4 Oversikt over bruken av eiendomsskatt

4.1 Innledning

I dette kapitlet gis først en oversikt over utviklingen i inntektene fra eiendomsskatten. Først omtales eiendomsskattens plass i kommuneøkonomien. Videre kommenteres utviklingen i provenyet fra eiendomsskatten over tid. Her omtales også utviklingen i eiendomsskatt på kraftverk spesielt. Til slutt sammenlignes nivået på eiendomsskatt, formuesskatt og andre skatter på fast eiendom i Norge med nivået på tilsvarende skatter i andre OECD-land.

I 1994 skrev knapt halvparten av kommunene ut eiendomsskatt (205 av 439). Provenyet fra eiendomsskatten var om lag 2 800 mill kroner i 1994. Provenyet fra eiendomsskatten utgjorde om lag 1,2 prosent av samlede skatter og avgifter og om lag 0,3 prosent av bruttonasjonalprodukt i 1994. For kommunesektoren totalt utgjorde eiendomsskatten 3,0 prosent av kommunenes samlede skatte- og overføringsinntekter, og 2,2 prosent av kommunenes samlede bruttoinntekter i 1994.

Utvalget har utført en spørreundersøkelse for å kartlegge sider ved eiendomsskatten i den enkelte kommune. Spørreskjemaet ble sendt ut til alle landets kommuner. 382 kommuner svarte på spørreskjemaet, og av disse skrev 162 kommuner ut eiendomsskatt. En del av opplysningene i dette kapitlet er basert på svarene fra denne spørreundersøkelsen. Resultater fra spørreundersøkelsen er nærmere omtalt i vedlegg 2.

4.2 Eiendomsskattens betydning for kommuneøkonomien

4.2.1 Samlet proveny fra eiendomsskatten og eiendomsskatt pr innbygger i kommuner med ulike kjennetegn

Av de 205 kommunene som skrev ut eiendomsskatt i 1994 var det 37 bykommuner (kommuner med bystatus) og 168 landkommuner. Det var en større andel av bykommunene enn av landkommunene som skrev ut eiendomsskatt (vel 80 prosent mot vel 40 prosent). 130 av de kommunene som skrev ut eiendomsskatt var medlemmer i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK). Kun to av disse er bykommuner (Narvik og Sarpsborg). Nedenfor er kommuner som er medlemmer i LVK omtalt som kraftkommuner. Bykommuner mottok 1 500 mill kroner, mens landkommuner mottok vel 1 290 mill kroner i eiendomsskatt i 1994. Gjennomsnittlig eiendomsskatt pr innbygger var om lag 830 kroner i bykommuner og om lag 1 640 kroner i landkommuner.

I landkommuner utenom kraftkommuner ble det kun innbetalt om lag 180 mill kroner i eiendomsskatt i 1994. Gjennomsnittlig beløp pr innbygger var 740 kroner. I kraftkommunene var gjennomsnittlig eiendomsskatt pr innbygger om lag 2 050 kroner. Tallene er oppsummert i tabell 4.1.

Over halvparten av kommunene som skrev ut eiendomsskatt hadde inntekter fra denne skatten på under 1 000 kroner pr innbygger i 1994. Enkelte kommuner hadde svært høye inntekter fra eiendomsskatten. Bykle kommune lå høyest med over 30 000 kroner pr innbygger. Dette var i all hovedsak inntekter fra kraftverk i kommunen. Alle kommuner med inntekter fra eiendomsskatten på over 5 000 kroner pr innbygger i 1994 var medlemmer i LVK. Dette gjelder også for det store flertallet av de kommunene som hadde eiendomsskatteinntekter pr innbygger i intervallet 2 000 – 5 000 kroner.

Tabell 4.2 viser samlet eiendomsskatt og eiendomsskatt pr innbygger i de 20 kommunene med høyest eiendomsskatt pr innbygger i 1994. Disse 20 kommunene, som har knapt 1 prosent av innbyggertallet i landet, mottok nesten 15 prosent av de samlede inntektene fra eiendomsskatten. Gjennomsnittlig eiendomsskatt pr innbygger i disse kommunene var vel 9 600 kroner. Alle de 20 kommunene er kraftkommuner, og de høye eiendomsskatteinntektene kommer i all hovedsak fra kraftverk.

Tabell 4.3 viser samlet eiendomsskatt og eiendomsskatt pr innbygger i de 10 kommunene i Norge med høyest innbyggertall.

De 10 mest folkerike kommunene i Norge hadde i gjennomsnitt en eiendomsskatt pr innbygger på vel 820 kroner. Dette er om lag som gjennomsnittet for byer som ilegger eiendomsskatt, jf tabell 4.1.

Offentlig statistikk gir ikke grunnlag for å si noe om provenyet fra eiendomsskatten fordelt på ulike skatteobjekter. Spørreundersøkelsen som utvalget har utført gir imidlertid et visst grunnlag for å si noe om dette spørsmålet. Det var 116 kommuner som besvarte spørsmålet i spørreundersøkelsen om hvor stor andel av provenyet fra eiendomsskatten som kom fra hhv kraftverk, andre næringseiendommer og boliger. På bakgrunn av disse svarene kan det anslås at provenyet fra eiendomsskatten for disse kommunene fordelte seg med om lag 44 prosent fra kraftverk, 23 prosent fra andre næringseiendommer og 33 prosent fra boliger, jf avsnitt 10.3.2 og vedlegg 2. Anslag på samlet proveny fra eiendomsskatt på kraftverk fra andre kilder (jf avsnitt 4.2.2) kan indikere at andelen av provenyet fra kraftverk for landsgjennomsnittet er noe mindre enn 44 prosent, trolig nærmere 33 prosent. Svarene på spørreundersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom kommunene på dette punktet. I en del kommuner kommer størstedelen av provenyet fra eiendomsskatt på kraftverk, mens i andre kommuner utgjør eiendomsskatt på andre næringseiendommer eller boliger hovedtyngden av skattegrunnlaget for eiendomsskatten.

4.2.2 Eiendomsskatt pr eiendom i bykommuner, landkommuner og kraftkommuner

I mandatet er utvalget bedt om å finne opplysninger om gjennomsnittlig eiendomsskatt pr eiendom. Det finnes ingen standardisert definisjon av begrepet fast eiendom. I enkelte tilfeller kan realkapital være én eiendom, mens i andre tilfeller kan den tilsvarende kapitalen fremgå som flere eiendommer. Videre vil størrelsen på og typen eiendommer kunne variere fra kommune til kommune. I de svarene som er kommet inn i forbindelse med spørreundersøkelsen varierer antall eiendommer som ilegges eiendomsskatt i kommunene fra 2 til over 50 000. I alt 134 kommuner har svart på dette spørsmålet. Av disse er 25 bykommuner.

Antall eiendommer som ilegges eiendomsskatt er i spørreskjemaene oppgitt for 1994. Disse antallene er koblet sammen med innbetalt eiendomsskatt i 1994. Gjennomsnittlig eiendomsskatt pr eiendom i de ulike kommunene varierte fra 50 kroner til om lag 2,2 mill kroner. Gjennomsnittet for hele landet var om lag 5 500 kroner. I byene var gjennomsnittstallet om lag 4 400 kroner. Oslo dro opp dette gjennomsnittet i betydelig grad. Hvis Oslo utelates, blir gjennomsnittet for byene knapt 3 040 kroner. I kraftkommunene var gjennomsnittet om lag 9 630 kroner, mens tilsvarende for andre landkommuner var om lag 7 980 kroner. Den store forskjellen i gjennomsnittlig eiendomsskatt pr eiendom mellom ulike typer kommuner reflekterer trolig forskjellene i typer eiendom mellom kommunene.

4.2.3 Betydningen av eiendomsskatt i forhold til andre kommunale inntekter

Utvalget har sett på inntektene fra eiendomsskatten i forhold til kommunenes øvrige inntekter. Når alle kommunene ses under ett, utgjorde eiendomsskatten 5,1 prosent av totale skatteinntekter for kommunene i 1994. Videre utgjorde eiendomsskatten 3,0 prosent av kommunenes samlede skatte- og overføringsinntekter dette året, og 2,2 prosent av kommunenes samlede bruttoinntekter. Med samlede bruttoinntekter menes kommunenes samlede inntekter (skatteinntekter, overføringer, renter, gebyrer mv) slik de framgår av kommuneregnskapet. Ser en kun på de kommunene som hadde innført eiendomsskatt i 1994, utgjorde eiendomsskatten 7,6 prosent av totale skatteinntekter for kommunene i 1994. Videre utgjorde eiendomsskatten 5,3 prosent av kommunenes samlede skatte- og overføringsinntekter dette året, og 3,4 prosent av kommunenes samlede bruttoinntekter.

Tabell 4.4 viser inntektene fra eiendomsskatten som andel av samlede bruttoinntekter i de 20 kommunene der denne andelen er høyest. Tabellen viser videre eiendomsskatt som andel av samlede skatteinntekter, og eiendomsskatt som andel av skatt tillagt overføringer i de samme kommunene. Det kan være naturlig å se skatteinntektene og overføringene under ett, siden nivået på overføringene i mange kommuner er avhengig av nivået på inntektene fra inntekts- og formuesskatten. I motsetning til inntekts- og formuesskatt, inngår ikke eiendomsskatten ved fordeling av det inntektsutjevnende tilskuddet i inntektssystemet. Inntektssystemet for kommunene er nærmere omtalt i kapittel 7.

Tabell 4.4 viser at eiendomsskatten er en svært viktig skatt i en del kommuner i Norge. Det er vel 50 000 innbyggere i de 20 kommunene der eiendomsskatten hadde størst betydning for kommuneøkonomien, og eiendomsskatten utgjorde i 1994 om lag 20 prosent av de samlede bruttoinntektene når kommunene ses under ett. Sirdal lå høyest, med en andel på over 30 prosent.

Tabell 4.5 viser nivået på eiendomsskatten som andel av samlede bruttoinntekter, samlede skatteinntekter og overføringer, og samlede skatteinntekter i de 10 kommunene i Norge med høyest innbyggertall i 1994.

I de fem største byene utgjorde eiendomsskatten fra 2,5 prosent til 3,1 prosent av samlede bruttoinntekter i 1994. Bærum er den eneste av de 10 mest folkerike kommunene som ikke har innført eiendomsskatt. Eiendomsskatt som andel av bruttoinntekter i de 10 mest folkerike kommunene er om lag som for landsgjennomsnittet (hhv 2,3 prosent og 2,2 prosent).

4.2.4 Kommunenes kostnader forbundet med eiendomsskatt

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som gir kommunene relativt sikre og til dels betydelige inntekter. Det er imidlertid for kommunene også visse kostnader forbundet med utskriving av eiendomsskatt. Kostnadene refererer seg såvel til taksering av eiendommene som til den årlige drift og administrasjon av eiendomsskatten.

Etter byskatteloven § 4 jf § 5 skal det for eiendomsskatteformål foretas en alminnelig taksering av eiendommene i kommunen hvert 10. år. Takseringen skjer på kommunens bekostning. Kostnadene forbundet med en alminnelig taksering vil naturligvis avhenge sterkt av antall eiendommer som skal takseres.

Etter eiendomsskatteloven § 33 tredje ledd kan kommunestyret ved utløpet av 10-års perioden vedta at den siste alminnelige takseringen skal gjelde fram til eiendomsskatteloven § 8 blir satt i kraft. Kommunen kan da med hjemmel i lov av 17. desember 1982 nr 82 om midlertidig tillegg til eiendomsskatteloven årlig øke eiendomsskattetakstene med inntil 10 prosent av det opprinnelige takstgrunnlaget. Takstøkningen skjer ved en ren kontorforretning. Utvalget antar derfor at dette vanligvis ikke medfører vesentlige utgifter for kommunen.

Enhver kommune som utskriver eiendomsskatt vil nødvendigvis pådra seg visse utgifter til den løpende drift og administrasjon av eiendomsskatten. Dette vil typisk være utgifter til lønn, utskriving og innkreving av eiendomsskatt, klagebehandling, juridisk og økonomisk bistand mv. Kostnadene vil kunne variere fra kommune til kommune, og avhenge av den enkelte kommunes størrelse og av om kommunen skriver ut eiendomsskatt kun på verk og bruk, eller både i områder utbygd på byvis og på verk og bruk beliggende utenfor slike områder.

Til illustrasjon har Oslo kommune oppgitt at de årlige driftskostnadene som kan knyttes til eiendomsskatten utgjør i størrelse 2,2 mill kroner eller knapt 0,4 prosent av provenyet fra eiendomsskatten. Sirdal kommune har anslått årlige driftskostnader til 25 000 kroner eller om lag 0,6 prosent av provenyet fra eiendomsskatten. I tillegg kommer kostnader forbundet med takseringen av eiendommene.

4.3 Utviklingen i provenyet fra eiendomsskatten

4.3.1 Generelt

Av Ot prp nr 44 (1974-75) går det fram at provenyet fra eiendomsskatten i 1973 var på 223,5 mill kroner. Statistisk sentralbyrå har kun opplysninger om innbetalinger av eiendomsskatt fra og med 1981. Disse tallene er gjengitt i tabell 4.6. Tallene er oppgitt både i løpende kroneverdi og i faste 1994-kroner. Utviklingen må blant annet ses i sammenheng med at mange kommuner har innført eiendomsskatt de siste årene, jf tabell 4.7.

Tabell 4.6 og figur 4.1 viser at innbetalingene av eiendomsskatt målt i faste kroner endret seg relativt lite fra 1973 og fram til begynnelsen av 1980-tallet. Fra 1981 og fram til i dag har det imidlertid vært en sterk vekst i innbetalingene av eiendomsskatt. Fra 1981 til 1994 var den samlede veksten på vel 165 prosent målt i faste kroner.

Kilde: Ot.prp.nr. 44 (1974-75), Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Utviklingen i inntektene fra eiendomsskatten på 1980-tallet må ses i sammenheng med at mange kraftkommuner benyttet den anledningen de fikk til å skrive ut eiendomsskatt. Det var først fra 1976 at landkommuner fikk adgang til å skrive ut eiendomskatt på verker og bruk også i kommuner uten bymessige områder. Fordi minimumssatsen er 0,2 prosent og den maksimalt kan økes med 0,2 prosentenheter pr år, tok det tid før slike kraftkommuner kunne skrive ut eiendomsskatt etter maksimalsatsen.

Tabell 4.7 viser innføringsår for eiendomsskatt i de 157 kommunene som hadde innført eiendomsskatt og som besvarte spørsmålet i spørreskjemaet som utvalget har sendt landets kommuner. For en nærmere beskrivelse av spørreundersøkelsen vises det til vedlegg 2.

Tabell 4.7 viser at om lag 54 prosent av de kommunene som har svart på dette spørsmålet har innført eiendomsskatt etter 1980. Om lag 75 prosent av de kommunene som har besvart spørsmålet har innført eiendomsskatt etter 1975.

I 45 av de 160 kommunene som har svart på spørsmålet ble det lagt eiendomsskatt på verk og bruk. Av disse var det kun én kommune (Masfjorden) som hadde innført eiendomsskatt før 1975.

4.3.2 Nærmere om utviklingen i inntekter fra eiendomsskatt på kraftverk

Det er problematisk å finne tall for den historiske utviklingen i eiendomsskatt på kraftverk. Det henger særlig sammen med at offisiell statistikk ikke skiller mellom ulike eiendomsskatteobjekter. Det er derfor nødvendig å ta utgangspunkt i ulike andre undersøkelser.

I 1977 ble det nedsatt et utvalg for å vurdere kraftverksbeskatningen. Utvalgets tilråding ble gitt i NOU 1981: 23 Kraftverksbeskatningen. I utredningen er det gjengitt tall for bl a inntekts- og formuesskatt fra prosentlignede kraftverk og eiendomsskatt for en del kommuner med kraftproduksjon. Utvalget skriver følgende om tallene for eiendomsskatten, jf side 21:

«I tabell 5.1b er i egen kolonne tatt med utskrevet eiendomsskatt for de respektive kommuner som omfattes av oversikten. Nå foreligger det ikke statistikk som viser hvor mye eiendomsskatt som utskrives på kraftverker totalt eller for den enkelte kommune. For mange utbyggingskommuner er det imidlertid åpenbart at statistikktall for utskrevet eiendomsskatt refererer seg til kraftverk, og dette tall er derfor benyttet i oversikten. For andre kommuner, spesielt utpregete industrikommuner, kan det være sannsynlig at industrianlegg og andre faste eiendommmer inngår i tallene. I disse tilfellene er det foretatt nærmere undersøkelser for å få rene tall som bare omfatter kraftverker.

Undersøkelsen viser at kommunene i svært ulik grad benytter sin adgang til å utskrive eiendomsskatt på kraftverker. Mange utskriver ikke slik skatt i det hele tatt. Det må imidlertid antas at adgangen etter hvert vil bli utnyttet i større grad. Samlet eiendomsskatt av kraftverker for de 53 kommuner som inngår i oversikten utgjør ca. 48 mill. kroner. Med et anslagsvis tillegg på 7 mill. kroner for de øvrige kommuner, blir samlet eiendomsskatt på kraftverker ca. 55 mill. kroner for hele landet. Dette svarer til tredjeparten av de skatteinntekter kommunene har av formues- og inntektsskatt av kraftverker, og tilsvarer ca. 0,07 øre/KWh i 1978. Et par kommuner har større inntekter av eiendomsskatt enn av formues- og inntektsskatt av kraftverker.»

Oppjustert med konsumprisindeksen utgjør anslaget på 55 mill 1978-kroner om lag 146 mill 1994-kroner.

I 1992 ble det på ny oppnevnt et utvalg for å utrede kraftverksbeskatningen. Utvalget, som ble ledet av professor Asbjørn Rødseth, leverte sin innstilling i november 1992. Dette utvalget foretok også en separat innhenting av eiendomsskattetall for kraftverk mv. Utvalget skriver følgende om undersøkelsen, jf NOU 1992:34 Skatt på kraftselskap s 96:

«Tala for eigedomsskatt frå kraftanlegg i tabell I.2. er basert på oppgåver som Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) har henta inn blant sine medlemmer. Medlemmene er kommunar som er vesentleg berørte av kraftutbygging eller av planar om kraftutbygging. Så og seia alle medlemskommunane har svart i LVK si spørjeundersøkjing.

203 kommunar hadde i 1991 innført eigedomsskatt. Dei samla inntektene frå eigedomsskatt var i underkant av 2,3 milliardar kroner i 1991. Eigedomsskatt frå kraftanlegg i dei kommunane som svarte på LVK si spørjeundersøkjing var 815 millionar kroner. Denne undersøkinga viser at anslagsvis 35-40 prosent av samla eigedomsskatt kom frå kraftanlegg.»

Anslaget på 815 mill 1991-kroner utgjør om lag 853 mill 1993-kroner. Ut fra de beregningene som de to kraftverksbeskatningsutvalgene har gjort, var altså eiendomsskatteinntektene fra kraftforetak nær 6 ganger høyere i 1991 enn i 1978, målt i faste kroner.

I Ot prp nr 23 for 1995-1996 ble provenyet fra eiendomsskatt på kraftverk og distribusjonsnett skjønnsmessig anslått til i størrelsesorden 900-950 mill kroner i 1996.

4.4 Skatter på fast eiendom i norge sammenlignet med enkelte andre oecd-land

Internasjonale oversikter viser at nivået på eiendomsskatten i Norge ligger lavt i en internasjonal sammenheng. Tabell 4.8 viser ulike skatter på fast eiendom og annen formue målt i forhold til BNP (del A) og totale skatter (del B) for utvalgte OECD-land i 1993. I tabell 4.8 inngår ikke skatt i form av fordelsbeskatning av egen bolig. Det gjør at tallene må tolkes med varsomhet, siden det kan være tilfeldig om boligbeskatningen utformes som en eiendomsskatt, eller som en inntektsskatt på fordelen knyttet til å bo i egen bolig. Tabellen er heller ikke egnet til å illustrere den samlede beskatningen av eiendom bl a fordi reduksjon i skatt som følge av gjeldsrentefradrag ikke inngår i tabellen. I tabellen inngår heller ikke eventuelle avgifter knyttet til fast eiendom. I kapittel 3 er skatteregler for utvalgte land nærmere beskrevet.

Av de landene det er presentert tall for i tabellen, er det bare Tyskland som har like lav eiendomsskatt i forhold til BNP som Norge. Det må i denne sammenheng også nevnes at en betydelig andel av eiendomsskatteinntektene i Norge kommer fra kraftforetak, og at eiendomsskatten på øvrige eiendommer da blir tilsvarende lavere. På den andre siden er formuesskatten i forhold til BNP høyere i Norge enn i noen av de andre landene i tabellen.

Videre er Norge det landet i oversikten der formuesskatten utgjorde den høyeste andelen av BNP. Spesielt Storbritannia og USA, men også Japan, skiller seg ut med høye eiendomsskatter målt i prosent av BNP. Totaltallene for OECD samlet og EU er hhv 2,1 prosent og 1,9 prosent av BNP (uveid gjennomsnitt).

Del B av tabell 4.8 viser tall målt i prosent av samlet skatt i det enkelte land. Del B illustrerer at skatter på fast eiendom og annen formue utgjør lavest andel av totale skatter i Norge. I alle de andre landene utgjør eiendomsskatt mv en betydeligere andel av samlet skatt. I USA, Storbritannia og Japan utgjorde eiendomsskatt mv over 10 prosent av samlede skatteinntekter i 1993.

Figurene 4.2 og 4.3 viser sum eiendomsskatt, formuesskatt, skatt på arv og gaver mv for utvalgte land og uveide gjennomsnitt for OECD og EU i perioden 1965 til 1993. Tallene for OECD og EU er påvirket av at nye land har blitt medlemmer i perioden. Figur 4.2 viser samlet skatt på formue i prosent av BNP fra 1965 til 1993. Figuren viser at Norge i denne perioden har hatt langt lavere samlede skatter på formue enn både Danmark, OECD og EU. Etter 1980 har også Sverige hatt høyere samlet skatt på formue enn Norge. For OECD og EU har samlet skatt på formue ligget jevnt rundt 2 prosent fra 1965 til 1993 (dog med en svak tendens til noe økning siden 1980). Figur 4.2 illustrerer at fra 1980 har OECD i gjennomsnitt ligget over EU. Det henger i hovedsak sammen med at USA, Japan og Canada har et høyere nivå på samlet skatt på formue i prosent av BNP. Figuren illustrerer at i Norge har samlet skatt på formue ligget rundt 1 -1,5 prosent av BNP i perioden, med en tendens til økning i perioden 1980 til 1989.

1) For perioden 1965-1989 er det tatt med tall bare for hvert 5. år

Kilde: OECD og Finansdepartementet.

1) For perioden 1965-1989 er det tatt med tall bare for hvert 5. år

Kilde: OECD og Finansdepartementet.

Figur 4.3 viser samlet skatt på formue i prosent av totale skatter i perioden 1965 til 1993. Tabellen viser at samlet skatt på formue i prosent av totale skatter har ligget jevnt på i underkant av 6 prosent for OECD siden 1989. Både EU og OECD hadde imidlertid en nedgang i samlet skatt på formue fra 1965 til 1985. Ser en på de bakenforliggende tallene viser denne tendensen seg i nesten alle OECD-landene i denne perioden (Island og Japan er imidlertid to unntak fra den trenden).

4.5 Oppsummering

I 1994 ble det innbetalt om lag 2,8 mrd kroner i eiendomsskatt i Norge. Vel halvparten av dette beløpet ble innbetalt i bykommuner. Hoveddelen av eiendomsskatteprovenyet i landkommunene tilfalt kraftkommuner. Gjennomsnittlig eiendomsskatt i kommuner som skrev ut eiendomsskatt var om lag 1 080 kroner pr innbygger. Gjennomsnittlig eiendomsskatt pr innbygger var vel 830 kroner i de bykommunene som skrev ut eiendomsskatt, mens tilsvarende i landkommunene var nesten det dobbelte. Sistnevnte må ses i sammenheng med de høye innbetalingene av eiendomsskatt i en del kraftkommuner.

19 kommuner, alle kraftkommuner, hadde eiendomsskatteinntekter pr innbygger på over 5 000 kroner.

Når alle kommunene ses under ett, utgjorde eiendomsskatten 5,1 prosent av totale skatteinntekter for kommunene i 1994. Videre utgjorde denne skatten 3,0 prosent av kommunenes samlede skatte- og overføringsinntekter, og 2,2 prosent av kommunenes samlede bruttoinntekter. Eiendomsskatten er derfor en ikke ubetydelig inntektskilde for kommunene. For enkelte kommuner er skatten svært viktig. I de 20 kommunene der eiendomsskatten er høyest i forhold til bruttoinntekten, utgjorde eiendomsskatten i 1994 nesten 20 prosent av de samlede bruttoinntektene når disse kommunene ses under ett.

Innbetalingene av eiendomsskatt målt i faste kroner endret seg relativt lite fra 1973 og fram til begynnelsen av 1980-tallet. Fra 1981 til 1994 var det imidlertid en vekst på vel 165 prosent målt i faste kroner. Dette må ses i sammenheng med at svært mange kommuner innførte eiendomsskatt i disse årene, bl a som en følge av at det fra 1976 ble adgang til å skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk uten at det var bymessige strøk i kommunen. Tall som utvalget har samlet inn indikerer at om lag 54 prosent av kommunene med eiendomsskatt har innført denne skatten etter 1980. Tilsvarende tall for perioden etter 1975 er 75 prosent.

Vel halvparten av kommunene som hadde innført eiendomsskatt i 1994 besvarte spørsmålet om hvor stor andel av provenyet fra eiendomsskatten som kommer fra hhv kraftverk, andre næringseiendommer og boliger. På bakgrunn av disse svarene kan det anslås at provenyet fra eiendomsskatten for disse kommunene fordelte seg med om lag 44 prosent fra kraftverk mv, 23 prosent fra andre næringseiendommer og 33 prosent fra boliger. Utvalget antar at provenyet fra kraftverk mv for landet samlet trolig er noe lavere og nærmere 33 prosent av samlet proveny fra eiendomsskatten. Det innebærer at provenyet fra boliger og/eller annen næringsvirksomhet trolig er noe høyere enn det svarene fra spørreundersøkelsen indikerer.

Internasjonale oversikter viser at eiendomsskatt som andel av BNP ligger på et lavt nivå i Norge. På den andre siden utgjør formuesskatten en høy andel av BNP i Norge sammenlignet med andre land. Sett under ett ligger de samlede formuesbaserte skattene i Norge, målt i forhold til BNP, godt under gjennomsnittet for både OECD og EU. Samlet eiendomsskatt, formuesskatt mv i prosent av totale skatter viser at Norge har en svært lav andel slike skatter (2,6 prosent), mens eiendomsskatt mv utgjør over 10 prosent av samlet skatt i bl a USA og Storbritannia.

På bakgrunn av materialet som er gjengitt i dette kapitlet, vil utvalget peke på følgende særtrekk ved bruk av eiendomsskatten i Norge:

• Provenyet fra eiendomsskatten har økt kraftig fra rundt 1980. Dette henger særlig sammen med økningen i proveny fra eiendomsskatt på kraftverk.

• Eiendomsskatten utgjør likevel en relativt liten andel av totale skatter.

• Antall kommuner som skriver ut eiendomsskatt har økt kraftig siden midten av 70-tallet.

• Sammenlignet med andre land, utgjør eiendomsskatten i Norge en relativt liten andel av BNP og av totale skatter.