13 Endring og opphevelse av stiftelsesdisposisjonen eller vedtektene (omdanning)

13.1 Hovedlinjer i gjeldende rett om omdanning

En stiftelse er i utgangspunktet uforanderlig. Oppretteren forutsetter vanligvis at stiftelsen og de bestemmelser som er fastsatt om denne skal eksistere i overskuelig fremtid. I en del stiftelser er det likevel inntatt regler i stiftelsesgrunnlaget eller i vedtektene som gjør det mulig å gjøre endringer i disse, og stiftelsesloven har også regler i kapittel VI om omdanning av stiftelser mm.

Retten til å omdanne stiftelser (permutasjonsretten) har fra gammelt av ligget hos Kongen, og reglene om dette har vokst frem gjennom administrativ praksis. Før de ble lovfestet i stiftelsesloven hadde de ikke noe lovgrunnlag. Reglene om Kongens omdanningsrett i stiftelsesloven kapittel VI bygger i stor grad på den tidligere praksis, men på enkelte punkter ble de myket opp i forbindelse med stiftelsesloven, jfr NOU 1975:63 s 113-114.

Reglene om omdanning i lovens kapittel VI har et videre virkeområde enn loven for øvrig. Paragraf 38 fastsetter således at enkelte rettsdannelser som ikke er stiftelser, men som har felles trekk med disse, er trukket inn under omdanningsreglene.

I stiftelsesloven er det som nevnt særlig hjemlet at Kongen har omdanningsmyndighet, jfr § 32. Etter gjeldende rett er det likevel ingen begrensninger i hvem som kan tillegges omdanningsmyndighet, jfr for så vidt stiftelsesloven § 37. Det innebærer blant annet at også oppretteren og/eller styret ved uttrykkelig bestemmelse i stiftelsesgrunnlaget kan gis slik myndighet. Omdanningsmyndigheten kan ikke legges til oppretteren selv uten på nærmere vilkår av den art som er nevnt i §§ 35 og 36.

Kongens kompetanse til omdanning begrenses av reglene i lovens kapittel VI, jfr § 32. Materielle skranker for Kongens omdanningsmyndighet finnes i lovens § 35. Det grunnleggende vilkåret for omdanning er at det har inntrådt endrede forhold i relasjon til en bestemmelse i stiftelsesgrunnlaget eller vedtektene. Hvilke forhold dette refererer til, fremgår av § 35 nr 1 til 4. Det vises ellers til § 35 siste ledd, som gjør det klart at omdanning også kan finne sted når forhold som nevnt i § 35 ikke har endret seg, men var til stede alt da stiftelsen ble opprettet.

Gjeldende lov er lagt opp slik at Kongens omdanningsmyndighet må stå tilbake for tilsvarende kompetanse tillagt andre gjennom den disposisjon som danner grunnlaget for stiftelsen, jfr § 37 første punktum. Det gjelder f eks omdanningsmyndighet tillagt oppretteren eller styret, jfr foran.

13.2 Utvalgets forslag om omdanning

Utvalget mener at en ny stiftelseslov i hovedsak bør bygge på de prinsipper som fremgår av gjeldende lov når det gjelder omdanning. I særdeleshet er det å bemerke at de materielle vilkår for Kongens omdanningsmyndighet, slik de fremgår av gjeldende lovs § 35, etter utvalgets mening har fått et innhold som i praksis har vist seg å fungere tilfredsstillende. Bakgrunnen for at Kongens omdanningsmyndighet er begrenset i materiell henseende, er i første rekke tradisjonelt begrunnet, men har en reell forankring i prinsippet om at en stiftelse i utgangspunktet er uforanderlig, jfr utredningen kapittel 13.1. Etter utvalgets oppfatning er det ikke grunn til å gjøre prinsipielle endringer i de materielle reglene om Kongens omdanningsmyndighet. Utvalgets forslag på dette punkt, jfr utkastet § 6-2, tar på denne bakgrunn bare sikte på å gi en lovteknisk oppdatering og en presisering av spørsmål som kan være uklare etter gjeldende rett.

På enkelte andre punkter vedrørende omdanning mener utvalget derimot at det er grunn til å vurdere lovendringer som i større grad har materiellrettslig betydning. Utvalget kommer tilbake til dette nedenfor.

Utvalget har vurdert om omdanningsbegrepet bør defineres i en ny stiftelseslov. Nåværende stiftelseslov har ingen definisjon av hva omdanning er, selv om begrepet gjennomgående brukes i kapittel VI.

Utvalget mener at det er grunn til i loven å gjøre nærmere rede for hva som omfattes av omdanningsbegrepet. Det skyldes at vilkårene for og rettsvirkningene av omdanning er tillagt stor betydning i de enkelte bestemmelser både i gjeldende lov og utkastet til ny lov. I utkastet § 6-1 første ledd foreslås i samsvar med dette en definisjon som sier at omdanning er endring eller opphevelse av stiftelsesdisposisjonen eller vedtektene.

Utvalget har vurdert om det bør være andre enn Kongen som har omdanningsmyndighet, dvs om det fortsatt bør være adgang for at andre (oppretteren, styret mv) tillegges omdanningskompetanse.

Det har vært tradisjon hos oss, både før og etter vedtagelsen av gjeldende stiftelseslov, at omdanningsmyndighet gjennom stiftelsesgrunnlaget og/eller vedtektene kan legges til andre enn det offentlige. Det er f eks vanlig at det i vedtektene bestemmes at styret skal ha omdanningskompetanse. I enkelte stiftelser er det også bestemt at oppretteren har omdanningskompetanse. Utvalget går inn for å videreføre den gjeldende ordning, som prinsipielt åpner for at andre enn Kongen kan tillegges omdanningsmyndighet, men har kommet til at dette ikke bør gjelde for oppretteren, jfr utkastet § 6-4 annet ledd annet punktum. Sistnevnte endring er begrunnet i behovet for å styrke kravene til selvstendighet og legge forholdene til rette for en mest mulig uavhengig forvaltning av stiftelsen.

Utvalget vil i denne forbindelse også vise til at det fremmes forslag om at Stiftelsestilsynet, når det har fått melding om omdanningsvedtak, skal prøve om vedtaket er i samsvar med loven og stiftelsens vedtekter før vedtaket registreres i Stiftelsesregistret, jfr utkastet § 6-7. Dette er en nydannelse. En del av begrunnelsen for regelen er å gjøre det mulig med en praktisk kontroll og prøvelse av de omdanningsvedtak private parter tar sikte på å gjennomføre. For omdanningsvedtak truffet av andre enn Kongen, jfr forrige avsnitt, foreslås det i utkastet § 6-4 tredje ledd, at slikt vedtak ikke er gyldig, før det er godkjent etter utkastet § 6-7.

Det er et spørsmål for seg om den omdanningsmyndighet som kan forbeholdes styret og andre gjennom stiftelsesgrunnlaget og/ eller vedtektene bør være fri, eller om den bør begrenses av samme rammer som det offentliges omdanningsmyndighet, jfr gjeldende lov § 35 og utkastet § 6-2. For oppretteren følger det av stiftelsesloven § 37 tredje punktum at omdanningsmyndighet ikke kan legges til oppretteren uten på nærmere vilkår av den art som er nevnt i §§ 35 og 36. Noen tilsvarende begrensning er ikke inntatt om styrets omdanningsmyndighet. Men i praksis tas det ofte inn bestemmelser i vedtektene der det også her gjøres en tilsvarende reservasjon.

Begrunnelsen for at det gjelder materielle skranker for det offentliges omdanningsmyndighet, er som foran nevnt at en stiftelse tradisjonelt og prinsipielt er uforanderlig. Gjennom praksis og stiftelsesloven har man lagt forholdene til rette for en begrenset omdanningsmyndighet. Utvalget kan ikke se at det er noen grunn til at det skulle gjelde mindre restriktive regler om omdanning for styret mv enn for det offentlige, og viser til at det for oppretteren i dag uttrykkelig gjelder regler om likestilling på dette punkt, jfr foran. I samsvar med dette legger utvalget opp til at reglene om omdanning i lovens kapittel 6, herunder de begrensninger som gjelder for omdanningsmyndigheten, gjelder generelt, dvs både for det offentlige og for rettssubjekter som er tillagt omdanningsmyndighet i vedtektene. Det ligger videre i saken at omdanningsreglene må være ufravikelige, jfr utkastet § 6-1 fjerde ledd.

Utvalget har tatt stilling til om det offentlige bør gis en hjemmel til å omdanne en stiftelse på eget initiativ. Gjeldende stiftelseslov har ikke regler som gir det offentlige noen adgang til å omdanne en stiftelse på eget initiativ. Således er prinsippet at søknad om omdanning må fremsettes av oppretteren eller styret, for at det offentlige kan ta i bruk sin omdanningskompetanse, jfr stiftelsesloven § 33.

Utvalget legger opp til at omdanningsmyndigheten også etter en ny stiftelseslov i regelen må forutsette et initiativ fra andre enn offentlig myndighet, jfr utkastet § 6-6 første ledd. Imidlertid er det et behov for at det offentlige i særlige unntakstilfeller kan omdanne en stiftelse uten etter søknad fra oppretteren eller styret. Dette gjelder likevel bare hvor det er åpenbart at vilkårene for omdanning etter utkastet § 6-2 første ledd er til stede, og oppretteren eller styret ikke selv fremmer forslag om omdanning, jfr utkastet § 6-6 annet ledd. I disse tilfellene hvor realiteten som regel er at stiftelsens styre svikter, eller at det ikke er å få tak i, vil det offentlige ha et behov nærmest av nødrettslig karakter, for å kunne gå inn og sørge for at det kan skje en omdanning til beste for stiftelsen.

Endelig vil utvalget trekke frem at det foreslås særlige saksbehandlingsregler ved opphevelse av en stiftelse, jfr utkastet § 6-8, når en stiftelse sluttes sammen med en annen stiftelse, jfr utkastet § 6-9 og når en stiftelse deles i to eller flere stiftelser, jfr utkastet § 6-10. Disse reglene har ikke noe motstykke i gjeldende stiftelseslov, og har til formål å sikre at omdanningen i disse spesielle tilfellene skjer på en måte som ikke bare ivaretar stiftelsesformålet, men også hensynet til kreditorene.

I likhet med gjeldende lov har utvalget foreslått at omdanningsreglene skal gjelde for enkelte andre rettsdannelser enn stiftelser, eller når formuesverdier overføres til en bestående stiftelse, jfr utkastet § 6-11. Denne regelen innebærer en forenkling av den gjeldende regelen i stiftelsesloven § 38.

Foranstående gir uttrykk for hovedtrekkene i utvalgets forslag til regler om omdanning. Med hensyn til enkelthetene, vises det til spesialmerknadene.