5 Lov om verdipapirhandel §§ 6 og 6b, enkelte tolkningsspørsmål
Kredittilsynets Rundskriv 20/93
5.1 Innledning
Den 10. februar 1992 trådte hovedregelen om innsidehandel i lov om verdipapirhandel av 14. juni 1985 nr. 61 ( vphl.) § 6 første ledd første punktum, samt tredje ledd første punktum i kraft. Det samme gjorde regelen i vphl. § 6 om taushetsplikt og forbud mot rådgivning samt § 6b om handleforbud for ledende ansatte m.v. i visse perioder. Fra 1. mars 1993 trådte videre bestemmelsene om klareringsplikt for ledende ansatte m.v. ved kjøp av foretakets aksjer i kraft, se vphl. § 6 første ledd annet, tredje og fjerde punktum, samt annet ledd og tredje ledd annet punktum og utfyllende forskrifter fastsatt av Finans- og tolldepartementet den 23. desember 1992 med hjemmel i vphl. § 6 første ledd femte punktum, jfr. kgl. res. 8. november 1991 nr. 725.
Reglene i vphl. om innsidehandel reiser flere tolknings-spørsmål av generell betydning. Tilsynsmyndighetene har fått gjentatte henvendelser fra markedsaktørene tilknyttet forståelsen av reglene. Det er derfor et behov for at Kredittilsynet som veiledende tilsynsorgan gir uttrykk for sin forståelse av enkelte sentrale tolkningsspørsmål gjennom retningslinjer, uten at disse må anses for uttømmende.
I sin tilsynspraksis vil Kredittilsynet derfor ta utgangspunkt i nedenstående forståelse av reglene om innsidehandel, jfr. vphl. §§ 6 og 6b. Spesielle omstendigheter vil kunne medføre at Kredittilsynet legger en annen lovforståelse til grunn, og det vises også til at retningslinjene baserer seg på en kortvarig praksis av vphl. §§ 6 og 6b.
Retningslinjene er inndelt i tre hoveddeler. Under punkt 2) omhandles den generelle hovedregelen i § 6 første ledd første punktum. I punkt 3) drøftes ledende ansattes m.v. undersøkelses- og klareringsplikt, jfr. reglene i § 6 første ledd annet, tredje punktum samt annet ledd, og under punkt 4) drøftes reglene om handleforbud for ledende ansatte m.v. i § 6b.
Retningslinjene må leses i sammenheng med verdipapirhandel-loven med endringer senest av 8. november 1991 nr. 75. Det henvises også til ovennevnte forskrift fastsatt av Finans- og tolldepartementet den 23. desember 1992 med hjemmel i vphl. § 6 første ledd femte punktum, jfr. kgl. res. 8. november 1991 nr. 725.
5.2 Hovedregelen om innsidehandel – vphl. § 6
Vphl. § 6 første ledd første punktum lyder:
«Kjøp eller salg av verdipapirer som er gjenstand for organisert omsetning må ikke foretas av noen som har presise og fortrolige opplysninger om verdipapirene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på verdipapirene vesentlig.»
Kredittilsynet vil legge følgende forståelse av vphl. § 6 første ledd første punktum til grunn:
Emisjoner
Vphl. § 6 første ledd første punktum får ikke anvendelse ved utstedelse eller tegning av verdipapirer ifb. med emisjoner.
Det presiseres at vphl. § 5 annet ledd om at ingen må benytte urimelige forretningsmetoder i verdipapirhandelen vil hindre bruk av kurssensitiv informasjon som ikke er gjort tilgjengelig i markedet ifb. med en emisjon, jfr. vphl. § 9 om krav til tegningsinnbydelse. Brudd på vphl. §§ 5 og 9 er belagt med straff i form av bøter og/eller fengsel i inntil ett år, jfr. vphl. § 62 annet ledd nr. 1 og 2. Se i denne sammenheng også §§ 273 samt 274 i straffeloven av 22. mai 1902 nr. 10.
Handel foretatt gjennom tredjemann eller på vegne av tredjemann
Handel i fremmed navn og for egen regning
Vphl. § 6 føste ledd første punktum får anvendelse ovenfor den person som foretar kjøp eller salg av verdipapirer for egen regning uten hensyn til om handelen foretas i eget navn eller gjennom tredjemann, f.eks. ved kjøp gjennom megler.
Handel i eget navn og for fremmed regning
Vphl. § 6 første ledd første punktum vil som hovedregel omfatte handler foretatt i eget navn men for fremmed regning, det vil si den som utfører oppdrag i eget navn men for annens regning. Unntak kan likevel tenkes. Forarbeidene har sagt om dette:
Eksempler på handel som ikke vil være rettstridig selv om man harinnsideinformasjon vil være fondsmeglers utførelser av ordrer for andre. Dersom en fondsmegler f.eks. blir benyttet som rådgiver ved et oppkjøp (og får taushetsplikt og ikke kan gi råd), kan han likevel gjennomføre vanlig virksomhet i form av kjøp og salg i samsvar med oppdrag fra kunder. Se Innst. 0 nr. 5 1990-91 side 5.
Kredittilsynet vil understreke at utførende megler i eksemplet over kun passivt kan utføre ordre på konkret initiativ fra kunden. Det er videre klart at megleren i nevnte situasjon ikke kan handle for regning av en uvitende kunde på bakgrunn av en generell handels-fullmakt, eksempelvis ved aktiv forvaltningsservice, se vphl. kap. 5.
Kredittilsynet finner det imidlertid hensiktsmessig at fondmeglerforetaket organiserer virksomheten slik at kurssensitiv informasjon i så liten grad som mulig spres i foretaket, samt at meglere med kurssensitiv informasjon normalt unnlater å foreta handler i det aktuelle papiret.
Handel i fremmed navn og for fremmed regning
Vphl. § 6 første ledd første punktum får anvendelse når en ansatt i et foretak handler verdipapirer på foretakets vegne. Ansatte med kjennskap til fortrolige og presise opplysninger som er egnet til å påvirke kursen på det aktuelle verdipapir vesentlig kan mao. ikke delta i utførelsen av foretakets verdipapirhandel.
Den ansatte kan etter vphl. § 62 første ledd straffes med bøter og/eller fengsel i inntil 6 år. I tillegg kan straffelovens § 48a om foretaksstraff komme til anvendelse.
Et særskilt spørsmål oppstår når en ledende ansatt i foretaket har fortrolig informasjon om et verdipapir mens en annen ansatt i samme foretak handler i papiret. For at den som utfører transaksjonen ikke skal rammes av § 6 første ledd første punktum må vedkommende ikke ha hatt kjennskap til de fortrolige opplysningene. Om problem-stillingen, som vedfører informasjonsflyten i foretaket, har forarbeidene uttalt følgende:
«Særlige spørsmål kan oppstå der en sentral person i ledelsen i en virksomhet med en verdipapirportefølje også sitter i ledelsen i et foretak som har utstedt verdi-papirer. Vedkommende vil kunne inneha fortrolige opplysninger om utsteder, samtidig som investorforetaket kjøper eller selger verdipapirer. Før slike situasjoner oppstår vil det være viktig at de aktuelle virksomhetene etablerer tilfredsstillende rutiner som sikrer at investeringsbeslutningene og eventuelle fortrolige opplysninger holdes atskilt. Tilfredsstillende rutiner vil kunne bidra til å svekke en eventuell mistanke om at fortrolig informasjon utnyttes. Også i slike tilfelle vil tilsynsmyndighetene, påtale-myndigheten og eventuelt domstolene måtte foreta en konkret vurdering dersom kjøp eller salg viser seg å være foretatt i en periode hvor fortrolig informasjon forelå.»
Se Innst. 0. nr. 5 1991-92 side 4.
I særskilte tilfelle vil således den som har den fortrolige informasjonen kunne rammes av et medvirknings-ansvar, jf. vhpl. § 62 tredje ledd. Dette kan tenkes selv om den som utfører handelen ikke har kjennskap til den fortrolige informasjonen, f.eks. hvor vedkommende med de fortrolige opplysningene ikke handler selv, men øver innflytelse over hvilke handler som foretas på vegne av foretaket.
Overgang ved arv og gave m.v.
Vphl. § 6 første ledd første punktum gjelder ikke hvor verdipapirer skifter eier ved arv eller gave. Dette må anses som klart ved rene tilfeller, dvs. hvor det ikke betales vederlag i noen form, direkte eller indirekte, for papirene.
Vphl. § 6 første ledd første punktum vil normalt ikke omfatte overgang av en persons verdipapirer til et selskap som eies 100 pst. av selger selv om det betales vederlag for papirene. Det samme er tilfelle hvis overgangen skjer mellom to selskaper som begge er 100 pst. eid av samme eier. Et unntak vil kunne gjelde for foretak i finanskonsern, jfr. lov av 10 juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2a-8.
5.3 Vphl. § 6 første ledd annet, tredje og fjerde punktum samt annet ledd - undersøkelses- og klareringsplikt for selskapets ledende ansatte m.v.
Vphl. § 6 første ledd annen, tredje, fjerde og femte punktum samt annet ledd lyder som følger:
«Styremedlem, medlem av kontrollkomité, revisor eller ledende ansatt hos utsteder av verdipapirer kan ikke kjøpe eller selge verdipapirer som foretaket har utstedt utenførst å ha undersøkt om det foreligger opplysninger som nevnt i første punktum om foretaket. Kjøpet eller salget skal på forhånd klareres av foretakets øverste administrative leder. Foretakets øverste administrative leder skal for eget vedkommende innhente klarering fra sin foresatte (styreleder). Kongen kan gi nærmere regler om fremgangsmåten ved klarering.
Dersom kjøp eller salg som nevnt i første ledd annet punktum forsettlig ikke på forhånd er klarert som angitt i første ledds tredje eller fjerde punktum, og det ikke på annen måte er sannsynliggjort at vedkommende ikke hadde opplysninger som nevnt, skal det legges til grunn at vedkommende hadde opplysninger om utsteder som nevnt i første ledd første punktum.»
Det henvises videre til forskrift om klareringsplikten fastsatt av Finansdepartementet den 23. desember 1992, jfr. kgl. res. av 8. november 1991 nr. 725, samt følgebrev med retningslinjer vedrørende hva øverste administrative leder normalt skal foreta seg for at klareringsplikten anses oppfylt.
Kredittilsynet vil legge til grunn følgende forståelse av vphl. regler om ledende ansattes m.v. undersøkelses- og klareringsplikt:
Emisjoner
Reglene om ledende ansattes m.v. undersøkelses- og klareringsplikt får ikke anvendelse ved utstedelse eller tegning av verdipapirer ifb. med emisjoner.
Det presiseres at vphl. § 5 annet ledd om at ingen må benytte urimelige forretningsmetoder i verdipapirhandelen vil hindre bruk av kurssensitiv informasjon som ikke er gjort tilgjengelig i markedet ifb. med en emisjon, jfr. § 9 om krav til tegningsinnbydelse. Brudd på vphl. §§ 5 og 9 er belagt med straff i form av bøter og/eller fengsel i inntil ett år, jfr. vphl. § 62 annet ledd nr. 1 og 2. Se i denne sammenheng også §§ 273 samt 274 i straffeloven av 22. mai 1902 nr. 10.
Forholdet mellom undersøkelses- og klareringsplikten
Undersøkelsesplikten er generell, og kan i gitte situasjoner tenkes å favne videre enn reglene om klareringsplikten. Kredittilsynet vil imidlertid normalt gå ut i fra at undersøkelsesplikten er oppfylt hvis klareringsreglene i § 6 første ledd tredje og fjerde setning og annet ledd samt forskrifter er fulgt.
Handel foretatt gjennom tredjemann eller på vegne av tredjemann
Handel i fremmed navn og for egen regning
Reglene om undersøkelses- og klareringsplikt får anvendelse ovenfor en ledende ansatt m.v. som foretar kjøp eller salg av verdipapirer for egen regning uten hensyn til om handelen foretas i eget navn eller ved kjøp gjennom tredjemann, f.eks. ved kjøp gjennom megler.
Handel for fremmed regning
Reglene om klarerings- og undersøkelsesplikten for ledende ansatte m.v. får anvendelse på handler den ledende ansattes m.v. foretar for fremmed regning. Transaksjoner som skal klareres vil f.eks. være handler foretatt av styremedlem på vegne av foretaket. Et annet tilfelle som faller inn under klareringspliktreglene er når den som handler er ledende ansatt m.v. i to foretak, og vedkommende handler i det ene foretakets papirer på vegne av det andre foretaket.
I den grad klareringsplikten medfører praktiske problemer for foretakene, vil rutiner som legger ansvaret for de konkrete handler til personer som ikke er ledende ansatte m.v. kunne bidra til å redusere disse. Kredittilsynet viser i den anledning til det som er sagt over under punkt 2 b) om betydningen av rutiner ved handel i fremmed regning ift. § 6 første ledd første punktum. For å unngå klareringsplikten ved foretakets egenhandel kan ikke ledende ansatte m.v. delta i denne utover å utforme generelle retningslinjer o.l.
Overgang ved arv og gave
Reglene om undersøkelses- og klareringsplikt gjelder ikke hvor verdipapirer skifter eier ved arv eller gave. Dette må anses som klart ved rene tilfelle av arv eller gave, dvs. hvor det ikke betales vederlag i noen form, direkte eller indirekte.
Reglene om undersøkelses- og klareringsplikt vil normalt ikke omfatte overgang av en ledende ansattes m.v. verdipapirer til et selskap som eies 100 pst. av selger selv om det betales vederlag for papirene. Det samme er tilfelle hvis overgangen skjer mellom to selskaper som begge er 100 pst. eid av samme eier.
5.4 Vphl. § 6b – handleforbud for ledende ansatte m.v. i visse perioder
Vphl. § 6b lyder:
«Styremedlem, medlem av kontrollkomitè, revisor eller ledende ansatt hos utsteder av verdipapir må ikke kjøpe eller selge verdipapirer som er utstedt av denne utstederen og som er gjenstand for organisert omsetning, i tidsrommet to måneder før offentliggjøring av styrets forslag til utsteders årsoppgjør, eller to måneder før foreløpig årsoppgjør dersom dette offentliggjøres tidligere, og en måned før offentliggjøring av utsteders delårsrapport. Tilsvarende gjelder for opsjoner eller terminer til slike verdipapirer. Børsstyret kan i særlige tilfelle tillate kjøp eller salg i de nevnte tidsrom.
Forbudet i første ledd gjelder ikke ved salg av tegningsretter i forbindelse var i samsvar med og ved utløpet av tidligere inngått opsjons- eller terminkontrakt.» Kredittilsynet vil legge følgende forståelse av vphl. § 6b til grunn:
Emisjoner
Vphl. § 6b får ikke anvendelse ved utstedelse eller tegning av verdipapirer ifb. med emisjoner. Ledende ansatte m.v. kan derfor tegne seg i foretakets emisjon selv om denne finner sted i forbudsperiodene før offentliggjøring av regnskapstallene.
Det presiseres at vphl. § 5 annet ledd om at ingen må benytte urimelige forretningsmetoder i verdipapirhandelen vil hindre bruk av kurssensitiv informasjon som ikke er gjort tilgjengelig i markedet ifb. med en emisjon, jfr. § 9 om krav til tegningsinnbydelse.
Brudd på vphl. §§ 5 og 9 er belagt med straff i form av bøter og/eller fengsel i inntil ett år, jfr. vphl. § 62 annet ledd nr. 1 og 2. Se i denne sammenheng også §§ 273 samt 274 i straffeloven av 22. mai 1902 nr. 10.
Handel foretatt gjennom tredjemann eller på vegne av tredjemann
Handel i fremmed navn og for egen regning
Vphl. § 6b får anvendelse ovenfor den ledende ansatte m.v. som foretar kjøp eller salg av verdipapir for egen regning uten hensyn til om handelen foretas i eget navn eller ved kjøp gjennom tredjemann, f.eks. ved kjøp gjennom megler.
Handel for fremmed regning
Vphl. 6b får ikke anvendelse når det handles for fremmed regning. Eksempelvis når ledende ansatte m.v. deltar i foretakets handel i egne papirer. Det understrekes imidlertid at hovedregelen i vphl. § 6 første ledd første punktum samt reglene om klareringsplikt i samme ledds annet, tredje og fjerde punktum omfatter handel i fremmed regning.
Overgang ved arv og gave
Vphl. § 6b gjelder ikke hvor verdipapirer skifter eier ved arv eller gave. Dette må anses som klart ved rene tilfelle av arv eller gave, dvs. hvor det ikke betales vederlag i noen form, direkte eller indirekte.
Vphl. § 6b vil normalt ikke omfatte overgang av en persons verdipapirer til et selskap som eies 100 pst. av selger selv om det betales vederlag for papirene. Det samme er tilfelle hvis overgangen skjer mellom to selskap som begge er 100 pst. eid av samme eier.
Kredittilsynet viser i denne sammenheng til vphl. § 6b første ledd siste punktum, hvoretter Børsstyret etter søknad i særlige tilfelle kan gi tillatelse til at kjøp eller salg kan foretas innen bestemmelsens forbudsperioder.