1 Sammendrag av Stiftelseslovutvalgets innstilling

Stiftelseslovutvalget fremmer med dette forslag til ny stiftelseslov som skal avløse den någjeldende stiftelseslov 23 mai 1980 nr 11.

Stiftelsene omfatter et bredt spekter av rettsdannelser som innbyrdes kan være temmelig forskjelligartede. Utvalget har lagt vekt på at regelverket skal være tilpasset lovgivningsbehovet for de ulike typer stiftelser og tatt hensyn til mangfoldet ved å utforme et mest mulig tilgjengelig og samtidig fleksibelt regelverk. I likhet med gjeldende lov omfatter lovutkastet både stiftelser som driver og ikke driver næringsvirksomhet; i lovutkastet benevnt næringsdrivende og alminnelige stiftelser. Enkelte av utkastets regler er særregler for næringsdrivende stiftelser, men de langt fleste er fellesregler for begge kategorier stiftelser.

Utvalget har foretatt en systematisk og redaksjonell gjennomarbeidelse av lovstoffet for å gjøre det lettere tilgjengelig og mer brukervennlig. I den forbindelse er det blitt lagt vekt på å skape klarhet i terminologien om stiftelsene. Dette er søkt gjennomført ved at loven bare opererer med to typer stiftelser, alminnelige og næringsdrivende, jfr foran.

Gjeldende lov bygger på en sondring mellom offentlige og private stiftelser, jfr lovens kapittel III og IV. Forskjellen er i første rekke at de offentlige stiftelsene er underlagt en strengere offentlig kontroll enn de private. Kategoriene offentlig og privat stiftelse er ikke videreført i utkastet. I tillegg til å forenkle terminologien har dette viktige materiellrettslige konsekvenser, idet en ny stiftelseslov ikke baserer det offentlige tilsynet med stiftelsene på om stiftelsen faller i den ene eller den andre av disse kategoriene, jfr utredningen kapittel 9 og kapittel 15. Begrunnelsen for utvalgets standpunkt er at den gjeldende ordning med offentlig stadfestelse er frivillig. Følgelig er det opp til stiftelsene selv å avgjøre om de skal underkastes den strengere kontroll som er knyttet til de offentlige stiftelsene. Etter utvalgets mening er dette uheldig. Utvalget går inn for at samtlige stiftelser skal underkastes et tilsyn, uten at det gjøres forskjeller basert på stiftelsestypen, jfr nedenfor.

Foruten det som er nevnt om behovet for et fleksibelt og brukervennlig lovverk og de midler som er søkt tatt i bruk for å oppnå dette, er det særlig på tre områder at utvalget har sett behov for å fremme forslag om nye regler om stiftelser. Felles for den regulering som foreslås i disse tre tilfellene er et overordnet mål om å verne om stiftelsenes egenart som rettssubjekter. Dette må ses i sammenheng med at stiftelsene skal kunne realisere sine formål på best mulig måte. Utvalget skal peke på de tre områder der det er fremmet konkrete forslag til nye regler for å kunne nå den nevnte målsettingen.

Det er for det første fremmet forslag om flere regler som tar sikte på å verne om stiftelsenes selvstendighet, dvs at stiftelsene forvaltes som frittstående rettssubjekter, uten påvirkning fra eierpretendenter eller andre utenforstående. I utkastet kommer dette blant annet til uttrykk gjennom regler som oppstiller krav til styresammensetningen i stiftelsen. Reglene begrenser den innflytelse den som har avgitt formuesverdien og dennes nærstående kan ha over stiftelsen etter at vedkommende ikke lenger har rådigheten over denne og stiftelsen er etablert som egen juridisk person, jfr utkastet § 4- 2 tredje og fjerde ledd. Utvalget går også inn for et forbud mot enestyre, jfr utkastet § 4- 2 første ledd. I denne sammenheng vises det også til utkastet § 3-10 om forbud mot at det ytes lån og stilles sikkerhet for forpliktelser til fordel for oppretteren og dennes nærstående.

For det annet fremmer utvalget forslag om at alminnelige stiftelser skal ha en minste grunnkapital på 100 000 kroner, jfr utkastet § 3-2 første ledd. For næringsdrivende stiftelser viderefører utvalget i samme paragraf gjeldende lovs ordning for hovednæringsdrivende stiftelser, med et krav om en minste grunnkapital på kr 200 000. Det foreslås en dispensasjonsordning for alminnelige stiftelser når særlige grunner tilsier det, likevel slik at grunnkapitalen ikke kan være mindre enn kr 50 000, jfr utkastet § 3-2 annet ledd.

Utvalget legger videre opp til at den nevnte grunnkapitalen skal bindes i stiftelsen, dvs at det ikke kan foretas utdelinger mv som angriper grunnkapitalen, jfr utkastet § 3-1. I tråd med dette har utvalget foreslått en rekke regler som tar sikte på å verne om stiftelsens bundne kapital av hensyn til stiftelsen selv og dens kreditorer, jfr reglene om oppgjør av grunnkapital i annet enn penger i utkastet § 3-3, om nedsettelse av grunnkapitalen i utkastet § 3-5, og om utdelinger i utkastet § 3-9.

For det tredje legger utvalget opp til et mer gjennomarbeidet og strukturert regelsett om det offentliges tilsyn og kontroll med stiftelsene, jfr utredningen kapittel 15. Utvalget har nøye vurdert om det overhodet er grunn til at det offentlige skal ha kontroll- og tilsynsansvar for stiftelsene, og har kommet til at det er et klart definert behov for dette, i første rekke fordi stiftelsene ikke har eiere eller andre utenforstående som alternativt til en offentlig myndighet kan ha ansvaret for tilsynet med dem. For utvalget er det videre viktig å betone at regler om et godt utbygget og effektivt offentlig tilsyn med stiftelsene nettopp er begrunnet i et vern om stiftelsene selv.

Et sentralt punkt i utvalgets forslag om det offentliges tilsyn og kontroll er at det foreslås opprettet et Stiftelsestilsyn, med en tilhørende selvstendig Stiftelsesklagenemnd. Det er utvalgets oppfatning at de konkrete regler om tilsyn og kontroll som utvalget fremmer og legger opp til best kan gjennomføres i regi av organer som dette med høy ekspertise som behandler alle saker om stiftelser og deres rettsforhold.

Utvalget fremlegger også forslag til nye regler om registrering av stiftelser, jfr utredningen kapittel 14, som dels må ses i sammenheng med reglene om det offentliges tilsyn med stiftelsene og dels med behovet for et mer forenklet regelverk, jfr foran. Sistnevnte må ses på bakgrunn av at det i dag gjelder et to- eller tre-sporet system med registrering i Enhetsregisteret, fylkesmennenes stiftelsesregistre og for næringsdrivende stiftelser også i Foretaksregisteret.

Utvalget foreslår også andre endringer i stiftelseslovgivningen enn de tre hovedområdene som er nevnt foran.

I lovutkastet kapittel 2 foreslås det regler om opprettelse og registrering av stiftelser som gir brukerne veiledning om hvordan de skal gå frem ved opprettelsen og registreringen av en stiftelse, herunder regler om stiftelsesdokument, jfr utkastet § 2-1, vedtekter, jfr utkastet § 2-3, registreringsplikt, jfr utkastet § 2-4 og registreringsmeldingens innhold, jfr utkastet §§ 2-5 og 2-6.

I lovutkastet kapittel 4 foreslås det mer detaljerte regler om organisasjon, forvaltning og representasjon utad enn i gjeldende stiftelseslov. Formålet er å legge forholdene best mulig til rette for at organiseringen og forvaltningen av stiftelsen internt og utad skjer etter regler som er så klare at misforståelser og tvister kan begrenses, slik at den overordnede målsettingen om å bevare og realisere stiftelsens formål kan gjennomføres. Blant de regler som her foreslås er også regler om godtgjørelse til styremedlem, daglig leder mv og adgangen for Stiftelsestilsynet til å nedsette slik godtgjørelse, jfr utkastet § 4-17.

Regler om regnskaps- og revisjonsplikt finnes i lovutkastet kapittel 5. I samsvar med mandatet fremmer utvalget ikke nye regler på disse områdene, da de gjeldende reglene nylig er vedtatt. Til dette kommer at regnskapslovgivningen er under revisjon, slik at det er naturlig å se reglene om regnskapsplikt for stiftelser i relasjon til øvrige, nye regnskapsregler. Utvalget har likevel foretatt noen nødvendige lovtekniske korrigeringer i de gjeldende reglene om regnskap og revisjon.

Kapittel 6 i lovutkastet inneholder regler om omdanning av stiftelser. Omdanning er endring eller opphevelse av stiftelsesdisposisjonen eller vedtektene, jfr utkastet § 6-1 første ledd. Siden stiftelsene i prinsippet er varige rettssubjekter, er det viktig at det ikke er for lett å endre deres formål mv, og utvalget bygger videre på forutsetningene i gjeldende stiftelseslov om når omdanning kan skje, jfr utkastet § 6-2. Reglene er imidlertid søkt forenklet og forholdene er lagt bedre til rette for endring av regler som ikke gjelder formålet med stiftelsen eller som det ved opprettelsen ikke er lagt vesentlig vekt på, jfr utkastet § 6-2 annet ledd.

Utkastet opprettholder gjeldende lovs prinsipp om at både det offentlige og andre kan foreta omdanning av stiftelser, jfr utkastet § 6-4, men legger i motsetning til gjeldende lov opp til at oppretteren ikke kan gis omdanningsmyndighet, jfr utkastet § 6-4 annet ledd annet punktum. Etter utkastet kan imidlertid hverken det offentlige eller andre forbeholde seg retten til eller gjennomføre en omdanning som går ut over de materielle grenser for omdanningsmyndigheten som oppstilles i utkastet § 6-2, jfr foran.

Det foreslås at Stiftelsestilsynet skal foreta en legalitetskontroll av omdanningsvedtak når det er andre enn Kongen som har omdanningsmyndighet, jfr utkastet § 6-7, og det er lagt opp til at det skal gjelde særlige saksbehandlingsregler ved omdanning som innebærer opphevelse av stiftelsen, jfr utkastet § 6-8, sammenslutning, jfr utkastet § 6-9 og deling, jfr utkastet § 6-10.

Når det gjelder sanksjoner ved brudd på stiftelseslovgivningen, er det foreslått regler som gir Stiftelsestilsynet myndighet til å gripe inn på forskjellige måter, jfr f eks utkastet § 4-18.

Ut over dette foreslås det regler om erstatningsansvar for styremedlem, daglig leder mv som påfører stiftelsen tap, jfr utkastet § 7-1, som i hovedsak samsvarer med gjeldende rett, samt nye presiserende regler om hvem som i tilfelle kan beslutte å fremme erstatningskrav på stiftelsens vegne, jfr utkastet § 7-2.

Gjeldende stiftelseslov har ingen alminnelig hjemmel til å idømme oppretter, styremedlem, daglig leder og andre straff ved overtredelse av lovens regler om stiftelser. Utvalget har kommet til at det er grunnlag for å innføre en slik særlig straffehjemmel i stiftelsesloven, jfr utkastet § 7-3.

Overgangsreglene er inntatt i utkastet kapittel 8. Utvalget legger vekt på at utkastets regler også skal gjelde for stiftelser som er opprettet før lovens ikrafttredelse, men foreslår overgangsregler i tilfeller der de nye reglene kan komme til å gripe unødig strengt inn i organiseringen og forvaltningen av eldre stiftelser.

Utvalgets hovedsynspunkt er at lovutkastet samlet sett vil innebære såvidt betydelige forbedringer formelt og materielt i forhold til gjeldende stiftelseslov at disse fordelene klart oppveier de økonomiske og administrative omkostninger som alltid vil være forbundet med en omfattende lovrevisjon, jfr utredningen kapittel 17.

Utvalgets utredning er enstemmig.