5 Nærmere om stiftelsesformer som omfattes av gjeldende stiftelseslov
Det finnes ingen offisiell statistikk over antall registrerte stiftelser i Norge; eldre stiftelser er foreløpig ikke registrert i Enhetsregisteret. Pr 4 november 1997 er det imidlertid registrert 9330 stiftelser i Enhetsregisteret, hvorav 929 også er registrert i Foretaksregisteret som næringsdrivende. Oslo er den region som har flest registrerte stiftelser, 2871. Til illustrasjon kan nevnes at fordelingen på landsbasis innenfor en del regioner er som følger: Akershus 592, Hordaland 1279, Sør-Trøndelag 462 og Finnmark 81. Totalt antall sysselsatte arbeidstagere i de registrerte stiftelsene er 23-731. Siden tallene ikke er resultater av noen offisiell undersøkelse, bør de tas med alle forbehold. De gir likevel en viss antydning om størrelser og nivåer.
Gjeldende stiftelseslov omfatter alle typer stiftelser som faller inn under angivelsene i lovens §§ 2 og 4. Det innebærer at stiftelser som driver svært forskjelligartet virksomhet, og/eller som økonomisk sett er meget ulike, reguleres av én og samme lov. Utvalget vil nedenfor vurdere om dette representerer et hensiktsmessig opplegg også for en ny stiftelseslov, jfr utredningen kapittel 6, men først skal det gis en nærmere redegjørelse for de ulike stiftelsesformer som omfattes av gjeldende stiftelseslov.
Den tradisjonelle stiftelse, som gjeldende stiftelseslov er primært utformet med henblikk på, driver passiv kapitalforvaltning, dvs forvaltning av grunnkapitalen og utdeling av dennes avkastning. Innenfor denne hovedgruppen finnes stiftelser med ganske så ulikeartede formål og funksjoner. Det dreier seg dels om mindre stiftelser som deler ut økonomiske midler til klart avgrensede formål, dels om mindre familiestiftelser, dvs stiftelser som har til formål å dele ut midler til medlemmer av en eller flere bestemte familier (slekter) og dels om større stiftelser med en betydelig grunnkapital som gjennom sine utdelinger har til formål å realisere ulike samfunnsnyttige tiltak.
En annen hovedgruppe stiftelser er stiftelser som driver en definert ideell virksomhet (hjelpearbeid, støttearbeid, barnehager, kulturvern mv), hvor forvaltningen av en grunnkapital er av mindre betydning enn selve det å drive den ideelle virksomheten. I den grad det skjer utdelinger fra denne gruppen stiftelser, gjøres dette ofte ved at stiftelsen tilbyr sine tjenester til en større personkrets; dette i motsetning til utdelinger i form av kapitalavkastning. Stiftelser i denne gruppen tar i noen grad sikte på å supplere offentlige aktiviteter innenfor et bestemt område, og vil i større eller mindre utstrekning være avhengig av offentlige bevilgninger for å kunne opprettholde sin virksomhet.
Også for det offentlige kan det være aktuelt å organisere sin virksomhet på bestemte områder i stiftelses form. Dette gjelder spesielt når staten engasjerer seg i oppgaver av verdi- og kulturforvaltningskarakter, jfr NOU 1989:5 En bedre organisert stat, s 164. Stiftelsesformen kan også være egnet for offentlig virksomhet som er basert på en sterk grad av faglig eller verdibasert selvstendighet, eksempelvis forskning eller religiøs eller kulturell virksomhet, jfr NOU 1989:5 En bedre organisert stat, s 164.
En tredje hovedgruppe stiftelser er stiftelser som driver egen næringsvirksomhet, enten ved at formålet er å drive næringsvirksomhet, eller ved at dette skjer som et middel for å realisere et annet formål. Denne gruppen stiftelser er særpreget ved at kapitalforvaltningen skjer på en aktiv måte, og ved at det ikke nødvendigvis er noen målsetting å foreta utdelinger. Det å forvalte kapitalen kan for disse stiftelsene være et mål i seg selv. Ikke alle næringsdrivende stiftelser driver aktiv næringsvirksomhet selv. Enkelte næringsdrivende stiftelser driver bare indirekte næringsvirksomhet ved at de eier andre næringsdrivende selskaper, eller aksjer eller andeler i selskaper eller andre foretak (holdingstiftelser).
En fjerde hovedgruppe stiftelser er stiftelser som er opprettet av offentlige organer. Dette kan være nye stiftelser eller stiftelser som opprettes som ledd i omorganisering av annen offentlig virksomhet. Som eksempler kan nevnes stiftelser som opprettes av stat eller kommune for å organisere forskningsinstitutter, muséer, omsorgsinstitusjoner mv. Denne gruppen stiftelser vil ofte ha lav grunnkapital og være avhengig av løpende bevilgninger eller inntekter fra driften.
På tvers av de inndelinger av stiftelser som er skissert foran, hvor kategoriseringen i hovedsak er gjort med grunnlag i stiftelsens formål og aktivitetenes innhold, går det tradisjonelt en sondring mellom private og offentlige stiftelser. Stiftelsesloven kapittel III inneholder særlige regler om offentlige stiftelser. Det som kjennetegner en offentlig stiftelse er at stiftelsen er under offentlig tilsyn. Betegnelsen refererer seg således ikke til det at offentlig myndighet har opprettet stiftelsen; en offentlig stiftelse vil som regel være opprettet av et privat rettssubjekt.