13 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget foreslår i kapittel 9 at det ikke lenger skal foretas særskilte verdsettelser for eiendomsskatteformål, men at ligningsverdiene skal legges til grunn også ved utskriving av eiendomsskatt. Dette er i overensstemmelse med hva St meld nr 45 (1995-96) legger opp til for bolig- og fritidseiendommer, forslagene i Ot prp nr 23 (1995-96) og hva Innst O nr 62 (1995-96) forutsetter for kraftverk. Utover dette medfører utvalgets forslag til ny eiendomsskattelov ingen vesentlige endringer i kommunenes administrative rutiner. Eiendomsskatten skal fortsatt være en frivillig kommunal skatt, og kommunene skal fortsatt selv administrere skatten.

Enkelte deler av utvalgets lovforslag medfører imidlertid mindre endringer i kommunenes administrative rutiner. Utvalget foreslår for det første at loven ikke lenger skal legge oppgaven med utskriving av eiendomsskatt til et eget eiendomsskattekontor. Utvalget foreslår i stedet, i tråd med hva som er vanlig i kommunallovgivningen ellers, at kompetansen legges til kommunestyret. Kommunestyret kan så delegere oppgaven til det organ som mest hensiktsmessig kan utføre utskrivingen. Utvalget antar at endringen ikke har særlig praktisk betydning. Det vises til at mange kommuner i dag ikke har et eget eiendomsskattekontor, men har lagt oppgavene til en del av kommuneadministrasjonen som også har andre oppgaver.

Gjeldende eiendomsskattelov inneholder flere regler som medfører vanskelige skjønnsmessige avgjørelser for kommunen, og som ofte skaper konflikter mellom kommunen og eiendomsskattyterne, jf avsnitt 2.3. Dette gjelder først og fremst vilkåret om bymessig bebyggelse, men også reglene om fritak og bunnfradrag i eiendomsskattetaksten. Utvalgets forslag om opphevelse av vilkåret om bymessig bebygde områder for utskriving av eiendomsskatt, samt opphevelse av en rekke fritaksregler og av reglene om bunnfradrag, medfører at kommunene må foreta langt færre skjønnsmessige og vanskelige grensedragninger. Utvalget antar dette vil lette den enkelte kommunes administrering av eiendomsskatten, og at det vil lede til færre rettssaker.

Utvalgets forslag om at det skal skrives ut eiendomsskatt på en del eiendommer som i dag verken er underlagt eiendomsskatt, inntektsskatt eller formuesskatt, medfører at disse eiendommene må særskilt verdsettes for eiendomsskatt. Utvalget foreslår i kapittel 9 at ligningsloven § 8-11 settes i kraft. Det innebærer at ligningsmyndighetene må foreta særskilte verdsettelser av disse eiendommene for eiendomsskatteformål. Denne delen av utvalgets forslag vil således kunne medføre et ikke ubetydelig merarbeid for ligningsmyndighetene og dermed for staten, men vil på den annen side frita den enkelte kommune for deler av disse plikter.

Et viktig moment i denne sammenhengen er at en tar sikte på å benytte ligningsverdiene som grunnlag for utskriving av eiendomsskatt. Utvalget antar at en del kommuner i dag har betydelige kostnader i forbindelse med eiendomsskattetaksering. Etter utvalgets forslag må staten ved ligningsmyndighetene dekke kostnadene forbundet med særskilte verdsettelser for eiendomsskatteformål. Fordi de aller fleste eiendommer uansett må verdsettes for formuesskatt, representerer dette som utgangspunkt neppe noen tilleggsbelastning av betydning for ligningskontorene. Det er også sannsynlig at det forhold at verdsettelsene gjennomgående vil bli høyere og at de vil gjelde både formuesskatt og eiendomsskatt (og i visse tilfeller også inntektsskatt) vil lede til flere klager og rettssaker enn det som til nå har vært tilfelle for ligningsmyndighetenes verdsettelser. Bruken av skjematiske regler for verdsettelse av kraftverk og boliger burde imidlertid motvirke dette. Det er videre grunn til å anta at kostnadene først og fremst vil påløpe i en oppstartingsperiode.

Utvalget peker også på at utvalget foreslår å oppheve flere regler som i dag innebærer vanskelige skjønnsmessige avgjørelser for kommunene. Utvalget antar at det i seg selv kan bidra til å redusere de løpende administrasjonskostnadene i den enkelte kommune.

Når det gjelder provenyvirkningene av utvalgets forslag, vises det til kapittel 10.