3 Omfanget av offentlige anskaffelser

Omfanget av offentlige anskaffelser i Norge var i 1995 ca 151,5 milliarder kroner. Statens andel av dette utgjorde ca 68,5 milliarder kroner.

Offentlige anskaffelser utgjør vel 16 prosent av bruttonasjonalproduktet i Norge. Dette viser at offentlige anskaffelser har stor betydning for effektiviteten og ressursbruken i offentlig sektor, og utgjør et viktig marked for næringslivet.

3.1 Samlede offentlige anskaffelser eksklusive oljesektoren

Tabellen nedenfor viser de samlede offentlige anskaffelser i statsforvaltningen, forsvaret, fylkeskommunene og kommunene i 1995. Tall for anskaffelser til oljeindustrien er ikke tatt med. Tallene omfatter også produktkjøp til husholdningene (primært refusjoner for legemidler, rullestoler, høreapparater o l), som til sammen utgjorde 12,2 milliarder kroner i 1995.

Anskaffelser til statlig og kommunal/fylkeskommunal forvaltning utgjorde i 1995 henholdsvis 56,4 og 52,8 milliarder kroner. Forsvaret foretok anskaffelser for omlag 14,3 milliarder kroner. Statlig forretningsdrift utenom oljesektoren foretok anskaffelser for 12,2 milliarder kroner, mens anskaffelser til kommunal forretningsdrift var på over 31,2 milliarder kroner i 1995. 55 prosent av de totale offentlige anskaffelsene eksklusiv oljesektoren ble foretatt i kommunesektoren.

Pr i dag eksisterer ikke statistiske oversikter som viser offentlige anskaffelser fordelt på varer, tjenester, bygg og anlegg, med unntak av varekjøp for 18 statlige tidligere GATT-etater. Når det gjelder vare- og tjenestekjøp til forvaltningen, består disse av et vidt spekter av produkter og tjenester til et stort antall enheter. Dette innebærer at et stort antall anskaffelser til forvaltningen ligger under EØS-terskelverdiene.

Konkurransetilsynet har tidligere foretatt 1 en kartlegging av kommunenes innkjøpspraksis. I spørreundersøkelsen anslo kommunene selv at bare rundt 10 prosent av totalbeløpet for innkjøp lå over EØS-terskelverdiene. Til tross for at det er betydelig usikkerhet forbundet med denne undersøkelsen, gir den en klar indikasjon om at de aller fleste anskaffelsene til kommunesektoren ligger under terskelverdiene.

Tallet på utlysninger i EUs anbudsdatabase (Tenders Electronic Daily - TED) for Norges vedkommende viste en økning fra under 900 i 1994 til ca 2400 i 1995 og ca 2500 i 1996 2. Dette omfattet alle typer utlysninger. Utlysningene var fordelt på 35 prosent fra statsforvaltningen, 5 prosent fra forsvaret, 30 prosent fra kommuneforvaltningen og de øvrige 30 prosent fra de såkalte forsyningssektorene. Når det gjaldt utlyste kontraktstildelinger var det en økning på 400 fra 1995 til 1996, vesentlig fra statlige oppdragsgivere og forsyningssektoren.

Offentlige bygge- og anleggsanskaffelser består ofte av mange mindre kontrakter, ikke minst på kommunalt nivå. På statlig nivå er det imidlertid en større andel bygge- og anleggsprosjekter som overstiger terskelverdien, spesielt i regi av Statsbygg, Forsvarets Bygningstjeneste og Statens vegvesen. Omlag halvparten av de statlige EØS-kunngjøringene utlyses av Statsbygg.

3.2 Statistikkrapportering for offentlige anskaffelser i henhold til internasjonale avtaler

Norge har internasjonale forpliktelser med hensyn til statistisk rapportering av offentlige anskaffelser gjennom EØS-avtalen og WTO-avtalen om offentlige innkjøp (GPA). EØS-avtalen stiller krav om statistikk over anskaffelser over terskelverdiene annethvert år, mens det kreves årlig rapportering i WTO-avtalen.

Norge rapporterte EØS-statistikk for 1994 til EFTAs overvåkningsorgan. Neste rapporteringsår blir dermed 1996. Statistikken for 1994 ble laget på bakgrunn av utlyste kontraktstildelinger i TED, supplert med telefoner til oppdragsgivere som ikke hadde etterhåndskunngjort tidligere utlyste anbudsinnbydelser.

I WTO-avtalen er det forskjellige krav til statistisk rapportering for statlige etater og etater innen regional administrasjon, samt offentligrettslige organer. Statistikkforpliktelsene i WTO ligner i stor grad på de tidligere rapporteringsrutinene under GATT-avtalen, som omfattet 18 norske statlige etaters varekjøp. Statlige etater skal rapportere både anslåtte anskaffelser under terskelverdiene og alle anskaffelser over terskelverdiene. Offentligrettslige organer og oppdragsgivere innen kommunesektoren er bare pålagt å rapportere anskaffelser over terskelverdiene. Ifølge avtalens ordlyd skal anskaffelsene over terskelverdiene klassifiseres etter antall og verdi i spesielle vare- og tjenestegrupper samt at leverandørens nasjonalitet for hver enkelt kontrakt skal oppgis.

Gjennom GATT-avtalen om offentlig innkjøp av 1979 har Norge årlig vært forpliktet til å rapportere om varekjøp til de 18 statlige etatene 3 som har vært omfattet av avtalen. Den siste GATT-statistikken er for 1994 og viser at etatene da totalt hadde innkjøp for 5,7 milliarder kroner, hvorav 3,9 milliarder var under terskelverdien (68 prosent) og 1,8 milliarder kroner (32 prosent) var kjøp over terskelverdien (GATT-terskelverdi 975 000 kroner eks mva).

GATT-avtalen ble i 1996 avløst av WTO-avtalen om offentlige innkjøp. WTO-avtalen stiller på samme måte som GATT-avtalen krav til årlig statistisk rapportering. Ettersom WTO-avtalen er mye mer vidtgående enn den gamle innkjøpsavtalen i GATT, vil det bli vurdert endringer i den statistiske rapporteringen.