5 Betydning av alkoholpolitiske virkemidler for å begrense forekomst av vold

5.1 Priser og avgifter

Endring i særavgiften på alkohol er et alkoholpolitisk virkemiddel som påvirker prisen på alkohol. Ifølge standard økonomisk teori er det en klar sammenheng mellom prisen på en vare og etterspørselen og konsumet av varen. Det vil si at når prisen går opp, går forbruket ned og vice versa. En slik sammenheng finner vi for de fleste typer av varer, også for avhengighetsskapende varer som tobakk, alkohol og heroin. 1

På alkoholfeltet er det svært godt dokumentert at det er en sammenheng mellom pris og konsum. En gjennomgang og metaanalyse av resultater fra 112 publiserte studier om sammenhengen mellom pris og alkoholkonsum viste en entydig negativ sammenheng mellom pris og konsum. Med andre ord: Dersom alkoholprisen går opp, går forbruket ned, og når prisen går ned, går forbruket opp. 2 Funnene fra norske studier viser også en klar negativ sammenheng mellom pris og konsum. 3 Det er også verdt å merke seg at ungdom og alkoholavhengige, som er grupper i befolkningen som er mer tilbøyelige til å utøve og til å bli utsatt for vold, også responderer på prisendringer og drikker mindre når prisene går opp. 4

Som vi har sett, er det godt dokumentert at det er en sammenheng mellom det samlede alkoholkonsumet i befolkningen og omfanget av vold. Ettersom alkoholprisene har stor betydning for etterspørselen av alkohol, ville vi derfor også forvente en klar sammenheng mellom alkoholpriser og omfanget av vold. En slik sammenheng er også rapportert fra flere amerikanske studier, hvor man har vist at økte alkoholpriser er forbundet med nedgang i vold mot kvinner og voldelig atferd blant studenter. 5 I våre naboland Danmark og Finland, hvor brennevinsprisene gikk ned med cirka 25 – 30 % (i henholdsvis 2003 og 2004), fant man imidlertid ingen signifikant effekt av prisnedgangen på omfanget av vold og drap. 6

5.2 Begrensning av tilgjengelighet

På samme måte som vi i all hovedsak ser at det er en sammenheng mellom pris og etterspørsel etter en vare, er det også en sammenheng mellom hvor (fysisk) tilgjengelig varen er, og etterspørselen etter den. Jo vanskeligere det er å få tak i en vare, desto mindre antar vi at etterspørselen vil være.

I Norge er de viktigste tilgjengelighetsbegrensende virkemidlene aldersgrense for kjøp, begrensninger i salgs- og skjenketider og begrensninger i antall salgs- og skjenkesteder. Det er godt dokumentert at alle disse virkemidlene bidrar til å begrense alkoholkonsumet. 7 Når det gjelder effekten av disse virkemidlene på voldsforekomsten, er forskningslitteraturen mer begrenset og i første rekke knyttet til studier av tilgjengelighetsbegrensninger ved skjenkesteder. Ettersom vold ofte forekommer på eller ved skjenkesteder og omfanget av skjenket alkohol er enda sterkere assosiert med voldsomfanget, er det ikke overraskende at man også finner at endringer i tilgjengelighet til skjenkesteder er forbundet med endringer i voldsomfanget. En studie av endringer i antall skjenkesteder i Norge viste at en økning med ett skjenkested per 10 000 innbyggere ga en forventet økning i voldskriminaliteten på cirka 6 %. 8 En nylig gjennomgang av den internasjonale forskningslitteraturen på effekten av begrensninger i skjenketider omfattet i alt 49 studier, hvorav 14 studier var av god vitenskapelig kvalitet. 9 De fleste av disse studiene viste at utvidede skjenketider følges av en økning i problemomfanget, for eksempel med hensyn til vold, mens en reduksjon i skjenketidene følges av en reduksjon i problemomfanget. Forfatterne oppsummerer gjennomgangen med at en økning i skjenketidene vil i de fleste tilfeller føre til en økning i alkoholbruken og i relaterte problemer, som vold. Et eksempel på dette så man i Reykjavik på Island da maksimaltidene for skjenking ble opphevet og de fleste skjenkesteder økte skjenkingen med flere timer etter kl. 02.00. Etter endringen ble omfanget av voldsepisodene i større grad fordelt over flere av nattens timer, men samtidig fikk man en nettoøkning i voldsomfanget på vel 30 %. 10

5.3 Tiltak på skjenkesteder:

Ettersom skjenkesteder ofte er åsted for voldstilfeller, har man prøvd ut en rekke tiltak for å begrense voldsomfanget nettopp på disse stedene. Tiltakene omfatter blant annet kursing av serveringspersonale og dørvakter, kontroll av skjenkesteder og sanksjoner ved overskjenking. En kombinasjon av disse tiltakene ble prøvd ut i STAD-prosjektet i Stockholm, hvor man både reduserte omfanget av skjenking og salg til mindreårige og overskjenking på utesteder. Wallin og medarbeidere fant at STAD-prosjektet medførte at omfanget av anmeldte voldstilfeller ble redusert med nesten 30 %. 11 I Norge har man prøvd ut programmet ‘Ansvarlig vertskap’, som i noen grad bygger på STAD-prosjektets virkemidler i en del kommuner, men har hovedvekt på kursingen av serveringspersonale og dørvakter. Evalueringer av ‘Ansvarlig vertskap’ i Norge har imidlertid ikke kunnet demonstrere de samme gode effekter som i Stockholm. 12 Dette kan forklares med flere forhold: Dels har programmet i realiteten ikke vært implementert, dels har programmet vært kombinert med utvidet skjenketid, og dels mangler det norske programmet de kontroll- og sanksjonsvirkemidlene som ble brukt i STAD-prosjektet.