, har utvalget fokusert på søk etter litteratur som oppsummerer kunnskapen på feltet.
Hovedfokuset i litteratursøket og kunnskapsoppsummeringen har vært sammenhengen mellom psykisk lidelse og drap. Under litteratursøket kom det frem litteratur på tilstøtende temaer som er viktig for utvalget. Denne litteraturen har også vært med på å påvirke utvalgets konklusjoner, og et utvalg av denne litteraturen presenteres også.
3.2 Metode
3.2.1 Innledning
Formålet med litteratursøket var innen utvalgets tidsrammer å finne både flest mulige, og de mest sentrale, av de oversiktene som eksisterer over undersøkelser innen temaet «psykisk lidelse og drap». Det viste seg raskt at det var et begrenset antall oversiktsartikler, og i tillegg var det blitt publisert store enkeltundersøkelser etter publiseringen av oversiktsartiklene. Det ble derfor inkludert også en del enkeltundersøkelser i utvalgets gjennomgang.
3.2.2 Internasjonale artikler
Det ble foretatt strukturert søk på følgende databaser:
EMBASE
Ovid MEDLINE (R) In-process & other non-indexed citations and Ovid MEDLINE (R)
PsycINFO
Alle EBM Reviews – Cochrane DSR, ACP Journal Club, DARE, CCTR, CMR, HTA, og NHSEED
ERIC
International Bibliography of the Social Sciences
Scholar.google.no
Det ble benyttet tre søkeord for drap, som ble koblet med 17 søkeord for psykisk lidelse. Søkeordene måtte være enten i sammendraget, i tittelen, eller i innholdsfortegnelsen, være nøkkelord eller være lagt inn som etoverskriftstema (thesaurusord). Følgende søkeord ble benyttet (antall treff på søkeord i parentes):
Drap (totalt 29 672 treff):
Murder (9593)
Homicide (24 142)
Serial homicide (168)
Psykisk lidelse (totalt 674 848 treff):
Schizophrenia (248 437)
Bipolar disorder (57 795)
Personality disorder (37 718)
Personality problems (1631)
Psychosis (92 354)
Neurosis (34 965)
Borderline states (4332)
Mental disorder (11 883)
Psychiatric patients (49 286)
Psychiatry (137 137)
Insanity (6054)
Mental Illness (44 469)
Nervous Breakdown (198)
Psychiatric disorder (14 212)
Mentally ill offenders (2911)
Psychopathology (75 164)
Psychiatric symptoms (21 392)
Kombinasjon av drap og psykisk lidelse ga 3736 treff. Det ble så benyttet følgende avgrensninger:
Peer reviewed tidskrift
Review artikkel
Publiseringsår fra og med 1995 til uke 27 i 2009 (tidspunktet for søket)
Bare artikler med elektronisk tilgjengelig sammendrag
Bare artikler på engelsk
Ikke artikler som bare beskriver enkeltcase
Det sto da igjen 960 artikler. Da de ulike databasene hadde ulike begrensninger i søkemuligheter, var det noe varierende inklusjons- og eksklusjonskriterier. Etter gjennomlesing av sammendragene ble 100 artikler skrevet ut eller innhentet fullversjon av.
Det ble også tatt kontakt med fagmiljøer og fagpersoner som anbefalte noen flere artikler, spesielt artikler publisert etter at søket ble foretatt. I noen tilfeller ble det også innhentet litteratur som sto i referanselister.
3.2.3 Norsk litteratur
Det ble foretatt tilsvarende litteratursøk i norske og nordiske databaser av Departementenes Fellesbibliotek for å fange opp norsk litteratur. Dette var et omfattende søk på tvers av ulike databaser, som skulle fange opp både artikler, bøker, offentlige dokumenter, avhandlinger og rapporter. Det ble benyttet tilsvarende søkeord på norsk som dem som ble benyttet ved det internasjonale litteratursøket, det vil si en kombinasjon av søkeord drap/mord med 17 ulike begreper for psykiske lidelser. Det ble imidlertid ikke satt tilsvarende eksklusjonskriterier, da utvalget ønsket å fange opp et bredest mulig spekter av norsk litteratur om temaet. For å unngå for omfattende materiale å gå gjennom innen utvalgets tidsfrister har utvalget ekskludert blant annet avhandlinger på hovedfagsnivå og lavere. Man har også ekskludert artikler skrevet i dagspressen eller lignende steder.
3.2.4 Vurdering av metodisk kvalitet
Litteraturen ble gruppert i henhold til omfang og kvalitet. Grovt sett ble det benyttet følgende rangering av litteraturen:
Metastudier: Metastudier benytter statistiske metoder for å kombinere resultater på tvers av enkeltstudier.
Systematiske oversiktsartikler: Dette er artikler hvor forfatterne gir oversikter over enkeltstudier, men ikke nødvendigvis foretar statistiske beregninger på tvers av studiene. Systematiske oversiktsartikler bruker systematiske metoder for å finne, kritisk vurdere og sammenstille resultater av enkeltstudiene.
Oversiktsartikler: Dette er oversikter over enkeltstudier hvor det kan mangle systematikk i hvordan studiene er funnet og vurdert, og i hvordan resultatene sammenstilles.
Kunnskapsoppsummeringer: Dette er rapporter hvor forfatterne foretar oppsummeringer av kunnskapen innen et felt. De kan benytte både andre oversikter og enkeltstudier i sin vurdering.
Enkeltstudier: I utgangspunktet vil enkeltstudier vektlegges mindre enn sammenstillinger av flere studier. I noen tilfeller var imidlertid enkeltstudiene av en såpass sentral betydning for kunnskapsutviklingen at de ble tatt med i utvalgets kunnskapsoppsummering. Dette var som oftest begrunnet i at studien var metodisk vesentlig bedre enn andre studier. Det var også temaer der det ikke eksisterte gode kunnskapsoppsummeringer eller lignende. I noen tilfeller ble studiene besluttet inkludert fordi de var sammenlignbare med utvalgets gjennomgang, for eksempel fordi studien var foretatt i Norge eller var foretatt på samme måte som utvalgets gjennomgang er foretatt.
Casestudier: Dette er ofte artikler som presenterer et tilfelle som er vurdert nøyere. Slike studier er, med unntak av en omfattende doktoravhandling, ekskludert fra utvalgets litteratursøk.
Det har innen utvalgets rammer ikke vært mulig å vurdere kvaliteten på all litteraturen på en mer strukturert og detaljert måte. I beskrivelsen av litteraturen under er det imidlertid tatt med noen kommentarer på utvalgets vurderinger. På grunn av utvalgets knappe tidsramme har utvalgets kommentarer og vurderinger av en del av litteraturen måttet gjøres kortere og mer summarisk enn det man ideelt hadde ønsket.
3.2.5 Begrensninger ved metoden
Litteratursøk og kunnskapsoppsummering inneholder flere trinn med ulike tolkningsmuligheter, blant annet søkestrategi, inklusjonskriterier, eksklusjonskriterier, kritisk vurdering av hvert sammendrag, sammenstilling av resultatene og konklusjoner i forhold til resultatene. På grunn av utvalgets rammer har mesteparten av dette arbeidet blitt foretatt av én person. Utvalget har imidlertid gått gjennom de utvalgte studiene og sammenholdt med konklusjonene.
På grunn av den begrensede tiden er antall datakilder begrenset i forhold til det slike litteratursøk ofte innhenter litteratur fra. Det er sannsynlig at det eksisterer litteratur på temaet som ikke er kommet med i kunnskapsoppsummeringen. Så lenge litteratursøket har fokusert på artikler som oppsummerer kunnskapen (review-artikler), er det mulig at det er viktige enkeltstudier som ikke er med i litteraturen som er funnet. Dette vil for eksempel gjelde på temaer hvor det ikke foreligger gode oversiktsartikler, og studier som er publisert etter siste kunnskapsoppsummering. Utvalget har imidlertid inntrykk av at den litteraturen som er funnet, er representativ for kunnskapsstatus på hovedtemaet, som er psykisk lidelse og drap.
Et tredje begrensende moment er at utvalget hovedsakelig har forholdt seg til kunnskapsoppsummeringer, uten at utvalget har innhentet alle enkeltstudier som oppsummeringene baserer seg på. Det vil si at utvalget må stole på forfatternes (det vil si forfatterne av oppsummeringene) vurderinger av enkeltstudier.
3.2.6 Organisering av presentasjonen av litteraturen
Utvalgets litteratursøk var hovedsakelig bygget på litteraturoversikter over sammenheng mellom psykisk lidelse og drap. Det er dermed noe tilfeldig hvilke enkeltstudier om dette temaet som er med i presentasjonen, og oversikten over enkeltstudier om dette temaet er langt fra utfyllende. Av samme årsak er det noe tilfeldig hvilke studier som er med om tiltak og andre temaer.
På tross av disse svakhetene er det likevel valgt å ta med informasjon om de studiene som utvalget har gått gjennom.
Litteraturen er inndelt på følgende temaer:
Sammenhenger mellom psykiske lidelser og drap/vold
Studier av drap i Norge
Tiltak
Andre studier
3.3 Oversikt litteratur
3.3.1 Sammenhenger mellom psykiske lidelser og drap/vold
Hovedfokus for litteratursøket var å finne litteratur som omhandlet sammenhengen mellom psykiske lidelser og drap. Da det var lite litteratur som omhandlet drap, ble også litteratur som omhandler alvorlig vold, inkludert i oppsummeringen.
Etter gjennomgang av litteraturen har utvalget inntrykk av en endring i forskningslitteraturen. De eldre artiklene angir ofte at personer med psykiske lidelser var overrepresentert blant voldsutøvere. De nyere artiklene har gått videre og tar oftere hensyn til at personer med psykiske lidelser er overrepresentert blant personer med andre risikofaktorer. Det vil si at det er hovedsakelig de nyeste enkeltstudiene som har tatt hensyn til andre risikofaktorer i sine analyser. Oversikten under kan derfor gi et misvisende inntrykk, da de inkluderer flere eldre artikler hvor det ikke er tatt hensyn til andre risikofaktorer i samme omfang.
Det er en forskningsgruppe i England som har publisert mange av rapportene og artiklene som eksisterer på temaet. 1 Olsenutvalget har derfor tatt utgangspunkt i deres metode i utvalgets gjennomgang av drapssaker i Norge. Utvalget har også tatt utgangspunkt i mange av deres funn ved vurdering av hvilke råd utvalget skulle gi. Oversikten over enkeltstudier (tabell 3.5) har derfor med flere av deres rapporter enn det som kom frem i det opprinnelige litteratursøket.
Litteraturen om sammenhenger mellom psykisk lidelse og drap presenteres i en rekkefølge som tilsvarer utvalgets rangering av litteraturen. Det vil si at litteraturen presenteres i følgende rekkefølge: metastudier (tabell 3.1), systematiske litteraturoversikter (tabell 3.2), litteraturoversikter (tabell 3.3), kunnskapsoppsummeringer (tabell 3.4) og enkeltstudier (tabell 3.5). Innen hver kategori er litteraturen presentert alfabetisk. I noen tilfeller har utvalget ikke inngående vurdert om artiklene er usystematiske litteraturoversikter eller kunnskapsoppsummeringer, og det vil derfor kunne være noe tilfeldig hvilken kategori angjeldende artikler presenteres under.
Tabell 3.1 Oversikt over metastudier om sammenhenger mellom psykiske lidelser og drap/vold
| Forfatter/referanse | Beskrivelse av studien | Antall studier | Resultater/ konklusjoner | Kommentarer vedrørende kvalitet |
|---|---|---|---|---|
| (Fazel & Danesh, 2002) | Metastudie av alvorlig psykisk lidelse hos innsatte i fengsler i vestlige land. | 62 studier av totalt 23 000 fanger | 4 % hadde psykotisk lidelse, 12 % alvorlig depresjon og 47 % (menn)/21 % (kvinner) hadde antisosial personlighetsforstyrrelse. | God kvalitet, og artikkelen er ofte referert til. |
| (Fazel, Gulati, Linsell, Geddes, & Martin Grann, 2009) | Metastudie av schizofreni og vold. | 20 studier | Rus forklarte den økte risikoen for vold av schizofrene. Risikoen for drap var høyere hos personer med psykoser enn normalbefolkningen, selv etter kontroll for rusmisbruk. | God kvalitet. |
| (Large & Nielssen, 2008) | Metastudie av sammenhengen mellom ubehandlet psykose og andel drap begått av personer med psykose før oppstart av behandling. | 13 studier av andel pasienter med psykoser som begikk drap, matchet med studier av ubehandlet psykose i samme land. | I land med lengre ventetid for behandling for psykose var det høyere andel av pasienter som drepte før de fikk behandling. | God kvalitet. |
| (Large, Smith, & Nielssen, 2009) | Metastudie av drapsrate av personer med schizofreni vs. drapsrate i befolkning. | 18 studier | 6,5 % av alle gjerningspersoner hadde schizofreni. Det var en veldig sterk sammenheng (r = 0.87) mellom antall drap generelt og antall drap foretatt av schizofrene. Det vil si at tiltak bør rettes mot drap generelt heller enn mot drap begått av schizofrene, det vil si å bedre sosiale forhold generelt, redusere rusmisbruk osv. | God kvalitet. |
| (Nielssen mfl, 2009) | Metastudie om drap begått av fremmede med en psykotisk lidelse. | 7 studier | Drap av fremmede med psykose er ekstremt sjelden (1 til 14,3 millioner). | Få studier, ellers tilfredsstillende kvalitet på metaanalysen. Bruker en liten studie til å beskrive problematikken mer i detalj. |
| (Tiihonen, 1995) | Metastudie/analyse av risikotall for drap begått av personer med psykiske lidelser. | 4 nordiske studier | Finner høy risiko for drap av personer med alkoholavhengighet og personlighetsforstyrrelse, personer med psykoser og personer som tidligere har utøvd vold. | Lav kvalitet. Få studier, bruker statistikk som er kritisert av andre, og det er mulig at studien har for høye odds ratio tall. Tar ikke hensyn til andre risikofaktorer. |
Tabell 3.2 Oversikt over systematiske oversiktsartikler om sammenhenger mellom psykiske lidelser og drap/vold
| Forfatter/referanse | Beskrivelse av studien | Antall studier | Resultater/ konklusjoner | Kommentarer vedrørende kvalitet |
|---|---|---|---|---|
| (Bjørkly, 2002b) | Systematisk litteraturoversikt om sammenhengen mellom vrangforestillinger og vold. | 26 studier | Det virker som forfølgelsesvanvidd øker risikoen for vold, noe som kan øke hvis det samtidig foreligger emosjonelt stress. Følelse av manglende kontroll av sine tanker kan være medvirkende faktor. | God kvalitet. Systematisk gjennomgang og presentasjon. |
| (Bjørkly, 2002a) | Systematisk litteraturoversikt om sammenheng mellom hallusinasjoner og vold. | 17 studier | Det ser ikke ut som det å høre stemmer øker voldsrisikoen. Stemmer som beordrer til vold, kan øke risikoen. Det er vanskelig å vite om det er en økt risiko ved kombinasjon av hallusinasjoner og vrangforestillinger. | God kvalitet. Systematisk gjennomgang og presentasjon. |
| (Bjørkly, 2006) | Systematisk litteraturoversikt om sammenhengen mellom sykdomsinnsikt hos personer med psykiske lidelser og vold. | 9 studier | Det er en mulig sammenheng, men styrken av den og årsaken til den er fremdeles usikkert. | God kvalitet. Systematisk gjennomgang og presentasjon. |
| (Grann mfl, 2006) | Systematisk litteraturoversikt om voldsrisikovurderinger. | 37 studier | Risikovurderinger for menn kan forutsi bedre enn tilfeldighetene om fremtidig voldshandlinger (presisjon på maksimalt 70 – 75 %). Det mangler dokumentasjon på at man klarer å forutse tilsvarende for kvinner. Det mangler også dokumentasjon på at man klarer å forutsi voldshandlinger i løpet av nærmeste fremtid (nærmeste ukene). Som oftest er forutsigelsene om de nærmeste to årene. Det mangler forskning på en del områder, spesielt om hvilke tiltak som kan settes inn. | Omfattende gjennomgang av litteraturen som tar hensyn til både metodiske problemer, statistiske problemer og problemer med å generalisere på tvers av ulike grupper. |
| (Joyal, Dubreucq, Gendron, & Millaud, 2007) | Systematisk litteraturoversikt med temaet alvorlige psykiske lidelser og vold. | 22 studier | De fant en høyere risiko for at personer med alvorlig psykisk lidelse, spesielt personer med schizofreni (også uten alkohol/rusmisbruk), foretar voldshandlinger. | God kvalitet, satt kvalitetsbegrensning på hvilke studier de inkluderte. |
| (Newman & Ghaziuddin, 2008) | Systematisk litteraturoversikt om sammenhengen mellom voldelig kriminalitet, Asperger syndrom og andre samtidige lidelser. | 17 studier | Det var hovedsakelig studier av enkeltsaker. I de fleste beskrevne casene (84 %) hadde pasienten sannsynligvis andre psykiske helselidelser i tillegg til Asperger syndrom. | God kvalitet og viser mangel av generaliserbar forskningslitteratur på området. |
| (Woodward, Nursten, Williams, & Badger, 2000) | Systematisk litteraturoversikt med temaet psykiske lidelser og drap. | 28 studier | Konkluderer med at det er sammenheng mellom mord og psykiske lidelser, spesielt med schizofreni, antisosial personlighetsforstyrrelse og alkohol/rusmisbruk. Kvaliteten på studiene er imidlertid ikke gode nok til å konkludere om årsaksretninger og styrker, og det er fortsatt vanskelig å predikere risiko for mord. | God kvalitet. |
Tabell 3.3 Oversikt over oversiktsartikler om sammenhenger mellom psykiske lidelser og drap/vold
| Forfatter/referanse | Beskrivelse av studien | Resultater/konklusjoner | Kommentarer vedrørende kvalitet |
|---|---|---|---|
| (Asnis, Kaplan, Hundorfean, & Saeed, 1997) | Litteraturoversikt om vold og drap av personer med psykiske lidelser | Konkluderer med at mental lidelse (spesielt psykose), rusmisbruk, samsykelighet og suicidale handlinger er assosiert med høyere risiko for drap. | Middels kvalitet. Omfattende, men usystematisk eldre litteraturgjennomgang. |
| (Fountoulakis, Leucht, & Kaprinis, 2008) | Litteraturgjennomgang om personlighetsforstyrrelser og vold. | De konkluderer med at spesielt antisosial personlighetsforstyrrelse og borderline, i tillegg til rusmisbruk, er risikofaktorer. Intelligens ser ikke ut til å bety noe. Det er bare funnet små sammenhenger mellom neurobiologi og personlighetsforstyrrelser. | Middels kvalitet. Gjennomgår mye av litteraturen på feltet. Usystematisk metode for gjennomgang og vurdering av resultater og konklusjoner. |
| (Rasmussen & Levander, 2002) | Norsk oversiktsartikkel/oppsummeringsartikkel. Går gjennom temaer om sammenhengen mellom psykiske helseproblemer (med fokus på schizofreni) og vold/drap. | Schizofreni har liten prediksjonsverdi for fremtidig vold sammenlignet med antisosiale trekk, tidligere voldsepisoder og misbrukerproblematikk. Alkohol- og stoffmisbruk øker sannsynligheten for vold blant personer med schizofreni mer enn blant mennesker uten slik lidelse. | Kort artikkel med fokus på personer med schizofreni. Henviser mye til nordiske undersøkelser. Har ikke systematisk gjennomgang av litteraturen. |
| (Valenca & De Moraes, 2006) | Litteraturoversikt om sammenhengen mellom drap og psykiske lidelser. | Det konkluderer med at det er en sammenheng mellom mentale lidelser og drap, men årsaksretningene er usikre. Den største gruppen av gjerningspersoner med psykiske lidelser har en kombinasjon av personlighetsforstyrrelse og rusmisbruk. | Middels kvalitet. Relativt omfattende og spesifikk på utvalgets tema, men usystematisk måte å sammenstille og vurdere resultatene på. |
Tabell 3.4 Oversikt over kunnskapsoppsummeringer om sammenhenger mellom psykiske lidelser og drap/vold
| Forfatter/referanse | Beskrivelse av studien | Resultater/konklusjoner | Kommentarer vedrørende kvalitet |
|---|---|---|---|
| (Brooke, 2000) | Kunnskapsoppsummering om artikler publisert fra mai 1999 til mai 2000 om epidemiologi og samsykelighet i rettspsykiatri. | Poengterer rusmisbruk, personlighetsforstyrrelser og schizofreni som risikofaktorer. | Begrenset gjennomgang av artikler. |
| (Hartvig, 2007) | Kunnskapsoppsummering om ADHD, antisosiale trekk og kriminalitet. Drøfter eventuelle likhetstrekk mellom ADHD og antisosial personlighetsforstyrrelse. | Disse diagnosene har noen likhetstrekk, men også forskjeller. Anbefaler at personer med en kombinasjon av ADHD og antisosial personlighetsforstyrrelse kan motta tilbud om farmakologisk behandling, men under god oppfølging. | Utvalgt litteratur om temaet. |
| (Hiday, 2006) | Kunnskapsoppsummering om forskjeller mellom forhøyet risiko versus årsaksfaktor for psykiske lidelser. | Drøfter at metodeproblemer i undersøkelser har tidligere gjort at sammenhengen mellom psykiske helseproblemer og vold har blitt overdrevet fordi studiene ikke har kontrollert for alle andre faktorer som påvirker risikoen for vold. Hun presenterer modell for risiko for vold som inkluderer en del faktorer. | God drøftelse ved bruk av mange referanser. |
| (Leach, Hardy, & Dinwiddie, 1998) | Oppsummeringsartikkel med drøftelse av eventuell sammenheng mellom psykiske lidelser og vold. | Poengterer at rusmisbruk medierer sammenhengen mellom psykiske lidelser og vold, spesielt når det gjelder affektive lidelser, men også for pasienter med schizofreni. | Kort artikkel. Ikke systematisk gjennomgang, mye drøftelse. |
| (Moskowitz, 2004) | Oppsummeringsartikkel om dissosiative lidelser og drap. | Drøfter og viser delvis at ulike typer av dissosiativ lidelse kan ha sammenheng med drap. | Hovedsakelig en drøftende artikkel med mye referanser. Ikke systematisk litteratursøk eller gjennomgang. |
Tabell 3.5 Oversikt over utvalgte enkeltstudier om sammenhenger mellom psykiske lidelser og drap/vold
| Forfatter/referanse | Beskrivelse av studien | Antall personer | Resultater/ konklusjoner | Kommentarer vedrørende kvalitet |
|---|---|---|---|---|
| (Andreasson, Holder, Norström, Österberg, & Rossow, 2006) | Sammenligning av alkoholrelaterte konsekvenser av alkoholpolitiske endringer med det som var predikert. | Analyse av rater i Sverige i perioden 1950 – 2002. | Ikke sammenheng mellom økt alkoholbruk og drap i Sverige i perioden 1994 – 2002. | Populasjonsstudie og analyse av konsekvenser av endring av prispolitikk på alkohol. Ikke kontrollert for andre faktorer i perioden. |
| (Brennan, Mednick, & Hodgins, 2000) | Fødselskohort-studie av sammenhengen mellom arrestasjoner for vold og sykehusinnleggelse for mental lidelse. | 358 180 personer født i 1944 – 1947 i Danmark | Schizofreni og organisk psykose hadde sammenheng med vold, også etter kontroll for rusmisbruk. Affektiv lidelse hadde ikke sammenheng med vold etter kontroll av rusmisbruk. | Meget stor studie. Kontrollerte for et begrenset antall risikofaktorer (demografiske variabler, rusmisbruk og personlighetsforstyrrelser). |
| (Elbogen & Johnson, 2009) | Analyse av sammenheng mellom psykiske lidelser og vold, inndelt i schizofreni, bipolar lidelse, alvorlig depresjon og ruslidelse, og samsykelighet med ruslidelse.Longitudinell. | 34 653 personer, representativt utvalg av befolkningen i USA | Ingen av de alvorlige psykiske lidelsene var i seg selv prediktive for senere voldshendelser. Ruslidelse, enten alene eller sammen med alvorlig psykisk lidelse, var prediktiv for senere voldshendelser. | Meget god metodisk kvalitet. Longitudinelt, representativ kontrollgruppe og kontrollert for mange risikofaktorer. |
| (Eronen, Hakola, & Tiihonen, 1996) | Gjennomgang av drap og psykiske lidelser. | 693 drap i Finland. | Schizofrene hadde 6 – 8 ganger høyere risiko for å begå drap, og de med antisosial personlighetsforstyrrelse 10 – 50 ganger høyere risiko enn de uten slike problemer. Det var ikke høyere risiko for personer med affektive forstyrrelser, angst, dysthymia eller psykisk utviklingshemning. | Kort, men god artikkel med en del detaljinformasjon om ulike psykiske lidelser. De har bare kontrollert for alder i analysene. Analysene er også kritisert for å bruke baserater fra USA, og at de får for høye risikorater for de psykisk syke. |
| (Fazel, Långström, Hjern, Grann, & Lichtenstein, 2009) | Stor longitudinell studie av hvilken risiko personer med schizofreni har for å utøve vold sammenlignet med et tilfeldig utvalg av befolkningen ellers og med sine egne søsken. | 8003 personer med schizofreni sammenlignet med 80 025 personer uten schizofreni og 8123 søsken av personene med schizofreni i Sverige fra 1973 til 2006. | Personer med schizofreni hadde dobbelt så høy risiko for å ha en voldsdom på seg ved oppfølging i forhold til befolkningen generelt, men dette var hovedsakelig relatert til ruslidelse. Søsken uten schizofreni hadde også høy risiko for voldsdom, noe som tyder på en familiær faktor (genetisk eller miljøavhengig) som kan forklare noe av sammenhengen mellom schizofreni og vold. | God og omfattende studie. Kontrollert for et begrenset antall risikofaktorer (kjønn, alder, inntekt, sivilstatus, immigrasjonsstatus, ruslidelse og familiefaktor). |
| (Gottlieb, Gabrielsen, & Kramp, 1987) | Gjennomgang av alle rettspsykiatriske vurderinger av personer siktet for drap, med sammenligning av personer med og uten psykose. | 263 rettspsykiatriske erklæringer fra 1959 til 1983 i København. | De fant at 23 % var psykotiske på gjerningstidspunktet. De psykotiske skilte seg ut fra de andre ved å være eldre, hadde sjeldnere stoffmisbruk og var oftere ofre innen familien. | Ikke kontrollert for andre risikofaktorer. |
| (Hartvig & Kjelsberg, 2009) | Gjennomgang av statistikk for døgnplasser i psykiatrien, innsatte i fengsel og kriminalstatistikken. | Norge 1930 – 2004. | Når døgnplasser gikk ned, gikk kriminalitet/vold og innsatte i fengslene opp. De drøfter at dette bare har en begrenset årsakssammenheng. | Ikke kontrollert for annet enn befolkningstall i analysene, noe de tar opp i drøftelsen. |
| (Hayes, Nielssen, Sullivan, Large, & Bayliff, 2007) | Drøftelse av og studie om risiko for drap i tidlig utviklingsfase av psykose. | 93 drap begått av 88 personer med psykotisk lidelse i perioden 1993 – 2002 i New South Wales. | De finner forhøyet risiko for å begå drap i tidlig utviklingsfase av psykose. | Ikke kontrollert for andre faktorer i analysene. Baserer seg delvis på egen studie og delvis på usystematisk litteraturoversikt. |
| (Hodgins, 1992) | Kohortstudie frem til de var 30 år gamle. Koblet informasjon om sykehusinnleggelse innen psykisk helsetjeneste og kriminalregister. | 14 401 personer fra Sverige | Personer med alvorlig psykisk lidelse hadde forhøyet risiko (4 til 27 ganger så høy) i forhold til friske personer til å utøve vold. Rusmisbruk var en bidragende faktor. Personer med psykisk utviklingshemning hadde tilsvarende forhøyet risiko. | Kohortstudie med lite frafall. Kontrollert bare for et fåtall risikofaktorer (alder, foreldre mottatt sosialstønad, ruslidelse). |
| (Kjelsberg & Friestad, 2009) | Oppfølgingsstudie 15 – 33 år etter at pasienter har vært innlagt i psykisk helsetjeneste som ungdom. Koblet pasientregister mot kriminalregister. | 1095 pasienter innlagt på Statens senter i Oslo i perioden 1963 – 1981. | Psykoaktivt rusmisbruk og dårlig impulskontroll var prediktorer for senere vold. Atferdsproblemer i ungdomstiden var prediktor for menns, men ikke for kvinners, senere voldsbruk. Menn med/uten vold var mer forskjellig enn kvinner med/uten vold. Menn utviklet voldsbruket tidligere og hadde en lengre kriminalhistorie enn menn som ikke hadde voldsproblemer. | Longitudinelt, retrospektivt design, men med lite frafall. Refererer tilbake til syv underartikler fra studien som tar opp momenter rundt utvikling av atferdsforstyrrelser og kriminalitet. |
| (Kolseth, 2009) | Om omorganiseringen av akuttpsykiatrien på Ullevål sykehus etter trikkedrapet. | Omorganiseringen blir beskrevet som vellykket. | ||
| (Kramp & Gabrielsen, 2009) | Kobling av dataregistre over ulike former for kriminalitet og bruk av sykehussenger for å evaluere effekt av endrede behandlingsstrukturer på tvers av ulike distrikter. | Dataregistre i Danmark for 1980 – 1997 | Antall alvorlig kriminalitet, og drap, økte i årene med nedgang i antall sykehussenger. Det var ikke tilsvarende sammenheng med voldshandlinger. Det var ikke sammenheng mellom antall drap og polikliniske psykiske helsetjenester. | Har kontrollert for en del faktorer. |
| (Laajasalo & Häkkänen, 2004) | Undersøkelse av drapspersoner tilhørende 5 diagnosegrupper med hensyn på 90 bakgrunnsfaktorer. | 182 gjerningspersoner i Finland 1989 – 2001. | Viser at tidlig intervensjon for familier med spesifikke problemer kan være viktig. Viser også at tilpasset behandling er viktig. | Omfattende datainnsamling og analyse av mange viktige faktorer, spesielt med hensyn på forskjeller mellom diagnosegrupper med hensyn på bakgrunnsvariabler. Hadde uheldigvis ikke kontrollgruppe med personer som ikke begikk drap, og dermed begrenset mulighet til å analysere årsaker til drap. |
| (Laajasalo & Häkkänen, 2005) | Undersøkelse av drapspersoner med schizofreni. Sammenlignet dem som var tidlig kriminelle (før 18 år), med dem som utviklet kriminalitet senere. | 109 gjerningspersoner i Finland 1983 – 2002. | Atferdsproblemer og kontakt med det psykiske helsevern i barndommen var mer vanlig blant dem som var tidlige kriminelle. | God beskrivelse av gjerningspersonene. |
| (Lindqvist, 1986) | Gjennomgang av rettspsykiatriske erklæringer til gjerningspersoner som har utøvd drap. | 64 drapspersoner i Nord-Sverige i perioden 1970 – 1981. | Bare fire hadde ikke rusmisbruk eller diagnose på psykisk lidelse. 36 hadde rusmisbruk, 10 hadde personlighetsforstyrrelser, og 34 hadde diagnose på andre psykiske lidelser. | Det er mye detaljert informasjon i artikkelen. Analysene tar ikke hensyn til flere risikofaktorer. |
| (Lögdberg, Nilsson, Levander, & Levander, 2004) | Analyse av levevilkår for personer med schizofreni koblet mot en undersøkelse av frykt i befolkningen for kriminalitet. | 1344 personer med schizofreni i en befolkning på cirka 250 000 personer i Malmö. | Viste at personer med schizofreni oftere bodde i disorganiserte deler av byen (de områder i byen med mest kriminalitet). | Har kontrollert for noen samfunnsmessige faktorer, men ikke kontrollert for andre faktorer relatert til personene med schizofreni. |
| (Monahan mfl, 2001) og (MacArthur Research Network on Mental Health and the Law, 2005) | «MacArthur violence risk assessment study» analyserte hvilke risikofaktorer som predikerte vold 20 uker etter utskriving. | 1136 tidligere inneliggende pasienter i USA | Risikofaktorene var alder, kjønn, manglende arbeid, tidligere arrestasjoner, mishandlet som barn, fars rusmisbruk, alder ved fraflytting fra hjemmet, antisosial personlighetsforstyrrelse eller schizofreni, rusmisbruk, sinnekontroll, voldelige fantasier, bevissthetstap, ufrivillighet. | En mye referert studie. Har vært viktig for utvikling av verktøy for vurdering av voldsrisiko. |
| (Monahan mfl, 2005) | Brukte risikoverktøyet utviklet etter MacArthur-studien til å predikere vold 20 uker etter utskriving. | 157 pasienter | MacArthur Violence Risk Assessment Study, hvor de viser at de kan korrekt predikere vold for 76 % (når kun analyserer lav og høy risikogruppe), med ROC på 0.70. Det var lavere validitet enn når man utviklet verktøyet. | Middels kvalitet. Endelig utvalg var bare cirka 10 % av opprinnelige pasienter. Valgte bare ut dem med lav og høy risiko. |
| (Munro, 2004) | Drøfter endring i UK om undersøkelser etter drap av person med psykisk lidelse. | Drøfter hvordan det kan sikres at man bruker informasjonen, ikke til å dømme helsearbeidere, men til å utvikle bedre hjelpesystemer. Det vil si hvordan undersøkelsesmetodene kan gå fra å skulle finne årsaker til drapet (feil hos helsepersonell) til å finne symptomer på feil i systemene (systemfeil). | Ikke systematisk litteraturoversikt, god drøftelse. | |
| (Nijman, Cima, & Merckelbach, 2003) | Sammenlignet informasjon i journaler om rettspsykiatriske pasienter med psykose og pasienter uten psykose, med hensyn på voldelig atferd. | 111 rettspsykiatriske pasienter med psykose og 198 pasienter uten psykose i Tyskland/Nederland. | De psykotiske hadde oftere utført voldelig handlinger. 30 % hadde drept andre, men i alle tilfellene var dette noen de kjente. De psykotiske som hadde begått drap, hadde færre tidligere arrestasjoner, senere start av kriminalitet og var sjeldnere rusavhengig enn psykotiske som ikke hadde drept noen. | Mange bivariate tester, uten kontroll av andre variabler. |
| (Nordström, Dahlgren, & Kullgren, 2006) | Undersøkelse av drapspersoner med schizofreni med utgangspunkt i rettspsykiatriske erklæringer. | Alle (48) drapspersoner i Sverige med schizofreni mellom 1992 og 2000. | I 54 % av tilfellene var drapet koblet til vrangforestillinger eller hallusinasjoner, og oftere når offeret var familie. Ni gjerningspersoner drepte ukjente. 79 % hadde vært kjent av psykiske helsetjenester, mens 33 % hadde pågående behandling. Av de 48 % som sto på antipsykotisk medisin, var det bare to som faktisk brukte medisinen. De som hadde drept eget familiemedlem, brukte sjelden rus og var sjelden tidligere straffet for vold. | Hovedsakelig beskrivelse av gruppen. Ikke multivariate analyser der andre faktorer kontrolleres for. |
| (Putkonen, Collander, Honkasalo, & Lonnqvist, 1998) | Undersøkelse av rettspsykiatriske erklæringer til kvinnelige drapspersoner/drapsforsøk. | 132 gjerningspersoner i Finland 1982 – 1992. | 28 % hadde psykose, 44 % alkoholisme og 72 % personlighetsforstyrrelse (med god spesifikasjon av type). Komorbiditet var vanlig. De fleste (61 %) hadde tidligere mottatt psykiatrisk behandling. | Detaljert informasjon om ulike personlighetsforstyrrelser. Rent beskrivende studie. |
| (Rasmussen & Levander, 1996a, 1996b, 1996c) | Undersøkelse av personer innlagt på sikkerhetsavdeling i sykehus. | 94 personer innlagt i løpet av perioden 1987 – 1993, hvorav 93 pasienter var innlagt under tvang. | Fant fem forskjellige typer kriminalitet/aggresjonsmønstre, hvorav ett var drapsrelatert. Fant at individuelle heller enn situasjonelle faktorer predikerte vold. Fant at høy andel av personene hadde psykopatiske trekk, også blant personer med schizofreni. | Omfattende og detaljert kartlegging, lite antall pasienter studert mens de var innlagt under tvang. |
| (Räsänen mfl, 1998) | Prospektiv kohortstudie til personene var 26 år. | 11 017 personer i Finland. | De fant at personer med schizofreni og rusmisbruk hadde 25 ganger høyere risiko for å foreta voldelig kriminalitet enn friske. De med schizofreni uten rusmisbruk hadde bare fire ganger så stor risiko (og ikke signifikant). De med andre psykoser hadde åtte ganger så høy risiko som de friske. Ingen pasienter med schizofreni uten rusmisbruk gjentok volden, mens risikoen var større for gjentakelse når de hadde rusmisbruk. | Prospektiv og omfattende studie med lite frafall. De tar uheldigvis ikke hensyn til andre risikofaktorer i analysene. |
| (Rossow, 2001) | Analyse av sammenhengen mellom endring av alkoholforbruk og endring av drapsrate | 14 europeiske land i perioden 1950 – 1995. | Viser sammenhengen mellom alkoholsalg og mordrate, spesielt i Nord-Europa, for menn og for ølsalg. | Omfattende database og analyse. Stor variasjon mellom land og over tid. |
| (Rumgay & Munro, 2001) | Omfattende teoretisk drøftelse av hva som kan få helsepersonell til å virke insensitive overfor personer som trenger hjelp, og tilmed nekte dem hjelp. | Tar utgangspunkt i 40 publiserte rapporter etter drap. | Hjelpeløshet og manglende behandlingsalternativer kan være viktige faktorer. | Teoretisk drøftelse. |
| (Soyka, Morhart-Klute, & Schoech, 2004) | Oppfølgingsstudie av pasienter med schizofreni 7 – 12 år etter utskriving fra sykehus. Kobling av pasientregister og kriminalregister. | 1705 pasienter i Tyskland som ble behandlet i perioden 1990 – 1995. | 13 % hadde blitt dømt. Menn var overrepresentert. 3 % hadde blitt dømt for fysisk skade av andre. Fem personer hadde forsøkt å gjennomføre eller gjennomført mord. De konkluderer med at dette er høye voldsrater. | Detaljert informasjon om type kriminalitet utført av personer med schizofreni sammenlignet med befolkningen ellers. Har ikke kontrollert for risikofaktorer i analysene. |
| The national confidential inquiry into suicide and homicide by people with mental illness. Her er et utvalg av referanser fra studien:Artikler: (Appleby, 2000; Flynn mfl, 2009; Meehan mfl, 2006; Rodway mfl, 2009; Shaw, Hunt, mfl, 2006; Shaw, Hunt, mfl, 2006; Shaw mfl, 2004; Swinson & Shaw, 2007)Rapporter: (The national confidential inquiry into suicide and homicide by people with mental illness, 1999, 2001, 2006, 2008a, 2008b) | Longitudinelt pågående studie. Forskningsbasert nasjonal studie av alle drap og selvdrap. Har spesielt fokus på personer med psykiske helseproblemer og sender ut spørreskjema til helsepersonell i alle saker der personer som har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten innen psykisk helse begår drap eller selvdrap. | 5808 drap i England/Wales i perioden 1997 – 2006. Også startet tilsvarende studie i Skottland. Studien er pågående, og antallet øker derfor hvert år. | Svært mange rapporter og artikler med beskrivende informasjon om drap begått av personer med psykiske helseproblemer.De har blant annet funnet at 29 % av pasienter som drepte, hadde vært hos psykisk helsetjeneste siste uken. Ved siste kontakt var 88 % vurdert til å ha liten risiko. De har vurdert at 14 % av pasientrelaterte drap kunne vært forhindret. Disse drapene var høyt relatert til svikt i hjelpetilbudene. Deres anbefalinger er blant annet økt bruk av helsetjenester for risikogrupper, intensivert reaksjon når tiltak ikke fungerer, endre holdninger til muligheter for prevensjon, og etablering av ekspertise for behandling av personer med dobbeltdiagnose rus – mental lidelse. | Så lang utvalget vet, er dette den største longitudinelle studien av drap som er gjennomført. Studien er pågående. Det har hittil manglet kontrollgrupper, og de har derfor hatt problemer med å analysere årsaker til drap (vanskelig å kontrollere for bakgrunnsvariabler). De har analysert endringer i totalt antall drap og selvdrap etter at nasjonale tiltak har blitt satt inn. De baserer seg bare på informasjon fra sentralt register og spesialisthelsetjenesten. |
| (Swanson, Holzer III, Ganju, & Jono, 1990) | Analyse av sammenheng mellom ulike typer psykiske lidelser og vold i et representativt utvalg av personer fra utvalgte steder i USA. | 10 059 personer, representativt utvalg av personer fra utvalgte steder i USA | De med ruslidelse hadde dobbelt så høy risiko for vold som personer med schizofreni. Multivariat analyse fant en vesentlig interaksjonseffekt mellom ruslidelse og alvorlig psykisk lidelse. Risiko for vold økte med antall psykiske lidelser. | Klassisk studie av god kvalitet. Funn fra denne studien (ECA) er ofte referert i andre artikler. Ikke longitudinell. Bare selvrapportering. |
| (Szmukler, Thornicroft, Holloway, & Bowden, 1999) | Sammenligner endring av andel drap begått av personer med mentale helseproblemer med endring i antall sykehussenger. | Nasjonal statistikk i England i perioden 1987 – 1997 | Fant at andel drap foretatt av personer med mentale helseproblemer var stabil på tross av senkning av antall sykehussenger i England. | En del feilkilder er drøftet i artikkelen og viser hvor vanskelig det er å komme frem til entydige svar om sammenheng sykehussenger og drap. |
| (Taylor & Gunn, 1999) | Sammenligner mordstatistikk med andel foretatt av personer som ble vurdert til å være psykotiske. | Drapsstatistikk i England og Wales 1957 – 1995. | Fant en nedgang i andel drap foretatt av personer med psykoser. | Kobling av nasjonal registerinformasjon. Bruker en juridisk definisjon av psykisk helse som kan ha forandret seg over tid. Har ikke kontrollert sammenhengen for andre faktorer, for eksempel at antall drap totalt har økt i samme periode eller befolkningsstørrelse. |
| (Wahlund & Kristiansson, 2006) | Undersøkt rettspsykiatriske erklæringer for drapsmenn med enten autisme eller antisosial personlighetsforstyrrelse (enten impulsiv eller kontrollert). | 35 drapsmenn i Sverige 1996 – 2001 | De fant forskjeller i familiebakgrunn og drapsmetode. | Et lite antall som er analysert retrospektivt. |
| (Watanabe, 2005) | 7 års oppfølging av personer med mentale helseproblemer som gjorde alvorlig kriminalitet (hovedsakelig voldelig), og deres risiko for gjentakelse. | 1108 personer med mentale lidelser som begikk kriminalitet i 1994, fulgt opp med hensyn på gjentakelse i perioden 1995 – 2001 i Japan. 67 som gjentok alvorlig kriminalitet ble så sammenlignet med ikke gjentakerne. | Risikofaktorer for gjentakelse av kriminalitet var stort antall tidligere kriminelle handlinger, rusmisbruk, personlighetsforstyrrelse, psykisk utviklingshemning, emosjonell forstyrrelse og mangel på fast bopel. Når kriminalitet kom før psykiske helseproblemer, var de psykiske helseproblemene oftest rusrelaterte. Når psykiske helseproblemene kom før kriminaliteten, var de psykiske helseproblemene oftest schizofreni. | Longitudinelt design hvor de kontrollerer for fem bakgrunnsfaktorer i analysene. En god studie, men med begrenset antall personer i noen av analysene. |
3.3.2 Studier av drap i Norge
Det er i tabell 3.6 tatt inn en oversikt over enkeltstudier av drap i Norge. Selv om utvalget ikke har funnet andre studier av drap i Norge, er det mulig at dette eksisterer. Utvalget har i sin gjennomgang ekskludert en del hovedoppgaver og mellomfagsoppgaver på temaet drap i Norge. Det henvises også til oppsummering av studier av drap i Norge i kapittel 3.
Tabell 3.6 Enkeltstudier av drap i Norge
| Forfatter/referanse | Beskrivelse av studien | Antall personer | Resultater/ konklusjoner | Kommentarer vedrørende kvalitet |
|---|---|---|---|---|
| (Bødal & Fridhov, 1995) | Rapport om personer dømt for drap eller drapsforsøk til fengsel i tre år eller mer. Også fulgt de opp etter løslatelse og sett på gjentakelsesfare. Informasjon fra strafferegister, rettsbøker, rettspsykiatriske erklæringer og fullbyrdelsesjournaler fra fengslene. | 250 gjerningspersoner i perioden 1980 – 1989. | Inndeler de dømte i 6 grupper som skiller mellom de med mange dommer og debutanter, og som skiller i aldersgrupper og mellom kjønnene og mellom utlendinger/nordmenn. Poengterer at det var jevnt økende antall drap fra mellomkrigstiden og frem til rapportens avleggelse. | Lang og detaljert beskrivelse av alle som ble dømt. Ingen kontrollgruppe, og dermed heller ikke analyser som tar hensyn til bakgrunnsfaktorer. Lite informasjon om psykisk helse. Ekskluderte personer som ikke ble dømt til tre år eller mer i fengsel, for eksempel rene sikringsdømte. |
| (Christensen, 1956) | Gjennomgang av alle drap begått av menn. | 124 drapsmenn i perioden 1930 – 1954. | 33 var sinnssyke, 53 hadde mangelfullt utviklede eller varige svekkede sjelsevner, og 7 hadde bevissthetsforstyrrelser. 29 % var tidligere straffet, og 39 % var alkoholpåvirket. I 18 av sakene var ofre fremmede. Han konkluderte med at patologisk sjeleliv er en meget viktig faktor. | Middels kvalitet. Ingen sammenligningsgruppe. Begrenset informasjon om personenes psykiske helse. |
| (Giertsen, 1988) | Gjennomgang av rettsmedisinsk sakkyndigerklæring og dom der det var forbrytelse med døden til følge | 140 dødsfall på vestlandet i perioden 195 – 1984, hvorav 82 av utøverne ble funnet skyldige, hvorav 19 ble dømt for drap etter § 233. | Det ble funnet at 6,4 % ble ansett som sinnssyk på gjerningstidspunktet. Cirka 75 % av forøverne hadde vært påvirket av alkohol ved disse voldshandlingene. Både ved legemsfornærmelse, legemsbeskadigelse og ved drap var omtrent halvparten gjerningspersonene tidligere mottatt straffereaksjoner for vinnings- og voldsforbrytelser. | Det mangler sammenligningsgrupper. Svært lite informasjon om psykisk helse. |
| (Giertsen, 2000) | Omfattende kvalitativ doktoravhandling om en drapsmann som er intervjuet. | 1 drapsmann | Gir gjennom detaljert beskrivelse av en drapsmann godt innsyn i hvor komplekst årsaksforhold til drap kan være. | Omfattende beskrivelse av en gjerningsperson. Ikke generaliserbare funn. |
| (Statens helsetilsyn, 2010) | Systematisert gjennomgang av alle saker der Helsetilsynet i fylkene hadde behandlet saker der personer med psykisk lidelse hadde begått drap. | 22 hendelser i perioden fra 1. januar 2004 til 3. april 2009. | I fire saker der voldshandlinger og truende atferd kom frem av journalen, var det ikke gjennomført strukturerte risikovurderinger for vold, som anbefalt av Helsedirektoratet. Ingen av pasientene ble spurt av sine behandlere om de hadde tilgang til våpen eller andre farlige gjenstander. I de fleste tilfellene var behovet for samarbeid mellom fastlege, kommunale tjenester og andre tjenesteytere godt ivaretatt. | Begrenset antall saker med mulighet for skjevt utvalg. Ingen sammenligningsgruppe. Ikke mulighet for kontroll av risikofaktorer. |
| (Noreik & Gravem, 1993) | Gjennomgang av rettspsykiatriske erklæringer vedrørende personer dømt for drap eller drapsforsøk. Sammenligner personer vurdert som sinnssyke mot dem som ikke ble vurdert som sinnssyke. | 71 drapspersoner vurdert som sinnssyke sammenlignet med 411 ikke sinnssyke i perioden 1980 – 1989. | 60 % av sinnssyke var schizofrene, og 17 % var paranoid psykotiske. Alkohol/rusmisbruk var lavere hos sinnssyke enn andre drapspersoner. Det var også mer drap innen familien (67 %) for sinnssyke enn andre (32 %). For de fleste var drapet psykotisk motivert. Nær 1/3 av drapsmennene fikk psykofarmakabehandling på drapstidspunktet. Hos 9 % ble behandlingen ikke gjennomført og glapp. Fire av fem sinnssyke drapsmenn ble idømt sikring, og da oftest sikring etter § 39 a-f i inntil 10 år. | Middels kvalitet. Sammenlignet på tvers av 2 grupper gjerningspersoner. Ikke kontrollert for andre risikofaktorer. |
| ( Rasmussen-utvalget, 1998) | Rasmussenutvalgets rapport. Gjennomgang av rettspsykiatriske erklæringer for personer siktet etter straffeloven § 233 og funnet strafferettslig utilregnelige. | 26 gjerningspersoner, herav 14 saker der det var dødsfall i perioden 1994 – 1996. | De påpekte at psykisk helsevesen kanskje ikke hadde vært flink nok til å fange opp behandlingsbehov og farlighet hos gruppen som hadde avsluttet behandlingen. Manglende registrering av pårørendes bekymringer vil kunne oppfattes som systemsvikt. De foreslo blant annet satsing på bedre kommunikasjon mellom ulike nivåer i behandlings- og omsorgsapparatet. | Kvantitativ vinklede resultater basert på lite antall saker. Ingen sammenligningsgruppe. Ikke kontroll av andre risikofaktorer. |
| (Rognum, 1985) | Gjennomgang av rettsmedisinske obduksjonsrapporter av drapsofre, hovedsakelig på Østlandet. | 158 gjerningspersoner tilsvarende cirka halvparten av alle drap i Norge i 2 femårsperioder, 1960 – 64 og 1979 – 1983. | Konkluderer med cirka dobling av drapshyppighet, at de skjer oftere med kniv/skytevåpen, de fleste ofrene er fremdeles i familie/bekjent med offeret, fyllekrangel var vanligste årsak, nytt var andre rusrelaterte drap. | Middels kvalitet. Ingen analyse hvor bakgrunnsvariabler er tatt hensyn til. Ingen informasjon om gjerningspersonenes psykiske helse. |
| (Røstad, 1982) | Gjennomgang av ankesaker behandlet av Høyesterett angående drap begått av menn. | 55 ankesaker i perioden 1970 – 1979. | 55 % av drapsmennene var tidligere straffedømt. Flere av drapsmennene hadde hatt problematisk oppvekst, en rekke av de drapsdømte hadde påvist markante avvik i karakter og følelsesliv, og en ikke ubetydelig andel hadde hatt alvorlige alkoholproblemer. | Har bare med en utvalgt gruppe av saker. Ingen sammenligningsgruppe. Ikke kontrollert for ulike risikofaktorer. |
3.3.3 Studier av tiltak mot drap og alvorlig vold
Det finnes mye litteratur som evaluerer tiltak som er satt inn for å forebygge fremtidige voldshendelser, inklusive drap. Utvalget har blant annet gått gjennom mer enn 40 norske offentlige dokumenter som gir ulike anbefalinger om tiltak for å motvirke vold. Utvalget har også gått gjennom cirka 40 internasjonale litteraturstudier om effekten av tiltak. Det presenteres her et utvalg av de studier som utvalget har funnet som oppsummerer kunnskap om effekten av ulike tiltak. Igjen vil utvalget minne om at litteratursøket hadde utgangspunkt i å innsamle informasjon om sammenhengen mellom psykisk lidelse og drap, og det er derfor noe tilfeldig hvilken litteratur om tiltak som er med i dette vedlegget. Det har ikke vært mulig innenfor utvalgets rammer å foreta systematiske litteratursøk for evaluering av tiltakene.
Tabell 3.7 Studier om effekten av tiltak mot drap og vold
| Forfatter/referanse | Beskrivelse av studien | Antall studier | Resultater/ konklusjoner | Kommentarer vedrørende kvalitet |
|---|---|---|---|---|
| ( NOU 2003:4) | Omfattende kunnskapsoppsummering om effekten av tiltak på rusmiddelfeltet. | Baserer seg hovedsakelig på to litteraturstudier, men gjorde også omfattende litteratursøk selv. | For omfattende temaer til å ha resymé her. | Systematisk litteratursøk vedrørende mange tiltak innen rusmiddelfeltet. Meget høy kvalitet i forhold til omfanget av temaer. |
| (Brofoss & Larsen, 2009) | Sluttrapport om evaluering av opptrappingsplanen for psykisk helse | 20 delprosjekter, med 69 delrapporter 2001 – 2009 i Norge | For omfattende konklusjoner til å ha resymé av det her. | Omfattende gjennomgang hvor ulike metoder er benyttet, og svært mange vinklinger er analysert. |
| (Brookman & Maguire, 2004) | Kunnskapsoppsummering om mulige tiltak for å senke drapsraten i Storbritannia. Har eget kapittel om alkoholrelaterte drap med forslag til tiltak. Eget kapittel om psykiske helseproblemer og drap. | Det er lite dokumentasjon på direkte årsaksforhold mellom psykiske lidelser og drap, og det er en liten andel av drapene som foretas av personer med psykiske helseproblemer. Størst risikofaktor er personlighetsforstyrrelse og rus.Anbefalinger går blant annet ut på sikring av informasjonsflyten, trening av spesialister og sikring av at pasienter tar anbefalt medisin. Det er også lister med anbefalinger av fremtidig forskning. | Omfattende, men noe usystematisk gjennomgang, men tar opp mange temaer. | |
| (Center for substance abuse treatment, 2005) | Omfattende veileder om rusbehandling av innsatte i USA. | Meget omfattende veileder med mye dokumentasjon. | ||
| (Chan mfl, 2004) | Omfattende review og metaanalyse fra USA om vold hos ungdom. Ser både på årsaker til vold, samvariasjon mellom årsaksfaktorer, effektivitet av intervensjoner på vold og andre faktorer, og hvilken forskning bør prioriteres fremover. | 265 artikler | De fant bare kjønn (gutter) å være en fast risikofaktor for vold. De fant ikke forskjeller mellom ulike intervensjoner. De etterlyser mer metodiske forskningsprogrammer og samarbeid mellom forskningsmiljøer. | Veldig omfattende og god kvalitet på metodikk og analyser. Godt funderte konklusjoner. |
| (Cherniak, Grant, Mason, Moore, & Pellizzari, 2005) | Veileder om vold i nære relasjoner i Canada. Det er en kombinasjon av kunnskapsoppsummering og veileder. | Veilederen gir en god oppsummering både av prevalens, konsekvenser og effekter av tiltak vedrørende vold mot kvinner i nære relasjoner. Den gir klare anbefalinger på ulike nivåer, klinisk og systemisk. | Ikke systematisk gjennomgang av litteraturen, men gir en god oversikt over temaet med mange referanser. | |
| (Finkelhor & Jones, 2006) | Kunnskapsoppsummering om mulige årsaker til en nedgang i barnemishandling (og mord av barn) fra 1992 til 2004 i USA. | Han konkluderer spesielt med at økonomisk fremgang, sosiale hjelpetiltak og medisinsk behandling har vært viktige faktorer. | En god og omfattende (32 sider) gjennomgang av en anerkjent forfatter. | |
| (Lipsey, Landenberger, & Wilson, 2007) | Omfattende metaanalyse (Campbell systematic reviews) for vurdering av kognitive atferdsterapeutiske programmers effektivitet på kriminelle. | 58 studier | Konkluderer med at slike programmer senker gjentakelsesrisikoen for tidligere kriminelle, fra 40 % til 30 % gjentakelsesrisiko i gjennomsnitt. Størst effekt var det for grupper med høy gjentakelsesrisiko, der behandlingsprogrammet ble godt implementert og behandlingen inkluderte sinne-kontroll og interpersonlige problemløsningsmetoder. | Høy kvalitet på studien. |
| (Mazerolle, Soole, & Rombouts, 2007) | Omfattende metaanalyse (Campbell systematic reviews) av ulike metoder fra politiet i forhold til rus. | 14 studier | De konkluderer med følgende rekkefølge i effektivitet:1) Tverretatlige problemfokuserte tiltak.2) Generelle tiltak (community policing, som for eksempel generelt tverrfaglig samarbeid i lokalsamfunnet).3) Tiltak rettet mot hotspots.4) Standard polititiltak som patruljering og uttrykning som ikke er geografisk fokusert. | Høy kvalitet, men få studier på så komplekse problemstillinger. |
| (Milton mfl, 2006) | Forslag til tiltak i Sverige for å bedre psykiske helsetjenester etter drap på blant annet Anna Lindh. | Etter mange delutredninger kom denne SOU-en med mange forslag, blant annet til lovendringer. Har mange likhetstrekk med målsetningen til Olsenutvalget. | Baserer seg på mange delutredninger med varierende kvalitet. | |
| (Mitchell, Wilson, & MacKenzie, 2006) | Omfattende metaanalyse (Campbell systematic reviews) av effekt av tvangsbehandling av rusproblemer på kriminell atferd. | 53 studier | Boot camps og tvangsinnleggelser hadde liten effekt. Gruppebaserte behandlingstilbud var mest effektivt, spesielt i kombinasjon med standard oppfølging etter utskriving. Samtaleprogrammer var effektive i forhold til å forhindre gjentakelse av kriminalitet, men ikke i forhold til rusmisbruk. | Høy kvalitet. |
| (Petrosino, Turpin-Petrosino, & Buehler, 2003) | Metaanalyse (Campbell systematic reviews) for vurdering av «scared straight»-programmers effekt på ungdommers atferdsproblemer. | 9 studier | De konkluderer med at slike programmer er mer skadelige enn nyttige. | Høy kvalitet. |
| (Piquero, Farrington, Welsh, Tremblay, & Jennings, 2008) | Omfattende metaanalyse (Campbell systematic reviews) for vurdering av familie-/foreldretrenings-programmers effekt på antisosial atferd på små barn. | 55 studier | Programmene viste seg effektive i forhold til å redusere barns atferdsproblemer, og effektene var robuste på tvers av kontekst, tidsperiode osv. Det var også indikasjoner på at effektene vedvarer inn i ungdomsalder og voksenalder, men mer forskning trengs om dette. | Høy kvalitet. |
| (Swartz, Steadman, & Monahan, 2009) | Stor rapport fra New York hvor de evaluerer tvungen «community based» behandling for voldelige personer med psykiske helseproblemer. | Multimetode, med ulike respondenter, inklusive svar vedrørende 5634 personer som mottok slik behandling. | De konkluderer med at tvangen (domstolsbestemt behandling) ikke hadde negative konsekvenser (sett fra for eksempel pasientenes side), og viste god effekt når behandlingen var langsiktig i forhold til frivillige programmer, for eksempel på risiko for å bli arrestert. | Omfattende evaluering av slik behandling. Ulike metoder er benyttet. Det vil si at det både gis oversiktlig og generaliserbar informasjon, og dybdeinformasjon som kan gi en bedre forståelse av problemstillingene. |
| (Tolan, Henry, Schoeny, & Bass, 2008) | Omfattende metaanalyse (Campbell systematic reviews) for vurdering av mentoring-programmers effektivitet i forhold til ungdommers atferdsproblemer og tilhørende problemer. Mentoring betyr samhandling mellom 2 personer med ulik makt/betydning der den ene kan lære av den andre, men hvor samhandlingen ikke er definert som behandling eller lignende. | 39 studier | De konkluderte med at mentoring har effekt både på atferdsproblemer, aggresjon, rusmisbruk og skolefungering. Det var størst effekt når mentoren var motivert av profesjonell utvikling, og der relasjonen innebar en emosjonell støtte for mottaker. | Høy kvalitet. |
| (Wilkinson & Pickett, 2006, 2007) | Systematisk litteraturoversikt og kunnskapsoppsummering om sammenhengen mellom inntektsfordeling og sosiale/helsemessige problemer. | 155 studier, inklusive 25 studier av drap, og kunnskapsoppsummering | De fant at land med små forskjeller også har mindre problemer innen områder som helse, sosiale vilkår, rasisme osv. 24 studier viste tilsvarende sammenheng mellom risiko for drap og økonomiske forskjeller, mens en studie ikke viste slik sammenheng. | Omfattende litteraturgjennomgang, med blant annet fokus på antall drap. |
| (Wilson & Lipsey, 2006) | Omfattende metaanalyse (Campbell systematic reviews) av effekten av skolebaserte intervensjonsprogrammer, som baserer seg på sosial informasjon prosess, på aggressiv atferd. | 73 studier | Programmene viste en liten, men positiv effekt. Effekten ville i gjennomsnitt for eksempel senke andel elever som har vært i slåsskamp fra 15 % til 8 %. Tiltak med stor intensivitet, som var relatert til forskning, og som ikke hadde store implementeringsproblemer fungerte best. | Høy kvalitet. |
3.3.4 Andre studier
I forbindelse med litteratursøket kom det frem litteratur på områder som har vært viktige i utvalgets arbeid, men som ikke naturlig hører med i oversiktene ovenfor. Informasjon om slik litteratur er inkludert her. Litteratur om temaer som er omtalt i egne kapitler, er i liten grad tatt med her, fordi litteraturen beskrives mer omfattende i de spesifikke kapitlene. Dette gjelder temaene rus (kapittel 7 og vedlegg 4 og 5), risikovurderinger (kapittel 9), individuell plan (kapittel 13) og flyktninger/mottak (kapittel 14).
Tabell 3.8 Andre studier som omhandler drap/vold
| Forfatter/referanse | Beskrivelse av studien | Antall studier, personer | Resultater/ konklusjoner | Kommentarer vedrørende kvalitet |
|---|---|---|---|---|
| (Aitken, Oosthuizen, Emsley, & Seedat, 2008) | Kunnskapsoppsummering om massedrap. | Det er tilnærmet umulig å predikere hvem som blir massemorder. Massemediene fokuserer mer på psykisk helse og psykose enn forskningen tilsier at det er grunnlag for. | Usystematisk kunnskapsoppsummering, men med dokumenterte konklusjoner. | |
| (Bjørkly & Waage, 2005) | Systematisk litteraturoversikt om personer som dreper igjen etter løslatelse for drap. | 11 studier | Personlighetsforstyrrelser og rusavhengighet var mest vanlige diagnoser. Mer forskning må til for å kunne skille dem som gjentar drap fra andre som ikke gjør det. | Systematisk gjennomgang av den noe manglende forskningslitteraturen på området. |
| (Crespi & Rigazio-DiGilio, 1996) | Litteraturgjennomgang om drap begått av ungdommer, og deres familieforhold | Svært lite forskning foretatt om sammenhengen mellom familiefaktorer og drap begått av ungdom. | Usystematisk litteraturoversikt. | |
| (Estroff, Swanson, Lachicotte, Swartz, & Bolduc, 1998) | Longitudinell studie over 30 måneder om risikofaktorer for vold i nettverket til personer med schizofreni. | 169 pasienter med schizofreni i North Carolina 1986 – 1988. | Så at mødre som lever med voksne barn med schizofreni kombinert med rusmisbruk, hadde størst risiko for å oppleve vold. Risikofaktorer var å være nær familiemedlem, mer tid i samme hjem, og om pasienten var økonomisk avhengig av familien. De som hadde mest kontakt med hjelpeapparatet, hadde minst risiko for å utøve vold mot familiemedlemmer. | Multivariat analyse der flere faktorer er tatt hensyn til. Hadde ikke kontrollgruppe, og kan dermed ikke si om tilsvarende gjelder også personer som ikke har schizofreni. |
| (Francis & Soothill, 2000) | Oppfølgingsstudie 21 år etter av personer dømt for seksualforbrytelser. | 7442 personer dømt for seksuell forbrytelse i 1973 i England/Wales. | 19 av personene var blitt dømt for drap 21 år senere. Dette tilsvarer 1:400 mens det var 1:3000 av den generelle mannlige befolkningen som var dømt for drap i samme perioden. Det var ikke forskjell mellom pedofile og andre utøvere. | Ikke kontrollert for flere bakgrunnsvariabler samtidig. Ingen direkte kontrollgruppe, og derfor ikke kontrollert for alternative årsaksforklaringer. |
| (Friedman & Resnick, 2007) | Litteraturoversikt over temaet drap på egne barn foretatt av mødre. | 43 studier | Foreslår klinisk vurdering av risiko tilsvarende det som gjøres av suicidalitetsvurderinger, men rettet direkte mot risikofaktorer for drap av sine barn. | Kort, ikke systematisk, men likevel omfattende litteraturoversikt. |
| (Goedhard mfl, 2006) | Systematisk litteraturoversikt over medisinsk behandling i forhold til aggressiv atferd hos voksne. | 35 randomiserte kontrollerte studier | Svak effekt av antipsykotiske, antidepressive, anticonvulsants, og Beta-adrenergic-blokkere ble funnet. Atypiske antipsykotiske virket bedre enn typiske antipsykotiske. Grunnet store forskjeller i forskningsmetode er det vanskelig å sammenligne de ulike studiene. | Meget systematisk og oversiktlig studie. |
| (Harris, Hilton, Rice, & Eke, 2007) | Registerdata analysert med hensyn på saker der foreldre eller steforeldre har drept barn. | 378 drap i Canada | Fant kjønnsforskjeller. Viser at teori om biologisk seleksjon og foreldres investering i barn kan stemme. | Begrenset hvilke andre faktorer de kunne kontrollere for. |
| (Healy, Herxheimer, & Menkes, 2006) | Systematisk litteraturoversikt som studerer om antidepressive medisiner kan gi økt risiko for aggresjon. | Baserer seg på komplett litteraturoversikt over randomiserte kontrollerte studier mottatt fra firmaene som produserer medisinene. | Fant at det er mulig at antidepressiva kan øke risikoen for vold for noen undergrupper. Drøfter funnene opp mot rettslige konsekvenser | Noe usikkert hvordan uttak av studier er gjort. |
| (Hillbrand & Cipriano, 2007; Hillbrand, Alexandre, Young, & Spitz, 1999) | To usystematiske litteraturoversikter om drap på sine egne foreldre. | Cirka 2 % av drap er på egne foreldre. Gjerningspersonene kan muligens deles inn i to hovedgrupper. 1) Personer med psykisk lidelse eller antisosial ungdom som drepte mishandlende foreldre. 2) Voksne med alvorlig psykisk lidelse som drepte sine foreldre. De fant lite forskning på slike drap. Foreslår ulike forskningsmetoder og forskningsspørsmål. | Usystematisk gjennomgang av litteraturen. | |
| (Holcomb, 2000) | Systematisk litteraturoversikt om drap på sin mor. | 25 casebeskrivelser og 10 beskrivende studier. | Det er få/ingen omfattende studier på temaet. | God gjennomgang av epidemiologi. Noe teorigjennomgang. |
| (James mfl, 2007) | Gjennomgang av alle tilfeller av angrep på politikere i Europa i en periode. | 24 angrep, hvorav 5 drap, i Europa 1990 – 2004. | De fleste gjerningspersonene hadde psykiske lidelser og ga varsel om hva de skulle gjøre. | Meget omfattende og detaljert gjennomgang. Grunnet lite antall er det usikkert om mulighet for generalisering av funnene og ikke mulighet for kontroll av andre faktorer, er artikkelens konklusjoner hovedsakelig beskrivende. |
| (Meloy, 2003) | Kort systematisk oversiktsartikkel om sammenhengen mellom stalking og vold. | 7 studier | Viser at stalking ofte har voldelig utfall, fra 27 % til 76 % av tilfellene. Ved stalking av tidligere partner er det fra 55 % til 89 % som ender i voldelig angrep. | En kort artikkel hvor det ikke kommer klart frem hvordan man har funnet eller vurdert studiene. |
| (Stroud & Pritchard, 2001) | Litteraturoversikt om barnedrap. | Konkluderer med at barnedrap skjer hovedsakelig i familier. To grupper med risiko når det gjelder personer med psykiske lidelser: akutt mental sykdom eller psykopati, alternativt interaksjon mellom personlighetsforstyrrelse, depresjon og psykososialt stress. | God, men usystematisk litteraturoversikt. Det har imidlertid kommet enkeltstudier de senere årene som utfyller temaet. |
3.4 Referanser
Aitken, L., Oosthuizen, P., Emsley, R., & Seedat, S. (2008). Mass murders: Implications for mental health professionals. Journal of Psychiatry in Medicine, 38(3), 261 – 269. doi:http://dx.doi.org/10.2190/PM.38.3.c
Andreasson, S., Holder, H. D., Norström, T., Österberg, E., & Rossow, I. (2006). Estimates of harm associated with changes in Swedish alcohol policy: results from past and present estimates. Addiction, 101(8), 1096 – 1105. doi:http://dx.doi.org/10.1111/j.1360 – 0443.2006.01485.x
Appleby, L. (2000). Safer services: conclusions from the report of the National Confidential Inquiry. Advances in Psychiatric Treatment, 6(1), 5 – 15.
Asnis, G. M., Kaplan, M. L., Hundorfean, G., & Saeed, W. (1997). Violence and homicidal behaviors in psychiatric disorders. Psychiatric Clinics of North America, 20(2), 405 – 424.
Bjørkly, S. (2002a). Psychotic symptoms and violence toward others – a literature review of some preliminary findings. Part 2. Hallucinations. Aggression and Violent Behavior, 7(6), 605 – 615.
Bjørkly, S. (2006). Empirical evidence of a relationship between insight and risk of violence in the mentally ill – A review of the literature. Aggression and Violent Behavior, 11(4), 414 – 423.
Bjørkly, S., & Waage, L. (2005). Killing Again: A Review of Research on Recidivistic Single-Victim Homicide. Journal of Forensic Mental Health, 4(1), 99 – 106.
Bjørkly, S. (2002b). Psychotic symptoms and violence toward others – a literature review of some preliminary findings. Part 1. Delusions. Aggression and Violent Behavior, 7(6), 617 – 631.
Brennan, P. A., Mednick, S. A., & Hodgins, S. (2000). Major mental disorders and criminal violence in a Danish birth cohort. Archives of General Psychiatry, 57(5), 494 – 500.
Brofoss, K. E., & Larsen, F. (2009). Evaluering av opptrappingsplanen for psykisk helse (2001 – 2009). Oslo: Forskningsrådet. Hentet fra http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=144&amid=2733249
Brooke, D. (2000). Epidemiology and comorbidity. Current Opinion in Psychiatry, 13(6), 553 – 556. doi:http://dx.doi.org/10.1097/00001504 – 200011000 – 00014
Brookman, F., & Maguire, M. (2004). Reducing homicide: a review of the possibilities. Crime, law and social change, 42(4 – 5), 325 – 403.
Bødal, K., & Fridhov, I. M. (1995). Det gjelder drap: En rapport om 250 personer dømt for drap eller drapsforsøk i perioden 1980 – 1989. (Rapport nr 2). Dokumentasjon & Debatt. Kriminalomsorgens utdanningssenter.
Center for substance abuse treatment. (2005). Substance abuse treatment for adults in the criminal justice system. SAMHSA/CSAT Treatment Improvement Protocols, (44).
Chan, L., Kipke, M. D., Schneir, A., Iverson, E., Warf, C., Limbos, M. A., & Shekelle, P. (2004). Preventing violence and related health-risking social behaviors in adolescents. AHRQ Evidence reports and summaries, (107).
Cherniak, D., Grant, L., Mason, R., Moore, B., & Pellizzari, R. (2005). Intimate partner violence consensus statement. Journal of obstetrics and gynaecology Canada: JOGC= Journal dobstétrique et gynécologie du Canada: JOGC, 27(4), 365.
Christensen, R. (1956). Norske drapsmenn 1930 – 1954. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab, 285 – 318.
Crespi, T., & Rigazio-DiGilio, S. (1996). Adolescent homicide and family pathology: Implications for research and treatment with adolescents. Adolescence, 31(122), 353 – 367.
Elbogen, E. B., & Johnson, S. C. (2009). The intricate link between violence and mental disorder: Results from the national epidemiologic survey on alcohol and related conditions. Archives of General Psychiatry, 66(2), 152 – 161.
Eronen, M., Hakola, P., & Tiihonen, J. (1996). Mental disorders and homicidal behavior in Finland. Archives of General Psychiatry, 53, 497 – 501.
Estroff, S. E., Swanson, J. W., Lachicotte, W. S., Swartz, M., & Bolduc, M. (1998). Risk reconsidered: targets of violence in the social networks of people with serious psychiatric disorders. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 33(13), 95–101.
Fazel, S., & Danesh, J. (2002). Serious mental disorder in 23 000 prisoners: a systematic review of 62 surveys. The Lancet, 359(9306), 545 – 550. doi:10.1016/S0140 – 6736(02)07740 – 1
Fazel, S., Långström, N., Hjern, A., Grann, M., & Lichtenstein, P. (2009). Schizophrenia, substance abuse, and violent crime. JAMA, 301(19), 2019 – 2023.
Fazel, S., Gulati, G., Linsell, L., Geddes, J. R., & Grann, M. (2009). Schizophrenia and violence: Systematic review and meta-analysis. PLoS Medicine, 6(8), e1000120. doi:10.1371/journal.pmed.1000120
Finkelhor, D., & Jones, L. (2006). Why have child maltreatment and child victimization declined?. Journal of social issues, 62(4), 685 – 716.
Flynn, S., Swinson, N., While, D., Hunt, I., Roscoe, A., Rodway, C., Windfuhr, K., mfl. (2009). Homicide followed by suicide: a cross-sectional study. Journal of forensic psychiatry and psychology, 20(2), 306 – 321. doi:http://dx.doi.org/10.1080/14789940802364369
Fountoulakis, K. N., Leucht, S., & Kaprinis, G. S. (2008). Personality disorders and violence. Current Opinion in Psychiatry, 21(1), 84 – 92. doi:http://dx.doi.org/10.1097/YCO.0b013e3282f31137
Francis, B., & Soothill, K. (2000). Does sex offending lead to homicide?. Journal of forensic psychiatry, 11(1), 49 – 61.
Friedman, S. H., & Resnick, P. J. (2007). Child murder by mothers: Patterns and prevention. World Psychiatry, 6(3), 137 – 141.
Giertsen, H. (2000). K og måter å forstå drap på. Oslo: Pensumtjeneste.
Giertsen, J. C. (1988). Forbrytelser med døden til følge på vestlandet 1950 – 1984. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab, 84 – 122.
Goedhard, L. E., Stolker, J. J., Heerdink, E. R., Nijman, H. L. I., Olivier, B., & Egberts, T. C. G. (2006). Pharmacotherapy for the treatment of aggressive behavior in general adult psychiatry: A systematic review. Journal of Clinical Psychiatry, 67(7), 1013–1024.
Gottlieb, P., Gabrielsen, G., & Kramp, P. (1987). Psychotic homicides in Copenhagen from 1959 to 1983. Acta Psychiatrica Scandinavica, 76, 285 – 292.
Grann, M., Långström, N., Yourstone, J., Freij, I., Kullgren, G., Forsman, A., Silfverhielm, H., mfl. (2006). SBU-rapport. Riskbedömning inom psykiatrin – kan våld i samhället förutsägas? En systematisk litteraturöversikt (SBU-rapport).
Harris, G. T., Hilton, N. Z., Rice, M. E., & Eke, A. W. (2007). Children killed by genetic parents versus stepparents. Evolution and human behavior, 28(2), 85 – 95. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.evolhumbehav.2006.08.001
Hartvig, P. (2007). AD/HD og kriminalitet: differensialdiagnostiske og terapeutisk/profylaktiske aspekter: En litteraturstudie (Prosjektrapport nr 1). Oslo: Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Øst og Helseregion Sør.
Hartvig, P., & Kjelsberg, E. (2009). Penrose’s law revisited: the relationship between mental institution beds, prison population and crime rate. Journal of Psychiatry, 63(1), 51 – 6.
Hayes, R., Nielssen, O., Sullivan, D., Large, M., & Bayliff, K. (2007). Evidence-based mental health law: The case for legislative change to allow earlier intervention in psychotic illness. Psychiatry, Psychology and Law, 14(1), 35 – 44. doi:http://dx.doi.org/10.1375/pplt.14.1.35
Healy, D., Herxheimer, A., & Menkes, D. B. (2006). Antidepressants and violence: Problems at the interface of medicine and law. PLoS Medicine, 3(9), 1478 – 1487. doi:http://dx.doi.org/10.1371/journal.pmed.0030372
Hiday, V. A. (2006). Putting community risk in perspective: a look at correlations, causes and controls. International Journal of Law and Psychiatry, 29(4), 316–331.
Hillbrand, M., Alexandre, J., Young, J., & Spitz, R. (1999). Parricides: Characteristics of offenders and victims, legal factors, and treatment issues. Aggression and Violent Behavior, 4(2), 179 – 190. doi:http://dx.doi.org/10.1016/S1359 – 1789 %2897 %2900056 – 6
Hillbrand, M., & Cipriano, T. (2007). Commentary: Parricides – Unanswered questions, methodological obstacles, and legal considerations. Journal of the American Academy of Psychiatry and the Law, 35(3), 313 – 316.
Hodgins, S. (1992). Mental disorder, intellectual deficiency, and crime. Evidence from a birth cohort. Archives of General Psychiatry, 49(6), 476 – 83.
Holcomb, W. R. (2000). Matricide: primal aggression in search of self-affirmation. Psychiatry, 63(3), 264 – 87.
Innst. til det kgl. Sosial- og helsedepartement fra Rasmussen-utvalget (1998). Oslo: Sosial- og helsedepartementet.
James, D. V., Mullen, P. E., Meloy, J. R., Pathe, M. T., Farnham, F. R., Preston, L., & Darnley, B. (2007). The role of mental disorder in attacks on European politicians 1990 – 2004. Acta Psychiatrica Scandinavica, 116(5), 334 – 44.
Joyal, C. C., Dubreucq, J., Gendron, C., & Millaud, F. (2007). Major mental disorders and violence: a critical update. Current Psychiatry Reviews, 3(1), 33 – 50. doi:http://dx.doi.org/10.2174/157340007779815628
Kjelsberg, E., & Friestad, C. (2009). Exploring gender issues in the development from conduct disorder in adolescence to criminal behaviour in adulthood. International Journal of Law and Psychiatry, 32(1), 18 – 22. doi:10.1016/j.ijlp.2008.11.004
Kolseth, A. (2009). Mentalisering i en kriserammet organisasjon – omorganisering etter «Trikkedrapet». Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 46, 569 – 575.
Kramp, P., & Gabrielsen, G. (2009). The organization of the psychiatric service and criminality committed by mentally ill. European Psychiatry, 24(6), 401 – 411.
Large, M., & Nielssen, O. (2008). Evidence for a relationship between the duration of untreated psychosis and the proportion of psychotic homicides prior to treatment.[erratum appears in Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 43(1):44]. Social Psychiatry & Psychiatric Epidemiology, 43(1), 37 – 44.
Large, M., Smith, G., & Nielssen, O. (2009). The relationship between the rate of homicide by those with schizophrenia and the overall homicide rate: A systematic review and meta-analysis. Schizophrenia Research, 112(1 – 3), 123 – 129.
Leach, A., Hardy, D., & Dinwiddie, S. (1998). Management of forensic patients with addictive disorders. Psychiatric Annals, 28(12), 709 – 713.
Lindqvist, P. (1986). Criminal homicide in Northern Sweden 1970 – 1981: Alcohol intoxication, alcohol abuse and mental disease. International Journal of Law and Psychiatry, 8(1), 19 – 37. doi:10.1016/0160 – 2527(86)90081 – 6
Lipsey, M. W., Landenberger, N. A., & Wilson, S. J. (2007). Effects of Cognitive-Behavioral Programs for Criminal Offenders. Campbell Systematic Reviews, 6.
Lögdberg, B., Nilsson, L., Levander, M. T., & Levander, S. (2004). Schizophrenia, neighbourhood, and crime. Acta Psychiatrica Scandinavica, 110(2), 92 – 97.
Laajasalo, T., & Häkkänen, H. (2004). Background characteristics of mentally ill homicide offenders – a comparison of five diagnostic groups. Journal of forensic psychiatry and psychology, 15(3), 451 – 474.
Laajasalo, T., & Häkkänen, H. (2005). Offence and offender characteristics among two groups of Finnish homicide offenders with schizophrenia: comparison of early- and late-start offenders. Journal of forensic psychiatry and psychology, 16(1), 41 – 59.
MacArthur Research Network on Mental Health and the Law. (2005). MacArthur violence risk assessment study. Hentet August 23, 2009, fra http://www.macarthur.virginia.edu/risk.html
Mazerolle, L., Soole, D. W., & Rombouts, S. (2007). Street-level drug law enforcement: a meta-analytic review. Campbell Systematic Reviews, (2).
Meehan, J., Flynn, S., Hunt, I. M., Robinson, J., Bickley, H., Parsons, R., Amos, T., mfl. (2006). Perpetrators of homicide with schizophrenia: a national clinical survey in England and Wales. Psychiatric Services, 57(11), 1648.
Meloy, J. (2003). When stalkers become violent: The threat to public figures and private lives. Psychiatric Annals, 33(10), 659 – 665.
Milton, A., Wieselgren, I., Holmberg, G., Printz, A., Tjernberg, A., Delisle, K., Evelius, K., mfl. (2006). Vård och stöd till psykiskt störda lagöverträdare. Betänkanda från Nationell psykiatrisamordning. SOU 2006:91. Stockholm: Fritzes.
Mitchell, O., Wilson, D. B., & MacKenzie, D. L. (2006). The effectiveness of incarceration-based drug treatment on criminal behavior. Campbell Systematic Reviews, (11).
Monahan, J., Steadman, H. J., Robbins, P. C., Appelbaum, P., Banks, S., Grisso, T., Heilbrun, K., mfl. (2005). An actuarial model of violence risk assessment for persons with mental disorders. Psychiatric Services, 56(7), 810.
Monahan, J., Steadman, H. J., Silver, E., Appelbaum, P. S., Robbins, P. C., Mulvey, E. P., Roth, L. H., mfl. (2001). Rethinking risk assessment. The MacArthur study of mental disorder and violence. Oxford: Oxford University Press.
Moskowitz, A. K. (2004). Dissociative pathways to homicide: Clinical and forensic implications. Journal of Trauma and Dissociation, 5(3), 5 – 32. doi:http://dx.doi.org/10.1300/J229v05n03_02
Munro, E. (2004). Mental health tragedies: investigating beyond human error. Journal of forensic psychiatry and psychology, 15(3), 475 – 493.
Newman, S., & Ghaziuddin, M. (2008). Violent Crime in Asperger Syndrome: The Role of Psychiatric Comorbidity. Journal of Autism and Developmental Disorders, 38(10), 1848 – 1852.
Nielssen, O., Bourget, D., Laajasalo, T., Liem, M., Labelle, A., Häkkänen-Nyholm, H., Koenraadt, F., mfl. (2009). Homicide of strangers by people with psychotic illness. Schizophrenia Bulletin. doi:doi:10.1093/schbul/sbpl12
Nijman, H., Cima, M., & Merckelbach, H. (2003). Nature and antecendents of psychotic patients’ crimes. Journal of forensic psychiatry and psychology, 14(3), 542 – 553.
Nordström, A., Dahlgren, L., & Kullgren, G. (2006). Victim relations and factors triggering homicides committed by offenders with schizophrenia. Journal of forensic psychiatry and psychology, 17(2), 192 – 203. doi:http://dx.doi.org/10.1080/14789940600631522
Noreik, K., & Gravem, A. (1993). Drap og sinnsykdom. Tidsskrift for Den norske legeforening, 113(14), 1736 – 1738.
NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet: En oppsummering av kunnskap om effekt av tiltak.. Oslo: Sosialdepartementet.
Petrosino, A., Turpin-Petrosino, C., & Buehler, J. (2003). Scared Straight and Other Juvenile Awareness Programs for Preventing Juvenile Delinquency: A Systematic Review of the Randomized Experimental Evidence. The ANNALS of the American Academy of Political and Social Science, 589(1), 41 – 62. doi:10.1177/0002716203254693
Piquero, A. R., Farrington, D. P., Welsh, B. C., Tremblay, R., & Jennings, W. G. (2008). Effects of Early family/parent training programs on antisocial behavior & delinguency. Campbell Systematic Reviews, (11).
Putkonen, H., Collander, J., Honkasalo, M., & Lonnqvist, J. (1998). Finnish female homicide offenders 1982 – 92. Journal of Forensic Psychiatry and Psychology, 9(3), 672 – 684.
Rasmussen, K., & Levander, S. (1996a). Symptoms and personality characteristics of patients in a maximum security psychiatric unit. International Journal of Law and Psychiatry, 19(1), 27 – 37. doi:10.1016/0160 – 2527(95)00018 – 6
Rasmussen, K., & Levander, S. (1996b). Crime and Violence among Psychiatric Patients in a Maximum Security Psychiatric Hospital. Criminal Justice and Behavior, 23(3), 455 – 471. doi:10.1177/0093854896023003003
Rasmussen, K., & Levander, S. (1996c). Individual Rather Than Situational Characteristics Predict Violence in a Maximum Security Hospital. Journal of Interpersonal Violence, 11(3), 376 – 390. doi:10.1177/088626096011003005
Rasmussen, K., & Levander, S. (2002). Schizofreni og vold. Tidsskrift for Den norske legeforening, 122, 2303 – 2305.
Rodway, C., Flynn, S., Swinson, N., Roscoe, A., Hunt, I., Windfuhr, K., Kapur, N., mfl. (2009). Methods of homicide in England and Wales: a comparison by diagnostic group. Journal of forensic psychiatry and psychology, 20(2), 286 – 305. doi:http://dx.doi.org/10.1080/14789940802360870
Rognum, T. O. (1985). Drapsutviklingen i Norge 1960 – 1983. Belyst ved et rettsmedisinsk obduksjonsmateriale. Lov og Rett, (2).
Rossow, I. (2001). Alcohol and homicide: a cross-cultural comparison of the relationship in 14 European countries. Addiction, 96(1s1), 77 – 92. doi:10.1046/j.1360 – 0443.96.1s1.7.x
Rumgay, J., & Munro, E. (2001). The lion’s dens: Professional defences in the treatment of dangerous patients. Journal of Forensic Psychiatry & Psychology, 12(2), 357 – 378. doi:http://dx.doi.org/10.1080/09585180110056786
Räsänen, P., Tiihonen, J., Isohanni, M., Rantakallio, P., Lehtonen, J., & Moring, J. (1998). Schizophrenia, alcohol abuse, and violent behavior: A 26-year followup study of an unselected birth cohort. Schizophrenia Bulletin, 24(3), 437 – 441.
Røstad, H. (1982). Drapsforbrytelsen og nyere norsk rettspraksis. I Lov og frihet: Festskrift til Johs. Andenæs på 70-årsdagen, 7. september 1982. Oslo: Universitetsforlaget.
Shaw, J., Amos, T., Hunt, I. M., Flynn, S., Turnbull, P., & Kapur, N. (2004). Mental illness in people who kill strangers: longitudinal study and national clinical survey. BMJ, 328, 734 – 737.
Shaw, J., Hunt, I. M., mfl. (2006). Rates of mental disorder in people convicted of homicide: National clinical survey. British Journal of Psychiatry, 188(Feb), 143 – 147. doi:http://dx.doi.org/10.1192/bjp.188.2.143
Shaw, J., Hunt, I., mfl. (2006). The role of alcohol and drugs in homicides in England and Wales. Addiction, 101(8), 1117 – 1124. doi:http://dx.doi.org/10.1111/j.1360 – 0443.2006.01483.x
Soyka, M., Morhart-Klute, V., & Schoech, H. (2004). Delinquency and criminal offenses in former schizophrenic inpatients 7 – 12 years following discharge. European Archives of Psychiatry and Clinical Neuroscience, 254(5), 289 – 294. doi:http://dx.doi.org/10.1007/s00406 – 004 – 0495 – 0
Statens helsetilsyn. (2010). Tilsynsmelding 2009. Oslo: Statens helsetilsyn. Hentet fra http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/tilsynsmelding/tilsynsmelding2009.pdf
Stroud, J., & Pritchard, C. (2001). Child homicide, psychiatric disorder and dangerousness: A review and an empirical approach. British Journal of Social Work, 31(2), 249 – 269. doi:http://dx.doi.org/10.1093/bjsw/31.2.249
Swanson, J. W., Holzer III, C. E., Ganju, V. K., & Jono, R. T. (1990). Violence and psychiatric disorder in the community: Evidence from the epidemiologic catchment area surveys. Hospital and Community Psychiatry, 41(7), 761 – 770.
Swartz, M. S., Steadman, H. J., & Monahan, J. (2009). New York state assisted outpatient treatment evaluation. Durham, NC: Duke University School of Medicine.
Swinson, N., & Shaw, J. (2007). Homicides and mental disorders: The National Confidential Inquiry. Psychiatry, 6(11), 452 – 454. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.mppsy.2007.09.001
Szmukler, G., Thornicroft, G., Holloway, F., & Bowden, P. (1999). Homicides and community care: the evidence. The British Journal of Psychiatry, 174(6), 564 – 565.
Taylor, P. J., & Gunn, J. (1999). Homicides by people with mental illness: myth and reality. Journal of Psychiatry, 9 – 14.
The national confidential inquiry into suicide and homicide by people with mental illness. (1999). Safer services. Manchester: The University of Manchester.
The national confidential inquiry into suicide and homicide by people with mental illness. (2001). Safety first. Manchester: The University of Manchester.
The national confidential inquiry into suicide and homicide by people with mental illness. (2006). Avoidable deaths. Manchester: The University of Manchester.
The national confidential inquiry into suicide and homicide by people with mental illness. (2008a). Lessons for mental health care in Scotland. Manchester: The University of Manchester.
The national confidential inquiry into suicide and homicide by people with mental illness. (2008b). Independent homicide investigations. Manchester: The University of Manchester.
Tiihonen, J. (1995). Quantitative risk assessment of homicidal behaviour. The Journal of Forensic Psychiatry, 6(3), 477 – 485.
Tolan, P., Henry, D., Schoeny, M., & Bass, A. (2008). Mentoring interventions to affect juvenile delinquency and associated problems. Campbell Systematic Reviews, (16).
Valenca, A. M., & De Moraes, T. M. (2006). Relationship between homicide and mental disorders. Revista Brasileira de Psiquiatria, 28(Suppl. II), 62 – 68.
Wahlund, K., & Kristiansson, M. (2006). Offender Characteristics in Lethal Violence with Special Reference to Antisocial and Autistic Personality Traits. Journal of Interpersonal Violence, 21(8), 1081 – 1091.
Watanabe, H. (2005). Seven-year follow-up survey on 1,108 mentally disordered offenders in 1994 – Analysis of recidivism using the classification tree approach and multilateral criminological analysis of 67 serious reoffenders. Acta Criminologiae et Medicinae Legalis Japonica, 71(5), 133 – 163.
Wilkinson, R. G., & Pickett, K. E. (2006). Income inequality and population health: A review and explanation of the evidence. Social Science & Medicine, 62(7), 1768 – 1784. doi:10.1016/j.socscimed.2005.08.036
Wilkinson, R. G., & Pickett, K. E. (2007). The problems of relative deprivation: why some societies do better than others. Social science & medicine, 65(9), 1965 – 1978. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.socscimed.2007.05.041
Wilson, S. J., & Lipsey, M. W. (2006). The effects of school-based social information processing interventions on aggressive behavior, Part I: Universal programs. Campbell Systematic Reviews, (5).
Woodward, M., Nursten, J., Williams, P., & Badger, D. (2000). Mental disorder and homicide: A review of epidemiological research. Epidemiologia e Psichiatria Sociale, 9(3), 171 – 189.
Fotnoter
National confidential inquiry into suicide and homicide by people with mental illness