1 Skisse til én ny lov om matsikkerhet
I kap 12 er det konkludert med at den beste løsning vil være å samle all regulering av næringsmidler i én lov. Det vil kunne reises spørsmål om dette lar seg gjøre. Vi mener at foreliggende lovskisse skulle være tilstrekkelig svar på spørsmålet. Skissen er ikke ment å være uttømmende i alle sammenhenger.
Kap 1 Formål, virkeområde og definisjoner
§ 1-1 Formål
Lovens formål er å sikre frambud av helsemessig trygge næringsmidler og å sikre redelig frambud av næringsmidler.
§ 1-2 Hva loven gjelder
Loven gjelder all behandling og frambud av næringsmidler. Levende dyr, fisk m.v. og planteproduksjon før høsting omfattes av denne lov i den grad det er nødvendig for å sikre behandling og frambud av helsemessig trygge næringsmidler.
Loven gjelder også for innretninger og bruk av slike.
§ 1-3 Hvem loven gjelder for
Loven gjelder alle foretak som behandler, frambyr eller innfører næringsmidler.
§ 1-4 Hvor loven gjelder.
Loven gjelder for det norske territoriet og Svalbard. Loven gjelder også anlegg som er plassert på den norske del av kontinentalsokkelen, samt på norsk fartøy og luftfartøy. Som fartøy regnes her også flyttbar boreplattform eller lignende.
Kongen kan i forskrift avgrense lovens virkeområde ift §§ 1-3 og 1-4.
§ 1-5 Definisjoner.
I denne lov menes med:
«næringsmiddel», enhver mat- eller drikkevare, herunder drikkevann, tilsetningsstoffer og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker. Innbefattet er også bearbeidede eller ubearbeidede næringsmidler som nyttes som råvarer for næringsmidler.
«å behandle næringsmidler», enhver håndtering, bearbeiding, lagring og transport av næringsmidler.
«frambud», all omsetning, servering og annen utlevering av næringsmidler, unntatt i private husholdninger.
«foretak», enhver virksomhet drevet av person, selskap, stiftelse, forening eller lignende som behandler eller frambyr næringsmidler uten hensyn til om foretaket er eier av næringsmidlene eller innretninger som nyttes.
«innretninger», alle former for emballasje, tekniske konstruksjoner, bygninger, innredninger, utstyr og redskap som direkte eller indirekte kan ha skadelig påvirkning på næringsmidler.
«tilsynsmyndigheter», enhver som er tillagt tilsynsmyndighet etter denne lov.
Kap 2 Organisatoriske bestemmelser.
§ 2-1 Organiseringen av næringsmiddeltilsynet
Næringsmiddeltilsynet består av Kongen, departementet og Statens mattilsyn.
Statens mattilsyn (SMT) forestår det løpende tilsyn etter denne lov. SMT oppretter et tilstrekkelig antall regionale tilsynsenheter. Lovens geografiske virkeområde skal være tilfredstillende dekket.
SMT ledes av en direktør som oppnevnes av Kongen.
Kongen gir nærmere bestemmelser om SMTs organisasjon og virksomhet.
Kap 3 Foretakets plikter.
§ 3-1 Krav til forsvarlig virksomhet og plikt til å bistå ved tilsyn.
For å oppfylle lovens formål plikter foretaket å:
organisere og drive sin virksomhet på forsvarlig måte i samsvar med gjeldende næringsmiddellovgivning,
sørge for nødvendig og løpende opplæring av personell,
iverksette nødvendige tiltak i eget foretak for å forhindre at helseskadelige næringsmidler blir behandlet, frambudt eller konsumert,
samarbeide aktivt med tilsynsmyndighetene og å legge forholdene til rette for dem, herunder gi de opplysninger tilsynsmyndighetene trenger.
Kongen kan fastsette forskrifter om krav til behandling, opplæring, tiltak ved helsefare, meldeplikt til tilsynsmyndigheter m.v.
§ 3-2 Registrering og godkjennelse av foretak.
Før igangsettelse, utvidelse eller større omlegginger av virksomheten plikter foretaket å melde fra til tilsynsmyndighetene. Tilsvarende gjelder ved salg av foretak eller ved salg av aksjer i foretak som medfører en reell overgang av styringsrett. Salg av mer enn en tredjedel av aksjene anses som salg av foretaket.
Foretaket kan ikke sette i gang den meldepliktige virksomheten før det foreligger bekreftelse fra tilsynsmyndighetene om at meldingen er registrert. Foreligger ikke bekreftelse innen fastsatt frist, og senest innen fire uker anses meldingen som registrert.
Kongen kan i forskrifter utfylle denne bestemmelse, herunder gi bestemmelser om forhåndsgodkjenning dersom dette er nødvendig for å oppfylle internasjonale forpliktelser.
§ 3-3 Internkontroll m.v.
Kongen eller den han bemyndiger kan i forskrift pålegge foretakene å etablere internkontroll for å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov overholdes.
Det kan også utferdiges forskrifter som pålegger foretakene å etablere tilfredstillende beredskapsplaner for å møte krisesituasjoner.
Kap 4 Krav til næringsmidler, innretninger mv.
§ 4-1 Krav til næringsmidler og innretninger
Næringsmidler skal behandles og frambys på en forsvarlig måte i samsvar med gjeldende næringsmiddellovgivning.
Innretninger skal bidra til å realisere lovens formål.
§ 4-2 Vann m.v.
Vann, herunder sjøvann som nyttes i eller til behandling av næringsmidler eller til rengjøring av innretninger, skal være hygienisk og bruksmessig tilfredstillende.
Kap 5 Tilsyn
§ 5-1 Tilsyn m.v.
Tilsynsmyndighetene skal føre tilstrekkelig tilsyn og har myndighet til å gi pålegg og å fatte vedtak slik at lov og forskrifter etterleves.
Tilsynsmyndighetene skal sørge for likebehandling av foretakene samt legge risikovurdering og proporsjonalitet til grunn ved utferdigelse av forskrifter og pålegg mv.
Tilsynsmyndighetene plikter til enhver tid å ha tilfredstillende beredskapsplaner for å møte krisesituasjoner innenfor deres myndighetsområde. Tilsynsmyndighetene plikter også å innføre egne kvalitetssikringssystemer.
Kongen kan fastsette forskrifter om tilsynsvirksomheten.
§ 5-2 Tiltak ved fare for helseskade
Tilsynsmyndighetene plikter å iverksette nødvendige tiltak for å hindre at helseskadelige næringsmidler blir behandlet, frambudt eller konsumert herunder å informere offentligheten hvis nødvendig. Vedtak om offentliggjøring kan bare fattes sentralt.
Når det foreligger fare for helseskade kan tilsynsmyndighetene:
forby behandling og frambud,
stenge anlegg, jf § 8-2,
beslaglegge næringsmidler og
påby at varer uskadeliggjøres, herunder kasseres.
§ 5-3 Tilsynsmyndighetenes adgang til anlegg m.v.
Tilsynsmyndighetene har adgang til de områder, anlegg, transportinnretninger m.v. som er nødvendig for å utføre tilsynsoppgavene.
§ 5-4 Dokumentasjon, prøver m.v.
Tilsynsmyndighetene kan kreve opplysninger og dokumentasjon og foreta egne undersøkelser.
Tilsynsmyndighetene kan ved skriftlig rekvisisjon kreve utlevert vederlagsfritt nødvendige prøver.
§ 5-5 Aktsomhetsplikt
Tilsynsmyndigheten skal under utøvelse av tilsynet vise nødvendig aktsomhet. Ved pålegg e.l. plikter de å velge det alternativ som er minst byrdefullt for foretaket, forutsatt at lovens formål oppfylles.
Tilsynsmyndighetene bør avstå fra å kreve særlig sensitiv informasjon om produksjonsprosesser e.l. som ikke er påkrevet for at lovens formål skal realiseres. I de tilfeller slik informasjon kreves framlagt skal dette begrunnes. Begrunnelsen skal være skriftlig om foretaket krever det.
§ 5-6 Taushetsplikt og krav til informasjonssikring
Tilsynsmyndighetene skal sørge for at opplysninger som er undergitt taushetsplikt iht forvaltningslovens § 13 første ledd nr 2, og som er innhentet i forbindelse med tilsynet, sikres tilstrekkelig. Sentral tilsynsmyndighet plikter å utferdige nærmere sikringskrav.
Innsyn kan bare kreves av tjenestemenn som har behov for opplysningene og som har undertegnet særskilt taushetserklæring.
§ 5-7 Habilitet
Tilsynsmyndighetene plikter å iverksette tilstrekkelige tiltak for å sikre habilitet.
§ 5-8 Oppdrag
Tilsynsmyndighetene plikter på oppdrag fra foretak å kontrollere at foretaket leverer varer som er i overensstemmelse med avtalte spesifikasjoner, bransjestandarder e.l. Kontrollen skal kunne dokumenteres overfor kundene.
Tilsynsmyndighetene plikter også å utføre oppdrag for kommuner.
Oppdragsgiver betaler for kostnadene med slike oppdrag.
Kap 6 Finansiering
§ 6-1 Kostnader og avgift
Tilsynets utgifter dekkes av statskassen. Departementet kan i forskrift bestemme at de kontrollerte virksomhetene skal betale en næringsmiddelavgift. Avgiften kan graderes for ulike typer næringsmiddel. Ved fastsettelse av avgiften skal det bla tas hensyn til næringens egendekning gjennom internkontroll, internasjonalt nivå på avgiftene og om tilsynsfunksjonen også dekker andre samfunnsbehov.
Kap 7 Forskrifter
§ 7-1 Fastsettelse av forskrifter
Kongen eller den han bemyndiger kan for å oppnå lovens formål og intensjon fastsette utfyllende forskrifter. Forskriftene kan bla ta sikte på å:
forebygge behandling, innførsel og frambud av helseskadelige næringsmidler,
sikre god hygiene,
fastsette krav så langt det er nødvendig for å sikre eksport av norske næringsmidler.
angi krav for benyttelse av alment kjente varebetegnelser,
stille krav til merking av næringsmidler slik at forbrukerne får riktige og tilstrekkelige opplysninger om næringsmidlers art, mengde, sammensetning og andre forhold av betydning,
regulere transport og bruk av transportmidler,
regulere hvordan behandling og frambud skal skje,
pålegge foretak å utarbeide beredskapsplaner. Det skal tas hensyn til foretakenes størrelse, type og risiko for helseskade.
Kap 8 Tvangsmidler, straff, forholdet til andre lover, ikrafttreden m.v.
§ 8-1 Tvangsmulkt og tvangsgjennomføring av pålegg
Tilsynsmyndighetene kan ilegge tvangsmulkt til foretak som ikke etterkommer pålegg. Mulkten kan enten fastsettes som engangsbeløp eller som dagmulkt. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre.
Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg.
Pålegg som ikke etterkommes kan tvangsgjennomføres, uavhengig av om tvangsmulkt ilegges.
§ 8-2 Stengning av virksomhet
Tilsynsmyndighetene kan dersom de finner at foretaket drives på en måte som kan medføre fare for helseskade, kreve at hele eller deler av virksomheten stenges midlertidig eller permanent.
§ 8-3 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer, eller forsøker på overtredelse av bestemmelser i denne lov eller forskrift gitt i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel i inntil 2 år. Særlig grov overtredelse straffes med bøter eller fengsel i inntil 10 år. Medvirkning straffes på samme måte.
Er overtredelse av bestemmelser i eller i medhold av denne lov begått av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen. Straffen er bøter.
§ 8-4 Forbud mot å drive næringsmiddelvirksomhet
Ved gjentatte og grove brudd på denne lov eller forskrift gitt i medhold av denne lov, kan sentral tilsynsmyndighet nekte den ansvarlige å drive foretak omfattet av loven herunder å inneha eller reelt utøve verv i slike foretak. Med verv menes medlem eller varamedlem til styre, samt daglig leder og leder av produksjonsanlegg.
Nektelsen kan gjelde for en periode av inntil to år. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om det under hensyn til den ansvarliges handlemåte og forholdene forøvrig synes rimelig å nekte vedkommende å drive slik virksomhet eller å inneha slike verv.
Vedtak etter denne paragraf kan ikke iverksettes før klagefristen er ute.
§ 8-5 Forholdet til andre lover
Følgende lover oppheves:
lov 17. juni 1932 nr 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v.
lov 19. mai 1933 nr 3 om tilsyn med næringsmidler,
lov 12. april 1957 nr 2 om slakterier, kjøttindustri og offentlig kjøttkontroll m v,
lov 28. mai 1959 nr 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. og
lov 17. mars 1978 nr 6 om samordnet næringsmiddelkontroll.
Lov 17.7.1925 nr 11 om Svalbard § 4 skal lyde:
... lege- og sundhetsvesenet unntatt forhold regulert i lov om matsikkerhet, ...
Lov 16.6.1939 om regulering av tilvirkning og omsetning av potetmjøl § 3 nr 2 skal lyde:
De krav som skal stilles til produktenes kvalitet med unntak for forhold som er regulert i lov om matsikkerhet.
Lov 2. des 1955 nr 2 om helsemessig beredskap § 2 nr 8 oppheves.
Lov 16.6.1972 nr 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår ny § 3a skal lyde:
Det kan ikke settes krav til merking av næringsmidler med hjemmel i denne loven.
Lov 11.6.1976 nr 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 2 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Loven gjelder ikke for produkter som er regulert i eller i medhold av annen lov som ivaretar de hensyn som er nevnt i § 1 annet ledd.
Lov 18.12.1981 nr 90 om merking av forbruksvarer § 2 første ledd skal lyde:
Loven omfatter varer som omsettes eller er beregnet på å omsettes her i landet hovedsakelig til personlig bruk for kjøperen, dennes familie, husstand, eller omgangskrets (forbruksvarer) med unntak for varer e.l. som er regulert i lov om matsikkerhet.
Lov 19.11.1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene § 4a-1 skal lyde:
I samsvar med formål for kommunehelsetjenesten som er nevnt i § 1-2, kan departementet gi forskrifter om miljørettet helsevern herunder om hygieniske forhold i bygninger, boliger, lokaler, innretninger og enhver form for virksomhet med unntak for forhold som er regulert i lov om matsikkerhet.
Samme lovs § 7-9 oppheves.
Lov 5.8.1994 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) § 1-1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Smitte forbundet med næringsmidler er regulert i lov om matsikkerhet.
Lov 2.4.1993 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) § 2 nytt tredje ledd skal lyde:
Loven omfatter ikke næringsmidler regulert i lov om matsikkerhet.
§ 8-6 Næringsmiddelforskrifter hjemlet i eksisterende lover
Forskrifter som omhandler næringsmidler o.l. hjemlet i
lov 17. juni 1932 nr 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v.
lov 19. mai 1933 nr 3 om tilsyn med næringsmidler,
lov 12. april 1957 nr 2 om slakterier, kjøttindustri og offentlig kjøttkontroll m v eller
lov 28. mai 1959 nr 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a.
skal fortsatt være gyldige. De skal omhjemles til lov om matsikkerhet senest to år etter at loven er trådt i kraft.
Forskrifter som kan hjemles i denne loven og som ikke er tatt inn i Lovdatas forskriftsbase og hjemlet i denne loven innen to år etter at loven er trådt i kraft, oppheves.
Kommunale helseforskrifter hjemlet i den opphevede sunnhetsloven av 16.5.1860 oppheves. Kommunale torgforskrifter og forskrifter om mobil handel hjemlet i lov 6.6.1980 nr 21 om handelsvirksomhet oppheves.
§ 8-7 Ikrafttreden
Loven trer i kraft straks.