2 Spørreundersøkelse om bruken av eiendomsskatt i kommunene

Utvalget har utført en spørreundersøkelse blant alle landets kommuner med sikte på å kartlegge ulike sider ved gjeldende eiendomsskatt. Utvalget mottok 382 svar. Av disse var det 162 kommuner som skrev ut eiendomsskatt i 1994 og/eller i 1995 og som svarte på hele eller deler av spørreskjemaet. Hovedresultatene fra spørreundersøkelsen er oppsummert i dette vedlegget. På en del spørsmål var det relativt få kommuner som ga svar. I slike tilfeller er svarprosenten (andelen av de 162 kommunene som har sendt inn spørreskjema og som har svart på det aktuelle spørsmålet) angitt. Resultatene fra spørreundersøkelsen kan i de fleste tilfellene gi en indikasjon på hvordan eiendomsskatten er utformet i en stor del av landets kommuner. Fordi svarene i spørreundersøkelsen ikke omfatter alle landets kommuner som har eiendomsskatt, vil utvalget understreke at resultatene ikke nødvendigvis er dekkende for hele landet.

Størstedelen av kommunene (vel 70 pst) som hadde eiendomsskatt i 1994, ilignet eiendomsskatt både på boliger, verk og bruk. Vel en fjerdedel av kommunene svarte at eiendomsskatt kun ble lagt på verk og bruk i kommunen, mens én kommune svarte at eiendomsskatt kun ble lagt på eiendommer i bymessige strøk.

Det var i alt vel 80 pst av kommunene som oppga hvor mange eiendommer i kommunen som var ilagt eiendomsskatt. Svarene indikerer at antall eiendommer som ilegges eiendomsskatt varierer fra 2 til over 50 000 eiendommer.

Vel 70 pst av kommunene svarte på spørsmålet om hvor stor andel av boligene i kommunene som var ilagt eiendomsskatt. I tabell 2.1 er resultatene oppsummert. I størstedelen av disse kommunene ble minst halvparten av boligene ilagt eiendomsskatt.

Om lag tre fjerdedeler av kommunene svarte på spørsmålet om hvor stor andel av næringseiendommene i kommunen som var ilagt eiendomsskatt. Resultatene er oppsummert i tabell 2.2 Tabellen indikerer at i et stort flertall kommunene (som svarte på dette spørsmålet) var over halvparten av næringseiendommene ilagt eiendomsskatt.

Tabell 2.3 viser at de fleste kommunene (som svarte på spørsmålet) har gjennomført en felles taksering av eiendommer i løpet av de 10 siste årene.

Kommunene ble bedt om å anslå hvor stor andel eiendomsskattetaksten utgjør av omsetningsverdien på boliger. Resultatene indikerer at eiendomsskattetakstene i hovedtyngden av kommunene som svarte på dette spørsmålet utgjør 40 pst eller mindre av markedsverdiene.

Kommunene ble også bedt om å anslå hvilken andel eiendomsskattetaksten på næringseiendommer (inkludert verk, bruk og grunneiendommer) utgjorde av omsetningsverdien på disse eiendommene. Kun 40 pst av kommunene svarte på dette spørsmålet. 12 kommuner oppga at nivået på takstene i forhold til markedsverdier varierte for ulike typer næringseiendommer, mens 54 kommuner oppga at markedsverdiene på næringseiendommer sto i om lag samme forhold til nivået på eiendomsskattetakstene. Resultatene kan indikere at eiendomsskattetakstene i de fleste av disse kommunene ligger godt under markedsverdiene på næringseiendommene.

Knapt 20 pst av kommunene (som svarte på dette spørsmålet) oppga at de benyttet differensierte satser for eiendomsskatteformål, mens størstedelen oppga at de benyttet en felles sats.

Det ble stilt spørsmål om det benyttes bunnfradrag ved beregning av eiendomsskatten. 102 kommuner svarte nei. 32 kommuner svarte ja, og av disse oppga 26 kommuner nivået på bunnfradraget.

Vel 70 pst av kommunene svarte på spørsmål om hvor stor andel av inntekten av eiendomsskatten som kom fra hhv verk og bruk, andre næringseiendommer og private boliger. 41 kommuner oppga at hele provenyet kom fra verk og bruk. 51 kommuner svarte at provenyet fra verk og bruk utgjorde mellom 50 og 100 pst av samlet eiendomsskatteproveny i kommunene. 18 kommuner oppga at eiendomsskatt fra boliger utgjorde 50 pst eller mer, mens 1 kommune oppga at eiendomsskatt fra andre næringseiendommer utgjorde mer enn 50 pst av samlet eiendomsskatteproveny i kommunen.

Ved å kombinere kommunenes svar på hvor stor andel eiendomsskatt fra hhv verk og bruk, andre næringseiendommer og boliger utgjør av kommunenes samlede eiendomsskatt med tall fra Statistisk sentralbyrå over samlet eiendomsskatt i disse kommunene, kan en anslå hvordan provenyet samlet fordeler seg. Vel halvparten av det totale provenyet fra eiendomsskatten kan da fordeles. For de kommunene som svarte på disse spørsmålene utgjorde eiendomsskatt på verk og bruk om lag 44 pst. Eiendomsskatt på andre næringseiendommer utgjorde om lag 23 pst for disse kommunene, mens eiendomsskatt på boliger utgjorde om lag 33 pst.

I Ot prp nr 23 (1995-96) ble eiendomsskatt på verk og bruk mv skjønnsmessig anslått til om lag 900 mill kroner i 1996 eller om lag 33 pst av samlet anslått eiendomsskatt. Rødseth-utvalget anslo at samlet eiendomsskatt på verk og bruk mv utgjorde 815 mill kroner i 1991 eller 34 pst. Dette kan indikere at kommuner hvor en stor andel av provenyet fra eiendomsskatten kommer fra kraftverk var overrepresentert blant de som svarte på disse spørsmålene i spørre­undersøkelsen.