9 Helsefare og helseproblemer grunnet næringsmidler
Boks 9.1
«Det offentlege næringsmiddeltilsynet utfører eit stort tal mikrobiologiske laboraatorieanalysar kvart år, men dette arbeidet er svært lite samordna - og det er heller ikkje noko resultat av ein målretta nasjonal plan.Analyseresultata blir dessutan ikkje brukte på ein optimal måte.»
SNT-rapport 5, 1994. - Smittestoff i næringsmiddel.
9.1 Typer av næringsmiddelbårne sykdommer
9.1.1 Innledning
Næringsmiddelbårne sykdommer inndeles i to grupper. Det ene gruppen er de smittsomme sykdommene som skyldes ulike mikroorganismer og parasitter eller giftstoffer produsert av mikroorganismer i næringsmiddelet. Den andre gruppen skyldes kjemiske forbindelser som er tilført næringsmiddelet eller som forekommer naturlig der. I tillegg til dette skaper under- eller feilernæring store problemer i verden. Disse forholdene skyldes ikke næringsmiddelet som sådan, men utilstrekkelig eller ensidig kosthold. Vi går derfor ikke nærmere inn på dette i denne utredningen.
9.1.2 Smittsomme sykdommer
Det er organismene virus, bakterier, sopp, alger og parasitter som er årsaker til slike sykdommer. Smittsomme sykdommer som overføres til mennesker fra mat og vann deles i medisinskfaglige termer inn i intoksikasjoner (forgiftninger) og infeksjonssykdommer. Vi finner ingen grunn til å gå nærmere inn på dette i denne utredningen, men fastslår at de vanligste former for næringsmiddelbårne sykdommer er ulike former for diaré, oppkastsykdommer o.l. Blant virusene er det i Norge ulike former for Gastroenteritt - virus som oftest blir meldt. Av bakteriene er det Salmonella, Campylobacter og Yersinia som er gjenstand for flest registreringer og dermed mest kjent.
Den viktigste smittekilden på verdensbasis er animalske næringsmidler, dvs kjøtt, melk, egg o.l. Det kan imidlertid gjøres en reservasjon for fisk. Med mulig unntak av noen parasitter er ikke sykdommer på fisk overførbare til mennesker. Drikkevann utgjør også en viktig smittekilde. Det finnes videre smitte overført fra grønnsaker, oftest som rester f eks fra naturgjødsel, urenhet i tilberedning e.l.
Utifra foreliggende materiale kan det ikke påvises at situasjonen totalt sett er bedre i Norge enn i andre sammenlignbare land. Det utpreger seg imidlertid to forhold; det er mindre smitte via animalske næringsmidler hos oss enn i andre land, men større smitte via drikkevannet.
9.1.3 Sykdom som skyldes kjemiske forbindelser
For høye restkonsentrasjoner av ulike tilsetningsstoffer, sprøytemidler eller ulike miljøgifter kan også gi sykdom hos mennesker. Det samme kan kjemiske forbindelser som forekommer naturlig i næringsmiddelet. Dette kan føre til allergier og intoleranse, samt framkalle andre sykdommer som feks kreft.
Tilsetningsstoffer brukes i matvarer av ulike årsaker. Det kan være for å øke holdbarheten, bedre konsistensen, gjøre utseendet bedre eller styrke smak og lukt. Det finnes både naturlige og kunstige tilsetningsstoffer og de er inndelt i grupper og tildelt såkalte E-nummer. Codex Alimentarius har vedtatt visse retningslinjer for bruk av tilsetningsstoffer, men det er stor ulikhet i praksis i de ulike land. I Norge reguleres bruken av tilsetningsstoffer gjennom den såkalte «positivlisten» som er en liste over godkjente tilsetningsstoffer. Gjennom EØS-avtalen vil vi antagelig måtte godkjenne flere typer tilsetningsstoffer som i dag er forbudt.
Rester av sprøytemidler, medisiner etc kan finnes i svært mange matvarer. Det er nok å nevne hormontilsetning i fôr til dyr, sprøytemidler til planter, andre miljøgifter etc.
Det foreligger omfattende forskning på hvordan de enkelte tilsetnings- og reststoffer virker inn på kroppen. Det er imidlertid foretatt lite forskning på hvordan de virker sammen med alle de andre. Med det store antall stoffer som i dag er i matvarene er dette bekymringsfullt.
Det skal også nevnes at uten bruk av tilsetningsstoffer ville vi hatt andre helseproblemer knyttet til maten. Flere av stoffene er tatt i bruk nettopp for å drepe bakterier e.l. Det er derfor for naivt å tro at mat uten tilsetningsstoffer er «sunn og riktig» mat.
9.2 Forekomst av næringsmiddelbårne smittsomme sykdommer
9.2.1 Innledning
Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mange som rammes av de smittsomme næringsmiddelbårne sykdommene. Dette har to årsaker. For det første vil selv de best utbygde rapporteringssystemene ikke fange opp alle pasienter som oppsøker lege. Det eksisterer mao en omfattende underrapportering av tilfellene. For det andre, og det er det viktigste, er det bare en liten del av dem som blir rammet av «omgangssyke» som går til lege. Man regner derfor med at bare mellom 1% og 10% av alle tilfelle blir registrert.
I Nederland og USA er det gjort forsøk på å utføre grundige studier for å beregne det reelle antall syke. I Nederland mener man at det er 300 000 tilfeller pr år pr 1 million innbyggere av det man kaller akutt gastroenteritt, dvs akutte mage-/tarmsykdommer. I USA er tallet ca 350 000. Selv om noen blir rammet flere ganger kan man altså regne med at nærmere 1/3 av befolkningen rammes av denne type lidelser hvert år, hvorav de fleste tilfeller skyldes smittestoffer overført gjennom næringsmidler.
9.2.2 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)
Vår viktigste kilde til kunnskap om forekomst av næringsmiddelbårne sykdommer i Norge er «Meldingssystem for smittsomme sykdommer - MSIS» ved Statens Institutt for folkehelse som foretar en løpende registrering og rapportering av den infeksjonsepidemiologiske tilstand i Norge. MSIS består av to systemer:
Det summariske meldingssystem er basert på ukentlige rapporter fra landets primærleger angående enkelte smittsomme sykdommer, bla «akutt mage-/tarmsykdom, trolig næringsmiddelbåren». Disse meldingene bygger på legens kliniske vurdering før resultatene av evt. laboratorieundersøkelser foreligger. Bare 60 - 70% av landets primærleger sender slike rapporter, og nøyaktigheten i rapportene varierer. Årlig registreres rundt 50 000 konsultasjoner i denne gruppen. Basert på underrapporteringen kan man mao regne med at det er mellom 75 000 og 100 000 konsultasjoner årlig.
Det nominative meldingssystem er basert på løpende rapportering fra laboratoriene hvor diagnosen er fastslått ved laboratorieundersøkelsene. Årlig registreres omlag 3000 pasienter med forskjellige mage-/tarmsykdommer i dette systemet. Dette utgjør den gruppen som er så hardt rammet at legene finner det nødvendig å sende inn laboratorieprøver.
Forutsetningen for registrering i begge gruppene er at den syke går til lege. Det reelle antall syke kan derfor, med henvisning til ovenfor, anslås å være langt mer enn 10 ganger høyere enn det som registreres. Dette skulle bety at omlag 1 million nordmenn årlig er rammet av akutte mage-/tarmsykdommer, hvorav smitte via mat eller drikkevann utgjør den alt overveiende del. Dette stemmer godt med de nevnte undersøkelsene fra Nederland og USA.
9.2.3 SNT's meldingssystem for næringsmiddelassosiert sykdom
SNT etablerte i 1988 et eget meldingssystem basert på frivillig rapportering fra landets KNT'er om enkelttilfeller eller utbrudd av næringsmiddelassosiert sykdom der KNT har bidratt til oppklaringsarbeidet. I motsetning til MSIS som er pasientorientert, er SNT's meldingssystem næringsmiddelorientert ved at det registrerer hvilke næringsmidler, tilberednings- og frambudsmåter som var knyttet til smitteoverføringen. Årlig rapporteres 100 - 200 utbrudd og enkelttilfeller. Opplysningene som framkommer må imidlertid tolkes med forsiktighet fordi tallmaterialet er lite og rapporteringspraksis uklar. Det må imidlertid legges til grunn at i alle fall større utbrudd blir registrert. Derfor er antall smittede pasienter også vesentlig større enn antall rapporterte utbrudd. Et utbrudd kan lett tenkes å ramme både titalls og hundretalls mennesker.
9.3 Forekomst av sykdommer som skyldes kjemiske forbindelser i mat og vann
Det finnes i dag ingen samlet oversikt over antall personer som rammes av sykdommer som skyldes kjemiske forbindelser i mat eller vann. Tatt i betraktning av at dette er et område som kan forårsake store problemer, f eks forgiftninger, allergiske reaksjoner e.l. er dette uheldig. Vi anbefaler derfor rette myndighet å bygge ut et slikt system.
9.4 Næringsmiddelbårne sykdommer - et økende internasjonalt problem
Vår historiske gjennomgang i kapittel 4 viser at utviklingen av næringsmiddelbårne sykdommer var en viktig årsak til framveksten av lovverk og tilsyn på området. Disse tiltakene bidro til betydelige framskritt i kampen mot mat- og vannbårne sykdommer. Likevel er smittsomme sykdommer som spres gjennom mat og vann fremdeles blant de aller viktigste årsakene til sykdom og død i verden. Selv om den alvorligste situasjonen er i U-landene er problemet ikke ensidig knyttet til de fattigste landene. Gjennomgangen ovenfor viser at omfanget er stort også i vårt eget land, selv om det i motsetning til i U-landene er få tragiske utslag f eks gjennom dødsfall. Dødsfall forekommer imidlertid og det er en økende dokumentasjon som viser at disse sykdommene kan føre til langvarige og tildels alvorlige ettervirkninger.
Det har de siste årene forekommet en oppblomstring av ulike typer sykdommer som man tidligere hadde under kontroll. Et eksempel på dette er Salmonella. Likedan har det utviklet seg nye stammer med økt evne til vekst og overlevelse tilpasset endrede metoder for oppbevaring og produksjon av matvarer.
Selv om bedre rapporteringssystemer kan forklare noe av veksten er det ikke tvil om at de viktigste årsakene skyldes endringer både i hysdyrhold, næringsmiddelproduksjon og ikke minst en økende internasjonal handel med matvarer.
Det er imidlertid også forhold knyttet til forbrukerne som har betydning. Det kan nevnes økt reising over lengre avstander, endrede spisevaner osv. Økte krav om økologisk produserte matvarer kan også paradoksalt nok føre til ny oppblomstring av sykdomstilfeller som har blitt borte gjennom moderne landbruk og produksjon. Eksempler på dette kan være smitte gjennom upasteurisert melk eller «naturlige» matvarer uten tilsetningsstoffer. Mange tilsetningsstoffer er nettopp tatt i bruk for å hindre spredning av smitte.
9.5 Oppsummering og konklusjon
Som det framgår av det ovenstående er problemet knyttet til næringsmiddelbårne sykdommer stort og økende. Ikke minst en økende internasjonal handel med næringsmidler øker presset på dette området.
Kostnadene som påføres samfunnet ved denne typen sykdommer er svært store, og nok undervurderte. De samfunnsmessige kostnadene skyldes ikke at den enkelte pasient rammes svært hardt, men at antallet pasienter er meget høyt. Som nevnt ovenfor, kan man anta at ca en million nordmenn årlig rammes. Dette utgjør et betydelig antall sykedager, konsultasjoner hos lege, innleggelse på sykehus etc. Det skal her presiseres at selv det grundigste tilsyn og beste lovverk ikke vil kunne hindre denne type smitte. Men selv små forbedringer av situasjonen vil kunne gi store positive utslag.
Mens publikum og pressgrupper ofte fokuserer på sykdommer forårsaket av tilsetningsstoffer etc, er det for de smittsomme næringsmiddelbårne sykdommene man har dokumentert de store helsemessige effekter. Etter luftveisinfeksjonene er denne typen sykdommer den hyppigste årsak til sykdom i Europa.
Forholdene understreker betydningen av et effektivt tilsyn og lovverk.