1 Innledning

1.1 Oppnevning

Næringslovutvalget (NLU) ble oppnevnt ved kongelig resolusjon den 2 februar 1990 etter forslag fra et enstemmig Storting. Siden den gang har utvalgets mandat og sammensetning blitt fornyet flere ganger. Gjeldende mandat ble vedtatt ved kgl res den 19. februar 1993 og lyder som følger:

«Utvalgets mandat er å gjennomgå lovgivning som innvirker på mulighetene for etablering og utvikling av næringsvirksomhet, og å fremme forslag til forenklinger og andre aktiviteter som kan stimulere til økt næringsaktivitet. Målsettingen for arbeidet er å få til et velfungerende regelverk som legger til rette for økt effektivitet og produktivitet i næringslivet, og dermed bedret konkurranseevne. Det skal særlig fokuseres på forenklinger rettet inn mot små og mellomstore bedrifter.

Utvalget skal vurdere behovet for, og komme med forslag til løsninger, det være seg avvikling, nedbygging eller endringer i regelverk eller behandlingsprosedyrer, kompetansefordeling etc i myndighetshåndteringen på området. Utvalgets funksjon vil være av kartleggende og initierende art. Det skal kartlegges hvordan ulike regler fungerer i praksis og hvilke forbedringsmuligheter som finnes. Det er vesentlig at ulike regelverk og virkninger av disse, ses i sammenheng. Løsninger og erfaringer fra andre land bør stå sentralt i vurderingene.

Utgangspunktet for arbeidet er sektorovergripende. Det er de generelle nærings- og samfunnsinteressene som skal prioriteres.

Utvalgets arbeid og annet revisjonsarbeid må koordineres slik at dobbeltarbeid unngås. For øvrig omfatter utvalgets arbeid alle typer lovgivning som faktisk innvirker på vilkårene for næringsvirksomhet. I forbindelse med andre organers fremleggelse av lovendringsforslag på næringslovgivningens område kan utvalget komme med innspill for å fremme de deregulerings- og forenklingshensyn det er satt til å ivareta.

Blant mer konkrete forhold utvalget bør vurdere er:

• Samordning av lover og regler og avvikling av dobbeltreguleringer.

• Begrunnelsen for særordninger for bransjer og yrkesgrupper og vurdere behovet for generelle løsninger.

• Om tradisjonell detaljregulering og myndighetskontroll kan erstattes av resultatkontroll og internkontroll i næringslivet.

• I forbindelse med forslag til lovforenkling, løsninger som kan motvirke dårlig forretningsmoral og kriminalitet i næringslivet.

• Mulighetene for forenkling av regelverk som en følge av EØS-avtalen.

• Prosedyrer for utforming og etterprøving av regelverk.

De økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene må utredes. Mandat og opplegg kan endres av Nærings- og energidepartementet.»

Næringslovutvalgets mandat løper nå til 31.12. 1996.

Hvert kvartal rapporterer Næringslovutvalget, og evt overleverer nye forslag til Nærings- og energiministeren, med kopi til Finansministeren og Administrasjonsministeren. Etter at forenklingsforslag er fremlagt har fagdepartementet ansvaret for å følge det opp. I tillegg spiller Nærings- og energidepartementet en viss koordinerende og pådrivende rolle i oppfølgningsfasen.

Næringslovutvalgets spesielle rolle og uavhengige posisjon i forvaltningsapparatet har medført at Regjeringen har vedtatt en prosedyre som skal følges når utvalgets forslag er fremmet. I følge prosedyren skal Næringslovutvalgets forslag sendes på høring innen en måned etter framleggelse. Deretter, innen fire måneder etter høringsutsendelse, skal fagstatsråden framlegge et notat for Regjeringen med framdriftsplan, som bl a angir når saken kommer til Stortingsbehandling. Dersom et fagdepartement er uenig i Næringslovutvalgets forslag og ikke vil følge det opp, legges saken fram til avgjørelse i Regjeringen.

Sammensetningen av Næringslovutvalget gjenspeiler bl a de prinsipper mandatet angir for arbeidet. Det er de sektornøytrale departementene som er representert, samt at NHO, HSH og LO er representert på høyt nivå.

Utvalget har i dag følgende sammensetning:

• Høyesterettsadvokat Helge B. Andresen, leder

• Direktør Arnulf Ingebrigtsen, Næringslivets Hovedorganisasjon

• Sjefsøkonom Stein Reegård, Landsorganisasjonen i Norge

• Administrasjonsdirekør Inger Berit Andersen, Handelens- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Ekspedisjonssjef Asta Tjølsen, Nærings- og energidepartementet

• Rådgiver Ståle Rist, Administrasjonsdepartementet

• Avdelingsdirektør Jan-Erik Støstad, Finansdepartementet

Sekretariatsansvaret ligger hos Nærings- og energidepartementet.

Næringslovutvalget oppnevnte den 19. august 1994 et underutvalg for å se på muligheten av en bedre samordnet næringsmiddellovgivning

Underutvalget, som i denne utredningen benevnes Næringsmiddellovutvalget, fikk følgende sammensetning:

• Juridisk rådgiver Brynjar Mørkved, leder

• Fagdirektør Knut Framstad, Norsk Kjøtt (varamedlem spesialveterinær Egil Myhr)

• Avdelingsdirektør Per Dag Iversen, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (varamedlem direktør Hallvard Lerøy jr)

• Teknisk direktør Hallstein Listou, Kjøttbransjens Landsforbund (Varamedlem fagsjef Terje Solbakken)

• Nestleder Rolf Frøysland, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (varamedlem forbundsleder Torbjørn Dahl )

• Direktør Kai Schiøll, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• H.r. advokat Helge B. Andresen, Næringslovutvalget (leder av Næringslovutvalget)

Sekretær for Næringsmiddellovutvalget var Cecilie Bakke Dueled fra Næringslovutvalgets sekretariat fram til hun gikk ut i permisjon den 20. januar 1995. Fra denne dato har Gjermund Pekeberg fra samme sted vært sekretær. Rolf Røtnes, Vera Krogsrud og Trygve Belsvik fra Nærings- og energidepartementet har skrevet kapittel 3. Resten av utredningen er skrevet av Brynjar Mørkved og Gjermund Pekeberg.

1.2 Mandat

Næringsmiddellovutvalget fikk følgende mandat:

1. Utredningsutvalget skal gjennomgå lovgivningen på næringsmiddelområdet, og fremme forslag til endringer som vil gi et mer tjenlig lovverk både m h t innhold og struktur. Analyse og forslag bør ta utgangspunkt i SNT's arbeid mht å utvikle ny samordnet lovgivning og i Lovstrukturutvalgets forslag til restrukturering av næringsmiddellovgivningen i NOU 1992:32 Bedre struktur i lovverket.Forslagene bør ta sikte på at næringsmiddellovgivningen skal være best mulig utformet, at den legger forholdene til rette for en god organisering av tilsynsmyndighetene og bidrar til en effektiv offentlig kontroll av næringsmiddelvirksomhet. Forholdene bør legges til rette for en god balanse mellom samfunnets kontrollbehov og de samfunnsmessige kostnader slik kontroll medfører. Det bør dessuten tas hensyn til næringsmiddelvirksomhetenes verdiskaping og konkurranseevne.Utvalget bør også ta utgangspunkt i de samordningstiltak som er gjennomført i denne sektoren.Utvalget skal fremme forslag om hensiktsmessige finansieringsformer. Belastningen på de berørte virksomheter skal ikke være større enn nødvendig.Utredningsutvalget skal ta hensyn til internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen og GATT-avtalen.

2. Utredningsutvalget skal beregne de økonomisk/administrative konsekvensene av forslagene, jf Utredningsinstruksen fastsatt ved kgl res 16 desember 1994.

1.3 Arbeidsform

Utvalget har hatt 16 møter, jevnt fordelt siden oktober 1994. De organisatoriske spørsmål knyttet til denne del av offentlig kontrollvirksomhet er meget kompleks. Utvalget følte derfor behov for å kunne vurdere organisasjonsmessige spørsmål på et analytisk grunnlag.

Det ble tatt kontakt med flere uavhengige konsulenter herunder Statskonsult og private konsulentfirmaer. Etter nærmere vurdering valgte vi å engasjere konsulentfirmaet Agenda Utredning & Utvikling AS (Agenda). Agenda har foretatt en analyse av sentral, regional og lokal forvaltning dvs både statlig og kommunal virksomhet. Agenda har bl a basert sine analyser på intervjuer med personer både fra offentlig og privat virksomhet og har deltatt på flere møter med utvalget. Selv om synspunkter er diskutert står Agenda selv ansvarlig for sin rapport med konklusjoner. Rapporten er inntatt som vedlegg nr 3.

Agenda har også foretatt en utredning av konsekvenser av foreslåtte endringer i tilsynsopplegget. Denne utredningen inngår som en del av kapittel 14.

Utvalget har under arbeidet hatt kontakt med Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) og Fiskeridirektoratet og har bl a forelagt forslagene for kommentar. Det har innkommet meget nyttige opplysninger og kommentarer fra SNT og Fiskeridirektoratet. Utkast til rapport er også presentert for de fagansvarlige innen Fiskeri-, Landbruks- og Sosial- og helsedepartementet.

Utvalget har ellers hatt kontakt med flere andre og mottatt ulike innspill og synspunkter. Vi vil særlig framheve verdifull kontakt med forsker Kari Tove Elvbakken ved Universitetet i Bergen. Elvbakken arbeider med en doktoravhandling om det norske næringsmiddeltilsynet. Hun har utarbeidet flere notater samt stilt eget arbeid til disposisjon for utvalget og for Agenda. Vi har flere steder i rapporten basert oss på hennes opplysninger uten at vi har funnet det nødvendig eller mulig å angi hvor og hvordan det har skjedd.

Lovgivningen på området endres meget raskt. Det presiseres derfor at det i det siste kan ha vært foretatt endringer f eks i forskrifter som det av praktiske årsaker ikke har vært mulig å ta hensyn til. Dette endrer imidlertid ikke rapportens reelle innhold eller konklusjoner.

Det understrekes at eventuelle feil og misforståelser i utredningen er utvalgets eget ansvar.