Kapittel 1: Alminnelige regler

Til utkastet § 1-1:

Bestemmelsen angir stiftelseslovens saklige virkeområde.

Første ledd angir at loven gjelder alminnelige og næringsdrivende stiftelser, med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av lov. Stiftelse er definert i utkastet § 1-2. Alminnelig og næringsdrivende stiftelse er definert i utkastet § 1-4. Etter utkastet kan en stiftelse enten være alminnelig eller næringsdrivende, jfr utkastet § 1-4 første ledd. Dette innebærer at utkastet til ny stiftelseslov omfatter enhver stiftelse.

Annet ledd angir at enkelte av lovens regler bare gjelder for næringsdrivende stiftelser og tilkjennegir hvilke regler dette er. Hva som er en næringsdrivende stiftelse, er definert i utkastet § 1-4 annet ledd. Alle andre stiftelser enn næringsdrivende betegnes alminnelige stiftelser, jfr utkastet § 1-4 fjerde ledd. De fleste av lovens regler er fellesregler som gjelder for begge kategorier stiftelser. Med mindre annet er angitt, gjelder lovens regler derfor også for næringsdrivende stiftelser.

Tredje ledd fastsetter at reglene i utkastet kapittel 6 om omdanning av stiftelser også gjelder for de forhold som omfattes av utkastet § 6-11. Dette er i samsvar med gjeldende stiftelseslov hvor omdanningsreglene har et mer omfattende virkeområde enn resten av loven, jfr § 1 annet ledd sammenholdt med § 38. Det vises til merknadene til utkastet § 6-11.

Til utkastet § 1-2:

Utkastet § 1-2 gir en definisjon av stiftelse. Paragrafen har sin parallell i gjeldende stiftelseslov § 2, men er bygget opp på en annerledes måte. Mens gjeldende lovs § 2 beskriver hvordan en stiftelse dannes og dermed bare indirekte inneholder en definisjon av stiftelsesbegrepet, søker utkastet § 1-2 å definere hva en stiftelse er, jfr formuleringen [e]n stiftelse kjennetegnes ved....

Utkastet tar ikke sikte på å endre det materielle innholdet i hva en stiftelse er. Det legges snarere opp til å videreføre den tradisjonelle oppfatningen om at en stiftelse er en formuesverdi som selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål.

Den typiske stiftelsen tar sikte på å realisere sitt ideelle formål gjennom den avkastning formuesverdien (grunnkapitalen) gir, hva enten det er et pengebeløp, aksjer, obligasjoner eller andre finansobjekter eller fast eiendom, løsøre eller andre realobjekter. I utkastet kapittel 3 er det gitt nærmere regler om stiftelsens kapital. Det er imidlertid ikke noe krav om at formuesverdien skal gi avkastning, selv om dette vil være det vanlige. Så lenge rettsdannelsen oppfyller kravet om at en formuesverdi blir stilt selvstendig til rådighet for et formål, foreligger en stiftelse i lovens mening.

Når det gjelder hvilke rettsdannelser som anses som stiftelser og som sådanne reguleres av loven, vises det til behandlingen i utredningen kapittel 5 og kapittel 6. Redegjørelsen i kapittel 5 gjelder gjeldende rett. Da utvalget ikke tilsikter å fremme forslag som endrer innholdet i hva en stiftelse er, jfr foran, har redegjørelsen relevans også i forhold til utkastets virkeområde.

Som nevnt er det et vilkår ved opprettelsen av en stiftelse at den tar sikte på å fremme et bestemt formål. Opplistingen av formål i utkastet § 1-2 er i likhet med opplistingen i gjeldende lovs § 2 ikke uttømmende, men bare en eksemplifisering av de vanligste formålsgruppene.

Utkastet § 1-2 annet punktum presiserer at det er likegyldig for om loven kommer til anvendelse om rettsdannelsen er betegnet stiftelse eller om det er valgt en annen betegnelse, som f eks legat, institusjon, fond eller annet. Dette er en videreføring av opplegget etter gjeldende lov § 2. Forutsetningen for at loven skal gjelde i disse tilfellene er at rettsdannelsen materielt omfattes av stiftelsesbegrepet, slik det er definert i utkastet § 1-2 første punktum.

Kjernen i stiftelsesbegrepet - det forhold som skiller stiftelsene fra båndleggelser, selskaper og andre rettsdannelser - er at formuesverdien må være stilt selvstendig til rådighet for formålet. Innholdet i kravet til selvstendighet er helt grunnleggende i stiftelsesretten og for flere av forslagene i utvalgets utkast. Det vises til de alminnelige merknader kapittel 8.

Til utkastet § 1-3:

Gjeldende stiftelseslov § 4 gir uttrykk for når en stiftelse er opprettet, og angir at dette er når den rettslige disposisjon som danner grunnlaget for opprettelsen, etter alminnelige regler er bindende for den som har avgitt disposisjonen. Fra dette tidspunkt har han ikke eierrådighet over stiftelsen og dens formuesverdier. Utvalget vil peke på at bestemmelsen i gjeldende lov § 4 er uklar. Selv om ordlyden viser at den tilsikter å si noe om når stiftelsen er opprettet, er realiteten at den bare sier noe om når avgiveren av formuesverdien ikke lenger har rådighet over denne. Om stiftelsen kan sies å være opprettet, er avhengig av om formuesverdien i samsvar med § 2 er stilt selvstendig til rådighet til et bestemt formål. Paragrafen får derfor ikke klart nok frem at det må sondres mellom når avgiverdisposisjonen er bindende for avgiveren og når stiftelsen kan anses opprettet som selvstendig rettssubjekt. Ofte vil dette skje samtidig, men det er ikke noe i veien for at avgiveren binder seg til å overføre formuesverdien til en stiftelse før denne opprettes.

I utvalgets forslag vil en stiftelse være opprettet når vilkårene i utkastet § 1-2 er til stede, jfr spesialmerknadene til denne bestemmelsen og til utkastet § 2-1. Utkastet § 1-3 tar i samsvar med det som er fremholdt foran om realiteten i gjeldende lovs § 4, sikte på å regulere fra hvilket tidspunkt avgiveren ikke lenger kan angre seg, når han har disponert med sikte på å opprette en stiftelse. Det er fra dét tidspunkt han ikke lenger har rådighet over formuesverdien. Sistnevnte må fastsettes med grunnlag i alminnelige formuerettslige regler vedrørende arten av den disposisjon det gjelder (gave, arv mv).

Det som er sagt foran om opphør av rådigheten over formuesverdien får ikke bare betydning for en giver mv som angrer seg og ønsker formuesverdien tilbakeført, men også for andre som utleder sin rett fra giveren (kreditorer og andre tredjemenn). Når det først er opprettet en stiftelse etter reglene i utkastet § 1-2, er denne eier av formuesverdien og en eventuell tilbakeføring til kreditorer kan bare skje med grunnlag i omstøtelsesregler mv. Før en stiftelse er opprettet vil tredjemanns rett, i den grad den er avhengig av avgiverens rett, være betinget av at avgiveren fortsatt har rådighet over formuesgjenstanden etter alminnelige formuerettslige regler, jfr foran.

Til utkastet § 1-4:

Utkastet til § 1-4 oppstiller den grunnleggende sondringen mellom alminnelige og næringsdrivende stiftelser og definerer disse begrepene. Definisjonen av næringsdrivende stiftelse er gitt i utkastet § 1-4 annet og tredje ledd, mens alminnelig stiftelse er definert indirekte som enhver stiftelse som ikke er næringsdrivende, jfr utkastet § 1-4 fjerde ledd.

Utvalget har vurdert om det er grunn til å innta en definisjon av alminnelig stiftelse i loven. Dette skyldes at det bare er unntaksvis, jfr f eks utkastet § 3-2, at utkastet inneholder særregler for alminnelige stiftelser. Det vanlige vil være at de fleste av lovens regler gjelder for stiftelser i sin alminnelighet, mens enkelte regler bare gjelder for næringsdrivende stiftelser, jfr utkastet § 1-1.

Utvalget har kommet til at det beste vil være å legaldefinere alminnelig stiftelse, selv om det bare unntaksvis knyttes rettsvirkninger til betegnelsen i loven. Dette er i første rekke begrunnet med at det i dag hersker en ikke ubetydelig forvirring når det gjelder terminologien knyttet til stiftelsene. Begreper som ideelle stiftelser, næringsdrivende stiftelser, offentlige stiftelser, statlige stiftelser, private stiftelser mv brukes dels i lovteksten og dels i alminnelig omtale og praksis.

Etter utvalgets mening er det grunn til å foreta en forenkling av terminologien, som også kan gjøre den mer ensartet og presis i praksis. Dette kan best gjennomføres ved at det eksisterer en egen betegnelse for den stiftelsesform som er mest vanlig (alminnelig stiftelse); ikke bare for den form det er grunn til å innta flest særregler om i loven (næringsdrivende stiftelse). Utvalget nøyer seg derfor ikke med å legaldefinere næringsdrivende stiftelse, men foreslår innført betegnelsen alminnelig stiftelse for alle andre stiftelser enn de som driver næringsvirksomhet, jfr utkastet § 1-4 fjerde ledd.

Det nevnes i denne forbindelse for ordens skyld at utvalget ikke legger opp til at ordningen med offentlige stiftelser skal videreføres i en ny stiftelseslov, jfr de alminnelige merknadene kapittel 9. Begrunnelsen for dette er reell, men hvis opplegget gjennomføres i en ny stiftelseslov, vil det samtidig legge forholdene til rette for en forenkling vedrørende det terminologiske. Det vil da ikke lenger være noen vektige grunner mot at begrepet alminnelig stiftelse nyttes som en fellesbetegnelse for alle stiftelser som ikke er næringsdrivende, og at dette legges til grunn ved utformingen av lovteksten.

Etter utkastet er det tre typer næringsdrivende stiftelser; de som har til formål å drive næringsvirksomhet selv, jfr utkastet § 1-4 annet ledd første alternativ, de som uten å ha slikt formål likevel rent faktisk driver næringsvirksomhet, jfr utkastet § 1-4 annet ledd annet alternativ, og de som ikke driver næringsvirksomhet selv, men som har bestemmende innflytelse over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen, jfr utkastet § 1-4 annet ledd tredje alternativ.

For å fastsette om en stiftelse er næringsdrivende, kreves det etter dette i alle tilfelle at stiftelsen direkte eller indirekte driver næringsvirksomhet. Innholdet i begrepet næringsvirksomhet må søkes fastsatt etter en helhetsvurdering, og utvalget har redegjort for dette og enkelte typiske og praktisk viktige typetilfeller i de alminnelige merknadene, jfr utredningen kapittel 10.5.

For de stiftelser som ikke har til formål å drive næringsvirksomhet eller ikke selv driver næringsvirksomhet, men som likevel anses som næringsdrivende stiftelser etter loven, oppstilles det etter utkastet et krav om at de må ha bestemmende innflytelse over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen. Utkastets regel omfatter både de tilfelle hvor den bestemmende innflytelse er ervervet med grunnlag i avtale og som eier av aksjer eller andeler, jfr utkastet § 1-4 annet ledd.

Tredje ledd presiserer to situasjoner hvor en stiftelse alltid skal anses å ha bestemmende innflytelse i forhold til annet ledd.

Tredje ledd uttrykker således for det første at det alltid foreligger bestemmende innflytelse hvis stiftelsen eier så mange aksjer eller andeler i et selskap som driver næringsvirksomhet at de representerer flertallet av stemmene i selskapet, jfr utkastet § 1-4 tredje ledd bokstav a. Det samme gjelder, for det annet, hvis stiftelsen har rett til å velge eller avsette et flertall av styremedlemmene i et selskap som driver næringsvirksomhet, jfr utkastet § 1-4 tredje ledd bokstav b.

Selv om forholdet ikke omfattes av tredje ledd, kan det likevel foreligge en relevant bestemmende innflytelse etter annet ledd.

Om innholdet av begrepet bestemmende innflytelse slik det er anvendt i loven, se utredningen kapittel 10.6.

Femte ledd er en ren delegasjonsregel som gir Stiftelsestilsynet myndighet til å bestemme om en stiftelse er næringsdrivende i tvilstilfelle, jfr tilsvarende bestemmelse i gjeldende lovs § 24 annet ledd.

Til utkastet § 1-5:

Utkastet § 1-5 inneholder en legaldefinisjon av hva som menes med en persons nærstående. Paragrafen er i samsvar med 1997 aksjeloven § 1-5 første ledd. Bakgrunnen for bestemmelsen er at utkastet i flere sammenhenger identifiserer en persons slektninger og selskaper han eller hun har innflytelse over eller interessefellesskap med, med personen selv. I gjeldende lov er identifikasjonen gjennomført ved at vedkommende bestemmelse detaljert regner opp de personer mv som skal likestilles med hovedpersonen. Etter utvalgets mening er det mer rasjonelt både lovteknisk og innholdsmessig å utarbeide en legaldefinisjon av nærstående som gjelder i de sammenhenger loven legger opp til identifikasjon.

Legaldefinisjonen av nærstående har betydning i forhold til følgende bestemmelser i utkastet:

• utkastet § 3-10 om forbud mot at oppretteren, dennes nærstående, stiftelsens tillitsvalgte, daglig leder eller annen ledende ansatt har lån i stiftelsen

• utkastet § 4-2 fjerde ledd om forbud mot at oppretteren og dennes nærstående utgjør styrets flertall

• utkastet § 4-2 femte ledd om forbud mot at styrets flertall, der et selskap oppretter en stiftelse, kan utgjøres av personer som har slik innflytelse som nevnt i utkastet § 1-4 tredje ledd sammen med nærstående

• utkastet § 4-14 om inhabilitet der denne også omfatter styremedlemmer eller daglig leders nærstående, og

• utkastet § 4-17 om at godtgjørelse som ikke kan mottas av styremedlem eller daglig leder, heller ikke kan mottas av nærstående.

Utkastet § 1-5 bokstav a omfatter ektefelle og personer som bor sammen i ekteskapslignende forhold. Med personer som bor sammen i ekteskapslignende forhold tar forslaget i første rekke sikte på samboere. Likt med ekteskap regnes registrert partnerskap, jfr lov 30 april 1993 nr 40 om registrert partnerskap § 3 annet ledd.

Med selskap i bokstav e menes alle typer selskaper, ikke bare aksjeselskaper. Det avgjørende er derfor bare hvorvidt en bestemmende innflytelse som definert i § 1-4 tredje ledd foreligger i selskapet, enten for vedkommende selv eller for andre personer som han skal identifiseres med etter bokstav a til d.

Til utkastet § 1-6:

Utkastet § 1-6 gjelder enkelte stiftelseslignende rettsdannelser eller verdier som disse eier. Bestemmelsen unntar disse rettsdannelsene/verdiene fra lovens regler om stiftelser. Unntaket samsvarer med § 3 tredje ledd nr 1, nr 2 og nr 3 i gjeldende stiftelseslov.

Unntaket i bokstav a fastsetter at kirker og kirkegårder og verdier for øvrig som soknet eller trossamfunn eier ikke reguleres av stiftelsesloven. Kirker og kirkegårder og verdier som soknet eller trossamfunn eier, er ikke stilt selvstendig til rådighet for et bestemt formål, jfr utkastet § 1-2, fordi de har eiere som nevnt. For kirkefond gjelder det dessuten særregler i kirkeloven 7 juni 1996 nr 31 § 19.

At stiftelsesloven ikke gjelder for rettsdannelser som nevnt, er ikke til hinder for at kirker og trossamfunn kan opprette stiftelser etter stiftelsesloven, forutsatt at lovens regler om stiftelser, jfr særlig utkastet § 1-2, er oppfylt i forhold til de rettsdannelser det gjelder.

Unntaket i bokstav b innebærer en utvidelse av unntaket i gjeldende lov § 3 annet ledd nr 2, som bestemmer at tjenestepensjonsordninger etter skatteloven § 44 første ledd bokstav k ikke omfattes. Utvalget legger opp til at slike tjenestepensjonsordninger heller ikke i fremtiden skal omfattes av stiftelsesloven, ettersom det er tale om rettsdannelser som er under Kredittilsynets tilsyn. Det at rettsdannelsen er under Kredittilsynets tilsyn er etter utkastet gjort til et vilkår for å unnta pensjonskasser og pensjonsfond fra stiftelsesloven. Utvalget har imidlertid ut fra likhetshensyn lagt opp til at også andre pensjonskasser og pensjonsfond enn de som omfattes av skatteloven § 44 første ledd bokstav k som står under Kredittilsynets tilsyn, skal være unntatt fra stiftelsesloven. Dette er ifølge forskrift 19 februar 1993 nr 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond (pensjonskasseforskriften) ikke bare de nevnte private tjenestepensjonsordningene etter skatteloven § 44 første ledd bokstav k, men også annen pensjonskasse som etter sine vedtekter er forsikringsteknisk oppbygget og gir de forsikrede tilsagn om hvilke pensjoner de er berettiget til, samt fylkeskommunale og kommunale pensjonskasser (herunder pensjonskasser stiftet av kommunale selskaper). Se om førstnevnte; pensjonskasseforskriften § 1 første ledd bokstav b, og om sistnevnte; pensjonskasseforskriften § 21.

Utvalget viser til at for de nevnte pensjonskasser skal vedtektene kontrolleres og forhåndsgodkjennes av Kredittilsynet, foruten at de som nevnt står under Kredittilsynets alminnelige tilsyn.

Det er videre vedtatt særlige regler om likvidasjon (omdanning) for tjenestepensjonskassene etter skatteloven, jfr forskrift 28 juni 1968 § 14, og for de to andre grupper etter forskriften 19 februar 1993 nr 117 §§ 19 og 29.

På denne bakgrunn kan utvalget ikke se at det er noen grunn til å behandle enkelte pensjonskasser og pensjonsfond forskjellig fra andre, når og så langt de rettsdannelser det gjelder står under Kredittilsynets tilsyn.

Utvalget vil også vise til at det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe, ledet av professor dr juris Erling Selvig, som utarbeider forslag til nye regler om tjenestepensjonsordninger (TPES). Det er da ikke naturlig at det fremmes forslag i en lov om stiftelser som kan komme i veien for arbeidsgruppens arbeid med å utforme ordninger som er spesialtilpasset for slike pensjonsordninger.

Gjeldende lov inneholder en bestemmelse om at verdier som selskaper, andelslag og foreninger eier ikke omfattes av lovens regler om stiftelser, jfr § 3 tredje ledd nr 5. Bestemmelsen er ikke videreført i utkastet. Dette innebærer likevel ingen endringer i rettstilstanden. Det er selvsagt at disse forholdene faller utenfor stiftelsesloven, fordi det er tale om verdier som har eiere.

Utvalget har heller ikke videreført gjeldende lovs § 3 tredje ledd nr 4 om at stamhus og fideikommisser ikke omfattes av lovens regler om stiftelser. Begrunnelsen for dette er at det bare er ett stamhus igjen i Norge og et helt begrenset antall fideikommisser. Det er klart at disse rettsdannelsene - som altså idag er nokså sjeldne fenomener - ikke er stiftelser, og at de derfor heller ikke omfattes av stiftelsesloven. I en slik situasjon ser utvalget ikke at det er noen grunn til å si dette uttrykkelig i en ny stiftelseslov.

I gjeldende lovs § 3 annet ledd er det inntatt en regel som tar sikte på offentlige fond, institusjoner mv som ikke er stiftelser i lovens forstand, men som har visse likhetstrekk med stiftelsene. Bestemmelsen gir det offentlige myndighet til å bestemme i hvilken utstrekning slike rettsdannelser skal falle inn under loven.

Begrunnelsen for regelen er i første rekke at det skal være mulig å bruke lovens omdanningsregler hvor muligheten for omdanning ellers ville være uklar, jfr Ot prp nr 3 (1979-80) om lov om stiftelser mm, s 38.

Utvalget kan ikke se at denne regelen har hatt praktisk betydning. Utvalget vil også peke på at dersom dispensasjonsregler som dette fjernes, vil det kunne bidra til økt klarhet ved at det offentlige oppfordres til å holde seg innenfor en gjennomtenkt og fast organisasjonsstruktur. Til dette kommer at statlig myndighet alltid vil kunne ha muligheten til å utforme en organisasjonsstruktur ved særlov, hvis det unntaksvis skulle være behov for løsninger som ikke lar seg forene med de organisasjonsformer man ellers har å velge mellom. På denne bakgrunn har utvalget valgt ikke å videreføre regelen i gjeldende lovs § 3 annet ledd.

Utvalget har vurdert om det er grunn til å unnta stiftelser som er opprettet i forbindelse med en omdanning av finansinstitusjoner til aksjeselskap etter finansieringsvirksomhetsloven 10 juni 1988 nr 40. Etter loven § 2-19 annet ledd bokstav b, som er et av de to alternativene ved slik omdanning, skal det opprettes en stiftelse som skal være eier av alle aksjene i aksjeselskapet med unntak av aksjer som utstedes ved ombytting av grunnfondskapital. Loven har regler om organiseringen av stiftelsen, jfr § 2-22, om stiftelsens virksomhet, jfr § 2-23 og om fusjon og avvikling, jfr § 2-24.

Det kan være en viss uklarhet knyttet til spørsmålet om disse stiftelsene faller inn under stiftelsesloven, jfr blant annet prinsippet om lex specialis, og i bekreftende tilfelle hvor langt stiftelseslovens regler skal få anvendelse. De sider av stiftelsenes virksomhet som i mer snever forstand gjelder forhold som knytter seg til finansieringsvirksomhet og Finansdepartementets ansvarsområde, er ivaretatt av finansieringsvirksomhetslovens regler. De forhold ved stiftelsene og deres virksomhet som i større grad har tilknytning til stiftelsene som formuerettslige rettssubjekter og som ligger under Justisdepartementets ansvarsområde, har finansieringsvirksomhetsloven ikke hatt til formål å regulere. I disse tilfellene kan det være naturlig at stiftelseslovens regler kommer til anvendelse. Utvalget har av denne grunn ikke funnet grunn til å unnta disse stiftelsene fra stiftelsesloven.

Til utkastet § 1-7:

Utvalget foreslår at det offentliges kontroll og tilsyn med stiftelser skal utføres av et særskilt organ; Stiftelsestilsynet, jfr de alminnelige merknadene kapittel 15. Dette er søkt lovfestet gjennom utkastet § 1-7 første ledd første punktum, der det fremgår at det opprettes et Stiftelsestilsyn som er felles for hele landet. Stiftelsestilsynet skal etter utkastet § 1-7 første ledd annet punktum ledes av et særskilt styre som oppnevnes av Kongen, jfr utredningen kapittel 15.

Stiftelsestilsynet har etter utkastet § 1-7 annet ledd tre hovedoppgaver. Det er for det første å føre et stiftelsesregister der enhver stiftelse skal være registrert, for det annet å føre tilsyn og kontroll med at forvaltningen av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsenes vedtekter og stiftelsesloven, og for det tredje å treffe vedtak med hjemmel i stiftelsesloven. Når det gjelder det nærmere innhold i de plikter og kompetanser dette innebærer, vises det til de alminnelige merknader kapittel 14 og 15.

For at Stiftelsestilsynet skal ha mulighet til å utføre sine oppgaver etter loven på en tilfredsstillende måte, må det gis tilgang til opplysninger om stiftelsene og forvaltningen av disse. Utvalget foreslår derfor i utkastet § 1-7 tredje ledd første punktum at den enkelte stiftelse, dens tillitsvalgte og ansatte, samt revisor, er pliktige til å gi Stiftelsestilsynet de opplysninger og den bistand som er påkrevd for å kunne gjennomføre tilsynet i samsvar med loven.

Utvalget har vurdert om opplysningsplikten etter tredje ledd skal stå tilbake for lovbestemt taushetsplikt. Dette er i første rekke av relevans i forhold til revisor. Etter gjeldende stiftelseslov § 11 åttende ledd annet punktum gjelder revisors taushetsplikt ikke i forhold til fylkesmannen. Denne bestemmelsen kom inn i loven så sent som ved lovendringen 7 april 1995 nr 14. Utvalget kan på denne bakgrunn ikke se at det gjør seg gjeldende grunner som skulle tilsi at det bør gjelde en annen regel i forhold til Stiftelsestilsynet.

Det kan være behov for at det utarbeides nærmere regler om arbeidet i og oppgavene til Stiftelsestilsynet og om føringen av stiftelsesregisteret. Hertil kommer at det kan være behov for å presisere Stiftelsestilsynets kompetanse innenfor de rammer loven trekker opp. Utvalget foreslår derfor at det gis hjemmel for Kongen til å gi nærmere regler om Stiftelsestilsynets organisasjon, saksbehandling og om registrering av stiftelser, jfr utkastet § 1-7 fjerde ledd.

Til utkastet § 1-8:

Utvalget går inn for at det opprettes et særskilt klageorgan, Stiftelsesklagenemnden, som behandler klager over vedtak fra Stiftelsestilsynet, herunder vedtak knyttet til føringen av stiftelsesregisteret. Hjemmel for dette gis i utkastet § 1-8 første ledd. Saksbehandlingen i nemnden skal etter utkastet følge forvaltningslovens regler. Den nærmere begrunnelse for å opprette Stiftelsesklagenemnden er det redegjort for i utredningen kapittel 15.

Stiftelsesklagenemnden bør i praksis ha en uavhengig stilling som ekspertorgan. Utvalget forutsetter derfor at departementet bare i særlige tilfelle bruker den instruksjons- om omgjøringsrett som følger av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Se nærmere i utredningen kapittel 15.5.

I utkastet § 1-8 annet og tredje ledd er det gitt regler om klagegebyr og søksmål knyttet til vedtak truffet i medhold av stiftelsesloven. Om dette og saksomkostninger vises det til utredningen kapittel 15.5.

Kapittel 2: Opprettelse og registrering

Til utkastet § 2-1:

Bestemmelsen i utkastet § 2-1 er ny i forhold til gjeldende stiftelseslov. Den gjør det til en plikt å opprette et stiftelsesdokument med et gitt innhold. Formålet med bestemmelsen er dels å gi en forklaring på hvordan man formelt går frem ved opprettelsen av en stiftelse, og dels at det gjennom dokumentet gis opplysninger som sammen med de opplysninger som fremgår av utkastet §§ 2-5 og 2-6, gir grunnlag for registrering av stiftelsen.

Ordningen med et stiftelsesdokument innebærer at en stiftelse skal opprettes skriftlig. Etter gjeldende rett er det ikke noe krav om at en stiftelse skal opprettes skriftlig, men dette vil være det praktiske, idet loven også etter gjeldende rett krever at en stiftelse skal ha vedtekter, jfr § 6.

Det er etter utkastet et krav om at stiftelsesdokumentet skal inneholde opplysninger om stiftelsens formål, jfr bokstav a, hvilke midler som skytes inn som grunnkapital, jfr bokstav b, styrets sammensetning, jfr bokstav c, stiftelsens vedtekter, jfr bokstav d, og eventuelle særrettigheter som er gitt oppretterne eller andre i forbindelse med opprettelsen, jfr bokstav e.

Når det gjelder særrettigheter som nevnt, er det flere grunner til at disse bør fremgå av stiftelsesdokumentet: For det første vil en angivelse i stiftelsesdokumentet gjøre det enklere å bli klar over og vurdere om rettighetene innebærer brudd på selvstendighetskriteriet. For det annet vil slike rettigheter være relevante ved vurderingen av om kravet til grunnkapital er oppfylt. Det er derfor viktig med klarhet og åpenhet med hensyn til rettighetenes eksistens og omfang. Videre vil slike rettigheter være en byrde for stiftelsen. En angivelse i stiftelsesdokumentet vil i denne forbindelse skape en ønskelig notoritet omkring rettigheten.

Hva angår særrettigheter gitt etter opprettelsen av stiftelsen, vil utgangspunktet være at slike må ligge innenfor stiftelsens formål, hvis de skal kunne påheftes stiftelsen. Utkastet oppstiller ikke særlige regler om særrettigheter av denne typen.

Tredje ledd er en særregel for de situasjoner hvor det er opprettet en stiftelse, men hvor det ikke er opprettet et stiftelsesdokument i samsvar med første og annet ledd. Styret har i tilfelle en plikt til å sørge for at det blir opprettet et stiftelsesdokument i overensstemmelse med lovens krav.

Bestemmelsen om stiftelsesdokumentets innhold er ikke ment som et gyldighetskrav men som et registreringsvilkår, jfr utkastet § 2-4 annet ledd.

Utvalget vil også påpeke at utkastet § 2-1 ikke oppstiller regler om hva som skal til for at det foreligger en gyldig opprettet stiftelse, slik at den får stilling som selvstendig rettssubjekt. Dette må i prinsippet løses med bakgrunn i utkastet § 1-2, som definerer hva en stiftelse er.

Det er med andre ord ikke nødvendigvis noen slik sammenheng mellom de formelle reglene om stiftelsesdokument som registreringsvilkår i utkastet § 2-1 og de materielle reglene i utkastet § 1-2 om hva en stiftelse er, at det er opprettet en stiftelse i § 1-2's forstand, så snart det er opprettet et stiftelsesdokument etter § 2-1.

På den ene siden må det i tillegg til de formelle vilkårene i utkastet § 2-1 etter utkastet § 1-2 være klarlagt at formuesverdien er stilt selvstendig til rådighet for det formål som er angitt i utkastet § 2-1 første ledd bokstav a.

På den annen side kan dette være tilfellet, selv om ikke alle vilkårene i utkastet § 2-1 er oppfylt, uten at utvalget finner grunn til å gå nærmere inn på dette her. Hva som skal til for at det er opprettet en stiftelse etter § 1-2 må når det gjelder enkelthetene fastsettes av domstolene.

Til utkastet § 2-2:

Utkastet § 2-2 gjelder utarbeidelsen av en åpningsbalanse og plikter i tilknytning til dette. Den har sin parallell i 1997 aksjeloven § 2-8 første og annet ledd, og må ses i sammenheng med utkastet § 2-8 bokstav b om at åpningsbalansen skal følge som vedlegg til registreringsmelding etter utkastet §§ 2-5 og 2-6.

Første ledd krever at oppretteren skal utarbeide og datere en åpningsbalanse som skal vedlegges stiftelsesdokumentet.

Det er etter dette oppretteren som har ansvaret for utarbeidelsen og innholdet i åpningsbalansen. Revisors oppgave etter utkastet § 2-2 annet ledd annet punktum, er å gi en bekreftelse på at balansen er utarbeidet i samsvar med regnskapslovens regler.

Annet ledd første punktum krever at åpningsbalansen skal settes opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Dette innebærer at åpningsbalansen skal settes opp etter de regler som til enhver tid gjelder for avgivelse av årsoppgjør etter regnskapsloven. I annet ledd annet punktum er det som nevnt inntatt krav om at registrert eller statsautorisert revisor skal avgi erklæring om at balansen er utarbeidet i samsvar med regnskapslovens regler.

Annet ledd tredje punktum krever at åpningsbalansen med revisors erklæring tidligst skal være datert fire uker før opprettelsen av stiftelsesdokumentet. Dette må ses i sammenheng med at tidspunktet for åpningsbalansen er avgjørende for verdsettelsen av tingsinnskudd og andre verdier som stiftelsen skal overta i forbindelse med opprettelsen, jfr utkastet § 3-3 første ledd. For at stiftelsens grunnkapital skal være reell, må åpningsbalansen og dermed verdsettelsen av eiendeler stiftelsen skal overta i forbindelse med opprettelsen, ikke være for gammel ved opprettelsen av stiftelsen.

Til utkastet § 2-3:

Den nåværende stiftelseslov oppstiller visse krav til vedtektenes innhold i § 6, som krever at de skal angi stiftelsens formål, grunnkapital og hvordan styret skal dannes. For offentlige stiftelser må vedtektene dessuten være i samsvar med det som er fastsatt i lovens § 16, mens loven for hovednæringsdrivende stiftelser stiller enkelte krav ut over § 6 i § 27.

Utvalget foreslår i utkastet § 2-3 krav til vedtektenes innhold som er mer omfattende enn etter gjeldende rett. Dette kan føre til at den som oppretter en stiftelse og stiftelsens forvaltere kan få et mer bevisst forhold til hvordan stiftelsen skal drives, og vil i det hele skape mer ordnede forhold omkring organiseringen av stiftelsen.

I det følgende vil utvalget kommentere enkelte av de krav utkastet § 2-3 stiller til vedtektene.

Utkastet krever i § 2-3 første ledd bokstav b at kommunen hvor stiftelsen er hjemmehørende skal angis. Næringsdrivende stiftelser vil i regelen ha et forretningskontor, og i tilfellet er det stedet for forretningskontoret som skal angis. Hvis en alminnelig stiftelse har forretningskontor, er den i regelen hjemmehørende der dette ligger.

Dersom stiftelsen skal ha andre organer enn styre, som etter loven og utkastet er det eneste obligatoriske organet i en stiftelse, skal det opplyses om dette i vedtektene, jfr bokstav e. Bestemmelsen fastsetter dessuten at vedtektene må inneholde regler om hvordan disse organene dannes og suppleres, samt hvilke oppgaver og myndighet de skal ha. Bakgrunnen for at utvalget mener at vedtektene må inneholde slike opplysninger, er at dette vil føre til klare kompetanseforhold i stiftelsen, samt at det er ønskelig med en bevisstgjøring omkring dette når vedtektene skrives og vedtas.

Grunnkapitalens størrelse skal fremgå av vedtektene, jfr bokstav f. Dette gjelder både størrelsen ved opprettelsen og eventuelle senere endringer som følge av kapitalforhøyelse eller kapitalnedsettelse. Det skal derimot ikke foretas noen endringer i det registrerte, hvis grunnkapitalen endrer seg regnskapsmessig på grunn av forhold knyttet til stiftelsens daglige drift og forvaltning.

Tredje ledd er en naturlig forlengelse av første ledd, idet det i tredje ledd foreslås at styret har en plikt til å utarbeide vedtekter eller supplere disse i samsvar med første og annet ledd, dersom fyldestgjørende vedtekter ikke er fastsatt i disposisjonen som danner grunnlag for stiftelsen.

Til utkastet § 2-4:

Utkastet § 2-4 foreskriver registreringsplikt for enhver stiftelse i stiftelsesregisteret.

Etter gjeldende rett foreligger det ikke noen generell plikt til slik eller lignende registrering. For private stiftelser med en forvaltningskapital som overstiger kr 50 000 gjelder en meldeplikt til fylkesmannen, jfr lovens § 18, og fylkesmannen fører et register over stiftelser som er meldt. Næringsdrivende stiftelser plikter å registrere seg i Foretaksregisteret, jfr stiftelseslovens § 26 første ledd.

Utvalgets forslag om alminnelig registreringsplikt for stiftelser i stiftelsesregisteret er begrunnet nærmere i utredningen kapittel 14. Siden registreringsplikten omfatter både alminnelige og næringsdrivende stiftelser oppnås det en enhetlig behandling av stiftelsene, uavhengig av størrelse, formål og virksomhet, noe utvalget vurderer som en klar fordel, jfr utredningen kapittel 14.3.

I samsvar med foretaksregisterloven §§ 4-1 og 4-2, er det bestemt i utkastet § 2-4 første ledd annet punktum at stiftelsens styre skal stå for anmeldelsen til stiftelsesregisteret, senest 6 måneder etter at stiftelsen er opprettet.

I utkastet § 2-4 annet ledd er det bestemt at stiftelsen ikke kan registreres uten at det er opprettet et stiftelsesdokument i samsvar med § 2-1, og uten at hele grunnkapitalen er stilt til rådighet for stiftelsen. Disse forholdene er dermed gjort til registreringsvilkår; ikke til gyldighetsvilkår.

Unnlatelse av registrering fører selvsagt ikke til at lovens regler med øvrige plikter og kompetanseskranker for stiftelsens virksomhet ikke gjelder, eller til noen innskrenkninger i disse reglenes rekkevidde.

Kravet om at hele grunnkapitalen må være stilt til rådighet for stiftelsen, må for øvrig ses i sammenheng med utkastet § 2-8 bokstav d om at erklæring fra revisor om dette skal inngå som vedlegg til registreringsmeldingen, jfr utkastet § 2-8 bokstav d.

Til utkastet § 2-5:

Utkastet § 2-5 gir regler om registreringsmeldingens innhold. Det er en fellesbestemmelse for alminnelige og næringsdrivende stiftelser. For næringsdrivende stiftelser er det oppstilt visse tilleggskrav i utkastet § 2-6. Bestemmelsen må for øvrig ses i sammenheng med utkastet § 2-7 som gir regler om registerets innhold og utkastet § 2-8 som gir regler om vedlegg til registreringsmeldingen.

Bestemmelsen i utkastet § 2-5 gir mer detaljerte pålegg enn gjeldende lov, noe som skyldes at denne ikke opererer med en alminnelig registreringsplikt for stiftelser. Reglene er bygget opp etter mønster av foretaksregisterlovens tilsvarende regler. I det følgende kommenteres enkelte spesielle spørsmål.

Daglig leder er ikke et obligatorisk organ i en stiftelse. Plikten i første ledd bokstav b er derfor bare aktuell for stiftelser som har eller skal ha daglig leder. Hva angår innholdet i lovens betegnelse daglig leder og betegnelsen forretningsfører, kontorsjef mv, vises det til spesialmerknadene til utkastet § 4-9.

Oppretter i første ledd bokstav c's forstand er den som formelt oppretter stiftelsen ved å undertegne stiftelsesdokumentet. Dette vil ofte, men ikke alltid, være den samme som avgir formuesverdien (grunnkapitalen) til stiftelsen. En forskjell på dette punkt foreligger hvor den som er initiativtager og som formelt oppretter stiftelsen, har sørget for at formuesverdien er stilt til stiftelsens rådighet av andre, f eks av en giver, som ønsker å støtte det formål oppretteren har villet tilgodese gjennom stiftelsen.

Når lovutkastet benytter begrepet oppretteren, dekker dette både den som formelt står bak opprettelsen av stiftelsen og giveren, hvis dette er en og samme person.

Er disse forskjellige personer, er det utkastets ordning at den som avgir formuesverdien ikke regnes som oppretter i lovens mening, hvis han bare har stilt formuesverdien til disposisjon, uten å ha besørget stiftelsen opprettet. Utkastet inneholder imidlertid særregler som ikke tilsikter å ramme oppretteren, men utelukkende den som har avgitt formuesverdien, jfr utkastet § 4-2 tredje og fjerde ledd.

Når det mer generelt gjelder bruken av betegnelsen oppretter, har utvalget kommet til at dette er en mer hensiktsmessig betegnelse enn stifter. Utvalget viser særlig til at det både i dagligtalen, lovteksten og i forarbeidene bør legges opp til at det ikke tales om stiftelsens stifter mv. Ordene stifter og stiftelse, som betegner forskjellige fenomener, ligner så mye på hverandre at det i kombinasjoner og sammenhenger kan virke anstrengt og til tider forvirrende å gjøre bruk av dem samtidig. Utvalget vil ellers vise til at betegnelsen oppretter ikke er ny, jfr f eks Aarbakke, som gjør bruk av den i artikkelen i TfR 1984 nr 1-2, s 1-53.

En konsekvens av at vedtektene skal inngå i registreringsmeldingen etter utkastet § 2-5 første ledd bokstav g og registreres, jfr utkastet § 2-7 første ledd, er at det samme gjelder for vedtektsendringer, jfr utkastet § 2-9. Grunnkapitalen skal angis i vedtektene jfr utkastet § 2-3 første ledd bokstav f. Endringer i denne som følge av kapitalforhøyelse innebærer en vedtektsendring som skal meldes, jfr utkastet § 2-9 sammenholdt med utkastet § 3-4 annet ledd siste punktum. Tilsvarende gjelder ved kapitalnedsettelse etter utkastet § 3-5. Tilleggskapitalen, jfr utkastet § 3-1 annet ledd, er ikke grunnkapital, og skal ikke angis i vedtektene. Nedsettelse av tilleggskapital, jfr utkastet § 3-6, kan derfor gjennomføres uten vedtektsendring.

Annet ledd annet punktum krever at stiftelsens navn og organisasjonsnummer skal oppgis, hvis en annen stiftelse utgjør styret ved fellesforvaltning, jfr utkastet § 4-5. Sistnevnte bestemmelse er et unntak fra hovedregelen i utkastet § 4-2 annet ledd om at bare fysisk person kan være styremedlem.

Til utkastet § 2-6:

Utkastet § 2-6 inneholder regler om visse tilleggskrav til registreringsmeldingen for næringsdrivende stiftelser. Bestemmelsen er bygget opp etter mønster av foretaksregisterloven § 3-6 som idag har regler om dette for næringsdrivende stiftelser.

Til utkastet § 2-7:

I praksis kan man tenke seg at ikke alle opplysninger som pliktes meldt etter reglene om registreringsmeldingens innhold, jfr utkastet §§ 2-5 og 2-6, skal inngå i registeret. Etter lovutkastet er det imidlertid lagt opp til at det skal være fullt samsvar mellom reglene om registreringsmeldingens innhold i utkastet §§ 2-5 og 2-6, og de opplysninger som skal registreres, jfr utkastet § 2-7 første ledd.

Annet ledd inneholder en særregel om adgangen til å registrere innskrenkninger i signaturretten eller retten til å forplikte stiftelsen pr prokura. Bestemmelsen er i samsvar med foretaksregisterloven § 3-7 tredje ledd.

Til utkastet § 2-8:

Utkastet § 2-8 gir regler om vedlegg til registreringsmeldingen.

Bestemmelsen i utkastet § 2-8 bokstav b må ses i sammenheng med utkastet § 2-2 som hjemler plikt til å oppstille åpningsbalanse og plikter knyttet til utarbeidelsen av en slik balanse.

Reglene i bokstavene d og e om at det som vedlegg skal ligge erklæring fra revisor om at hele grunnkapitalen er stilt til stiftelsens rådighet, og om at de oppførte verdier tilfredsstiller vilkårene i utkastet § 3-3 første ledd, samsvarer med 1997 aksjeloven §§ 2-6 annet, jfr tredje ledd og 2-18 annet ledd.

Til utkastet § 2-9:

Paragraf 2-9 er inntatt i lovutkastet for å presisere at ikke bare førstegangsregistrering er meldepliktig, men at også endringer i det registrerte skal meldes, herunder opphør. Dette gjelder blant annet hvis en stiftelse går over fra å være næringsdrivende til å bli alminnelig, eller omvendt. Bestemmelsen samsvarer med foretaksregisterloven § 4-1 annet ledd.

Når det særskilt gjelder plikten til å melde endringer i vedtektene som følge av endringer i stiftelsens kapitalforhold, se spesialmerknadene til utkastet § 2-5 første ledd bokstav g.

Kapittel 3: Kapital

Til utkastet § 3-1:

Bestemmelsen oppstiller en sondring mellom og definisjon av stiftelsens bundne og frie kapital. Sondringen mellom bunden og fri kapital er en følge av at utvalget har kommet til at stiftelser bør ha bunden kapital, jfr utredningen kapittel 11. Bestemmelsen er av denne grunn ny i forhold til gjeldende stiftelseslov, der det ikke oppstilles noe krav om at enhver stiftelse skal ha bunden kapital.

Første ledd angir at stiftelsens kapital består av bunden og fri kapital. Sondringen mellom den bundne og den frie kapital har materiellrettslig betydning, ettersom den bundne kapitalen etter utkastet er bundet til stiftelsen, jfr utkastet § 3-1 sammenholdt med utkastet § 3-6, og således heller ikke kan utdeles fritt, jfr utkastet § 3-5 og 3-9 annet ledd. Den frie kapitalen kan derimot angripes, f eks ved utdelinger til formålet, og er således ikke bundet i stiftelsen.

Annet ledd første punktum angir hva som er bunden kapital. Den bundne kapital består av grunnkapital og tilleggskapital, jfr utkastet § 3-7 om plikt til avsetning til tilleggskapital, samt eventuell øvrig kapital som etter vedtektene er bunden kapital.

Stiftelsens grunnkapital er dels en formell størrelse, da den ved opprettelsen utgjør den delen av den tilførte kapitalen som i stiftelsesdokumentet er betegnet grunnkapital, jfr utkastet § 3-1 tredje ledd første punktum. Grunnkapitalen kan forhøyes i samsvar med reglene i utkastet § 3-4 og settes ned i samsvar med reglene i utkastet § 3-5.

Helt uavhengig av om grunnkapitalen forhøyes eller nedsettes som nevnt, kan den reelt bli høyere eller lavere enn grunnkapitalen slik den er angitt i stiftelsesdokumentet som følge av drift, verdisvingninger mv. Begrepet grunnkapital er derfor, foruten en angivelse av de formuesverdier som tilføres stiftelsen, også dels en regnskapsmessig størrelse.

Det er ingen alminnelig plikt til å endre vedtektsbestemmelsen om grunnkapitalens størrelse, selv om den totale egenkapitalen er lavere enn den vedtektsbestemte grunnkapitalen. Vedtektenes angivelse av grunnkapital avspeiler derfor ikke nødvendigvis stiftelsens reelle økonomiske stilling. Derimot er det en plikt til å endre vedtektsbestemmelsen om grunnkapitalens størrelse, dersom denne forhøyes, jfr utkastet § 3-4 annet ledd, eller nedsettes, jfr utkastet § 3-5. Slike endringer vil prinsipielt sett innebære omdanning av stiftelsen som forutsetter vedtektsendring. I henhold til utkastet § 6-1 tredje ledd gjelder lovens regler om omdanning i kapittel 6 likevel ikke ved kapitalforhøyelse og kapitalnedsettelse.

Det andre elementet i stiftelsens bundne kapital er etter utkastet § 3-1 annet ledd, tilleggskapital avsatt til konsolidering i henhold til utkastet § 3-7. Denne bestemmelsen fastsetter at minst en tiendel av stiftelsens årsoverskudd skal legges til stiftelsens bundne kapital. Disse avsetningene får dermed stilling som bunden kapital uten å være grunnkapital. Når det gjelder begrunnelsen for avsetninger til konsolidering, vises det til spesialmerknadene til utkastet § 3-7. Et vesentlig poeng med ikke å gjøre disse avsetningene til grunnkapital, er at man ikke godt kan forlange at stiftelsene skal foreta vedtektsendringer hver gang det foretas slik avsetning. Dette slipper man, fordi tilleggskapitalen etter utkastet ikke skal vedtektsfestes. Ved å gjøre tilleggskapitalen til bunden kapital, oppnås likevel det tilsiktede formål med at avsetningene etter utkastet § 3-7 ikke kan brukes til utdelinger, fordi de skal tjene som en reserve som kan medvirke til at stiftelsen bevarer sin egenart og kan realisere sitt formål også på sikt.

Det tredje elementet i stiftelsens bundne kapital, er etter annet ledd første punktum eventuell øvrig kapital som etter vedtektene er gjort til bunden kapital. Utkastet legger med dette forholdene til rette for at den enkelte stiftelse i vedtektene etter behov kan bygge opp bundne fonds mv.

Annet ledd annet punktum fastsetter at egenkapital ut over bunden kapital er fri kapital. Den frie kapital kan stiftelsen råde over uten begrensninger til utdelinger mv. Fri kapital kan tilføres stiftelsen ved opprettelsen eller senere. Kapital som ved opprettelsen ikke uttrykkelig er angitt som grunnkapital, er etter lovens system fri kapital.

Når det gjelder senere kapitaltilførsler, følger det av utkastet § 3-4 første ledd bokstav b første punktum, at verdier som stiftelsen blir tilført ved testament, gave eller annen ensidig disposisjon som alminnelig regel legges til grunnkapitalen, og dermed får stilling som grunnkapital. Det er bare hvis det følger av vedtektene, eller den som har tilført verdiene har bestemt eller klart forutsatt at de skal tilhøre stiftelsens frie kapital, at verdiene inngår som elementer i denne, jfr utkastet § 3-4 første ledd bokstav b annet punktum.

Med dette legger utkastet opp til en frihet for testator, giver mv til selv å bestemme om midlene kan utdeles fritt, uavhengig av de begrensninger som etter utkastet gjelder for stiftelsens bundne kapital. Utvalget mener at hovedregelen om at slike overføringer skal legges til grunnkapitalen best kan vareta formålet om at stiftelsen i utgangspunktet skal være en varig rettsdannelse, som skal kunne realisere sitt formålet i en lengre tidsperiode.

Utvalget vil endelig nevne, at når det gjelder disponeringen av stiftelsens årsoverskudd, vil dette inngå i den frie kapital, bortsett fra den avsetning som etter utkastet § 3-7 skal legges til stiftelsens bundne kapital.

Til utkastet § 3-2:

Utkastet § 3-2 gir regler om minstekrav til grunnkapitalen i alminnelige og næringsdrivende stiftelser. Dette må ses i sammenheng med at utvalget fremmer forslag om at grunnkapitalen skal være bundet. Den nærmere redegjørelsen for hvorfor det bør stilles minstekrav til grunnkapitalen og utvalgets vurderinger av størrelsen på denne, fremgår av utredningen kapittel 11.2, mens reglene om binding av grunnkapitalen i stiftelsen er behandlet i utredningen kapittel 11.3.

Når særlige grunner tilsier det, kan det gjøres unntak fra kravet til minste grunnkapital i alminnelige stiftelser etter utkastet § 3-2 første ledd første punktum, jfr den kompetanse Stiftelsestilsynet har fått til dette i utkastet § 3-2 annet ledd. Begrunnelsen for denne regelen og de momenter som inngår i skjønnet, er det redegjort for i utredningen kapittel 11.2.

Til utkastet § 3-3:

Grunnkapitalen kan gjøres opp ved kontanter eller i form av andre verdier (finans- og realobjekter). Utkastet § 3-3 gir visse særregler hvor grunnkapitalen gjøres opp i annet enn penger.

Første ledd oppstiller etter mønster av 1997 aksjeloven § 2-7 siste punktum et krav om at eiendeler som en stiftelse mottar som oppgjør for grunnkapitalen, ikke kan overtas til en høyere verdi enn den virkelige verdi på dagen for åpningsbalansen. Bestemmelsen og begrepet virkelig verdi må ses i sammenheng med reglene i regnskapsloven kapittel 3.

Annet ledd fastsetter at eiendeler som etter regnskapsloven ikke kan føres opp i balansen, ikke kan brukes som kapitalinnskudd. Det samme gjelder etter utkastet under enhver omstendighet for plikt til å utføre et arbeid eller en tjeneste for stiftelsen. Disse reglene er også overensstemmende med 1997 aksjeloven § 2-7, jfr paragrafens første og annet punktum.

En konsekvens av reglene i annet ledd er blant annet at et lån eller garantitilsagn ikke kan inngå som grunnkapital.

Tredje ledd er en forenkling av 1997 aksjeloven § 2-6, tilpasset de krav som utvalget mener er begrunnet for stiftelser. Når det kreves at oppretteren skal redegjøre for de forhold som er av betydning for vurderingen av innskuddet, er det de prinsipper som ligger til grunn ved angivelsen av overføringsverdien det siktes til (kostpris, salgsverdi mv).

Til utkastet § 3-4:

Utkastet § 3-4 angår forhøyelse av grunnkapitalen. Den må ses i sammenheng med utkastet § 3-1 som fastsetter at grunnkapitalen inngår som en del av stiftelsens bundne kapital, jfr spesialmerknadene til denne regelen.

Første ledd legger opp til at stiftelsens styre kan beslutte at grunnkapitalen kan forhøyes. Forutsetningen er at dette bare kan skje, hvis kapitalforhøyelsen gjennomføres på en av de måtene som er angitt i utkastet § 3-4 første ledd bokstavene a eller b.

Første ledd bokstav a innebærer at kapitalforhøyelse kan skje ved at annen bunden kapital (enn grunnkapital), eller fri kapital overføres til grunnkapital. Med annen bunden kapital siktes det til midler som er avsatt som følge av konsolidering etter utkastet § 3-7, eller som er gjort til bunden kapital som følge av opprettelsen av bundne fonds mv, jfr spesialmerknadene til utkastet § 3-1. Med fri kapital siktes det til egenkapital ut over den bundne kapitalen, jfr samme sted. Alternativet i utkastet § 3-4 første ledd bokstav a er en parallell til kapitalforhøyelse ved fondsemisjon, slik dette er kjent fra aksjeselskapsretten.

Første ledd bokstav b betyr at en kapitalforhøyelse også kan gjennomføres ved at verdier som stiftelsen blir tilført ved testament, gave eller annen ensidig disposisjon etter opprettelsen legges til grunnkapitalen, jfr første punktum. Det ligger også i dette at slike tilførsler av egenkapital bare kan gjennomføres etter reglene om kapitalforhøyelse, med den følge at det må foretas vedtektsendring og registrering av forhøyelsen i stiftelsesregisteret, jfr annet ledd.

Annet punktum bestemmer uttrykkelig at verdier som nevnt i første punktum skal legges til grunnkapitalen, med mindre annet følger av vedtektene eller den som har tilført verdiene har bestemt eller klart forutsatt at disse skal tilhøre stiftelsens frie kapital. Dette er - ved siden av å være en saksbehandlingsregel ved forhøyelse av grunnkapitalen - også en materiell regel om hvordan det skal sondres mellom grunnkapital og fri kapital når stiftelsen mottar tilførsler etter opprettelsen. Det vises til spesialmerknadene til utkastet § 3-1, der regelen er omtalt i sammenheng med reglene om stiftelsens grunnkapital.

Etter annet ledd kreves det at en kapitalforhøyelse etter første ledd registreres i stiftelsesregisteret; for næringsdrivende stiftelser også i Foretaksregisteret. Først må det imidlertid være foretatt et vedtak om vedtektsendring vedrørende kapitalforhøyelsen, ettersom forhøyelsen prinsipielt innebærer en omdanning av stiftelsen, jfr likevel utkastet § 6-1 tredje ledd, som angir at reglene om omdanning i kapittel 6 ikke kommer til anvendelse i disse tilfellene. Melding om kapitalforhøyelsen må være sendt innen 4 uker etter at vedtektsendringen er vedtatt. Skjer dette ikke i tide, faller kapitalforhøyelsen bort.

Til utkastet § 3-5:

Bestemmelsen gjelder nedsettelse av grunnkapitalen.

Utvalget har vurdert om utkastets regler om nedsettelse av grunnkapitalen bare burde gjelde for næringsdrivende stiftelser. For næringsdrivende stiftelser som typisk har utadrettet virksomhet, kreditorer mv, vil det kunne være et alminnelig behov for å sette ned grunnkapitalen, både for å dekke tap som ikke kan dekkes på annen måte, og for å overføre deler av en grunnkapital som er blitt uforholdsmessig høy til fri kapital. Når det gjelder alminnelige stiftelser, vil det derimot sjelden være et behov for å kunne nedsette grunnkapitalen, når og så langt det er tale om å gjøre dette for å dekke tap som ikke kan dekkes på annen måte. Dette skyldes at denne typen stiftelser vanligvis ikke er engasjert i virksomhet som kan påføre slikt tap at grunnkapitalen reduseres eller går tapt. Derimot vil også alminnelige stiftelser kunne ha behov for å nedsette grunnkapitalen, hvis denne ut fra en vurdering av stiftelsens soliditet, behov for å kunne foreta utdelinger mv, ønsker å overføre grunnkapital til fri kapital. Utvalget har på denne bakgrunn kommet til at reglene om nedsettelse av grunnkapitalen ikke bare bør gjelde for næringsdrivende stiftelser, men for stiftelser i sin alminnelighet.

Siden grunnkapitalen utgjør bunden kapital, må det oppstilles begrensninger i adgangen til å gjennomføre en kapitalnedsettelse.

For det første må det oppstilles begrensninger i retning av at nedsettelsesbeløpet ikke kan disponeres etter stiftelsens frie skjønn, jfr utkastet § 3-5 annet ledd bokstavene a og b. Bestemmelsene angir to uttømmende alternativer for hva nedsettelsesbeløpet kan anvendes til. Det er etter bokstav a; dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte, jfr parallellen i 1997 aksjeloven § 12-1 første ledd nr 1, og etter bokstav b; overføring til fri kapital, jfr parallellen i 1997 aksjeloven § 12-1 første ledd nr 2.

Alternativet i bokstav a sikter blant annet til de tilfeller hvor stiftelsen har akkumulert et større underskudd, og hvor det kan være ønskelig å endre stiftelsens formål og avskrive tapet mot grunnkapitalen, for på denne måten å bringe stiftelsen à jour i forhold til det nye formålet.

Alternativet i bokstav b retter seg i første rekke mot de tilfeller der stiftelsen mer generelt har fått en grunnkapital som er større enn hensiktsmessig, eller hvor det har inntrådt en spesiell situasjon som tilsier at det er behov for fri kapital for (bedre) å kunne realisere stiftelsens formål.

For det annet må det oppstilles begrensninger som innebærer at en kapitalnedsettelse som medfører overføring til fri kapital ikke kan anfekte grunnkapitalen, jfr utkastet § 3-5 tredje ledd. Følgelig kan kapitalen ikke nedsettes til et beløp lavere enn kr 100 000 for alminnelige stiftelser og kr 200 000 for næringsdrivende stiftelser, jfr § 3-2 første ledd.

Av hensyn til kreditorene er det viktig at en kapitalnedsettelse gjennomføres etter saksbehandlingsregler som ivaretar kreditorenes interesser. Utvalget foreslår i fjerde til og med syvende ledd slike regler, som i all hovedsak tilsvarer reglene i 1997 aksjeloven kapittel 12.

Selv om en kapitalnedsettelse krever vedtektsendring og i prinsippet innebærer en omdanning av stiftelsen, følger det av utkastet § 6-1 tredje ledd, at omdanningsreglene i utkastet kapittel 6 ikke kommer til anvendelse ved kapitalnedsettelse.

Til utkastet § 3-6:

Bestemmelsen gjelder nedsettelse av tilleggskapital. Om tilleggskapital, se spesialmerknadene til utkastet § 3-1. I likhet med nedsettelse av grunnkapital, vil nedsettelse av tilleggskapital innebære en reduksjon av stiftelsens bundne kapital. Utvalget foreslår derfor at det er styret som skal beslutte nedsettelse av tilleggskapital, jfr parallellen i utkastet § 3-5 første ledd om at det er styret som kan beslutte nedsettelse av grunnkapitalen.

Tilleggskapitalens funksjon som bunden kapital tilsier også at stiftelsen ikke står fritt til å nedsette tilleggskapitalen. Utvalget legger derfor opp til at utkastets regler om nedsettelse av grunnkapitalen i utkastet § 3-5 annet ledd gjelder tilsvarende ved nedsettelse av tilleggskapital.

Tilleggskapitalen kan i prinsippet nedsettes til 0, men grunnkapitalen kan som foran nevnt ikke nedsettes til et lavere beløp enn kr 100 000 for alminnelige stiftelser og kr 200 000 for næringsdrivende stiftelser, jfr utkastet § 3-5 tredje ledd.

Tilleggskapitalen skal etter utkastet ikke fremgå av vedtektene, og en nedsettelse av denne kan derfor skje uten at det foretas vedtektsendring.

For at beslutningen om nedsettelse av tilleggskapital ikke skal komme i strid med hensynet bak utkastet § 3-7 om avsetning til tilleggskapital, foreslås det i utkastet § 3-6 tredje ledd at beslutningen skal godkjennes av Stiftelsestilsynet.

Til utkastet § 3-7:

Bestemmelsen i utkastet § 3-7 krever at minst en tiendel av stiftelsens årsoverskudd skal legges til stiftelsens bundne kapital som tilleggskapital (konsolidering). Det innebærer at hele kapitalavkastningen ikke kan deles ut til formålet. Regelen i utkastet § 3-7 har sitt forbilde i gjeldende lovs § 16 første ledd nr 4, som gjelder for offentlige stiftelser.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med utkastet § 3-1 annet ledd som bestemmer at avsetningene til konsolidering etter utkastet § 3-7, inngår som en del av stiftelsens bundne kapital. Formelt sett utgjør denne delen imidlertid ikke grunnkapital. Dette medfører blant annet at en nedsettelse av tilleggskapitalen kan gjennomføres etter reglene i utkastet § 3-6 og uten at det må foretas noen vedtektsendring, jfr spesialmerknadene til utkastet § 3-6.

Formålet med bestemmelsen i utkastet § 3-7 er for det første å legge forholdene til rette for at stiftelsen bygger seg opp en kapital med sikte på å verne mot senere tap. Utvalget anser dette som sentralt for at stiftelsen (også) på noen sikt skal ha muligheter for å tilfredsstille sitt formål gjennom utdelinger mv. En stiftelse har ikke eiere og kan når det er nødvendig derfor ikke som et selskap påregne å bli tilført ny kapital fra eierne. Og stiftelsene vil i motsetning til selskapene heller ikke kunne bli begunstiget med nytilførsel av kapital fra markedet (emisjoner mv). Disse forhold gjør det spesielt viktig at lovgiveren legger forholdene til rette for at stiftelser gjennom regler om konsolidering får seg tilført kapital som kan verne mot senere tap.

For det annet vil regler om konsolidering som utvalget her fremmer forslag om, kunne bidra til at stiftelsens egenart styrkes, ved at stiftelsen som rettssubjekt får muligheten til å eksistere som en varig rettsdannelse.

For det tredje vil regler om konsolidering innebære et vern i tider med inflasjon mot at stiftelsens verdier synker så meget at det kan få alvorlige følger for stiftelsens evne til å tilfredsstille formålet.

Utvalget vil peke på at bestemmelsen i utkastet § 3-7 om avsetning til konsolidering, ikke innebærer at stiftelsen over tid blir tvunget til å ha en bunden kapital som er uforholdsmessig stor i relasjon til formål, behov mv. I denne forbindelse vises til til reglene i utkastet § 3-6 om nedsettelse av tilleggskapital.

Utvalget vil videre presisere at utkastet § 3-7 ikke er til hinder for at stiftelsen foretar vedlikehold, investeringer og dekker driftsutgifter. Hvis slike disposisjoner ikke er gjensidig berettigende og bebyrdende, men ensidig bebyrdende for stiftelsen, vil de imidlertid i realiteten innebære skjulte utdelinger fra stiftelsen i strid med utkastets regler om bunden kapital. Dersom stiftelsen foretar vedlikehold, investeringer, dekker driftsutgifter mv og dette innebærer disposisjoner som det ikke er dekning for i de 9 tiendeler som stiftelsen kan disponere fritt etter utkastet, og det regnskapsmessig foretas en avsetning på 1 tiendel i samsvar med utkastet, vil det oppstå et underskudd i stiftelsens regnskaper som senere må dekkes inn for at stiftelsens regnskaper igjen skal komme i balanse.

For en som gir gave eller yter tilskudd til stiftelsen, kan forutsetningen være at gaven eller tilskuddet skal gå til utdelinger til formålet. Det følger av utkastet § 3-4 første ledd bokstav b annet punktum at vedkommende kan bestemme at gaven, tilskuddet mv skal inngå i stiftelsens frie kapital. Det ligger i dette at midler som på denne måten er gjort til fri kapital, ikke skal regnes med når stiftelsens årsoverskudd skal beregnes i forhold til avsetninger etter utkastet § 3-7.

Til utkastet § 3-8:

Utvalget har vurdert om det er grunnlag for å videreføre de regler som gjelder for offentlige stiftelser om plasseringsplikt, jfr utredningen kapittel 11.8, og er kommet til at det ikke er tilfellet. Utkastet § 3-8 bygger på dette utgangspunktet. Det legges her opp til en generell regel som påbyr stiftelsen å forvalte kapitalen slik at sikkerheten ivaretas og slik at avkastningen sikres.

For at kapitalgrunnlaget ikke skal bli svekket og formålet dermed undergravet på sikt, er det nødvendig å stille krav om forsvarlig og sikker kapitalplassering. Dette gjelder særlig for stiftelser, da slike ikke har eiere som holder kontroll med forvaltningen. Utvalget har derfor fremmet forslag i utkastet § 3-8 om at stiftelsens kapital til enhver tid skal forvaltes slik at sikkerheten ivaretas på en fullt ut forsvarlig måte i forhold til formålet.

I praksis er det mange stiftelser som er passive i sin kapitalforvaltning. For utvalget har det derfor vært viktig å betone at styret må ha et aktivt forhold til kapitalforvaltningen, jfr formuleringen om at avkastningen blir tilfredsstillende for å ivareta formålet. Dette målet må likevel ikke realiseres på bekostning av sikkerheten. I mange tilfeller vil det imidlertid foreligge alternative plasseringsmuligheter mv for stiftelsens kapital som kan gi bedre avkastning enn den man har valgt og passivt opprettholder. Plikten til å sørge for at avkastningen blir tilfredsstillende for å ivareta formålet, innebærer at stiftelsens styre med jevne mellomrom må vurdere alternative plasseringsmuligheter.

Til utkastet § 3-9:

Bestemmelsen gjelder stiftelsens utdelinger. En regel som dette finnes ikke i gjeldende stiftelseslov. De fleste stiftelser foretar utdelinger til formålet, og langt på vei må det sies å foreligge en plikt for stiftelsen til å gjøre det. Utvalget vil likevel ikke fremme forslag om at det er plikt til å foreta utdelinger. Særlig i næringsdrivende stiftelser vil det kunne være et behov for å stå fritt i så måte. I hvilken grad styret kan la være å foreta utdelinger vil etter dette følge av en tolkning av vedtektene, herunder stiftelsesformålet. Siden utkastet ikke opererer med en plikt til å foreta utdelinger, ligger det i saken at en stiftelse har anledning til å bygge opp en egenkapital.

Første ledd bestemmer at stiftelsens utdelinger vedtas av styret og skal være i samsvar med stiftelsens formål. Bestemmelsen om at utdelingene skal være i samsvar med formålet er i overensstemmelse med gjeldende, ulovfestet stiftelsesrett. Forslagets regel om at det er styret som vedtar utdelinger, innebærer at denne kompetansen ikke kan legges til annet organ enn styret.

Annet ledd første punktum legger opp til at stiftelsen bare kan foreta utdelinger hvis den har fri egenkapital på utdelingstidspunktet, eller iallfall da vedtak om utdeling fattes. At det er fri egenkapital i stiftelsen ved tidspunktet for sist fastsatte balanse er dermed ikke avgjørende. Det må også tas hensyn til endringer som har inntrådt senere. Utdelingsbegrensningen i annet ledd første punktum er en følge av at stiftelser etter utkastet skal ha bunden kapital, jfr utkastet § 3-1.

Annet ledd annet punktum bestemmer at utdelinger ikke kan foretas til oppretteren eller nærstående i henhold til utkastet § 1-5 bokstav a og e. Grunnen til at utvalget ikke foreslår at forbudet også skal omfatte nærstående som nevnt i utkastet § 1-5 bokstav b, c og d, er at en slik regel ville favne så vidt at familiestiftelser i praksis kunne bli unødig vanskeliggjort som stiftelsesform.

Utvalget har i annet ledd tredje punktum foreslått at Stiftelsestilsynet får kompetanse til å gjøre unntak fra forbudet mot utdelinger til oppretteren mv når særlige grunner foreligger. Dette er ment som en snever unntaksregel. Formålet er å unngå at ideelle organisasjoner ol som, eventuelt sammen med andre slike organisasjoner, oppretter en stiftelse til et formål som organisasjonen ivaretar, skal være forhindret fra å motta utdelinger fra stiftelsen. Et annet tilfelle som kan omfattes er f eks hvor en person har avgitt en formuesverdi til en stiftelse som har til formål å legge forholdene til rette for personer med en bestemt sykdom, og hvor denne senere får samme sykdom. I disse tilfellene er det ikke en så nær identifikasjon mellom oppretteren og formålet som hovedregelen ellers tilsikter å motvirke følgene av.

Tredje ledd må ses i sammenheng med tilsynet og kontrollen med at stiftelsen forvaltes i samsvar med vedtektene og stiftelsesloven. Dette er i første rekke Stiftelsestilsynets ansvar å påse, jfr utkastet § 1-7 annet ledd. Utvalget går imidlertid også inn for at revisor skal ha visse plikter i denne sammenheng, og foreslår i tredje ledd at revisor plikter å gi uttalelse i revisjonsberetningen om utdelingene har skjedd i samsvar med loven, vedtektene og formålet for øvrig. Se de alminnelige merknadene kapittel 15.3.

Utvalget har vurdert om det burde foreslås en regel om at Stiftelsestilsynet, etter å ha rådført seg med styret, kan pålegge stiftelsen å foreta utdelinger, hvis det er utdelt så lite at det er i strid med vedtektenes bestemmelser om utdelinger. Utvalget har imidlertid kommet til at det ikke er gode nok grunner som kan tilsi en slik regel. For det første vil en slik regel stå i en viss disharmoni med utgangspunktet om at det er opp til stiftelsen selv å avgjøre hva som skal utdeles og hva som skal brukes til å bygge opp stiftelseskapitalen, jfr foran. For det annet mener utvalget at en regel som dette ville kunne være egnet til å gi det (uriktige) inntrykk at Stiftelsestilsynet kan ha et rettslig ansvar for at utdelinger foretas. Dette vil på en måte løfte ansvaret bort fra stiftelsens styre, der det hører hjemme.

Utdelinger i strid med begrensningene i utkastet § 3-9 skal tilbakeføres stiftelsen i samsvar med alminnelige selskaps- og stiftelsesrettslige regler.

Til utkastet § 3-10:

Gjeldende stiftelseslov har i § 8 regler om at styremedlem og forretningsfører ikke uten fylkesmannens samtykke må ha lån i stiftelsen. Like med lån regnes sikkerhetsstillelse for styremedlem eller forretningsførers forpliktelser.

Utvalget er av den oppfatning at det er grunn til å utvide forbudet mot å ha lån/sikkerhet i stiftelsen, slik at dette også omfatter oppretteren og dennes nærstående. Begrunnelsen for dette er dels hensynet til å verne om stiftelsens kapitalgrunnlag, dels hensynet til å styrke selvstendighetskriteriet i praksis, jfr de alminnelige merknadene kapittel 8.3, og dels hensynet til å unngå at de det gjelder begunstiger seg selv.

At stiftelsen ikke kan gi lån eller stille sikkerhet til fordel for oppretteren, må antas å følge av uskreven rett. Nærstående, som etter utkastet også omfattes av forbudet, er definert i utkastet § 1-5.

Utvalget mener videre at de nevnte hensyn også gir grunnlag for å la samtlige tillitsvalgte og daglig leder omfattes av forbudet. Å la grensen gå ved styremedlemmer når det gjelder de tillitsvalgte og forretningsføreren når det gjelder ansatte, gir etter utvalgets oppfatning en for tilfeldig og snever avgrensning. Lovutkastet opererer imidlertid ikke med betegnelsen forretningsfører, jfr nærmere om dette under spesialmerknadene til utkastet § 4-9. For å markere at det ikke bare er daglig leder, men også andre i ledelsen som rammes av forbudet, har utvalget gjort bruk av betegnelsen ledende ansatt. Med dette vil det avgjørende være den funksjon vedkommende har, ikke hvilken betegnelse som er brukt (forretningsfører, kontorsjef osv). Forbudet er etter dette ikke til hinder for at andre ansatte enn de i ledelsen mottar personallån på vanlig måte, slik praksis er i aksjeselskaper o l.

Til utkastet § 3-11:

Utkastet § 3-11 utløser visse handleplikter for styret ved reduksjon i eller tap av stiftelsens kapital. Reglene må ses i sammenheng med utvalgets forslag om at stiftelsene skal ha bunden kapital.

Etter utkastet § 3-11 første ledd første punktum skal styret straks behandle saken og varsle Stiftelsestilsynet hvis to tredjedeler av grunnkapitalen er tapt. Annet punktum bestemmer at styret deretter innen rimelig tid skal redegjøre overfor Stiftelsestilsynet for om det er behov for tiltak, og i tilfelle for hva som vil bli iverksatt. For at Stiftelsestilsynet skal ha muligheter for å ha en kontroll med om tiltakene er iverksatt, eventuelt om de har virket etter sine formål, er det i tredje punktum foreslått at Stiftelsestilsynet kan pålegge stiftelsen å gi nærmere underretning om gjennomføringen av tiltakene. Regelen i første ledd gjelder både for alminnelige og næringsdrivende stiftelser.

Regelen i første ledd er en naturlig forlengelse av utkastet § 3-9 annet ledd om at det ikke kan foretas utdelinger som angriper stiftelsens bundne kapital. Regelen er begrunnet i hensynet til stiftelsen selv, idet den kan bidra til å legge forholdene til rette for en omorganisering eller eventuelt en kontinuitet i driften av stiftelsen, i en situasjon hvor grunnkapitalen er i ferd med å gå tapt. På denne måten vil den også kunne bidra til at stiftelsens formål kan bli realisert.

I annet ledd er det gitt en særregel for næringsdrivende stiftelser, ved at det foreslås at reglene om handleplikter i første ledd gjelder tilsvarende hvis egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten, jfr for så vidt 1997 aksjeloven § 3-5. Denne regelen er først og fremst begrunnet i hensynet til stiftelsen, jfr det som er sagt foran om første ledd, men også i hensynet til kreditorene. Grunnen til at regelen i annet ledd etter forslaget ikke skal gjelde for alminnelige stiftelser, er at det i første rekke er næringsdrivende stiftelser som driver utadrettet virksomhet, jfr at bestemmelsen i annet ledd nettopp lar vurderingstemaet knytte seg til den virksomhet stiftelsen driver.

Kapittel 4: Organisasjon, forvaltning og representasjon utad

Til utkastet § 4-1:

Utkastet § 4-1 inneholder regler om separasjonsplikt, dvs regler som tar sikte på å forhindre at stiftelsens midler blandes sammen med andres midler. Bestemmelsen viderefører prinsippet om separasjonsplikt i gjeldende lovs § 12.

Første ledd uttrykker hovedregelen om at stiftelsens eiendeler skal holdes adskilt fra andre midler. Kravet til adskillelse betyr at stiftelsens eiendeler må holdes separert både fysisk og regnskapsmessig. Regelen er i samsvar med gjeldende rett.

Kravet til adskillelse gjelder både i relasjon til midler som andre stiftelser eier og i relasjon til midler som andre fysiske og juridiske personer eier. Stiftelsens midler kan ikke inngå i en formuesmasse som forvaltes sammen med andres midler og hvor stiftelsen eier en ideell anpart. Dette er likevel ikke til hinder for at en stiftelse kan være sameier i formuerettigheter. Det er heller ikke til hinder for at en stiftelse f eks kan eie en ideell andel i et aksjefond. Aksjefondet er et eget rettssubjekt, og stiftelsen kan eie en andel i fondet, på linje med at den kan eie aksjer i et aksjeselskap.

Det foreslås to unntak fra den nevnte hovedregel om separasjonsplikt.

For det første gjelder hovedregelen ikke for midler som i henhold til vedtektene eller styrets beslutning forvaltes av overformynderiet etter vergemålsloven § 91, jfr utkastet § 4-1 annet ledd bokstav a. Dette innebærer at i den grad overformynderiet forvalter stiftelser, er det adgang til å forvalte midlene felles. Lovgrunnen er at det ikke er knyttet spesielle betenkeligheter til dette. Unntaket er i samsvar med gjeldende rett, jfr loven § 12 første ledd første punktum.

For det annet gjelder hovedregelen ikke for midler som Stiftelsestilsynet har bestemt kan forvaltes sammen med midler fra andre stiftelser (fellesforvaltning), jfr utkastet § 4-1 annet ledd bokstav b. Dette unntaket er også i overensstemmelse med gjeldende rett, jfr loven § 12 første ledd annet punktum.

Etter dette inneholder utkastet § 4-1 annet ledd bokstav b to regler; for det første gir bestemmelsen uttrykk for at fellesforvaltning som nevnt innebærer et unntak fra reglene om separasjonsplikt og for det annet gir den en hjemmel til at Stiftelsestilsynet kan gi sitt samtykke til fellesforvaltning. Det er ikke oppstilt noe krav til den som skal forestå den felles forvaltning. Dette kan være en stiftelse (forvaltningsstiftelse) eller et annet rettssubjekt, f eks et selskap.

Vedtak om fellesforvaltning gjør intet unntak fra de vanlige regler om regnskap og revisjon eller reglene om styret og dets sammensetning. Se likevel utkastet § 4-5, som gir adgang til å la en forvaltningsstiftelse være styre i de fellesforvaltede stiftelsene.

Utvalget vil ikke følge opp ordningen etter gjeldende lov § 12 annet ledd, som foreskriver at verdipapirer skal oppbevares i bank som er godkjent etter vergemålsloven § 65 første ledd og at kassebeholdning skal stå i bank eller på postgiro. Dette er regler som ikke samsvarer med de behov som gjelder i praksis i dag, og det er ikke tilstrekkelige grunner til å opprettholde så rigide regler i en ny stiftelseslov.

Til utkastet § 4-2:

Utkastet § 4-2 angår styret og dets sammensetning. Det inneholder flere forslag som avviker fra gjeldende stiftelseslov. Disse er hovedsakelig begrunnet i et ønske om å styrke selvstendighetskriteriet, jfr utredningen kapittel 8.3.

Første ledd krever at en stiftelse skal ha et styre med minst tre medlemmer.

Dette innebærer for det første at styret, i likhet med hva gjeldende lov foreskriver, er et obligatorisk organ i en stiftelse. Styret er det eneste organ en stiftelse må ha. Men stiftelsen kan også ha andre organer, jfr utkastet § 4-8 og spesialmerknadene til denne bestemmelsen, se også utredningen kapittel 12.

For det annet innebærer bestemmelsen et krav om at styret ikke kan ha færre enn tre medlemmer. Siden styret er stiftelsens øverste organ vil det treffe de beslutninger som er vesentlige for stiftelsens organisering og forvaltning. Dette innebærer at beslutningene må være best mulig underbygget. Dette forutsetter etter utvalgets mening at det oppstilles et krav om at styret må ha flere medlemmer, slik at synspunkter mv kan drøftes på en ordentlig måte før vedtak treffes. Det å oppstille et krav om at stiftelsens styre minst skal ha to medlemmer, vil kunne innebære problemer ved stemmelikhet, og det vil ikke være noen heldig løsning på dette å gi styrets leder dobbeltstemme. Det må ved uenighet være en mulighet til å treffe flertallsvedtak. Utvalget har derfor kommet til at styret minst må bestå av tre medlemmer.

Forslaget om at styret minst skal ha tre medlemmer vil være til hinder for at det bestemmes at et organ, f eks et menighetsråd (alene) utgjør styret i en stiftelse. Det er imidlertid ikke noe i veien for at de enkelte medlemmer av organet, i eksempelet menighetsrådet, velges som medlemmer til stiftelsens styre. På denne måten vil formålet med en slik bestemmelse uansett kunne oppnås.

Forslaget om at styret minst skal ha tre medlemmer, innebærer samtidig et forbud mot enestyre. Etter gjeldende rett er det adgang til å ha enestyre i private stiftelser, men ikke i offentlige stiftelser, jfr § 16 første ledd nr 7, og som utgangspunkt ikke i næringsdrivende stiftelser, jfr § 28 første ledd, som viser til de relevante regler om styret og dets medlemmer i aksjelovgivningen som kommer tilsvarende til anvendelse.

Utvalgets begrunnelse for å forby enestyre i stiftelser i sin alminnelighet er de samme som lovgrunnen for de nevnte gjeldende reglene om offentlige stiftelser og næringsdrivende stiftelser. I praksis viser det seg ikke sjelden at oppretteren eller nærstående utgjør enestyre, og dette fører til en fare for at formuesverdien ikke forvaltes selvstendig og adskilt fra oppretterens øvrige midler.

Det kan innvendes at et opplegg med enestyre kan være praktisk i en stiftelse og at det kan være vanskelig å få besatt et styre bestående av tre medlemmer. Utvalget mener at dette er forhold som ikke er uoverkommelige, og som må vike i konflikt med hensynet til å oppnå et mest mulig betryggende og forsvarlig grunnlag for å treffe avgjørelser.

Også forholdet til prinsippet om at en stiftelses styre kan være selvsupplerende, som utvalget ikke finner grunn til å endre på, jfr utredningen kapittel 12, tilsier at det ikke bør være muligheter for å ha enestyre. Hvis det fortsatt åpnes for at det er mulig å ha enestyre i en stiftelse, vil dette kombinert med muligheten for selvsupplering, være uakseptabelt. Utvalgets forslag om å opprettholde muligheten for et selvsupplerende styre, er derfor basert på at det ikke skal være adgang til å ha enestyre.

I annet ledd første punktum foreslås det at bare fysisk person kan være styremedlem. Regelen er ny. Forbudet innebærer dels at et styre i en stiftelse ikke kan utgjøres av en juridisk person og dels at ingen juridisk person kan være styremedlem i en stiftelse. Formålet med bestemmelsen er å forhindre ansvarspulverisering, blant annet hvor styremedlemmet som selskap har begrenset og indirekte gjeldsansvar.

Unntak fra forbudet om at juridisk person ikke kan være styremedlem, gjelder hvor Stiftelsestilsynet har gitt sitt samtykke til fellesforvaltning av flere stiftelsers midler, jfr utkastet § 4-5. I disse tilfellene hvor Stiftelsestilsynet har foretatt en vurdering av om det er grunnlag for å åpne for fellesforvaltning, vil det være praktisk og som regel ubetenkelig at den forvaltende enheten kan være styre i de stiftelser den forvalter.

I annet ledd annet punktum foreslås det at ingen kan være styremedlem når han er umyndig eller det inntrer slik hindring for hans del som nevnt i konkursloven § 142 (konkurskarantene). Noen uttrykkelig regel om disse forhold finnes ikke i gjeldende stiftelseslov. Utvalget finner imidlertid grunn til å presisere at personer som ikke er habile på grunn av umyndighet, eller personer som er i konkurskarantene, ikke bør ha adgang til å ha styreverv i en stiftelse. Den førstnevnte regel har sin bakgrunn i adgangen til å sanksjonere mulige erstatningskrav mot styrets medlemmer. Den sistnevnte er begrunnet i en effektiv gjennomføring av reglene om konkurskarantene.

Utvalget er klar over at forslaget vedrørende konkurskarantene er mer vidtrekkende enn de regler som etter gjeldende rett følger av konkursloven, som får virkning hvor foretak er organisert med henblikk på å drive næringsvirksomhet. Utvalget er likevel kommet til at reglene ikke bare bør gjelde for næringsdrivende stiftelser, men også for alminnelige stiftelser. Når det først gjør seg gjeldende grunner som nevnt i konkursloven § 142 (skjellig grunn til mistanke om straffbar handling i forbindelse med virksomheten, uforsvarlig forretningsførsel som gjør vedkommende uskikket til å være styremedlem i et selskap mv), mener utvalget at den det gjelder ikke bør ha styreverv i en stiftelse. Utvalget vil her vise til at stiftelsene har et særlig behov for beskyttelse, fordi de som selveiende rettssubjekter ikke har eiere som kan ivareta kravene til en ordentlig behandling av styresaker. På denne måten oppstår det andre kontrollproblemer i en stiftelse enn f eks i et selskap. De nevnte forholdene begrunner etter utvalgets mening at reglene om konkurskarantene bør gjelde for adgangen til å ha styreverv i enhver stiftelse.

Annet ledd siste punktum uttaler at minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt i riket. Forslaget har ingen parallell i gjeldende stiftelseslov, og er bygget på 1997 aksjeloven § 6-11, som stiller samme krav med hensyn til styret. Lovgrunnen er i første rekke behovet for å kunne få fullbyrdet mulige erstatningskrav mot styrets medlemmer, og å ha noen å kunne holde seg til for offentlig myndighet og andre i saker som gjelder stiftelsen. Dette kan by på vansker i forhold til styremedlemmer som er bosatt i utlandet.

Av hensyn til de forpliktelser som EØS-avtalen pålegger Norge, er det i likhet med i aksjeloven § 6-11 annet ledd i utkastet § 4-2 annet ledd fjerde punktum, gjort unntak for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen. Unntaket gjelder bare for styremedlemmer i næringsdrivende stiftelser. De forpliktelser Norge har påtatt seg etter EØS-avtalen rekker ikke så vidt at det er grunn til å gjøre unntak for den ideelle virksomheten som skjer i alminnelige stiftelser.

Tredje og fjerde ledd er nye og må ses i sammenheng. I tredje ledd fremgår det at den som har avgitt formuesverdien som inngår som grunnkapital ikke kan være styrets leder. Fjerde ledd bestemmer at den som har avgitt formuesverdien som inngår som grunnkapital og dennes nærstående, samt personer som har tillitsverv i eller står i et ansettelses- eller underordningsforhold til denne, ikke kan utgjøre styrets flertall. Reglene har sin bakgrunn i behovet for å styrke selvstendighetskriteriet i praksis ved at formuesverdien så langt som mulig underlegges en uavhengig forvaltning.

Utvalget bemerker at det man søker å ramme med tredje og fjerde ledd, er en for nær identifikasjon mellom styrefunksjonene og den som har avgitt formuesverdien som inngår som grunnkapital. Hvor denne også er oppretter, dvs formelt står som oppretter av stiftelsen, vil vedkommende rammes i begge relasjoner. Hvor det er en annen som har avgitt formuesverdien enn den som formelt står som oppretter, er det bare førstnevnte som lovstedet rammer. Lovgrunnen rekker ikke så langt at den bør omfatte en initiativtager som alene eller sammen med andre oppretter en stiftelse med en grunnkapital som bringes til veie annetsteds fra. Det vil f eks i forhold til spørsmålene om hvem som kan være styrets leder eller ha stemmeflertall i styret, være ubetenkelig at en forkjemper for kulturvern oppretter en stiftelse og i den forbindelse får en formuende person til å bidra med innskudd til stiftelsen, hvis det er førstnevnte (kulturvernforkjemperen) som får stilling som styrets leder eller stemmeflertall som nevnt. Hvis sistnevnte (den formuende personen) kommer i slik posisjon, kan imidlertid bindingen bli for sterk, fordi vedkommende kan ha egeninteresser i å ha innflytelse over formuesverdien selv etter at den er stilt til rådighet for stiftelsen.

Forbudet i tredje og fjerde ledd er ikke absolutt, jfr syvende ledd, der det fremgår at Stiftelsestilsynet kan gjøre unntak. Begrunnelsen for dette er i første rekke at et generelt forbud kan rekke lenger enn lovformålet. Dette kan f eks være tilfellet hvor det er tale om innsamlingsstiftelser, hvor et større antall personer står som bidragsytere. En regel som innebærer at ingen av disse kan ha stilling som styrets leder eller sammen utgjøre styreflertallet, vil favne for vidt, fordi det her ikke vil være en så nær identifikasjon mellom de det gjelder og formuesverdien at det kan reise problemer vedrørende uavhengighet.

Femte ledd har til formål å hindre omgåelser av fjerde ledd. Regelen er til hinder for at den som ønsker å stille en formuesverdi til disposisjon for en stiftelse, først oppretter en juridisk person, f eks et aksjeselskap, som oppretter stiftelsen, for så selv å avgi formuesverdien til stiftelsen. Tanken vil i tilfelle være at vedkommende på denne måten uten hinder av fjerde ledd kunne oppnå stemmeflertall i stiftelsens styre gjennom selskapets tillitsvalgte mv.

Hvis den juridiske personen som oppretter stiftelsen også har avgitt formuesverdien som grunnkapital, rammes forholdet direkte av fjerde ledd.

Utvalget legger opp til at det også skal være adgang til å gjøre unntak fra forbudet i femte ledd, jfr syvende ledd. Formålet er å oppnå harmoni med unntakene som er foreslått fra tredje og fjerde ledd, jfr foran, ettersom de hovedregler det er foreslått unntak fra alle har samme lovgrunn.

I sjette ledd foreslås det at lovens regler om styremedlemmer så langt de passer får anvendelse for varamedlemmer og observatører. Utvalget anser en slik generell henvisning som en bedre lovteknisk løsning enn en henvisning i hver enkelt regel vedrørende styrets medlemmer om at den gjelder tilsvarende for varamedlemmer og observatører. Et tilsvarende opplegg er valgt i 1997 aksjeloven, jfr § 6-9.

Til utkastet § 4-3:

Bestemmelsen hjemler og viderefører ordningen med ansatterepresentasjon i stiftelser, jfr gjeldende lov § 29. På to punkter innebærer forslaget likevel en lovfesting av en mer vidtrekkende rett til medbestemmelse enn etter gjeldende lov.

For det første går utvalget inn for at ansatte ikke bare i næringsdrivende stiftelser, men også i alminnelige stiftelser, skal ha medbestemmelsesrett i form av styrerepresentasjon. Utvalget mener at det ikke er noen vektige grunner som kan tilsi at det som i dag bare er i næringsdrivende stiftelser at de ansatte skal ha medbestemmelsesrett. Tvert i mot vil utvalget peke på at utviklingen har gått i retning av å utvide medbestemmelsesretten fra den første gang ble lovfestet i aksjeloven.

For det annet foreslår utvalget at den begrensning som oppstilles i gjeldende lov § 29 annet og tredje ledd om at medbestemmelsesretten bare gjelder spørsmål knyttet til næringsvirksomheten, ikke bør opprettholdes. Siden utvalget fremmer forslag om medbestemmelsesrett også i alminnelige stiftelser, jfr foran, kommer dette bare på spissen i næringsdrivende stiftelser. Utvalget ser ikke noen grunn til å avgrense kompetansen til de ansatte dithen at den bare gjelder spørsmål i forbindelse med næringsvirksomheten. Forslaget innebærer på denne bakgrunn at de ansattes styrerepresentanter blir fullverdige styremedlemmer på linje med de øvrige styremedlemmene.

På ett punkt fremmer utvalget forslag om noe som formelt kan fremstå som en viss innskrenkning i de ansattes medbestemmelsesrett, uten at dette er realiteten. Utvalget velger således ikke å videreføre bestemmelsen i gjeldende lov § 29 siste ledd om at representasjonsretten også gjelder andre organer for stiftelsen som vedtektene tillegger selvstendig avgjørelses- eller kontrollmyndighet. Utvalget oppfatter bestemmelsen som uklar, og anser de ansattes interesser vel ivaretatt ved at styret etter utkastet § 4-7 første ledd er gjort til stiftelsens øverste organ. Sett sammen med utkastet § 4-8, er regelverket til hinder for at enkelte deler av styrets oppgaver skilles ut fra det egentlige styret og legges til et annet organ uavhengig av styret, slik at de ansattes representasjonsrett på denne måten kan bli undergravet. Når det er realiteten at ikke noe annet organ i stiftelsen kan ha et alminnelig overordningsforhold til styret, kan ikke utvalget se at det er noen grunn til å videreføre den uklare bestemmelsen i gjeldende lov § 29 siste ledd i en ny stiftelseslov.

Når det gjelder den nærmere forståelsen av utkastet § 4-3, vises det til 1997 aksjelovens forarbeider; NOU 1992:29 s 150, NOU 1996:3, s 141 flg og Ot prp nr 23 (1996-97) s 145-146.

Til utkastet § 4-4:

Utkastet § 4-4 gjelder ansattes valg av styremedlemmer i konsernforhold, og har sin parallell i 1997 aksjeloven § 6-5. Bestemmelsen anses i første rekke praktisk i et stiftelseskonsern hvor det er få ansatte i konsernspissen, men flere i underliggende selskaper, stiftelser mv, og hvor de reelle beslutningene tas i styret i konsernspissen. I tilfelle sikrer bestemmelsen at det kan oppnås representasjon i konsernspissen. Når det gjelder enkelthetene, vises det til forarbeidene til 1997 aksjeloven; NOU 1992:29 s 150, NOU 1996:3 s 141 flg og Ot prp nr 23 (1996-97) s 145-146.

Til utkastet § 4-5:

Bestemmelsen må ses i sammenheng med utkastet § 4-1 annet ledd bokstav b, som formelt inneholder unntak fra reglene i utkastet § 4-1 første ledd om separasjonsplikt. Det ligger imidlertid også den realitet i det nevnte unntaket at Stiftelsestilsynet kan bestemme og eventuelt gi sitt samtykke til at midler en stiftelse har, kan settes under felles forvaltning sammen med midler fra andre stiftelser.

Hvis det rettssubjekt som forestår fellesforvaltningen er en stiftelse, kan det tenkes at styremedlemmene i den forvaltende stiftelsen også velges som styremedlemmer i den forvaltede stiftelsen. Om dette kreves det ingen særregulering.

Utkastet § 4-5 legger imidlertid opp til at Stiftelsestilsynet kan beslutte at forvaltningsstiftelsen som juridisk person kan være styre i de stiftelser den forvalter. Av hensyn til forbudet i utkastet § 4-2 annet ledd første punktum mot at juridisk person er styre i en stiftelse, forutsetter en slik ordning særskilt hjemmel.

Det er et aktuelt praktisk behov for at forvaltningsstiftelsen i de nevnte tilfeller kan utgjøre styret i den eller de forvaltede stiftelsene. En annen løsning kan legge forholdene til rette for at forvaltningsstiftelsen får altfor mange styrer og enkeltpersoner å forholde seg til i styresammenheng, noe som kan føre til en ineffektiv forvaltning.

Ordningen med at en stiftelse er styre i flere stiftelser ved fellesforvaltning, kan bare gjennomføres etter at Stiftelsestilsynet har gitt sitt samtykke. Dette skyldes at et vedtak som dette i prinsippet innebærer en omdanning av vedtektene i de stiftelser det gjelder som har egne regler om valget til og sammensetningen av styret. Utvalget forutsetter at vilkårene i utkastet § 6-2 normalt vil være oppfylt i disse tilfellene. I sin vurdering av om samtykke bør gis, er det naturlig at Stiftelsestilsynet tar hensyn til hvor godt begrunnet en ordning med felles styre vil være i den konkrete situasjon, den forvaltende stiftelses kompetanse til å forestå forvaltningen mv.

Ordningen etter utkastet § 4-5 krever at den som forestår fellesforvaltningen er en stiftelse, men det er ikke noe krav om at det er en stiftelse i ett og samme stiftelseskonsern. Det kan godt være en stiftelse som ikke har noen forbindelseslinjer via formål mv til de stiftelser den forvalter, selv om dette i praksis neppe vil være det vanlige.

Til utkastet § 4-6:

Utkastet § 4-6 omhandler styremedlems tjenestetid. Første ledd første punktum er i samsvar med gjeldende lovs § 7 første ledd første punktum: Styremedlem tjenestegjør i fire år når annet ikke er fastsatt i stiftelsens vedtekter. I første ledd annet punktum foreslås en regel om at styremedlem blir stående inntil nytt medlem er valgt, selv om tjenestetiden er utløpt. Regelen antas å samsvare med gjeldende rett, selv om den ikke har noe motstykke i gjeldende lov.

Annet ledd første punktum inneholder en regel om at styremedlem har rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute, når særlige forhold foreligger. Utvalget mener at det bør være en mulighet for et styremedlem til å trekke seg. Dette bør av hensyn til vervet og kontinuiteten i arbeidet i stiftelsen likevel ikke være helt kurant. Med særlige forhold sikter utvalget til sykdom, flytting som gjør en utilgjengelig, og i spesielle tilfeller også dyptgående samarbeidsproblemer.

Tredje ledd pålegger øvrige styremedlemmer å sørge for at det blir valgt nytt styremedlem for resten av hans tjenestetid, hvis medlemmet trer ut før utløpet av tjenesteperioden. Bestemmelsen anses som en nødvendig konsekvens av en regel som åpner for at styrevervet kan opphøre førtidig.

Til § 4-7:

Bestemmelsen angår styrets myndighet og styrets ansvar for forvaltningen av stiftelsen.

Første ledd slår fast at styret er stiftelsens øverste organ. Dette er ikke uttrykkelig nevnt i gjeldende stiftelseslov, men er likevel sikker rett; til dels ligger det i forutsetningen om at styret er det eneste obligatoriske organ i en stiftelse. Som øverste organ er styret kompetent til å instruere og omgjøre andre organers vedtak, med mindre tredjemanns rett, f eks en inngått avtale, er til hinder for det, eller stiftelsen har annet organ med kompetanse innenfor de rammer som er fastsatt i utkastet § 4-8. I den grad annet organ som følge av vedtektsbestemmelse er tildelt slik kompetanse, må styret respektere dette.

Annet ledd fastslår at forvaltningen av stiftelsen hører under styret. Selv om formuleringen er en noe annen, er det meningen at bestemmelsen skal samsvare med gjeldende lovs § 5 første ledd annet punktum. Sistnevnte regel inneholder også en regulering av styrets adgang til å representere stiftelsen utad. Av lovtekniske grunner og for å skille klarere mellom kompetansen til intern forvaltning og representasjon utad, har utvalget valgt å gi en egen bestemmelse om dette, jfr utkastet § 4-15.

I utkastet § 4-7 tredje ledd første punktum foreslås en regel om at styret har plikt til å sørge for at formålet ivaretas, herunder at utdelinger foretas i samsvar med vedtektene. Bestemmelsen må ses i sammenheng med utkastet § 3-9 første ledd. Noen slik regel er ikke inntatt i gjeldende stiftelseslov, men må likevel anses som gjeldende rett. Utvalget mener det er tale om så sentrale ansvarsområder for styret, at de bør lovfestes.

Til styrets sentrale plikter hører også å påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll, jfr utkastet § 4-7 tredje ledd annet punktum. Selv om dette ikke er formulert så uttrykkelig i gjeldende lov, er det sentrale elementer i styrets pliktforhold også etter gjeldende rett. For så vidt er utvalgets forslag bare for en presisering å regne.

Til utkastet § 4-8:

Bestemmelsen i utkastet § 4-8 må ses i sammenheng med utkastet § 4-7 første ledd om at styret er stiftelsens øverste organ og det eneste obligatoriske organ i en stiftelse. Dette utgjør en begrensning i friheten til å opprette andre organer for stiftelsen med en myndighet overordnet styrets. Som etter gjeldende rett bygger utkastet på et funksjonelt styrebegrep, i den forstand at det avgjørende ikke er hva organet benevnes, men hvilken myndighet det har. Har et annet organ generelt sett myndighet som er mer vidtrekkende enn styrets, vil konsekvensen være at dette organet er styret og må derfor organiseres i samsvar med lovens regler om styret.

Utvalget legger i samsvar med gjeldende rett opp til at en stiftelse kan ha andre organer enn styret, men er opptatt av at det i tilfelle sikres klare organisasjons- og ansvarsforhold. I første rekke vil det være opp til stiftelsen gjennom vedtektene å sikre at det ikke oppstår uklare myndighets- og ansvarsforhold mellom organene, men lovgiveren bør etter utvalgets mening legge forholdene til rette for at dette unngås. Dette er bakgrunnen for utkastet § 4-8 som oppstiller ytre rammer for den kompetanse et annet organ enn styret kan ha i en stiftelse. Ved utformingen av forslaget har det ledende synspunkt for utvalget vært at annet organ ikke kan tillegges forvaltningsoppgaver, som f eks godkjennelse av løpende beslutninger, budsjettvedtak mv, jfr utredningen kapittel 12. Dette er sentrale styreoppgaver som ikke kan fratas styret, uten at det vil komme i strid med prinsippet om at styret er stiftelsens øverste organ.

Det er utvalgets forutsetning at organ etter utkastet § 4-8 er et organ i og for stiftelsen. I hvilken grad det er mulig å legge oppgaver til et organ utenfor stiftelsen, er et spørsmål for seg. Dette må under ingen omstendighet føre til at forutsetningen om at styret er stiftelsens øverste organ, jfr utkastet § 4-7 første ledd, ikke lenger kan opprettholdes. Og organet må heller ikke tillegges så meget av kompetansen vedrørende forvaltningen av stiftelsen at det kan komme i strid med kravet til selvstendighet, jfr utkastet § 1-2.

Når det gjelder de mer prinsipielle betraktninger omkring forholdet mellom styret og eventuelt annet organ, vises det til utredningen kapittel 12.

Til utkastet § 4-9:

Gjeldende stiftelseslov har ingen regler om at det er adgang til å ha daglig leder, men i mange stiftelser er det ansatt en person som forestår den daglige forvaltning, underordnet styret og i tråd med styrets instrukser. Næringsdrivende stiftelser med grunnkapital på kr 1 million eller mer, skal imidlertid ha daglig leder i samsvar med aksjelovens regler, jfr stiftelsesloven § 28 første ledd sammenholdt med 1997 aksjeloven § 6-2.

Utvalget legger opp til at det er stiftelsens egen sak å avgjøre om den skal ha daglig leder, jfr utkastet § 4-7 første ledd. Men for å skape et skille mellom ansvarsoppgavene til styret og daglig leder, foreslås det at daglig leder ikke kan være styremedlem, jfr utkastet § 4-9 annet punktum.

I tredje punktum foreslås det at reglene i utkastet § 4-2 annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Det innebærer at ingen kan være daglig leder når han er umyndig, eller det inntrer slik hindring for hans del som er nevnt i konkursloven § 142.

Siden det i stiftelser i praksis er vanligere å gjøre bruk av forretningsfører enn daglig leder, kan det være grunn til å si noe om forholdet mellom disse.

Hvis en person er registrert i Stiftelsesregisteret som daglig leder, vil han uten videre få de plikter og den kompetanse som etter loven ligger til daglig leder. Den underliggende forutsetningen er at stiftelsen med registreringen har ment at han skal ha denne kompetansen og disse pliktene.

Dersom den det gjelder ikke er registrert som daglig leder, men av stiftelsen er ansatt som og betegnet som daglig leder, vil situasjonen være den samme - vedkommende har den kompetanse og de plikter loven tillegger daglig leder.

Hvis det hverken er registrert eller ansatt noen som daglig leder, men stiftelsen har ansatt en person og styret har gitt ham en annen og/eller en snevrere kompetanse og eventuelt andre og/eller snevrere plikter enn det loven legger opp til for daglig leder, vil dennes kompetanse og plikter følge av styrets beslutning og de fullmakter som er tildelt i den forbindelse. Hva vedkommende betegnes (forretningsfører, kontorsjef mv) er uten interesse. Siden vedkommende ikke er organ for stiftelsen slik daglig leder er, vil han etter dette hverken ha plikter eller myndighet etter stiftelseslovens regler. Han vil heller ikke ha noen legitimasjon etter stiftelsesloven. De disposisjoner han eventuelt inngår på vegne av stiftelsen og den legitimasjon som i tilfelle er knyttet til disse, må i stedet bedømmes etter avtalerettslige regler.

En person som ikke er daglig leder vil i motsetning til daglig leder, jfr utkastet § 4-9 annet punktum, kunne være medlem av styret.

Til utkastet § 4-10:

Bestemmelsen regulerer daglig leders plikter og kompetanse og samsvarer i det vesentlige med omfanget av daglig leders plikter og kompetanse i aksjeselskap, jfr 1997 aksjeloven § 6-14. Noen tilsvarende bestemmelse finnes ikke i gjeldende stiftelseslov. Bestemmelsen anses samsvarende med det som må antas å være gjeldende rett, og innebærer for så vidt bare en presisering av rettstilstanden.

Til utkastet § 4-11:

Utkastet § 4-11 gjelder styrets leder, styremøter mv. Det er bygget over 1976 aksjeloven § 8-9 og gjeldende stiftelseslov § 9.

I første ledd første punktum pålegges stiftelsen å ha en styreleder. Er ikke annet bestemt i vedtektene, skal styret velge lederen, jfr første ledd annet punktum.

Annet ledd gjelder innkalling til og avvikling av styremøter. Annet ledd første punktum foreskriver at lederen sørger for at styret holder møte så ofte som det trengs og har ansvar for innkalling. I følge annet ledd annet punktum skal innkalling skje på hensiktsmessig måte og med nødvendig frist. Hva som ligger i dette må fastettes i det konkrete tilfellet, og vil avhenge av stiftelsens art, hvilke saker som skal behandles mv. Er det tale om en viktig sak, f eks om utdelinger, må innkallingen skje på en måte som sikrer at medlemmene får den i hende så tidlig at de får tid til å forberede seg.

Ikke bare medlem av styret, men også daglig leder foreslås å ha rett til å innkalle til styremøter, jfr annet ledd tredje punktum. Rent faktisk er det likevel meningen at det er styrets leder som ordinært skal forestå innkallingen.

I følge annet ledd fjerde punktum har daglig leder rett og plikt til å være til stede og til å uttale seg på styrets møter. Styret kan ikke bestemme generelt at daglig leder ikke skal ha en slik rett, men kan beslutte det for det enkelte tilfellet.

Tredje ledd angir at styremøte ledes av lederen, jfr første punktum. Er han ikke til stede, og det ikke er valgt noen nestleder, velger styret en møteleder, jfr annet punktum.

Fjerde ledd angår protokoll fra styrets møter. Bestemmelsen om at styremedlem eller daglig leder som ikke er enig i styrets beslutning, kan kreve dette protokollert, er ikke bare en rett disse har, men kan også ha betydning for deres ansvar.

Reglene i utkastet § 4-11 forutsetter i likhet med gjeldende stiftelseslov at styrets møter skal avvikles slik at medlemmene fysisk er til stede. Om begrunnelsen for dette, se utredningen kapittel 12.

Til utkastet § 4-12:

Regelen i utkastet § 4-12 omfatter krav til vedtaksførhet for styrets møter. Noen tilsvarende regel finnes ikke i gjeldende stiftelseslov, men utkastets regulering er bygget på alminnelige organisatoriske prinsipper, jfr 1997 aksjeloven § 6-24. Det antas å samsvare med gjeldende ulovfestet rett. Formålet med bestemmelsen er å unngå at styret treffer vedtak uten å bygge på et tilstrekkelig bredt grunnlag, ervervet gjennom de enkelte medlemmenes deltagelse i avgjørelsen.

Styret er vedtaksført når mer enn halvdelen av samtlige medlemmer er til stede, jfr første punktum. Det åpnes for at vedtektene kan inneholde regler som oppstiller strengere, men ikke mildere krav til vedtaksførhet, jfr første punktum.

Til utkastet § 4-13:

Paragrafen stiller krav til det flertall som må foreligge for at et vedtak kan anses kommet i stand på gyldig måte. I første ledd videreføres gjeldende lovs ordning, jfr § 9 første ledd, om at styrets vedtak er det som flertallet av de møtende har stemt for og om at det møtelederen har stemt for er avgjørende ved eventuell stemmelikhet. Dette bygger på prinsippet om såkalt simpelt flertall.

Gjeldende lov har ingen regulering av hvilket flertallskrav som skal gjelde ved valg. I praksis er det vanlig i organisasjonslivet at den velges som har fått flest stemmer; såkalt relativt flertall, selv om den det gjelder ikke har fått mer enn halvdelen av stemmene. Dette prinsippet foreslår utvalget gjennomført som alminnelig regel for stiftelser, jfr annet ledd første punktum.

Bestemmelsen i utkastet § 4-13 er fravikelig, i den forstand at det kan fastsettes strengere stemmeregler enn det som følger av paragrafen og gis avvikende regler om følgene av stemmelikhet, jfr tredje ledd.

Til utkastet § 4-14:

Inhabilitetsregelen i utkastet § 4-14 bygger på gjeldende lovs § 7 annet ledd. Det foreslås en språklig endring, idet begrepet inhabilitet benyttes istedenfor ugild(het). Utvalget mener at inhabil og inhabilitet nå er innarbeidede begreper.

Gjeldende lov gjør bare personlige særinteresser til inhabilitetsgrunn. I dette innfortolkes også i praksis økonomiske særinteresser. Utvalget mener det er riktig å bringe ordlyden i samsvar med praksis, og foreslår derfor at det presiseres klart i lovteksten at også økonomiske særinteresser fører til inhabilitet, jfr første ledd.

Annet ledd statuerer inhabilitet blant annet når styremedlemmet har stilling eller tillitsverv i en privat eller offentlig institusjon, organisasjon eller et foretak som har økonomisk eller annen fremtredende særinteresse i saken. I gjeldende lov § 7 annet ledd annet punktum har lovgiveren nøyd seg med å kreve at det aktuelle rettssubjektet har en fremtredende interesse i saken. Utvalget har i utkastet som nevnt presisert at det først er hvis det er tale om en særinteresse i saken, at inhabilitet skal foreligge etter utkastet. Grunnen til dette er at det er først hvis det foreligger en slik særinteresse at denne reelt vil komme i strid med stiftelsens interesse og dermed lovgrunnen for inhabilitetsreglene. Dette er i samsvar med reguleringen i utkastet § 4-14 første ledd, jfr foran.

I annet ledd siste punktum er det foreslått at den det gjelder ikke er inhabil på grunn av offentlig stilling eller verv i saker som i det vesentlige gjelder bruken av midler som stiftelsen har fått stilt til rådighet fra det offentlige. Dette er en presisering i forhold til gjeldende lovs § 7 annet ledd siste punktum, som er noe uklar.

Til utkastet § 4-15:

I utkastet § 4-15 samles reglene om stiftelsens representasjon utad. Det må sondres mellom den kompetanse som gjelder internt, dvs etter vedtekter, instrukser mv til å representere stiftelsen utad, og representasjonsretten. Dette kommer direkte til uttrykk gjennom utkastet § 4-15, når denne sammenholdes med §§ 4-7 og 4-9. Utvalget legger opp til at forskjellen mellom intern kompetanse og representasjonsrett utad kommer klarere til uttrykk enn etter gjeldende lov, som ikke har klare regler om kompetanse internt og som regulerer representasjonsretten utad i § 5, sammen med flere andre rettsforhold.

Første ledd innebærer en videreføring av prinsippet etter gjeldende lov om at det er styret som representerer stiftelsen utad, jfr loven § 5 første ledd annet punktum. I dette ligger at det er det samlede styre som har myndighet til å slutte avtaler på stiftelsens vegne mv.

Annet ledd åpner for at styret gir styremedlem eller daglig leder representasjonsrett alene eller i fellesskap. Representasjonsretten vil kunne gi grunnlag for signatur for styremedlem eller daglig leder i næringsdrivende stiftelser, da slik rett for disse stiftelsenes del kan registreres i Foretaksregisteret (og stiftelsesregisteret, jfr utkastet § 2-6 bokstav b). En representasjonsrett uten saklige begrensninger vil også gjelde for det styremedlem eller den daglige leder som er blitt tildelt slik rett i følge annet ledd. En eventuell overskridelse av representasjonsretten, herunder vedkommendes legitimasjon, må løses med bakgrunn i utkastet § 4-16.

Andre enn styrets medlemmer og daglig leder kan ikke gis representasjonsrett. I den grad styret vil tildele andre ansatte enn daglig leder kompetanse til å handle på stiftelsens vegne, må dette derfor skje i medhold av avtalerettens regler om fullmakt eller prokuralovens regler om prokura.

Siden det er styret som etter loven har representasjonsretten, er det lagt opp til at styret når som helst kan tilbakekalle tildelt representasjonsrett, jfr annet ledd tredje punktum.

I tredje ledd fastsettes daglig leders adgang til å opptre utad. Denne samsvarer nøyaktig med hans interne kompetanse, jfr henvisningen til utkastet § 4-10.

Utvalget har ikke lagt opp til at daglig leder skal ha slik kompetanse som daglig leder i et aksjeselskap har etter 1997 aksjeloven § 6-14 tredje ledd. Etter denne regelen kan daglig leder i et aksjeselskap avgjøre en sak som ellers ligger utenfor hans kompetanse, når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet. Utvalget antar at det vil være helt upraktisk at daglig leder ikke kan komme i kontakt med styret eller styrets leder, slik at det ikke vil være noe særlig praktisk behov for en slik unntaksregel. Det avgjørende for utvalget er likevel at det er større grunn til å opprettholde fast definerte kompetanseforhold mellom daglig leder og styret i en stiftelse. En stiftelse er uten eiere og dermed uten utenforstående som kan kontrollere forvaltningen. I selskaper har eierne løpende kontroll med forvaltningen og dette vil kunne forhindre at daglig leder misbruker den ekstraordinære myndighet han er gitt etter aksjeloven § 6-14 tredje ledd. Noe tilsvarende vil ikke uten videre være tilfellet i en stiftelse.

Til utkastet 4-16:

Bestemmelsen i utkastet § 4-16 om virkningene av overskridelse av representasjonsrett, er bygget på selskaps- og organisasjonsrettslige prinsipper og avviker dermed noe fra ordinære vindikasjons- og ekstinksjonsregler. Bestemmelsen har ikke noe motstykke i gjeldende stiftelseslov, men må antas å samsvare med ulovfestet rett.

Utkastet § 4-16 omfatter i første rekke avtaler som er inngått på vegne av stiftelsen, men er ikke begrenset til dette, jfr ordet disposisjon. Derfor omfatter den f eks også utdelinger.

Prinsippet i utkastet § 4-16 og de selskapsrettslige legitimasjonsreglene, jfr 1997 aksjeloven § 6-33 og selskapsloven § 2-22 annet ledd, er at det er opp til det upersonlige rettssubjektet (selskapet eller stiftelsen) å godtgjøre at medkontrahenten ikke har vært i aktsom god tro. Klarer man ikke dette, blir følgen uten videre at medkontrahenten vinner rett. Stiftelsen (eller selskapet) kan med andre ord under denne forutsetning ikke gjøre gjeldende at den som har opptrådt utad på dens vegne har gått ut over sin myndighet etter de interne forhold. Regelen er nødvendig for at utenforstående, i første rekke medkontrahenter, kan ha tillit til at de får den rett de har hatt begrunnede forventninger om gjennom sin kontakt med stiftelsen.

Til utkastet § 4-17:

Gjeldende lov har i § 8 første ledd regler om godtgjørelse til styremedlem, forretningsfører og observatør. Utvalget foreslår at grunnprinsippene herfra videreføres i en ny stiftelseslov, jfr utkastet § 4-17 første ledd første punktum. Det innebærer at godtgjørelsen ikke kan være høyere enn at den står i rimelig forhold til det arbeid og ansvar som følger med vervet. Bestemmelsen har til formål å verne om stiftelsens kapital. En godtgjørelse som går ut over det nevnte nivået, er i realiteten en utdeling som reduserer mulighetene for å realisere stiftelsens formål. Bestemmelsen har også en side mot selvstendighetskriteriet, som kan være aktuell hvor oppretteren selv er styremedlem.

Utvalget går imidlertid inn for å utvide gjeldende lovs regel. Etter utvalgets oppfatning er det ingen grunn til at annen tillitsvalgt enn styremedlem, f eks en som har verv i annet organ, jfr utkastet § 4-8, skal stilles i en annen stilling enn styremedlem. Daglig leder bør også omfattes, ettersom denne i motsetning til etter gjeldende lov har fått lovregulert sin kompetanse og sine plikter, og inngår som et fakultativt organ for stiftelsen, jfr utkastet §§ 4-9 og 4-10. Ettersom utkastet ikke opererer med betegnelsen forretningsfører, jfr spesialmerknadene til utkastet § 4-9, men likevel forutsetter at stiftelsen kan ha ansatt andre personer i ledelsen enn daglig leder, er det grunn til å la plikten etter første ledd første punktum også gjelde for slike ansatte. I lovutkastet kommer dette til uttrykk ved at også annen ledende ansatt enn daglig leder omfattes.

Fylkesmannen kan etter gjeldende rett sette ned en godtgjørelse som er urimelig høy, jfr § 8 første ledd annet punktum. Utvalget anser at denne regelen, som har gode grunner for seg, bør videreføres i en ny stiftelseslov, jfr utkastet § 4-17 første ledd annet punktum.

Etter gjeldende rett er det knyttet en viss uklarhet til om fylkesmannens kompetanse til å sette ned godtgjørelsen også gjelder hvor størrelsen på denne direkte eller indirekte fremgår av stiftelsesdisposisjonen og/eller vedtektene. Utvalget går inn for å skape klarhet ved at det uttrykkelig bestemmes at kompetansen i prinsippet også gjelder hvor godtgjørelsen er fastsatt i medhold av bestemmelse i stiftelsesdokumentet i forbindelse med opprettelsen av stiftelsen, jfr utkastet § 4-17 første ledd tredje punktum. Siden stiftelsesdokumentet etter utkastet § 2-1 skal inneholde stiftelsens vedtekter, jfr utkastet § 2-1 første ledd bokstav d, omfatter dette dermed også det tilfellet at godtgjørelsen direkte er fastsatt her, eller indirekte, f eks ved at det i vedtektene er oppgitt at den skal beregnes i prosent eller promille av forvaltningskapitalen e l.

Utvalget mener likevel at dersom oppretteren på den nevnte måte har fastsatt godtgjørelsen, så må det som hovedregel respekteres. Saken står annerledes, hvis forholdene har endret seg fra tidspunktet da vedtektene ble til, og det er dette som har ført til at godtgjørelsen har blitt (mye) høyere enn det oppretteren kunne forutse. I samsvar med dette foreslår utvalget at kompetansen bare kan brukes, hvis godtgjørelsen er kommet i strid med hensikten med den disposisjon som dannet grunnlaget for stiftelsen, jfr første ledd tredje punktum.

I annet ledd er det foreslått en regel som oppstiller forbud mot at nærstående til noen som er nevnt i første ledd mottar godtgjørelse som disse ikke selv kan motta. Dette er for å hindre at lovens regler på dette punkt omgås.

Tredje ledd fastsetter at godtgjørelse som er avtalt eller fastsatt i strid med første eller annet ledd er ugyldig, og at godtgjørelsen - om den er ytet - skal tilbakeføres stiftelsen. Dette innebærer at restitusjonsplikten gjelder generelt og uavhengig av mottagerens eventuelle gode tro.

Til utkastet § 4-18:

Paragrafen angår Stiftelsestilsynets kompetanse til å oppnevne og avsette styremedlem.

Gjeldende lov gir i § 5 annet ledd fylkesmannen en myndighet til å oppnevne styre for en stiftelse når den er uten styre og det ikke er noen som etter vedtektene kan velge eller oppnevne styre. En tilsvarende regel blir av utvalget foreslått i utkastet § 4-18 første ledd. I disse tilfellene vil stiftelsen være uten styre, hvis en utenforstående ikke gis kompetanse til å sørge for at styre blir etablert. Personelt hører en slik myndighet naturlig under Stiftelsestilsynet.

Utvalget finner imidlertid grunn til å utvide den gjeldende regel slik at den også omfatter de tilfeller hvor stiftelsen rett og slett ikke får seg til å utneve et styre i samsvar med vedtektenes krav. Det heter f eks i vedtektene at stiftelsen skal ha et styre på fem medlemmer, uten at den får seg til å oppnevne mer enn tre. Tilsvarende bør etter utvalgets mening gjelde i en situasjon hvor medlemmene er døde eller ikke kan nås, eller hvor det ikke blir valgt noe nytt medlem selv om et annet har trådt ut. Den formulering som er foreslått i utkastet § 4-18 første ledd - uten kompetent styre etter loven eller vedtektene - omfatter også tilfeller som de nevnte.

Nåværende stiftelseslov har ingen regler om at det offentlige av eget tiltak kan avsette styremedlem. Her legges det opp til at fylkesmannen på vegne av stiftelsen må reise sak for domstolene for å kunne avsette styremedlem, jfr loven § 13 tredje ledd. Det er et meget arbeidskrevende og alvorlig skritt å ta ut stevning for domstolene med slik påstand, og praksis viser at hjemmelen aldri har vært brukt. På den annen side viser erfaringer at det er et klart behov for at det offentlige innenfor visse rettssikre rammer, bør ha en kompetanse til å reagere raskere og mer effektivt enn det å reise sak for domstolene. Utvalget legger i samvar med dette opp til at Stiftelsestilsynet på visse vilkår gis kompetanse til å avsette styremedlem.

For ordens skyld nevnes det at vedkommende vil ha adgang til å påklage Stiftelsestilsynets vedtak til Stiftelsesklagenemnden og eventuelt få prøvd sin sak for domstolene. Når det gjelder domstolsprøvelse innebærer forslaget bare at søksmålsbyrden snus; idet det etter utkastet vil være den avsatte som må gå til søksmål for å få prøvd om Stiftelsestilsynets vedtak ligger innenfor lovens rammer. Utvalget legger for øvrig til grunn at både stiftelsen og styremedlemmet vil være part i forhold til Stiftelsestilsynets vedtak.

Utvalget anser det uaktuelt å tillegge Stiftelsestilsynet en ubegrenset myndighet til å avsette et styremedlem. Det er bare hvor medlemmet vesentlig tilsidesetter sine plikter ved utøvelse av vervet, eller hvor den det gjelder klart viser seg uegnet, at tilsynet bør ha en slik myndighet. Hertil kommer de tilfeller hvor den det gjelder ikke oppfyller lovens krav til å være styremedlem, jfr utkastet § 4-2. Utvalget legger derfor opp til at det bare er i disse tilfellene at Stiftelsestilsynet skal ha myndighet til å avsette styremedlem, jfr § 4-18 annet ledd første punktum.

Når det tas i betraktning at et vedtak om avsettelse forutsetter grunner som nevnt, og at den det gjelder både kan påklage vedtaket til Stiftelsesklagenemnden og eventuelt få det domstolsprøvet, jfr foran, anser utvalget at hensynet til styremedlemmet er forsvarlig ivaretatt.

I annet ledd annet punktum pålegges Stiftelsestilsynet en plikt til å slette vedkommende styremedlem fra stiftelsesregisteret, hvis det fatter vedtak om avsettelse etter annet ledd første punktum.

Kapittel 5: Revisjons- og regnskapsplikt

Til utkastet § 5-1:

Paragrafen gjelder regnskapslikt mv for stiftelser, og avløser gjeldende lov §§ 10 og 28.

Paragrafen suppleres av utkastet § 5-3 som inneholder visse særregler om regnskapsplikten i holdingstiftelser. Den er tilpasset den någjeldende regnskapsloven. Hvis ny regnskapslovgivning er vedtatt før ny stiftelseslov, må paragrafen tilpasses den nye regnskapsloven.

For næringsdrivende stiftelser fastsetter gjeldende lov § 28 tredje ledd at årsoppgjøret skal godkjennes av den eller de personer eller organer som oppnevner styrets medlemmer. Denne bestemmelsen er ikke videreført i utkastet. Etter utvalgets syn er det styret, som det organ som har ansvaret for forvaltningen av stiftelsen, som også bør fastsette stiftelsens resultatregnskap og balanse. De personer eller institusjoner som oppnevner styret, kan stå forholdsvis fjernt fra stiftelsens virksomhet og dermed ha lite grunnlag for å fastsette regnskapet. De har heller ikke noe eierskap i stiftelsen, og kan derfor ikke sammenlignes med generalforsamlingen i et aksjeselskap. Dessuten reiser bestemmelsen i gjeldende lov enkelte tolkningsspørsmål. Skal f eks de som oppnevner styremedlemmene opptre som et kollegialt organ slik at det er flertallet som avgjør spørsmålet om regnskapet skal godkjennes, eller er det slik at det må være enighet blant alle som har oppnevningsmyndighet? Det vises også til at utvalget i utkastet § 4-8 åpner for at det i stiftelsens egne vedtekter kan opprette organ som blant annet kan gis i oppgave å behandle årsoppgjøret, uten at dette organ nødvendigvis også oppnevner styremedlemmene.

Første ledd fastsetter at stiftelser har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 10 første ledd.

Annet ledd gjelder plikten til å utarbeide årsberetning, og avløser gjeldende lov § 10 annet ledd tredje punktum og § 28 tredje ledd første punktum. Bestemmelsen avviker imidlertid noe fra gjeldende lov. Etter utkastet er plikten til å utarbeide årsberetning begrenset til stiftelser som de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt mer enn 50 ansatte. Avgrensningen av plikten til å utarbeide årsberetning er dermed den samme som etter regnskapsloven § 21A første ledd. Dessuten foreslår utvalget ikke å videreføre gjeldende lov § 10 annet ledd tredje punktum som fastsetter at dersom årsoppgjøret ikke gir tilstrekkelige opplysninger, skal styret avgi årsberetning for virksomheten. Så langt utvalget kan se, er bestemmelsen særegen for regnskapsføring i stiftelser, og utvalget kan ikke se noen avgjørende grunn for å videreføre den. Det at bestemmelsen sløyfes, er selvsagt ikke til hinder for at styret likevel frivillig avgir årsberetning i tillegg til resultatregnskap og balanse med noter.

Tredje ledd avløser gjeldende lov § 10 annet ledd første punktum, likevel slik at henvisningen til regnskapsloven gjelder § 16 første ledd. Henvisningen til regnskapsloven § 16 siste ledd i gjeldende lov må så langt utvalget kan se være feil.

Fjerde ledd viderefører gjeldende lov § 10 tredje ledd. Om denne bestemmelsen vises det til de alminnelige merknadene kapittel 16.4.

Til utkastet § 5-2:

Bestemmelsen gjelder revisjonsplikt mv i stiftelser, og avløser gjeldende lov §§ 11 og 28 annet ledd. Den er tilpasset den någjeldende revisorloven. Hvis ny revisorlovgivning blir vedtatt før ny stiftelseslov, må paragrafen tilpasses denne lovgivningen.

Gjeldende lov § 11 fjerde ledd inneholder en bestemmelse om revisors attestasjon av lån til stiftelsens oppretter mv. Denne bestemmelsen er ikke videreført, fordi stiftelsen etter utkastet ikke kan foreta slike ytelser i det hele tatt, jfr utkastet § 3-10.

Første ledd viderefører gjeldende lov § 11 første ledd.

Annet ledd viderefører gjeldende lov § 11 annet ledd annet punktum. Om denne bestemmelsen vises ellers til alminnelige merknader kapittel 16.4.

Tredje ledd gjelder revisjonsberetningens innhold. Bestemmelsen kommer i tillegg til de alminnelige krav til revisjonsberetningens innhold som er fastsatt i revisorloven § 8. Utvalget kan ikke se behov for å videreføre bestemmelsene i gjeldende lov § 11 tredje og femte ledd, fordi disse pliktene antas å følge allerede av den alminnelige bestemmelsen om revisjonsberetningens innhold i revisorloven § 8.

Fjerde ledd viderefører gjeldende lov § 11 sjette ledd annet punktum, likevel slik at merknadene i revisjonsprotokollen etter utkastet skal sendes til Stiftelsestilsynet. Bestemmelsen i § 11 sjette ledd første punktum om at revisor skal oppbevare revisjonsprotokollene er sløyfet. Plikten til å oppbevare revisjonsprotokollene i stiftelsen bør være som i revisjonspliktige foretak ellers, jfr revisorloven § 8 fjerde ledd.

Femte ledd viderefører gjeldende lov § 11 syvende ledd. I utkastet er det presisert at bestemmelsen kan fravikes i vedtektene. Det vises i denne sammenheng til utkastet § 4-8 annet ledd bokstav f.

Sjette ledd viderefører gjeldende lov § 11 åttende ledd første punktum. Bestemmelsen i gjeldende lov § 11 åttende ledd annet punktum, om forholdet til revisors taushetsplikt er videreført i utkastet § 1-7 tredje ledd tredje punktum.

Syvende ledd avløser gjeldende lov § 11 niende ledd. Gjeldende lov § 11 niende ledd første punktum er ikke videreført, i det den kan forstås slik at adgangen til å fjerne revisor er begrenset til de tilfellene hvor revisor ikke gjennomfører sine plikter etter loven. Dette vil være å gi revisor i en stiftelse et sterkere oppsigelsesvern enn det som gjelder ellers. Utvalget mener at også revisor i en stiftelse bør kunne sies opp eller avskjediges av stiftelsen selv etter de alminnelige regler som gjelder for dette, jfr revisorloven § 9 og 1997 aksjeloven § 7-3.

Åttende og niende ledd viderefører gjeldende lov § 11 tiende og ellevte ledd.

Til utkastet § 5-3:

Paragrafen inneholder særregler om regnskaps- og revisjonsplikt i holdingstiftelser. Den er, bortsett fra at gjeldende lov § 28A nr 3 annet punktum er sløyfet, identisk med den någjeldende lovbestemmelsen i § 28A. Grunnen til at utvalget ikke foreslår gjeldende lov § 28A nr 3 annet punktum videreført, er at meningsinnholdet i denne bestemmelsen er uklart.

Kapittel 6: Endring og opphevelse av stiftelsesdisposisjonen eller vedtektene (omdanning).

Til utkastet § 6-1:

Utkastet § 6-1 har i første ledd en definisjon av hva omdanning er, jfr utredningen kapittel 13.1. Omdanning er ifølge utkastet § 6-1 første ledd endring eller opphevelse av stiftelsesdisposisjonen eller vedtektene.

Det oppstilles ingen grenser med hensyn til hvilke bestemmelser i stiftelsesdisposisjonen eller vedtektene som kan omdannes. Også tidligere vedtak stiftelsen selv eller det offentlige har truffet om endring eller opphevelse av stiftelsen kan omdannes etter reglene i utkastet kapittel 6.

Annet ledd gir en oversikt over enkelte tilfeller av omdanning, hvor det uten særskilt angivelse i loven kanskje kunne gjøre seg gjeldende tvil om tilfellene er å regne som omdanning. Dette må ses på bakgrunn av at vedtektsendringer kan ha forskjellig innhold og føre med seg ulike rettsvirkninger.

Det er ikke bare varige endringer av vedtektene eller stiftelsesdisposisjonen som innholdsmessig utgjør omdanning. Annet ledd bokstav e presiserer at også enkeltstående unntak, f eks dispensasjoner, er å regne som omdanning.

Tredje ledd angir at reglene om omdanning i utkastet kapittel 6 ikke gjelder for forhøyelse og nedsettelse av grunnkapitalen, jfr §§ 3-4 og 3-5. Forhøyelse og nedsettelse av grunnkapitalen forutsetter en vedtektsendring og faller derfor i prinsippet inn under utkastets regler om omdanning. Når utvalget legger opp til at reglene om omdanning likevel ikke skal gjelde i disse tilfellene, er det fordi reglene om forhøyelse og nedsettelse av grunnkapitalen i utkastet §§ 3-4 og 3-5 inneholder regler om innhold og fremgangsmåte som er spesielt tilpasset disse situasjonene.

I fjerde ledd er det fastsatt at reglene i utredningen kapittel 6 ikke kan fravikes i stiftelsesgrunnlaget, vedtektene, eller av den som er tillagt omdanningsmyndighet. Det innebærer at hvis omdanning skal kunne vedtas og gjennomføres, må lovens regler følges med den konsekvens at det ikke er grunnlag for avvikende regulering i vedtektene. Utvalget vil vise til at en stiftelse i prinsippet er uforanderlig, men at det gjennom praksis og nåværende lov har utviklet seg regler som på visse vilkår og innenfor visse rammer åpner for en omdanning. En frihet som legger forholdene til rette for at det i stiftelsesgrunnlaget eller vedtektene kan vedtas regler som gjør det lettere å foreta omdanning av en stiftelse enn det lovutkastet legger opp til, vil kunne åpne for ordninger som i praksis kan utgjøre en fare for stiftelsene som organisasjonsform, jfr i første rekke kravene til selvstendighet og varighet. Utvalget kan heller ikke se at det er noe begrunnet behov for at det skal være adgang til å avtale andre omdanningsregler enn de som følger av lovutkastet. Utvalget har nøye vurdert hvilke regler om omdanning som bør gjelde, og har kommet til at disse er tilstrekkelig fleksible til at det ikke er betenkelig å gjøre omdanningsreglene ufravikelige.

At omdanningsreglene er ufravikelige innebærer at man ved omdanning blant annet er henvist til å følge lovens regler med hensyn til hvem som kan foreta omdanning, jfr utkastet § 6-4, når en omdanning kan finne sted, jfr utkastet § 6-2 og hva et omdanningsvedtak kan gå ut på, jfr utkastet § 6-3. Til dette kommer at man ved omdanning må følge de saksbehandlingsregler loven foreskriver, jfr utkastet §§ 6-5, 6-8, 6-9 og 6-10.

Utgangspunktet om ufravikelighet er ikke til hinder for at det ifølge utkastet § 6-4 annet ledd bestemmes at andre enn Kongen gis omdanningsmyndighet. Det som i tilfelle bestemmes ved å gjøre dette, er utelukkende å benytte den kompetanse loven på dette punkt legger opp til. Som det fremgår av utkastet § 6-4 annet ledd, kan imidlertid omdanningsmyndighet ikke under noen omstendighet legges til oppretteren.

Utvalget vil for ordens skyld bemerke at utkastet § 6-1 fjerde ledd ikke kan tolkes antitetisk, dvs at lovens øvrige regler kan fravikes i stiftelsesgrunnlaget eller i vedtektene. Dette er i prinsippet et tolkningsspørsmål som må bedømmes ut fra hver enkelt regel og den konkrete problemstilling som knytter an mot regelen. Når utvalget finner grunn til spesielt å presisere at reglene om omdanning er ufravikelige, skyldes dette at det i praksis i første rekke er i forhold til omdanningsreglene at spørsmålet om fravikelighet oppstår. Både av informasjonsgrunner og av saklige grunner, jfr foran, er det derfor grunn til å presisere dette uttrykkelig i lovteksten.

Til utkastet § 6-2:

Utkastet § 6-2 oppstiller materielle regler om omdanning. Bestemmelsen bygger på gjeldende lovs § 35, men det er foreslått enkelte endringer.

Utvalget er opptatt av å videreføre de synspunkter selve stiftelsesbegrepet og gjeldende rett bygger på om at det ikke skal være kurant å omdanne en stiftelse. Utvalgets forslag bygger derfor på gjeldende retts ordning om at det skal kvalifiserte grunner til for at en stiftelse kan omdannes. Utvalgets forslag i utkastet § 6-2 første ledd, jfr bokstavene a til d, er således i samsvar med gjeldende lovs § 35 første ledd nr 1 til 4. Utvalget foreslår imidlertid den lovtekniske endring at det i første ledd ikke lenger skal fremgå at det er på grunn av endrede forhold at omdanning kan skje i de nevnte tilfellene. Utvalget viser her til at det fremgår av gjeldende lovs § 35 annet ledd at omdanning i de nevnte tilfellene ikke forutsetter endrede forhold, men også kan skje hvor de forhold det er tale om var til stede alt da stiftelsen ble opprettet. Noen realitetsendring på dette punkt innebærer utvalgets forslag etter dette ikke.

I samsvar med den nevnte endringen, har utvalget i forslaget til spesifikke omdanningsgrunner i bokstavene a til og med d foretatt visse språklige justeringer, for at det skal bli konsistens når disse reglene etter forslaget skal være fellesregler både for de tilfeller hvor det foreligger endrede forhold og hvor de forhold det gjelder var til stede allerede fra opprettelsen av stiftelsen, jfr gjeldende lov § 35 annet ledd.

I utkastet § 6-2 annet ledd foreslår utvalget en presisering av gjeldende lovs § 35 nr 4 annet punktum. Gjeldende lov legger på dette punkt opp til at omdanning allerede kan skje når en bestemmelse på grunn av endrede forhold viser seg å være uheldig eller uhensiktsmessig, hvis den bestemmelse det gjelder ikke gjelder formålet med stiftelsen, og det ellers må antas at det ved opprettelsen ikke er lagt vesentlig vekt på den.

Utvalget anser at det er godt begrunnet å sondre mellom på den ene side omdanning av viktige bestemmelser som formålet mv, og på den annen side mer uviktige bestemmelser, som f eks fremgangsmåten ved styrevalg. Endringer i førstnevnte type bestemmelser bør forutsette kvalifiserte grunner som nevnt i gjeldende lov § 35 første ledd og utkastet § 6-2 første ledd, mens endringer i sistnevnte type bestemmelser bør kunne gjennomføres mer kurant.

Utvalget mener imidlertid at det kan være misvisende hvis det i forhold til kurante endringer i sistnevnte kategori skal gjelde et krav om at endring krever endrede forhold i kontraktsrettslig forstand (bristende forutsetninger), fordi det i tilfelle vil kunne bli lagt til grunn at endringer også i disse tilfellene må forutsette en eller annen kvalifisert grunn. Slik gjeldende lov § 35 første ledd nr 4 annet punktum er formulert, er det oppstått uklarhet ved at den etter ordlyden synes å forutsette at endrede forhold (bristende forutsetninger) skal være en betingelse for at disse mer kurante endringene kan finne sted. For å bringe klarhet i at utvalgets forslag legger opp til at slike endringer kan foretas uten at det foreligger noen kvalifisert grunn, er det i samsvar med dette i annet ledd lagt opp til at omdanning allerede kan skje når bestemmelsen viser seg å være uheldig eller uhensiktsmessig.

Utvalget nevner for ordens skyld at de endringer som utvalget foreslår vedrørende de materielle vilkår for omdanning i utkastet § 6-2 ikke har til formål å regulere det tilfellet at det allerede ved opprettelsen av stiftelsen forelå en ugyldighetsgrunn, med den følge at en gyldig opprettet stiftelse ikke kan anses etablert. Når utvalgets utkast ikke har en bestemmelse som presiserer dette, slik tilfellet er for gjeldende lovs § 35 annet ledd siste punktum, er det fordi det ikke er behov for noen slik presisering. I den gjeldende lov er det derimot behov for en slik presisering, for at bestemmelsen i § 35 annet ledd første punktum ikke skal bli tillagt en for vid rekkevidde.

Til utkastet § 6-3:

Utkastet § 6-3 gjelder innholdet av omdanningsvedtaket. Paragrafen oppstiller krav om hvilket innhold visse omdanningsvedtak av vidtrekkende karakter skal ha.

Første ledd svarer i all hovedsak til gjeldende lovs § 36 fjerde ledd annet punktum, og angir at ved omdanning som gjelder stiftelsens formål eller en annen bestemmelse som det må antas at det ble lagt vesentlig vekt på ved opprettelsen av stiftelsen, skal omdanningen så langt som mulig tilpasses det opprinnelige formålet.

Gjeldende lov har ikke noen uttrykkelig bestemmelse om innholdet av omdanningsvedtaket, hvor dette innebærer at stiftelsen oppheves. I utkastet § 6-3 annet ledd, foreslås det at kapitalen, etter at kreditorenes krav er dekket i samsvar med § 6-8, skal brukes på en måte som samsvarer med stiftelsens formål eller et beslektet formål. Dette antas å være i samsvar med gjeldende rett, men utvalget anser det likevel hensiktsmessig med en lovfesting av prinsippet.

I tredje ledd foreslås det en ny regel om det tilfellet at det ikke finnes et likt eller et beslektet formål. Dette er ikke helt upraktisk, og det kan være et behov for en regel om hva en omdanning kan gå ut på i disse tilfellene. Det kan f eks tenkes at det formål stiftelsen tok sikte på å ivareta og lignende formål nå helt og fullt er tatt hånd om av det offentlige eller andre private, eller at det av andre grunner ikke er behov for å stille kapital til rådighet for samme eller lignende formål. I en slik situasjon kan stiftelsen være interessert i at kapitalen etter en omdanning kommer andre formål til gode, og det kan være ubetenkelig eller til og med et direkte pre, at midlene brukes på denne måten.

Utvalget har i samsvar med dette foreslått at det i tilfeller kan bestemmes at kapitalen skal kunne gå til et allmennyttig formål. På hvilken måten kapitalen kommer det eventuelle allmennyttige formål til gode, f eks ved at det opprettes en ny stiftelse, eller at kapitalen deles ut, gir loven ikke regler om.

Det forutsettes at bestemmelsen i tredje ledd bare vil bli anvendt i rene unntakstilfelle, fordi det i praksis som regel vil foreligge et tilsvarende eller lignende formål, som kapitalen kan avsettes til.

For omdanningsvedtak som ikke omfattes av utkastet § 6-3, dvs vedtak som ikke gjelder formålet eller en annen bestemmelse som det må antas at det ble lagt vesentlig vekt på ved opprettelsen av stiftelsen, stilles det ikke krav til omdanningsvedtakets innhold. Det innebærer at omdanningsmyndigheten i disse tilfellene i prinsippet står fritt.

Til utkastet § 6-4:

Utkastet § 6-4 angir hvem som kan foreta omdanning.

Det bestemmes i første ledd at Kongen kan omdanne stiftelser mv etter reglene i utkastet kapittel 6.

Av annet ledd første punktum fremgår det at andre enn Kongen kan tillegges omdanningsmyndighet gjennom vedtektsbestemmelse. Dette innebærer f eks at styret eller annet organ i stiftelsen kan tillegges omdanningsmyndighet. Også organer eller enkeltpersoner utenfor stiftelsen kan gis omdanningsmyndighet.

For å styrke kravene til selvstendighet og legge forholdene til rette for en mest mulig uavhengig forvaltning av stiftelsen, foreslås det i annet ledd annet punktum at omdanningsmyndighet ikke kan legges til oppretteren.

Tredje ledd foreskriver at omdanningsvedtak truffet av andre enn Kongen, jfr annet ledd, ikke er gyldig før det er godkjent av Stiftelsestilsynet etter utkastet § 6-7. Når det gjelder innholdet i og begrunnelsen for utkastet § 6-7, vises det til spesialmerknadene til bestemmelsen. Et poeng med å fastslå i utkastet § 6-4 tredje ledd at et omdanningsvedtak truffet av andre enn Kongen ikke er gyldig før det er godkjent etter utkastet § 6-7, er at stiftelsen ikke skal kunne praktisere den endrede vedtektsbestemmelsen uten at det er klarlagt om omdanningen har skjedd i samsvar med stiftelsesloven og vedtektene. Et annet poeng er å gi stiftelsen et insitament til å gjennomføre lovens krav i utkastet § 6-7 om at omdanningsvedtak skal legalitetskontrolleres av Stiftelsestilsynet.

Dersom Stiftelsestilsynet ikke godkjenner omdanningen, vil det være adgang til å påklage vedtaket til Stiftelsesklagenemnden, og eventuelt til å bringe et vedtak fra nemnden inn for domstolene til prøvelse, jfr utkastet § 1-8 tredje ledd.

Til utkastet § 6-5:

Bestemmelsen angår saksbehandlingen ved omdanning. Den samsvarer med forbehold for enkelte lovtekniske endringer med gjeldende lovs § 33 annet ledd. Bestemmelsen gjelder både der Kongen nytter sin omdanningsmyndighet og der andre som måtte være tillagt omdanningsmyndighet gjør det.

Før vedtak om omdanning kan treffes, skal det innhentes uttalelse fra oppretteren om han er i live, og fra stiftelsens styre, dersom forslaget er fremmet av oppretteren, jfr første punktum.

Når andre enn Kongen treffer omdanningsvedtak, er meningen at den som har omdanningsmyndighet skal innhente uttalelser som nevnt i paragrafen før vedtak om omdanning treffes, og uttalelsene skal oversendes Stiftelsestilsynet.

Når omdanningsvedtak eventuelt skal treffes av Kongen, må uttalelse som nevnt innhentes før man går videre med saksbehandlingen i omdanningsspørsmålet.

Når det i annet punktum heter at det om mulig skal innhentes uttalelse, innebærer dette i utgangspunktet en plikt for den det gjelder. Det er således bare hvor det ikke er praktisk mulig, eller iallfall svært vanskelig, å finne frem til personer mv som nevnt i utkastet § 6-5 annet punktum, at det kan unnlates å innhente uttalelse.

Til utkastet § 6-6:

I utkastet § 6-6 gis det nærmere regler om utøvelsen av Kongens omdanningsmyndighet.

Første ledd er i samsvar med gjeldende rett, og angir hovedregelen om at Kongen bare kan iverksette omdanning etter søknad fremsatt av oppretteren eller styret.

I praksis har det vist seg at det er et reelt behov for at det offentlige gis en hjemmel - innenfor visse saklige rammer - til på eget tiltak å gjennomføre omdanning, jfr blant annet saken om Nordisk Barnefond (utrykt dom av Oslo Byrett, 23 januar 1987). Utvalget fremmer derfor i annet ledd forslag om at Kongen av eget tiltak får adgang til å foreta omdanning, hvis det åpenbart foreligger forhold som nevnt i utkastet § 6-2 første ledd og oppretteren eller stiftelsens styre ikke selv fremmer forslag om omdanning.

Forutsetningen for omdanning etter eget tiltak er etter dette for det første at et av vilkårene for omdanning i utkastet § 6-2 første ledd er til stede. Stiftelsens kapital er f eks utilstrekkelig til å tilgodese formålet.

For det annet er det en forutsetning at oppretteren eller stiftelsens styre ikke selv fremmer forslag om omdanning. Dette kan f eks skyldes at oppretteren og styret ikke er å finne, det avvikles ikke styremøter fordi virksomheten ligger nede, eller det kan hende at oppretteren eller styret av en eller annen grunn, det kan f eks være en intern konflikt i stiftelsen, ikke tar initiativ til omdanning, selv om vilkårene for omdanning etter utkastet § 6-2 første ledd åpenbart er til stede.

I en slik situasjon kan Stiftelsestilsynet, hvis vilkårene er til stede og forholdene ligger til rette for det, i medhold av utkastet § 4-18 avsette styrets medlemmer og oppnevne nytt styre, med henblikk på at det nye styret fremmer forslag om omdanning. Men det kan tenkes at det praktisk sett ikke er mulig å avsette styrets medlemmer og finne nye medlemmer til styret, eller at en avsettelse og eventuell nyoppnevnelse av styret ikke vil føre til at det tas initiativ til omdanning, i en situasjon hvor vilkårene for omdanning åpenbart er til stede.

For å legge forholdene til rette for at en omdanning likevel kan skje, til beste for stiftelsen og stiftelsesformålet, bør Kongen i en slik situasjon ha en mulighet til av eget tiltak å vedta omdanning, jfr utvalgets utkast til § 6-6 annet ledd.

Utvalget vil fremholde at det ikke kan sies å være knyttet betenkeligheter til at Kongen gis en slik myndighet, all den tid forutsetningen er at det er åpenbart at vilkårene for omdanning er til stede. Det må også forutsettes at Kongen foretar en hensiktsmessighetsvurdering av om hjemmelen i annet ledd skal benyttes.

Til utkastet § 6-7:

Utkastet § 6-7 gir regler om prøvelsen av omdanningsvedtak og har ikke noe motstykke i gjeldende stiftelseslov.

I første ledd foreslås det at Stiftelsestilsynet, når det har fått melding om omdanningsvedtak, skal prøve om vedtaket er i samsvar med stiftelsesloven og vedtektene før vedtaket registreres i stiftelsesregisteret.

Første ledd bygger på den tanke at Stiftelsestilsynet av kontrollmessige årsaker kan ha behov for å foreta en legalitetskontroll av omdanningsvedtaket. Utvalget ser for seg at vidtgående endringer som f eks endringer med hensyn til formål mv prøves forholdsvis inngående fra Stiftelsestilsynets side, mens rene administrative endringer bare blir utsatt for en rask og mer summarisk kontroll.

Hvis Stiftelsestilsynet eventuelt kommer til at den vedtatte omdanning ikke samsvarer med de nevnte regler, skal omdanningsvedtaket ikke godkjennes, med den følge at vedtaket er å regne som ugyldig, jfr utkastet § 6-4 tredje ledd. Til dette kommer at det ikke kan registreres i stiftelsesregisteret, jfr annet ledd.

Rekvirenten kan søke vedtaket overprøvd av Stiftelsesklagenemnden og dernest eventuelt av domstolene, jfr utkastet § 1-8 tredje ledd. I prinsippet fører forslaget derfor ikke til større konsekvenser for rekvirenten enn at byrden ved å reise søksmål flyttes over på ham. Etter utvalgets oppfatning er dette en akseptabel ulempe, hensett til de fordeler som oppnås ved at Stiftelsestilsynet gjennom forslaget får en bedre mulighet til å kontrollere at man i praksis virkelig overholder de begrensninger loven oppstiller i omdanningstilfelle. Se ellers spesialmerknadene til utkastet § 6-4 tredje ledd.

Til utkastet § 6-8:

Utkastet § 6-8 oppstiller særlige saksbehandlingsregler ved opphevelse av stiftelsen. Reglene er lagt opp i samsvar med aksjelovens tilsvarende regler, jfr reglene i 1997 aksjeloven kapittel 16. Tilsvarende regler finnes ikke i gjeldende stiftelseslov. Reglene har til formål å verne om kreditorer og andre tredjemannsinteresser. De gjelder både for alminnelige og næringsdrivende stiftelser.

Til utkastet § 6-9:

Bestemmelsen angår saksbehandlingen når en stiftelse sluttes sammen med en annen (fusjon). Stiftelsesloven har ingen tilsvarende regel. Imidlertid forutsettes det i § 36 annet ledd nr 3 at en omdanning kan ha en sammenslutning som følge.

Sammenslutning er ikke hverdagslig for stiftelser, men utvalget mener at det reiser seg særlige spørsmål når omdanning har dette til følge, og at det er nærliggende å lovfeste visse saksbehandlingsregler ved sammenslutning, i første rekke av hensyn til kreditorene.

Utvalget nevner for ordens skyld at det er noe upresist å benevne reglene i utkastet § 6-9 saksbehandlingsregler, ettersom det kreves en særlig hjemmel for å stille kreditorene overfor valget mellom å anta den sammensluttede stiftelsen som ny kreditor, eller å kreve sine interesser beskyttet gjennom reglene i utkastet § 6-9 fjerde til syvende ledd. Reglene redegjør likevel for fremgangsmåten ved sammenslutning, og for så vidt er det betegnende å tale om regler om saksbehandling.

Utkastet § 6-9 må ses i sammenheng med utkastet § 6-10 om saksbehandlingen ved deling (fisjon). Utkastet § 6-10 bygger i vesentlig grad på utkastet § 6-9, noe som også fremkommer gjennom henvisningen i utkastet § 6-10 annet ledd om at utkastet § 6-9 gjelder direkte også ved deling.

Paragraf 6-9 første ledd har regler om hvordan sammenslutning gjennomføres; enten ved opprettelse av en ny stiftelse eller ved absorbsjon, dvs hvor en eller flere stiftelser overdrar sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet til en annen stiftelse, uten at det skjer noe brudd på rettssubjektiviteten.

Annet ledd første punktum foreskriver at vedtak om sammenslutning skal ha grunnlag i en plan for sammenslutningen som omfatter de berørte stiftelsene. Utvalget legger opp til at det er styret i de berørte stiftelsene som skal utarbeide planen, jfr annet ledd annet punktum. For at planen, og dermed omdanningen, skal vedtas på lovformelig måte, krever utkastet at planen skal vedtas etter utkastets regler om omdanning, jfr annet ledd annet punktum.

Tredje til syvende ledd gjelder registreringen av sammenslutningen i stiftelsesregisteret, kunngjøring av beslutningen og kreditorvarsel mv. Reglene har fellestrekk med aksjelovens regler om saksbehandlingen ved fusjon, jfr 1997 aksjeloven kapittel 13, men er mindre utførlige, da det ikke er behov for en så inngående regulering av fusjon mellom stiftelser som fusjon mellom aksjeselskap.

Til utkastet § 6-10:

Bestemmelsen gir saksbehandlingsregler om deling av stiftelse, og må vurderes i lys av utkastet § 6-9 om saksbehandling ved sammenslutning av stiftelser.

Begrepet deling omfatter både det tilfellet at det i forbindelse med delingen og avviklingen av en stiftelse formelt opprettes to eller flere nye stiftelser, og det tilfellet at delingen og avviklingen skjer uten at det formelt opprettes noen ny(e) stiftelse(r).

Reglene i utkastet § 6-9 gjelder tilsvarende ved deling, jfr utkastet § 6-10 annet ledd. I tillegg er det i utkastet § 6-10 tredje og fjerde ledd gitt to særregler for deling etter mønster av tilsvarende regler i 1997 aksjeloven § 14-11 annet og tredje ledd. Reglene har til formål å verne om kreditorenes interesser og pålegger i samsvar med dette de stiftelsene som har deltatt i delingen, solidarisk ansvar for oppståtte forpliktelser i to ulike situasjoner: Tredje ledd gjelder hvor det ut fra delingsplanen ikke lar seg gjøre å bestemme hvilken stiftelse som skal hefte for en forpliktelse som var oppstått før virkningen av delingen, mens fjerde ledd gjelder det tilfellet at en stiftelse som etter delingsplanen skal oppfylle en forpliktelse, ikke gjør det.

Til utkastet § 6-11:

Utkastet § 6-11 gjelder ikke omdanning av stiftelser som sådanne, men av andre rettsdannelser og av ulike formuerettslige disposisjoner som ikke nødvendigvis har noen tilknytning til stiftelsene og stiftelsesretten.

Bestemmelsen legger opp til at utkastets omdanningsregler for stiftelser kommer tilsvarende til anvendelse for de disposisjoner det gjelder. Den samsvarer i hovedsak innholdsmessig med gjeldende lovs § 38, men er søkt forenklet lovteknisk. Nevnte bestemmelse gir en vid adgang til å omdanne andre rettsdannelser enn stiftelser og forskjellige formuerettslige disposisjoner, men flere av hjemlene er uklare og noen overlapper hverandre. Hertil kommer at reglene i praksis må antas å være lite kjent. Utvalget har søkt å forenkle de gjeldende reglene ved å utforme lovbestemmelsen mindre kasuistisk og ved å samle omdanningstilfeller som innholdsmessig er likeartede i samme regel, jfr første ledd bokstav a. Mer spesielle former for omdanning er spesialregulert i første ledd bokstavene b og c.

Første ledd bokstav a omfatter enhver formuesverdi som ved en eller annen formuerettslig disposisjon er overført til et annet rettssubjekt. Det kan være tale om en gavedisposisjon, eller en disposisjon som har sitt grunnlag i testament, avtale mv. Det er likegyldig hvem det er som er mottager - det kan være en stiftelse eller annet upersonlig eller personlig rettssubjekt.

Forutsetningen for at omdanningsreglene kan komme til anvendelse er at eieren eller annen rettighetshaver i formuesverdien har gitt pålegg om hvordan denne skal brukes, dvs oppstilt en eller annen rådighetsbegrensning, jfr bokstav a første punktum i f. I det som er sagt, ligger at bestemmelsen vil få helt generell gyldighet i disse tilfellene.

Den eneste skranke som oppstilles er at den ikke skal gripe inn i servitutter etter servituttloven, dvs hvor noen har fått en særrett som kan karakteriseres som en servitutt. For servitutter har servituttloven egne regler om endring og opphør (omskipning og avskipning), jfr servituttloven §§ 5 og 6.

Første ledd bokstav b omfatter formuesverdier som er gitt til et bestemt formål. Den sikter seg inn mot innsamlingsaksjoner mv, hvor det viser seg at midlene - når de er innsamlet - blir for ubetydelige eller hvor de av andre grunner ikke med naturlighet kan brukes til det formål de ble innsamlet til. I tilfelle kan disposisjonen omdannes, med den følge at verdiene eventuelt kan brukes til andre formål.

Første ledd bokstav c gjelder formuesverdier som tilhører en forening. Bakgrunnen for bestemmelsen er at det følger av alminnelige foreningsrettslige regler at en forenings formue ikke kan tilbakeføres til medlemmene, men at den ved oppløsning mv skal brukes i samsvar med formålet, eventuelt et formål som er av lignende art. I disse tilfellene har foreningen ikke fri rådighet over midlene.

Hvis det ikke er naturlig å bruke foreningsmidlene til samme eller lignende formål som foreningen, kan det være behov for å disponere dem på en måte som er annerledes enn de nevnte foreningsrettslige reglene. Hjemmelen i utkastet § 6-11 første ledd bokstav c gir adgang til det, innenfor de rammer som stiftelsesloven oppstiller for omdanning av stiftelser.

Utvalget nevner som et eksempel at hvis foreningen degenererer, dvs at virksomheten ligger nede over lengre tid, uten at det er nærliggende at den vil kunne reaktiviseres, kan det etter forholdene være grunnlag for å anvende utkastet § 6-6 annet ledd, slik at Kongen kan foreta omdanning etter eget tiltak.

Kapittel 7: Erstatnings- og straffansvar. Granskning

Til utkastet § 7-1:

I utkastet § 7-1 gis det regler om erstatningsansvar overfor stiftelsen. Regelen bygger på de samme prinsipper som gjeldende stiftelseslov § 13, men er søkt gjort mer presis blant annet ved at den utpeker mulige ansvarssubjekter. Lovteknisk er regelen søkt brakt i harmoni med 1997 aksjeloven § 17-1.

Regelen i utkastet § 7-1 bygger på hovedregelen i norsk rett om skyldansvar - det er de forsettlige og uaktsomme handlinger og unnlatelser som rammes. Utvalget har ikke hatt til hensikt å gjøre noen endringer i normen for hva som utgjør erstatningsbetingende uaktsomhet, og denne må som etter gjeldende rett fastsettes konkret ut fra det enkelte ansvarstilfellet, rettspraksis mv.

Når det gjelder de enkelte ansvarssubjektene, omfatter utkastet dels tillitsvalgte og dels stiftelsens ansatte. Med hensyn til tillitsvalgte, dvs personer i styret eller annet organ, er ansvaret personlig og det påhviler dermed hvert enkelt medlem. Hva angår ansvar for ansatte, presiserer utkastet uttrykkelig at både daglig leder og ledende ansatt, kan komme i erstatningsansvar i forhold til stiftelsen. Dette innebærer ingen nydannelse i forhold til gjeldende lov, fordi denne må suppleres med alminnelige erstatningsrettslige regler, som legger forholdene til rette for at ansatte som nevnt kan komme i ansvar. Fordi det kan være praktisk med ansvar for daglig leder og/eller annen ledende ansatt, som f eks en forretningsfører, kontorsjef e l, har utvalget valgt å presisere dette i utkastet til lovtekst.

Nåværende stiftelseslov har ingen uttrykkelig regel om at gransker eller revisor kan komme i ansvar hvis de opptrer erstatningsbetingende. Utvalget foreslår at det presiseres at disse i tilfelle kan bli ansvarlige.

Loven har ingen regel om at andre enn de nevnte, f eks en advokat som opptrer som rådgiver, kan bli erstatningsansvarlig for tap han påfører stiftelsen. Bestemmelsen utelukker imidlertid ikke at ansvar kan inntre. Lovens regulering viser til de praktisk sett viktigste ansvarstilfellene, men utelukker som foran nevnt ikke at det ifølge alminnelige erstatningsregler kan tenkes ansvar for andre enn de som er uttrykkelig nevnt.

Annet ledd inneholder en henvisning til norsk retts alminnelige lempningsregel i skadeserstatningsloven § 5-2. Selv uten en slik henvisning må det antas at den nevnte regel ville komme til anvendelse, når først vilkårene for lempning av ansvaret er til stede. Utvalget foreslår likevel at henvisningen inntas for å skape nødvendig klarhet.

Til utkastet § 7-2:

Bestemmelsen gir regler om hvem som kan fremme erstatningskrav på stiftelsens vegne for krav som nevnt i utkastet § 7-1. Noen tilsvarende bestemmelse finnes ikke i gjeldende stiftelseslov.

Hovedregelen er at det er styret som har slik kompetanse, jfr utkastet § 7-2 første ledd. Dersom kravet gjelder ansvar rettet mot en eller flere styremedlemmer, avgjør de øvrige styremedlemmene om krav skal fremmes, jfr annet ledd første punktum. De styremedlemmer kravet er rettet mot, er i tilfelle inhabile, jfr annet ledd annet punktum. De foreslåtte reglene i første og annet ledd antas å være i samsvar med ulovfestet gjeldende rett.

I utkastet § 7-2 tredje ledd reguleres det tilfellet at kravet er rettet mot samtlige styremedlemmer eller så mange at styret ikke er vedtaksført etter utkastet § 4-12. Utkastet legger i disse tilfellene opp til at kravet fremmes av den person eller det organ som velger styret. Hvis det er flere fysiske eller juridiske personer som hver for seg velger/utpeker styremedlemmer, er det utvalgets forutsetning at søksmål bare skal kunne fremmes hvis et flertall går inn for det.

Fjerde ledd inneholder en særlig hjemmel for Stiftelsestilsynet til å fremme krav mot styret på stiftelsens vegne. Hjemmelen omfatter ikke søksmål mot andre enn styret. Det kan tenkes flere situasjoner hvor det er praktisk og nødvendig at Stiftelsestilsynet gis kompetanse som nevnt; både hvor det er uenighet mellom de som ellers er søksmålskompetente, og i andre tilfeller hvor det kan være grunn til å reagere uten at stiftelsen selv tar initiativ til det.

Utkastet § 7-2 regulerer søksmålskompetansen på uttømmende måte. Den setter alminnelige regler om søksmålskompetanse til side for sitt område, jfr i første rekke tvml § 54. Personer eller andre rettssubjekter som ikke har søksmålskompetanse etter utkastet § 7-2 kan eventuelt henvende seg til Stiftelsestilsynet og anmode om at dette går til sak. Utvalget legger til grunn at den avgjørelse Stiftelsestilsynet måtte ta om dette er en prosessledende beslutning, som ikke kan påklages til Stiftelsesklagenemnden. Departementet må imidlertid kunne instruere Stiftelsestilsynet om å gå til søksmål, selv om tilsynet selv f eks har besluttet ikke å ville gjøre det.

Til utkastet § 7-3:

Bestemmelsen inneholder hjemmel for straff ved overtredelse av loven med forskrifter. Den er bygget opp etter de samme retningslinjer som den tilsvarende bestemmelsen i 1997-aksjeloven § 19-1.

Gjeldende stiftelseslov inneholder ingen generell særregulering av straffansvar for tillitsvalgte og ansatte i en stiftelse. Den begrenser seg til å gi aksjelovens regler om straffansvar tilsvarende anvendelse for næringsdrivende stiftelser, jfr § 31. Imidlertid gjelder den alminnelige straffelov også for rettsbrudd som skjer mot en stiftelse eller dennes kreditorer mv (reglene om underslag, utroskap, bedrageri mv).

Utvalget har vurdert om det er grunn til å la en ny stiftelseslov inneholde særregler om straff for overtredelse av loven og forskrifter gitt i medhold av loven.

I utgangspunktet er stiftelsesloven en privatrettslig lov, og det er da ikke uten videre gitt at det er naturlig å utstyre den med straffehjemler. Dette må kreve en særlig begrunnelse. Utvalget mener imidlertid at det er grunn til å la stiftelsesloven få egne straffebestemmelser, og skal redegjøre nærmere for dette standpunktet.

Utvalget vil for det første peke på at det ved overtredelse av lovens regler om utdelinger mv, som må ses i sammenheng med forslaget om å innføre bunden kapital i stiftelser, kan være nødvendig med et straffansvar. Herunder kommer reglene om utdelinger i forbindelse med nedsettelse av stiftelseskapitalen, omdanning, fusjon og fisjon. Også ved brudd på utkastets regler om separasjonsplikt kan det være grunn til å reagere med straffansvar. Det er vanskelig å gi andre eksempler på tilfeller hvor det kan være nødvendig med straffansvar for å sanksjonere overtredelser av stiftelsesloven, men de tilfeller som er nevnt, og det forhold at det ikke kan utelukkes et behov i andre tilfeller også, kan langt på vei begrunne at det i loven inntas egne straffebestemmelser.

Utvalget vil videre peke på at de fleste regler i straffelovens forbrytelsesdel som kan anvendes i forhold til rettsbrudd som skjer i stiftelser eller i tilknytning til stiftelsers virksomhet, forutsetter at det foreligger vinnings hensikt, jfr f eks strl §§ 255 og 256 (underslag og grovt underslag) og 275 og 276 (utroskap og grov utroskap). I praksis vil det kunne være vanskelig å bevise at rettsbrudd som skjer på denne måten skjer i vinnings hensikt, selv om det ikke er tvil om det straffverdige knyttet til handlingen eller unnlatelsen. Når det gjelder de av straffelovens regler om forseelser som kan være anvendbare i forhold til rettsbrudd i stiftelser (f eks §§ 373 og 404), er disse såpass generelle, at det kan være grunn til å vedta spesielle regler som mer direkte retter seg mot rettsbrudd ved overtredelse av stiftelsesloven. Utvalget mener på denne bakgrunn at det også av de nevnte grunner er et reelt behov for at det vedtas særlige strafferegler i stiftelsesloven. Dette er selvsagt ikke til hinder for at de nevnte regler fra straffeloven også kan anvendes i forhold til rettsbrudd i stiftelser.

Utvalget vil også fremheve at stiftelsesformen idag brukes til å organisere et spekter av virksomheter som er mye bredere og mer forskjelligartet enn på lovens vedtagelsestidspunkt, jfr utredningen kapittel 6. Utvalget har i samsvar med mandatet lagt opp til at det offentliges kontroll med visse sider av stiftelsenes virksomhet som erfaringsmessig kan innby til misbruk av stiftelsesformen, blir bedret gjennom utkastet til ny stiftelseslov. I et slikt perspektiv er det naturlig at det vedtas sanksjonsregler som fører til at de foreslåtte pliktreglene kan håndheves effektivt.

Utvalget vil endelig nevne at vedtagelsen av særlige strafferegler for stiftelser er i samsvar med aksjelovens regulering. Utvalget kan ikke se at det er grunn til å la organisasjonsformen være avgjørende for om det skal være straffbart å overtre den lovgivning som gjelder for den enkelte organisasjon/rettssubjekt. Dette kan føre til at den organisasjonsform blir valgt som har det minst velutviklede strafferegime.

I samsvar med foranstående, går utvalget inn for at det i utkastet § 7-3 første ledd bestemmes at oppretter, styremedlem, annen som har verv i stiftelsens organer, daglig leder, ledende ansatt eller revisor, som forsettlig eller uaktsomt overtrer lovens regler eller bestemmelser gitt i medhold av loven, kan idømmes straff.

Straffenivået bør etter utvalgets mening samsvare med opplegget etter aksjeloven, jfr 1997 aksjeloven § 19-1 første ledd, som fastsetter det til bøter eller under skjerpende forhold fengsel i inntil ett år. Utvalget fremmer tilsvarende forslag i utkastet § 7-3 første ledd.

Utvalget foreslår i utkastet § 7-3 annet ledd at foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak er fem år, også dette i samsvar med aksjelovens regulering, jfr 1997 aksjeloven § 19-1 tredje ledd siste punktum. Dette er en utvidelse i forhold til den alminnelige frist i strl § 67, som er 2 år for slike overtredelser. Begrunnelsen for å forlenge fristen er at det i disse tilfellene kan ta tid før det kommer for dagen at det foreligger straffbare forhold i eller i tilknytning til stiftelsen og dens virksomhet. Tilsynet vil sjelden være så tett at overtredelser oppdages umiddelbart. Fordi en stiftelse ikke har eiere som utøver kontroll, kan det være grunn til å forlenge fristen også ut over fem år. Utvalget har likevel etter en vurdering kommet til at fem år må være tilstrekkelig.

Til utkastet § 7-4

Utkastet § 7-4 gir regler om kompetanse for Stiftelsestilsynet til å beslutte granskning av en stiftelse, og saksbehandlingsregler knyttet til gjennomføringen av granskningen. Bestemmelsen bygger på samme prinsipper som gjeldende lovs §§ 22 og 23, og gjelder både for alminnelige og næringsdrivende stiftelser. På enkelte punkter foreslås det endringer i forhold til gjeldende rett, jfr nedenfor.

I første ledd foreslås det at Stiftelsestilsynet kan beslutte granskning av opprettelsen av en stiftelse, forvaltningen av den eller nærmere angitte forhold ved forvaltningen eller regnskapene.

Forslaget oppstiller i motsetning til gjeldende lovs § 22 første ledd, ikke grenser med hensyn til hvilke objekter som kan granskes. Utvalget anser det således nødvendig at en granskning ikke begrenses til møtebok og regnskaper. Mens gjeldende lov legger opp til at granskningen er basert på en gjennomgang av stiftelsens virksomhet med sikte på overholdelse av juridiske normer, utvider utkastet kompetansen til også å gjelde rent faktiske forhold. I praksis kan det være aktuelt at granskningen bare rettes inn mot rent faktiske eller forretningsmessige forhold, uten at det blir trukket rettslige konklusjoner. Det er heller ikke gitt at rettslige konklusjoner alltid bør treffes av granskerne. I samsvar med dette åpner lovutkastet for at Stiftelsestilsynets kompetanse ikke bare omfatter en granskning av forhold som innebærer en rettslig bedømmelse, men også de andre nevnte forhold, jfr formuleringen i utkastet § 7-4 første ledd.

Utkastet inneholder i annet ledd annet og tredje punktum regler som sikrer granskeren tilgang til de opplysninger hos stiftelsen som er påkrevd for å utføre granskningen, og at stiftelsens ledelse medvirker til at granskeren får den bistand det anmodes om. Dette er i samsvar med gjeldende rett, jfr stiftelsesloven § 22 annet ledd.

I annet ledd siste punktum foreslås en regel om at særskilt oppnevnt gransker har taushetsplikt etter fvl §§ 13 flg. Dette er nødvendig for at granskerne skal ha tillit og for at personlige forhold og opplysninger av konkurransemessig betydning mv ikke kommer utenforstående i hende.

I fjerde ledd foreslår utvalget en videreføring av gjeldende lovs § 23 ved at Stiftelsestilsynet gis myndighet til å beslutte at stiftelsen helt eller delvis skal dekke det offentliges omkostninger ved granskningen. Vurderingstemaet vil i første rekke være behovet for granskningen sett sammen med stiftelsens økonomi.

Kapittel 8: Ikrafttredelses- og overgangsregler. Opphevelse av eldre bestemmelser og endringer i andre lover

Til utkastet § 8-2:

Utvalget har vurdert hvordan reglene i en ny stiftelseslov skal forholde seg til stiftelser som er opprettet før lovens ikrafttredelse (i det følgende; eldre stiftelser). Utvalgets hovedsynspunkt er at lovens regler rent prinsipielt ikke bare bør gjelde for stiftelser som er opprettet etter lovens ikrafttredelse, men også for eldre stiftelser. Det ligger i saken at en rekke av utkastets regler uten videre kan gis virkning for eldre stiftelser. Likevel vil en del av utkastets regler innebære så store endringer sammenlignet med gjeldende rett og oppretternes forutsetninger, at det ikke vil være rimelig at de uten videre skal gjelde fullt ut for eldre stiftelser, herunder uten en rimelig overgangsperiode og/eller uten dispensasjonsmulighet.

Det er særlig utkastets regler om minste grunnkapital for alminnelige stiftelser, jfr utkastet § 3-2 første ledd første punktum, som må ses i sammenheng med forslaget om bunden kapital, jfr utkastet § 3-1, som ikke uten videre bør gjelde for eldre stiftelser. Utvalget har kommet til at det vil innebære en for stor byrde for alminnelige stiftelser, som ikke kan henvende seg til en eier eller et marked for å innhente ny kapital, om disse uten begrensninger skulle måtte oppfylle lovens krav om minste grunnkapital, og dermed også reglene om innbetalingen av denne. På den annen side vil det være en del stiftelser som har en mulighet til å innhente kapital utenfra, eller som i dag har en grunnkapital under lovens krav - 100 000 kroner, jfr utkastet § 3-2 første ledd - men som likevel har en egenkapital som gjør det mulig, etter en overføring til grunnkapital, å tilfredsstille kravet. Det er ingen grunn til at stiftelser i noen av disse kategorier ikke skal være omfattet av kravet til minste grunnkapital. Utvalget har på denne bakgrunn kommet til at det ikke vil være riktig helt generelt å unnta eldre stiftelser fra lovens regler om minste grunnkapital. En mer fleksibel regel vil være å oppstille som krav at også eldre stiftelser prinsipielt er omfattet av de nevnte reglene, men å gi Stiftelsestilsynet en adgang til å gjøre unntak. Dette kan skje ved at Stiftelsestilsynet gjør bruk av hjemmelen i utkastet § 3-2 annet ledd, jfr utkastet § 8-2 første ledd bokstav a.

Det er utvalgets forutsetning at stiftelser som ikke uten urimelige oppofrelser makter å tilfredsstille minstekapitalkravet, skal gis dispensasjon, og at det for de eldre stiftelsene for så vidt vil måtte foretas et skjønn etter noe andre retningslinjer enn når det ellers gjelder praktiseringen av utkastet § 3-2 annet ledd. I det skjønn som må foretas, vil det også være relevant å ta stilling til om minstekapitalkravet kan tilfredsstilles ved at stiftelsen slås sammen med andre stiftelser.

For at regelverket skal være tilstrekkelig fleksibelt for eldre, alminnelige stiftelser som i dag har en grunnkapital under kr 50 000, foreslår utvalget at bestemmelsen i utkastet § 3-2 annet ledd om at det ikke kan gjøres unntak, slik at grunnkapitalen blir mindre enn kr 50 000, ikke skal gjelde, jfr utkastet § 8-2 første ledd bokstav a siste punktum.

Utvalget nevner for ordens skyld at det som er sagt foran, ikke reiser særlige spørsmål for næringsdrivende stiftelser, ettersom slike stiftelser allerede etter gjeldende rett skal ha en minste grunnkapital på 200 000 kroner, noe som utvalget legger opp til å videreføre, jfr utkastet § 3-2 første ledd annet punktum.

For eldre stiftelser oppstår det også et spørsmål om forholdet til lovutkastets regler om registreringsplikt og registreringsmelding. Problemstillingen er noe forskjellig, avhengig av om stiftelsen er registrert i fylkesmannens register for stiftelser, eller ikke. Hvis stiftelsen er registrert, er det et spørsmål om la registerets innhold bli oppdatert slik at det også for eldre stiftelser blir fullstendig i forhold til lovens krav. Er stiftelsen ikke registrert, er spørsmålet derimot om og når en tilpasning til lovens regler om registreringsplikt for alle former for stiftelser skal skje.

Utvalget vurderer saken slik at det nye stiftelsesregisteret må omfatte alle stiftelser, hvis det skal kunne tjene sine funksjoner, og legger dermed opp til at også eldre stiftelser som ikke er registrert hos fylkesmannen skal registreres i stiftelsesregisteret. Imidlertid bør det gjelde en tidsfrist for dette. Utvalget har kommet til at registreringen må skje innen to år etter lovens ikrafttredelse, jfr utkastet § 8-2 første ledd bokstav b.

Utvalget mener videre at stiftelser som er registrert hos fylkesmannen, må bringes opp til det nivå som den nye loven krever når det gjelder innholdet i registrerte opplysninger. Begrunnelsen for dette er i samsvar med det som er sagt foran, at stiftelsesregisteret i motsatt fall ikke vil innholde fullstendig informasjon. Utvalget foreslår at oppdateringen av innholdet i registrerte opplysninger skal være gjennomført senest etter to år, jfr utkastet § 8-2 første ledd bokstav c.

Utvalget forutsetter at det vil bli lagt opp rutiner i form av skjemaer mv som gjør de foran nevnte plikter vedrørende registrering overkommelige for eldre stiftelser.

Utkastet til ny stiftelseslov inneholder på flere punkter forslag som nødvendiggjør en endring av eldre stiftelsers vedtekter. Utvalget legger opp til at vedtekter som ikke er i samsvar med loven, senest innen to år fra lovens ikrafttredelse skal være brakt i overensstemmelse med loven, jfr utkastet § 8-2 første ledd bokstav d. Slike vedtektsendringer vil etter loven innebære en omdanning av stiftelsen. Det bestemmes uttrykkelig i utkastet § 8-2 første ledd bokstav d annet punktum at lovutkastets regler om omdanning skal gjelde i dette tilfellet, jfr henvisningen til lovens kapittel 6. Det eneste unntak herfra er at det ikke er noen forutsetning at de materielle vilkår for omdanning i utkastet § 6-2 er til stede, jfr utkastet § 8-2 første ledd bokstav d annet punktum. Å gjøre vedtektsendringer som bare tar sikte på å bringe vedtektene i samsvar med loven, avhengig av lovens materielle vilkår for omdanning, er unødvendig og vil kunne reise utilsiktet tvil om vilkårene for omdanning er oppfylt.

Utvalget går inn for å særregulere virkningen for eldre stiftelser av at det er inngått låneavtale eller avtale om sikkerhetsstillelse som strider med utkastet § 3-10. Det er utvalgets forutsetning at slike avtaler skal avvikles innen to år fra lovens ikrafttredelse, eller innen denne tid bringes i samsvar med den nevnte regel, jfr utkastet § 8-2 første ledd bokstav e. Utvalget nevner for ordens skyld at når det gjelder langsiktige og etter låneavtalen uoppsigelige låneforhold, må lovens krav på dette punkt tolkes i lys av Grunnloven § 97, uten at utvalget selv har funnet grunn til å ta standpunkt til om det kan oppstå en konflikt på dette punkt.

Når det gjelder utvalgets forslag til regler om stiftelsenes organisasjon, er det ingen grunn til at disse ikke også skal gjelde for eldre stiftelser. En annen sak er at eldre stiftelser bør gis en overgangsperiode, slik at vedtektene kan tilpasses de krav lovutkastet stiller. Det foreslås derfor i utkastet § 8-2 første ledd bokstav f, at en eldre stiftelse skal være organisert i samsvar med reglene i kapittel 4 innen to år etter lovens ikrafttredelse. I den grad dette innebærer vedtektsendringer, skal disse gjennomføres etter reglene i utkastet kapittel 6, med unntak av utkastet § 6-2, jfr foran om denne reservasjonen. Utvalget bemerker særskilt at utkastets regulering i § 8-2 første ledd bokstav f, bare gjelder reglene om organisasjon i utkastet kapittel 4; ikke andre regler i kapittelet, som f eks §§ 4-14, 4-17 og 4-18. Disse skal gjelde uten videre også for eldre stiftelser.

Når det gjelder reglene om omdanning i utkastet kapittel 6, er det et spørsmål om det er gjeldende lovs regler eller utkastets regler som skal få anvendelse for eldre stiftelser. Utvalget legger opp til at det sondres mellom tilfeller der omdanningsvedtaket er truffet, eller det er søkt omdanning, før respektive etter lovens ikrafttredelse. For vedtak som er truffet før lovens ikrafttredelse, eller der det er søkt om omdanning før dette tidspunkt, er det utvalgets forutsetning at gjeldende lovs omdanningsregler skal komme til anvendelse, jfr utkastet § 8-2 første ledd bokstav g. For omdanningsvedtak som er truffet, eller det er søkt om senere, gjelder utkastets regler.

Utvalget har drøftet hvilke konsekvenser det bør ha at eldre stiftelser ikke tilpasser seg utkastets regler slik det foran er redegjort for. Utvalget har kommet til at det vil være et tilstrekkelig virkemiddel at Stiftelsestilsynet får kompetanse til å avsette og oppnevne nytt styre i samsvar med utkastet § 4-18, hvis dette kombineres med en adgang til å omdanne stiftelsen av eget tiltak, i de tilfeller hvor avsettelse og nyoppnevning ikke fører frem, jfr utkastet § 8-2 annet ledd. I sistnevnte tilfelle gjelder det ikke noen forutsetning at omdanningsvilkårene i utkastet kapittel 6 er til stede. Dette må ses i sammenheng med at reglene om omdanning ikke er tilpasset den særlige situasjon som i tilfellet foreligger, når stiftelsen ikke forholder seg til lovens krav om at den må tilpasse seg den nye stiftelsesloven.

Til utkastet § 8-3

Bestemmelsen foreslår nødvendige endringer i andre lover. Nedenfor knyttes noen kommentarer til enkelte av endringsforslagene.

I nr 2 foreslås det endringer i foretaksregisterloven. Endringene er tilpasset foretaksregisterloven slik den lyder i dag. Det vil imidlertid bli foretatt en rekke endringer i foretaksregisterloven når 1997 aksjeloven trer ikraft, jfr 1997 aksjeloven § 21- 3 nr 47. Det er medio mars 1998 ikke avgjort når 1997 aksjeloven skal tre ikraft. Dersom 1997 aksjeloven trer ikraft før utkastet til ny lov om stiftelser, vil utkastet § 8-3 nr 2 bli misvisende.

I nr 2 foreslås bl a endringer i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr 3. Når 1997 aksjeloven trer i kraft, må det tilføyes et nytt nr 2 i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd. Tilføyelsen innebærer at någjeldende nr 3 blir nr 4, jfr 1997 aksjeloven § 21-3 nr 47. Dersom 1997 aksjeloven trer i kraft før utkastet, skal endringene i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd skje i nr 4; ikke i nr 3.

I nr 2 foreslås det videre endringer i foretaksregisterloven § 4-4 bokstav e. Også denne bestemmelsen vil bli endret når 1997 aksjeloven trer i kraft, jfr dennes § 21-3 nr 47. Dersom 1997 aksjeloven trer i kraft før utkastet, skal foretaksregisterloven § 4-4 bokstav e - fra den tid ny lov om stiftelser trer ikraft - lyde:

«I tilfelle også dokumenter som nevnt i aksjeloven § 2-4 annet ledd, § 2-5 annet ledd, § 2-6, § 2-8, § 10-2, § 13-10, § 14-4 tredje ledd, jf § 13-10, og 15-1 første ledd annet punktum samt erklæring som nevnt i selskapsloven § 3-3 tredje ledd tredje punktum og stiftelsesloven § 2-8 bokstav d.»

Dersom ny lov om stiftelser trer ikraft før 1997 aksjeloven, må 1997 aksjeloven § 21-3 nr 47 endres i samsvar med ovennevnte.

I nr 5 foreslås det en endring i pakkereiseloven § 11-2 annet ledd. Bestemmelsen sier i dag at Reisegarantifondet skal organiseres som privat stiftelse. Endringen skyldes at utkastet til ny lov om stiftelser ikke bygger på sondringen mellom privat og offentlig stiftelse, jfr utredningen kapittel 9.