8 Opplysningsplikt for foretak

8.1 Gjeldende rett

8.1.1 Innledning

Vphl. § 7 og børsl. § 4-7 innebærer en særskilt plikt for foretak med børsnoterte verdipapirer til å offentliggjøre konkrete forhold av betydning for kursen på verdipapirene. Slik opplysningsplikt skal sikre at markedsaktørene og børsen får et best mulig grunnlag for å vurdere verdipapirene. For å sikre likebehandling forutsetter regelverket at aktørene mottar informasjonen samtidig. Opplysningsplikt må videre anses som et virkemiddel for å hindre innsidehandel. Mulighetene for misbruk av fortrolig selskapsinformasjon av betydning for kursen på foretakets verdipapirer blir redusert eller bortfaller når slike opplysninger er kjent i markedet og offentliggjøring skjer mest mulig samtidig for alle markedsaktørene. Bestemmelsene omhandler også ikke-periodiske opplysninger og utgjør således et viktig supplement til aksjeloven som kun inneholder regler om selskapenes plikt til å gi periodiske opplysninger.

8.1.2 Vphl. § 7

Vphl. § 7 pålegger foretak med børsnoterte verdipapirer å offentliggjøre visse opplysninger av betydning for kursen på verdipapirene. Overtredelse av opplysningsplikten i vphl. § 7 er straffesanksjonert, jf. § 62 annet ledd.

I henhold til § 7 første ledd første punktum skal foretakene straks offentliggjøre forslag eller beslutning vedtatt av dets styre, bedriftsforsamling eller representantskap om utbytte, forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, eller opptak av lån med rett for långiveren til å kreve gjeldsbrevene ombyttet med aksjer i selskapet. For å sikre at reglene skal være tilstrekkelig effektive skal også forslag straks offentliggjøres. Det ble i forarbeidene lagt til grunn at en opplysningsplikt som først inntrer når det foreligger endelig vedtak ikke er tilstrekkelig, da muligheten for innsidehandel i høy grad er tilstede før dette tidspunkt, jf. Ot.prp. nr. 68 (1984-85) s. 47.

Det følger av § 7 første ledd annet punktum at tilbud om kjøp av selskapets aksjer eller om bytte av aksjene med aksjer i et annet selskap, og tilsvarende tilbud om kjøp av selskapets eiendeler og virksomhet eller en vesentlig del derav straks skal offentliggjøres. I følge forarbeidene er dette punktum ment å skulle omfatte alle former for fusjoner og sammenslutninger, se NOU 1978:42 s. 145. Opplysninger om tilbud av kjøp av selskapets eiendeler er ikke nærmere kommentert i forarbeidene.

De nevnte opplysninger skal straks offentliggjøres. Det er i forarbeidene (NOU 1978:42 s. 145) lagt til grunn at opplysningsplikten oppstår straks det foreligger et forslag fra styre, bedriftsforsamling eller representantskap angående forhold som nevnt i første punktum, eller selskapet er kjent med de tilbud som er nevnt i annet pkt. Når det gjelder slike tilbud innebærer dette at selskapet ikke har opplysningsplikt så lenge det kun er tale om forhandlinger. Hvorvidt det foreligger et tilbud som skal offentliggjøres eller kun forberedende forhandling vil måtte bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Reglene i § 7 første ledd første og annet punktum omhandler konkrete opplysninger som antas å være av særlig betydning for kursfastsettelsen. Bestemmelsen suppleres av den generelle regelen i tredje punktum som gjelder alle andre opplysninger av vesentlig betydning for kursen på verdipapirene. Denne bestemmelsen vil kunne fange opp planer om slike forhold som er nevnt i første og annet punktum. Videre vil den dekke alle opplysninger vedrørende foretakets virksomhet som må antas å få vesentlig betydning for kursen på selskapets verdipapirer. Dette kan være opplysninger om inngåelse av viktige kontrakter, samarbeidsavtaler mv. Uttrykket kan antas å få vesentlig betydning for kursen på verdipapirene er den samme som ble benyttet i det tidligere forbudet mot innsidehandel. Etter endringen i 1991 benyttes nå uttrykket er egnet til å påvirke kursen på verdipapirene vesentlig, jf. § 6 første ledd første punktum. Endringen innebærer kun presiseringer og er først og fremst språklig, slik at uttrykket i § 7 må kunne tolkes på tilsvarende måte som det uttrykk som benyttes i § 6 første ledd første punktum, se punkt 4.2.2.2.

De nevnte opplysninger skal offentliggjøres i samsvar med god forretningsskikk. På bakgrunn av den interessekonflikt som kan oppstå mellom foretakets interesse i å ikke offentliggjøre opplysninger og markedets interesse i at slike opplysninger gis, legges det til grunn i forarbeidene at krav om offentliggjøring i samsvar med god forretningsskikk gir regelen tilstrekkelig elastisitet og gir grunnlag for å ta tilbørlig hensyn til foretakets interesser. Med hensyn til tidspunktet for offentliggjøring av opplysninger i henhold til § 7 tredje punktum valgte man derfor å benytte det noe mer fleksible begrep uten ugrunnet opphold, i motsetning til opplysningene i § 7 første og annet punktum som skal offentliggjøres straks. (NOU 1978:42 s. 145.)

Det følger av § 7 annet ledd av melding som selskapet sender til aksjonærene i alle tilfelle skal offentliggjøres senest samtidig med utsendelsen. Bakgrunnen for denne bestemmelsen var at man ønsket å uttrykkelig fastslå en slik plikt, til tross for at opplysningene normalt vil bli alminnelig kjent i og med oversendelsen til aksjonærene, se NOU 1978:42, s. 145.

Vphl. § 7 inneholder ingen nærmere regler om hvordan opplysningene skal offentliggjøres. I forarbeidene legges det til grunn at opplysningene først og fremst skal gå til børsen, men at det antagelig vil være hensiktsmessig at de også blir gitt til pressen umiddelbart etter at eventuelle beslutninger er fattet slik at de så raskt som mulig når verdipapirmarkedet, jf. NOU 1978:42 s. 145-146.

8.1.3 Børsl. § 4-7 og børsforskriften

Det følger av børsl. § 4-7 første punktum at foretak som har utstedt verdipapirer som er notert på børs skal gi børsen opplysninger av betydning for en riktig vurdering av verdipapirene. Bestemmelsen innebærer en informasjonsplikt for de børsnoterte foretakene direkte overfor børsen. Overtredelse av § 4-7 er straffesanksjonert, jf. børsl. § 6-1. Videre følger det av børsl. § 6-3 at børsstyret kan ilegge foretakene et overtredelsesgebyr ved brudd på børsloven og børsforskriftene.

Opplysningsplikten gjelder kun opplysninger av betydning for riktig vurdering av verdipapirene, dvs. all kursrelevant informasjon. Det vil i disse tilfelle dreie seg både om periodiske opplysninger og om løpende informasjon om konkrete forhold av betydnig for kursverdien. Loven spesifiserer ikke nærmere hvilke opplysninger som skal kreves. Det følger imidlertid av § 4-7 tredje punktum at de nærmere regler om hvilke opplysninger som skal gis og om offentliggjøring av disse fastsettes i børsforskriftene.

Idet børsl. § 4-7 omfatter alle opplysninger av betydning for en riktig vurdering av verdipapirene, må det antas at denne opplysningsplikten rekker lengre enn vphl. § 7, som krever at det skal gis opplysninger om slike forhold vedrørende foretaket som kan antas å få vesentlig betydning for kursen på verdipapirene. I Ot.prp. nr. 68 (1984-85) s. 48 uttales følgende om dette:

«Det er ikke noe i veien for at børsreglementet stiller strengere, eller mer detaljerte krav til foretakets opplysningsplikt. Departementet finner det naturlig at børsreglementet supplerer verdipapirlovens regler på dette punkt.»

Børsklagenemnden fastslo imidlertid i sak 1/1989 at det i § 4-7 må innfortolkes et kvalifikasjonskrav, slik at opplysningene må fremtre som ikke uvesentlige for kursen. Dette er senere inntatt i børsforskriften av 1994, jf. nedenfor.

For aksjer følger det av børsforskrift av 17. januar 1994 nr. 30 kap. 6 nærmere regler for børsnoterte selskapers plikt til å avlegge årsoppgjør og delårsrapporter, innholdet av disse rapporter samt regler om offentliggjøring. Kap. 5 i børsforskriften omhandler nærmere regler om selskapenes informasjonsplikt. I henhold til § 5-2 skal selskapene uoppfordret og umiddelbart gi børsen opplysninger som må antas å være av ikke uvesentlig betydning for kursen på selskapets aksjer. Videre følger det av § 5-2 annet ledd at det i tillegg alltid skal opplyses om nærmere spesifiserte omstendigheter, som omfatter bl.a. forslag eller beslutning vedtatt av et selskapsorgan om fusjon, fisjon, kapitalforhøyelse- eller nedsettelse, registrering av endringer i aksjekapitalen, forslag fra styret om endring av vedtektene og generalforsamlingens vedtak samt valg av nytt styre, revisor og skifte av administrerende direktør.

For selskaper med børsnoterte obligasjoner og sertifikater følger tilsvarende bestemmelser av børsforskriften kap. 10. På samme måte som for aksjer skal låntager gi børsen de opplysninger som må antas å være av ikke uvesentlig betydning for kursen på låntagers verdipapirer, jf. § 10-2 første ledd, og i tillegg alltid opplyse om nærmere spesifiserte omstendigheter som omhandlet i annet ledd.

Opplysninger gitt børsen i samsvar med det ovenstående skal straks offentliggjøres via børsens informasjonssystem, hvis ikke annet er bestemt, jf. børsforskriften § 23-2.

I børsl. § 4-7 annet punktum er det gitt hjemmel for at i spesielle tilfelle og når særlige grunner taler for det kan det bestemmes at opplysningene bare gis til børsstyrets leder, børsdirektøren eller børsdirektørens stedfortreder. Dette kan være aktuelt i tilfelle hvor det dreier seg om spesielt sensitive opplysninger, og hvor det kan være tvil om opplysningene skal offentliggjøres, se NOU 1985: 33 s.115. Det følger av børsforskriften § 23-2 tredje ledd at dersom opplysningene inneholder forretningshemmeligheter eller når særlige hensyn tilsier det, kan foretaket gi opplysninger bare til børsstyrets leder, børsdirektøren eller børsdirektørens stedfortreder, og kan pålegge disse taushetsplikt slik at opplysningene ikke kan offentliggjøres. Ut fra en helhetlig vurdering hvor det tas hensyn til opplysningenes kurspåvirkende karakter, markedets behov for opplysninger og foretakets behov for taushetsplikt, kan børsen likevel beslutte at opplysningene skal offentliggjøres.

Oslo Børs har i 1994 behandlet to saker hvor det har forekommet brudd på informasjonsplikten etter børsl. § 4-7. I den ene saken fattet Børsstyret vedtak om å ilegge en bank et overtredelsesgebyr etter børsl. § 6-3. Børsstyret la til grunn at banken ved å gi feil og mangelfull informasjon hadde skapt en situasjon der verdipapirmarkedet ikke hadde korrekt informasjon om forhold av betydning for fastsettelse av aksjekursen, bl.a. når det gjaldt bankens kapitaldekning. Banken hadde bl.a. gjennomført transaksjoner i regnskapet for å tilfredsstille kapitaldekningsreglene, uten at det etter Børsstyrets syn reellt sett var grunnlag for en slik regnskapsføring. Videre la Børsstyret til grunn at banken hadde undervurdert sine tap på utlån og ikke foretatt nødvendig nedskrivning på eiendommer.

Den andre saken gjaldt et børsnotert selskap hvor datterselskapet etter å ha inngitt et anbud ble tilbudt en intensjonsavtale som de aksepterte. Etter aksepten gikk det ytterligere et døgn før Oslo Børs mottok pressemelding om kontraktstildelingen. Oslo Børs la til grunn at opplysningene om intensjonsavtalen skulle vært meddelt børsen på et tidligere tidspunkt, og at forsinkelsen fikk uheldige utslag, ved at handel i morselskapets papirer dagen før offentliggjøringen viste at det måtte ha skjedd lekkasjer til markedet. Oslo Børs la til grunn at det forhold at det kun forelå en intensjonsavtale i seg selv, ikke kunne være av avgjørende betydning. Behovet for endelig fastleggelse av kontraktsverdiens størrelse kunne ikke begrunne en suspensjon av informasjonsplikten. Oslo Børs fant å uttale alvorlig kritikk for forholdet.

8.2 Utenlandsk rett

Bestemmelser om opplysningsplikt for foretak hvis verdipapirer er børsnotert følger av Rdir. 79/279 om samordning av vilkårene for opptak av verdipapirer til offisiell notering på en fondsbørs, og Rdir. 82/121 om regelmessig informasjon som skal offentliggjøres av selskaper hvis aksjer er opptatt til offisiell notering på en fondsbørs. Det følger blant annet av Rdir. 79/279 art. 4 nr. 2 at utstedere av verdipapirer som er opptatt til offisiell notering, skal overholde pliktene i oversikt C og D som følger som vedlegg til direktivet.

Oversikt C gjelder aksjer, og i henhold til nr. 4 skal selskapet snarest mulig stille sitt siste årsregnskap og sin siste årsberetning til rådighet for offentligheten. Videre følger det av nr. 5a at selskapet skal snarest mulig informere offentligheten om nye vesentlige forhold av betydning innenfor dets virksomhetsområde, forhold som ikke er kjent for offentligheten, og som pga sin innvirkning på selskapets aktiva og passiva, dets økonomiske stilling eller dets virksomhet generelt kan føre til betydelige kurssvingninger for selskapets aksjer. For obligasjoner følger det av oversikt D nr. 3 at foretaket skal stille sitt siste årsregnskap og sin siste årsberetning til rådighet for offentligheten når offentliggjøring er obligatorisk i henhold til nasjonal lovgivning. Videre følger det av nr. 4a at foretaket snarest mulig skal informere offentligheten om nye vesentlige forhold innenfor dets virksomhetsområde, forhold som ikke er kjent for offentligheten, og som i vesentlig grad kan ha betydning for foretakets mulighet til å overholde sine forpliktelser. Rdir. 82/121 krever at børsnoterte foretak offentliggjør en halvårsberetning om sin virksomhet og resultater for de første seks måneder av hvert regnskapsår, jf. art. 2.

Utvalget antar at bestemmelser om opplysningsplikt for børsnoterte foretak i tråd med direktivet samt øvrige regler om opplysningsplikt for slike foretak, også i andre land følger av børslovgivningen. Utvalget har derfor ikke funnet grunn til å gi en nærmere beskrivelse av utenlandsk rett på dette punkt.

8.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget viser innledningsvis til kap. 2 om økonomisk bakgrunn for regulering av verdipapirmarkedene, se særlig punkt 2.5.1.3 om kursrelevant informasjon.

Bestemmelser om børsnoterte foretaks informasjonsplikt overfor børsen og markedet er en forutsetning for en riktig kursfastsettelse og en velfundert verdipapirhandel. Videre har slike bestemmelser en preventiv virkning når det gjelder innsidehandel, idet bestemmelsene ivaretar hensynet til lik tilgang på informasjon for alle investorer. Utvalget legger til grunn at lovregler om børsnoterte foretaks opplysningsplikt bør videreføres.

Vphl. § 7 og børsl. § 4-7 med tilhørende bestemmelser i børsforskriften har, som nevnt over, det samme anvendelsesområdet. Bestemmelsene er ulikt utformet, men er i sitt innhold i hovedsak identiske. Det vil si at reglene er overlappende når det gjelder plikten til å gi opplysninger om forhold av betydning for kursen på verdipapirene. Med mindre særlige hensyn taler for at en slik plikt bør fremgå av begge lovene, er det utvalgets syn at det er mest hensiktsmessig med ett regelsett som regulerer de børsnoterte foretakenes informasjonsplikt. For at børsen skal kunne oppfylle sine oppgaver, herunder foreta den løpende vurderingen av de noteringer og den omsetningen som finner sted på børsen, må børsen ha tilgang på slik kursrelevant informasjon. Informasjon fra foretakene er som nevnt en forutsetning for en riktig kursfastsettelse. Utvalget legger derfor til grunn at slike bestemmelser har en naturlig plass i børslovgivningen.

Utvalget har vurdert om det er behov for å videreføre vphl. § 7 ved siden av de børsrettlige bestemmelser om informasjonsplikt. Opplysningsplikten etter børsloven § 4-7 fremgikk tidligere av Oslo Børs? kursnoteringsreglement. I forarbeidene til vphl. § 7 som ble vedtatt i 1985, ble det lagt avgjørende vekt på at regler om selskapers opplysningsplikt prinsipielt er av en slik viktighet at de bør komme klart til uttrykk i selve loven, og at en slik opplysningsplikt ikke bare bør gjelde i forhold til børsen, men til verdipapirmarkedet generelt, se NOU 1978:42, s. 105-106.

I dag fremgår bestemmelser om selskapenes informasjonsplikt av børsloven av 1988 og børsforskriften av 1994. At denne informasjonsplikten etter ordlyden i børsl. § 4-7 kun gjelder overfor børsen kan ikke antas å ha praktisk betydning, idet det forutsettes at børsen offentliggjør alle relevante opplysninger den mottar i henhold til § 4-7, jf. børsl. § 4-7 tredje punktum og børsforskriften § 23-2. Resultatet blir altså det samme, slik at de gjeldende bestemmelser gjør det mindre nødvendig å opprettholde vphl. § 7. Også den preventive effekt i forhold til innsidehandel, må antas å være ivaretatt gjennom børslovens bestemmelser. I samme retning virker også det forhold at vphl. § 7 i praksis har hatt liten selvstendig betydning ved siden av de børsrettslig regler, og at § 7 på enkelte punkter er mer upresis mht. når informasjonsplikt inntrer.

Vphl. § 7 første ledd tredje punktum knytter opplysningsplikten til en særskilt standard om god forretningsskikk som imidlertid ikke er sammenfallende med normen i vphl. § 5. Som nevnt under punkt 8.1.2 er bakgrunnen for et krav om offentliggjøring i samsvar med god forretningsskikk at dette gir grunnlag for å ta tilbørlig hensyn til foretakets interesser. Børslovgivningen har ingen like klar bestemmelse på dette punkt. Utvalget antar imidlertid at børsl. § 4-7 annet punktum og børsforskriften § 23-2 tredje ledd, se punkt 8.1.3 over, gir tilstrekkelig fleksibilitet til at det kan foretas en interesseavveining mellom hensynet til selskapet og hensynet til verdipapirmarkedet.

Når det gjelder § 7 annet ledd, viser utvalget til at kravet om at meldinger til aksjonærer skal offentliggjøres senest samtidig med utsendelsen, i dag følger av børsforskriften § 5-3.

Utvalget foreslår på denne bakgrunn at vphl. § 7 oppheves.

Utvalget legger til grunn at børsl. § 4-7 og børsforskriften oppfyller kravene i Rdir. 79/279 og Rdir. 82/121. Det vises forøvrig til at direktivene kun stiller minimumskrav, slik at det er opptil de enkelte medlemsstater å stille strengere krav. Det kan derfor være forskjeller i opplysningspliktbestemmelsene i de enkelte medlemsland. Videre kan tredjeland som ikke er underlagt direktivene ha avvikende bestemmelser om opplysningsplikt i forhold til de som gjelder i Norge. Et særlig problem kan oppstå i tilfeller der et børsnotert selskap i Norge er i forhandlinger med et selskap som er børsnotert i et annet land, om en avtale som kan ha betydning for kursen. Dersom det i et slikt tilfelle gjelder strengere regler i Norge, påpeker utvalget at det vil kunne være tilstrekkelig at selskapet gir opplysningene kun til børsstyrets leder, børsdirektøren eller børsdirektørens stedfortreder, jf. børsforskriften § 23-2.