13 Økonomiske og administrative konsekvenser

13.1 Innledning

Kommisjonen fremmer en rekke forslag om omlegging av domstolenes administrative ordninger i videste forstand, først og fremst etter analyse av forholdet mellom domstolene, de andre statsmaktene og andre maktsentra i samfunnet. Begreper som domstolenes dømmende uavhengighet og konstitusjonelt demokrati står sentralt.

Forslagene er dels av organisatorisk art og dels gjelder de administrative ordninger for en rekke områder som er regnet opp i kommisjonens mandat. Kommisjonen oppfatter det imidlertid ikke som sin oppgave - og anser seg ikke sammensatt med sikte på - å utarbeide forslag til hvordan de ulike ordningene skal utformes i detalj. Kommisjonen har heller ikke i detalj gått inn på den organisasjonsutviklingsprosess som er nødvendig for å komme frem til en fremtidig organisering av en sentral domstoladministrasjon. Når kommisjonen skal utrede de økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene, vil den derfor måtte nøye seg med relativt grove anslag og vurderinger.

13.2 Forslag om ny organisering av den sentrale domstoladministrasjon

Flertallets forslag

Flertallets forslag i kapittel 6 om etablering av en Domstoladministrasjon ledet av et styre, innebærer at Domstoladministrasjonen overtar en rekke oppgaver:

• De oppgaver som i dag løses i Domstolavdelingen i Justisdepartementet, blir med få unntak overført til det nye administrasjonsorganet.

• Alle de IT- rettede oppgavene som i dag utføres av Rettsvesenets IT- og Fagtjeneste, RIFT, må løses innenfor rammen av den nye Domstoladministrasjonen.

• Enkelte av de funksjoner som i dag utføres i Plan- og administrasjonsavdelingen i Justisdepartementet og som direkte eller indirekte gjelder domstolene, først og fremst på budsjettområdet, må utføres i Domstoladministrasjonen.

• De tekniske og administrative funksjoner for Domstolavdelingen som i dag utføres av Plan- og administrasjonsavdelingen i Justisdepartementet og av Forvaltningstjenestene som et serviceorgan for samtlige departementer, bør av praktiske grunner utføres av Domstoladministrasjonen selv eller kjøpes eksternt.

• Arbeid som i dag utføres av dommere og funksjonærer som er engasjert i ulike råd for etterutdanning, studiepermisjoner, fagbokinnkjøp m v, forutsettes i det vesentlige fortsatt utført i en rådsstruktur. Administrativt ansvar, sekretariatsfunksjon og samordningsansvar må legges til Domstoladministrasjonen.

Flertallets forslag innebærer dernest opprettelse av et styre for Domstoladministrasjonen.

Administrative konsekvenser av flertallets forslag

Domstolavdelingen forutsettes overført til Domstoladministrasjonen, fortrinnsvis uten at dagens medarbeidere behøver å søke de nye stillingene. På samme måte må RIFT og det tilknyttede Brukersenteret overføres til det nye administrasjonsorganet.

Selv om det nye organet skal ha en frittstående stilling, må det utvikles samarbeidsrutiner i forhold til forskjellige sentrale, statlige instanser. Særlig viktig vil dette være for forholdet til Justisdepartementet siden justisministeren fortsatt skal ha et visst parlamentarisk og konstitusjonelt ansvar for domstolenes administrasjon, og ansvar for budsjett og lovgivning som angår domstolene. Det må delvis legges opp nye budsjettrutiner.

Økonomiske konsekvenser av flertallets forslag

Etableringen av det antall stillinger i Domstoladministrasjonen som svarer til dagens domstoladministrasjon i Justisdepartementet og Forvaltningstjenestene, innebærer ikke økonomiske konsekvenser. Dette utgjør i dag 39 stillinger i Domstolavdelingen, 15 stillinger i RIFT og Brukersentret, anslagsvis 2,5 årsverk fra Plan- og administrasjonsavdelingen i Justisdepartementet og anslagsvis 0,5 årsverk fra Forvaltningstjenesten, til sammen 57 stillinger.

Flertallet regner med at det må tilføres noe kapasitet i tillegg til disse 57 stillingene. For å oppnå et tilfredsstillende servicenivå på hjelpetjenester som post, vakthold m v i en frittstående organisasjon, behøves det noe ressurser utover de ca tre årsverk som i dag utføres av Forvaltningstjenesten og Plan- og administrasjonsavdelingen. Antakelsen bygger på at dagens ordning innebærer stordriftsfordeler. Flertallet kan ikke gi noe nærmere anslag fordi ressursbehovet først kan bli klarlagt gjennom en nærmere analyse og en organisasjonsutviklingsprosess. Flertallet har heller ikke grunnlag for å vurdere hva som bør dekkes av faste stillinger og hva som kan kjøpes inn som tjenester.

Flertallet ser ikke bort fra at det kan bli behov for ytterligere noe stillingsvekst på grunn av den nye ledelsesmodellen for den sentrale domstoladministrasjonen. Det er f eks spørsmål om arbeid med saksforberedelse vil påvirkes av at viktige beslutninger heretter skal fattes av et kollegialt organ og ikke ved departemental linjebehandling. Flertallet må imidlertid nøye seg med å peke på dette forbeholdet, fordi det på det nåværende stadium ikke er grunnlag for å gå inn i en nærmere analyse.

Flertallet viser også til behovet for å styrke Domstoladministrasjonen med fagkompetanse som ikke er tilstrekkelig representert i dagens Domstolavdeling og i RIFT. Flertallet har særlig pekt på behovet for økt domstolkompetanse innenfor en sentral domstoladministrasjon. Denne utbyggingen kan imidlertid skje suksessivt og delvis ved å bruke allerede eksisterende stillinger.

En siste, mulig konsekvens når det gjelder personellsiden, knytter seg til normering av stillinger. Flertallet ser ikke bort fra at det kan vise seg ønskelig med en viss styrking av lønnsbudsjettet for å få en smidighet som kan forenkle rekrutteringen av dyktige fagfolk på spesielle områder. Flertallet har imidlertid heller ikke her grunnlag for å gå inn i en nærmere analyse og foreta konkrete beregninger.

En oppsummering på personellsiden vil være at det hovedsakelig er tale om overføring av stillinger og lønnsmidler fra Justisdepartementet og Statens Forvaltningstjeneste, og at behovet utover en slik overføring ikke lar seg beregne eller anslå i dag.

Når det dernest gjelder økonomiske konsekvenser på driftssiden, kan det være grunnlag for å anta at at en frittstående Domstoladministrasjon vil miste enkelte stordriftsfordeler sammenliknet med dagens organisering som en del av regjeringens kontorer. Noe beløp kan ikke anslås i dag.

Et særlig spørsmål knytter seg til styret for Domstoladministrasjonen. Styret vil stå for den overordnede styring av domstolenes sentrale administrasjon, en styringsfunksjon som i dag ligger hos ledelsen i Domstolavdelingen og hos Justisdepartementets øverste ledelse. Flertallet antar at det vil være nødvendig med månedlige styremøter. Forutsetter man at tre til fire styremedlemmer vil pådra reise- og oppholdsutgifter, antar flertallet at de årlige utgifter til godtgjørelse for arbeid og til reise og opphold vil ligge mellom en halv og en million kroner. Det må antas at styrets arbeid vil innebære en viss avlastning på ledernivå i den administrative staben sammenliknet med den belastning som i dag ligger på lederne i domstoladministrasjonen i Justisdepartementet. Det er imidlertid ikke mulig å anslå den nøyaktige størrelsen på en slik eventuell innsparing.

Endelig nevnes de spesielle utgifter ved overgangen til en Domstoladministrasjon ledet av et styre. Det dreier seg om flytteutgifter, investeringer i lokaler og utstyr, opplæring av medarbeidere m v. Disse betydelige engangsutgiftene kan ikke anslås uten å gå inn i en detaljert analyse i samarbeid med Justisdepartementet, Statens Forvaltningstjeneste, Statsbygg m fl.

I Justisdepartementetvil det måtte opprettes en eller annen form for sekretariat for justisministeren i domstolspørsmål. Flertallet har ikke gått inn i en vurdering av departementets organisering og har derfor heller ikke noe anslag på hvilke ressurser som må tilføres dersom man trekker ut ressurser til Domstoladministrasjonen som beskrevet ovenfor.

Mindretallets forslag

Mindretallet i kommisjonen foreslår at domstoladministrasjonen i Justisdepartementet opprettholdes, og at det opprettes et råd for domstoladministrasjonen, Domstolrådet. Rådet skal sammensettes av det innstillingsorgan for dommerutnevnelser og det Tilsynsutvalg som en samlet kommisjon foreslår opprettet.

Administrative konsekvenser av mindretallets forslag

Det er ingen administrative konsekvenser av betydning utover det som er knyttet til etableringen av Domstolrådet, utvikling av samarbeidsrutiner og ivaretakelse av sekretariatsfunksjoner.

Økonomiske konsekvenser av mindretallets forslag

Domstolrådet vil pådra noe utgifter i tillegg til det som følger av medlemmenes deltakelse i henholdsvis Innstillingsrådet og Tilsynsutvalget, se punkt 13.3 og 13.6. I tillegg til reise- og oppholdsutgifter vil det dreie seg om godtgjørelse for arbeid. Tenker man seg seks møter i året for de 12 medlemmene, og at fire til seks medlemmer pådrar reise- og oppholdsutgifter i anledning møtene, kan de samlede, årlige utgiftene til rådets møtevirksomhet anslås til mellom en halv og en million kroner. I og med at rådet utgjøres av Tilsynsutvalget og Innstillingsrådet, kan det tenkes noe innsparing av reiseutgifter ved at møtene legges i tilknytning til hverandre. Mindretallet har ikke grunnlag for å anslå hvor stor denne innsparingen kan bli.

Sekretariatsbehovet kan tenkes dekket på flere måter, men det vil i alle tilfeller være tale om en ny funksjon i forhold til det som er Domstolavdelingens arbeidsoppgaver i dag. Mindretallet har imidlertid ikke hatt grunnlag for å gå inn i en analyse av det økte ressursbehovet.

For øvrig vil det være beskjedne økonomiske konsekvenser av mindretallets forslag til en sentral domstoladministrasjon i Justisdepartementet.

Oppsummering

En oppsummering av forslagene om sentral administrasjon av domstolene vil være at både flertallet og mindretallet i hovedsak nøyer seg med å angi hvilke typer merutgifter som vil kunne følge av forslagene. Beløp kan først anslås når en organisasjonsutviklingsprosess er kommet i gang. Men flertallets forslag medfører en del utgifter som ikke ligger i mindretallets forslag, særlig utgiftene til flytting, investering i lokaler og utstyr o s v ved etablering av et nytt organ for domstoladministrasjon.

Flertallet og mindretallet har foretatt noen anslag når det gjelder utgifter til de kollegiale organer som er foreslått. Det vil årlig påløpe bruttoutgifter på mellom en halv og en million kroner til henholdsvis styret for Domstoladministrasjonen og Domstolrådet hva angår godtgjørelser, reiseutgifter m v. De nye organisasjonsløsningene kan innebære innsparinger på andre områder, men verken flertallet eller mindretallet har beregnet nettoutgiftene.

Flertallet har ikke anslått merutgiftene ved at det må opprettes en form for domstolsekretariat i Justisdepartementet.

13.3 Forslaget om ny fremgangsmåte for utnevnelse av dommere

Kommisjonens forslag

Kommisjonen foreslår i kapittel 7 en ny fremgangsmåte for utnevnelse av dommere. Forslaget innebærer i liten utstrekning noen omlegging av de forskjellige tekniske trinn i utnevnelse av dommere, m h t kunngjøring, behandling av søknader, innhenting av opplysninger fra referanser og gjennom intervjuer med søkere m v. Et hovedpunkt i forslaget er imidlertid at dagens Rådgivende organ for uttalelser i dommerutnevnelsessaker avløses av styret for Domstoladministrasjonen (flertallets forslag) eller Innstillingsråd for dommere (mindretallets forslag), og at det i styrets eller Innstillingsrådets regi skal foretas en mer fullstendig vurdering av og avveining mellom søkerne enn det som foretas i dag av uttalelsesorganet.

Etter flertallets forslag vil sekretariat for styret for Domstoladministrasjonen være den administrative staben i Domstoladministrasjonen. Mindretallet forslår at sekretariat for Innstillingsrådet skal legges til domstoladministrasjonen i Justisdepartementet.

Administrative konsekvenser

Kommisjonens forslag vil kreve omlegginger av rutiner - og for mindretallets forslag også etablering av et nytt kollegialt organ.

Økonomiske konsekvenser

Etter flertallets forslag vil styrets arbeid med utnevnelsessaker komme i tillegg til det arbeidet med utnevnelsessaker som den administrative stab i Domstoladministrasjonen vil måtte ha med disse sakene. I forhold til dagens situasjon for Domstolavdelingen og Det rådgivende organ, er det tale om en merbelastning som utgjør en økonomisk konsekvens av forslaget. Med 40-60 utnevnelser og ca 20 konstitusjoner i året kan det bli nødvendig med månedlige møter. Ved å kombinere møter vedr styresaker og innstillingssaker, kan man oppnå innsparinger. Flertallet anslår utgiftene til kr 500-750.000. I tillegg kommer merutgifter i den grad medlemmer av styret skal delta i noen av intervjuene med dommersøkere. Sekretariatsfunksjonen forutsettes dekket på samme måte som for styrets øvrige oppgaver. Flertallet har ikke grunnlag for å vurdere i hvilken utstrekning overgang fra ordinær linjebehandling i Domstolavdelingen til sekretariatsfunksjon overfor et kollegialt organ, i seg selv vil innebære økt arbeidsmengde for den administrative staben.

Flertallet forutsetter at man i størst mulig grad må unngå dobbeltarbeid ved at innhenting og behandling av opplysninger og referansers vurderinger av søkere blir foretatt både i styrets regi ogunder Justisdepartementets endelige forberedelse av saken for statsråd. Men flertallet har ikke gått inn i en vurdering av Justisdepartementets organisering og hvilke ressurser departementet vil trenge til sin egen forberedelse av utnevnelsessakene etter at Domstolavdelingens ressurser er trukket ut av departementet.

Også etter mindretallets forslag vil det årlig påløpe utgifter på kr 500-750.000 til behandlingen i innstillingsorganet, med tillegg av utgifter til eventuell intervjudeltakelse. Sekretariatsfunksjonen i Justisdepartementet kan langt på vei dekkes inn av de stillinger og det arbeid som departementet i dag utfører i forberedelsen av utnevnelsessakene. Mindretallet har ikke gått inn i en vurdering av om departementet bør organisere en separat forberedelse av utnevnelsessakene for statsråd, adskilt fra det arbeid som skal utføres for Innstillingsrådet.

Kommisjonen forelår utvidet innsyn i utnevnelsessaker, men dette vil ikke ha nevneverdige økonomiske konsekvenser.

Oppsummering

En oppsummering av forslagene om ny fremgangsmåte for utnevnelser vil være at et innstillingsorgan vil medføre årlige utgifter på anslagsvis kr 500.-750.000. Verken flertallet eller mindretallet har grunnlag for å anslå om og i tilfelle hvor omfattende merarbeid i forhold til dagens situsjon som de foreslåtte nyordningene vil medføre i sekretariatsarbeid i henholdsvis Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet. Heller ikke er det grunnlag for å anslå utgifter ved deltakelse fra henholdsvis styret og Innstillingsrådet i intervjuer med søkere.

13.4 Forslaget om mindre bruk av midlertidige dommere

Kommisjonen foreslår i kapittel 8 at enkelte ordninger med bruk av midlertidige dommere blir avviklet, og at andre ordninger blir brukt i mindre utstrekning enn i dag.

Avskaffelse av ordningen med ekstraordinære lagdommere

Ordningen med bruk av pensjonerte dommere som ekstraordinære lagdommere foreslås avskaffet. Full avvikling vil kreve opprettelse av anslagsvis 20 lagdommerstillinger til sammen for våre seks lagmannsretter. Med standardtall for årlige lønnsutgifter og driftsutgifter pr lagdommerstilling vil disse 20 stillingene innebære en brutto utgift på drøye 12 mill kr. I fradrag kommer utgifter til ekstraordinære lagdommere som i 1998 var ca 3,4 mill kr. Netto merutgift vil være i underkant av 9 mill kr.

Standardtallene for driftsutgifter omfatter ikke husleieutgifter. Disse vil avhenge av om eksisterende lokaler kan utvides. Kommisjonen har ikke grunnlag for å komme med noe anslag for økte husleieutgifter. Det samme gjelder mulige utgifter til økt kontorhjelp.

Spesielle konsekvenser av administrativ art vil forslaget ikke ha.

Opphevelse av lov om forlenget tjeneste etter aldersgrensen for dommeres vedkommende.

Kommisjonen foreslår at lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn § 3 tredje ledd, som omhandler adgang til forlenget tjeneste i stilling etter at man har passert aldersgrensen, ikke skal gjelde for dommere. Allerede i dag gjelder unntak for høyesterettsdommere. En utvidelse av unntaket til også å omfatte andre dommere vil ikke ha nevneverdige konsekvenser av økonomisk eller administrativ art. Ordningen har omtrent ikke vært benyttet de siste 10-15 årene.

Begrensning av bruk av konstituerte dommere

Kommisjonen foreslår at bruken av konstituerte dommere i hel stilling p g a sykdom eller annet fravær eller p g a behov for ekstra tilførsel av dommerkapasitet, begrenses ved hjelp av forskjellige tiltak. Blant tiltak kan nevnes dommerbistand fra nærliggende domstoler, utnevnelse av faste, «flyttbare» dommere og fast utnevnelse av «overtallig» dommer basert på at stillingen trekkes inn ved senere naturlig ledighet. Disse forslagene har i det vesentlige ikke nevneverdige økonomiske konsekvenser. I enkelte situasjoner kan man imidlertid risikere at vikarbehovet eller ekstrahjelpbehovet faller bort før det blir mulig å trekke inn en overtallig, fast utnevnt dommer, slik at det i en periode kan påløpe økte omkostninger sammenliknet med at man hadde konstituert enn dommer som vikar eller ekstrahjelp. Før man har fått erfaring med bruken av disse tiltakene, er det vanskelig å forutsi om og i tilfelle i hvilken utstrekning det vil påløpe slike meromkostninger. - Kommisjonen kan ikke se administrative konsekvenser av forslagene bortsett fra at det må utarbeides administrative opplegg og rutiner for utveksling av dommerkapasitet mellom domstoler og for en ordning med flyttbare dommerstillinger.

Flertallet forslår at styret for Domstoladministrasjonen får myndighet til å konstituere dommere. Tilsvarende myndighet foreslås av mindretallet lagt til Innstillingsrådet for dommere. De konsekvenser som dette medfører for de to organene, er innarbeidet i de samlede utgifter ved de to organene foran i punkt 13.3.

Begrensning av bruk av tilkalling av dommere til lagmannsrett

Kommisjonen foreslår at man i første omgang begrenser bruken av dommere i herreds- og byrettene som tilkalte dommere i lagmannsrettene. Begrensningen vil først og fremst skje ved at det heretter må være minst to faste lagdommere ved behandling såvel av straffesaker som sivile saker i lagmannsrett. På lengre sikt foreslår kommisjonen at det siktes mot at ordningen avvikles.

En full avvikling vil kreve opprettelse av anslagsvis 20 lagdommerstillinger. Dette vil innebære de samme utgifter som en avvikling av ekstraordinære lagdommere, men slik at innspart godtgjørelse til tilkalte dommere vil være omlag en halv million kroner lavere enn innspart godtgjørelse til de ekstraordinære lagdommere. Netto utgift ved opprettelse av de 20 lagdommerstillingene vil dermed ligge mellom 9 og 10 mill kr etter dagnes utgiftsnivå. I tillegg kommer husleieutgifter og eventuelt økning i kontorstaben.

Kommisjonen har ikke nøyaktige opplysninger om hvor mange lagdommerstillinger som er nødvendig for å kompensere den innskrenkningen i bruk av tilkalte dommere som er kommisjonens forslag på kort sikt. Det ligger dessuten i kommisjonens forslag at i den grad det er mulig å rekruttere til ekstra lagdommerstillinger utover det som regelen om to ordinære lagdommere i hver sak vil kreve, bør det foretas en ytterligere nedtrapping av bruken av tilkalte dommere. Kommisjonen vil derfor anslå utgiftene på kort sikt til å ligge på ca 30 % av det som full avvikling av ordningen tilsvarer, altså ca 3 mill kr.

En konsekvens av delvis eller hel avvikling av tilkallingsordningen vil være en kapasitetsøkning for dommere i herreds- og byrettene. I atskillig utstrekning vil imidlertid en herreds- eller byrettsdommers tjenestegjøring i lagmannsrett innebære at vedkommende må ta igjen arbeid ved egen domstol på et senere tidspunkt og utenom vanlig kontortid. Kommisjonen har ikke grunnlag for å anslå omfanget av netto økning i kapasiteten. Med den struktur som herreds- og byrettene har i dag er det dessuten ved en del domstoler begrensede muligheter til å nyttiggjøre seg denne kapasitetsøkningen med mindre man kan påregne en jevn økning i saksmengden i herreds- og byrettene i årene fremover. Muligheten til å nyttiggjøre seg økt kapasitet kan imidlertid bli større dersom utredningen fra Strukturutvalget for herreds- og byrettene følges opp med betydelige strukturendringer.

Nevneverdige administrative konsekvenser kan ikke påregnes.

Dommerfullmektigordningen

En del av kommisjonens forslag om endringer i dommerfullmektigordningen har meget begrensede økonomiske og administrative konsekvenser.

En lengre opplæringsperiode uten dømmende arbeid vil imidlertid innebære at det for hvert dommerfullmektigårsverk gjennomsnittlig vil bli avgjort færre saker. Dersom det hvert år tilsettes rundt 100 dommerfullmektiger, vil en reduksjon i kapasitet på et halvt månedsverk pr dommerfullmektig innebære en kapasitetsreduksjon på 4 årsverk. Skal det kompenseres med nye dommerfullmektigstillinger, vil det svare til knappe 1,5 mill kr etter de standardtall som er opplyst fra Justisdepartementet. I tillegg kommer husleieutgifter.

Forslaget om at det ikke bør være flere dommerfullmektigstillinger enn faste dommerstillinger ved noen herreds- eller byrett innebærer at ca 20 dommerfullmektigstillinger må omgjøres til dommerstillinger. Utgiftsforskjellen mellom en dommerfullmektigstilling og en fast dommerstilling utgjør ca kr 160.000, og omgjøringene vil dermed koste årlig 3,2 mill kr.

Oppsummering

En oppsummering av forslagene om begrensning i bruken av midlertidige dommere vil være at omgjøringer av stillinger og opprettelse av nye stillinger medfører ekstra utgifter på ca 17 mill kr på kort sikt og eventuelt ca 23 mill kr på lengre sikt. I tillegg kommer husleie og en viss økning i kontorstaben som kommisjonen ikke har grunnlag for å anslå. - Det kan påregnes en viss økning i dommerkapasiteten i herreds- og byrettene, men kommisjonen har ikke grunnlag for noe nærmere anslag på dette punkt.

13.5 Forslaget om rettslig regulering av dommeres sidegjøremål

Kommisjonens forslag

Kommisjonen foreslår i kapittel 9 et nytt, helhetlig system for dommeres adgang til å påta seg sidegjøremål, som bl a innebærer at en vesentlig del av dommeres sidegjøremål skal registreres i et sentralt, offentlig tilgjengelig register, og at enkelte gjøremål må godkjennes før en dommer kan påta seg gjøremålet. Etter flertalletsforslag skal Domstoladministrasjonen ha ansvaret både for føringen av registeret over sidegjøremål og for godkjenning av sidegjøremål. Mindretallet foreslår at registeret skal føres av Justisdepartementet, og at ansvaret for å godkjenne legges til Tilsynsutvalget for dommere, se nedenfor.

De økonomiske og administrative konsekvenser av kommisjonens forslag når det gjelder dommeres sidegjøremål, er knyttet til forslagene om registreringsordning og godkjenningsordning. Men verken registreringsordningen eller godkjenningsordningene er fullt utviklet gjennom kommisjonens forslag. Det forutsettes her et videre utviklingsarbeid. Bl a av den grunn er det vanskelig å si noe mer konkret om de økonomiske og administrative konsekvenser.

Administrative konsekvenser

Når det gjelder registrering av sidegjøremål, forutsetter kommisjonen at moderne informasjonsteknologi vil bli tatt i bruk på samme måte som for andre registre innenfor rettsvesenet. Dette innebærer bl a at det må utvikles et eget EDB-system for registreringen, basert på at de registrerte opplysninger skal kunne gjøres tilgjengelig for alle som ønsker det. Det ligger også i kommisjonens forslag at det blir utarbeidet en forskrift som omfatter både registrering og godkjenning av sidegjøremål. Siden både registreringssaker og godkjenningssaker er en ny type oppgaver for den sentrale domstoladministrasjon, må det settes av nødvendig personell til å utføre disse oppgavene og sørges for at personellet får den opplæring som utføring av oppgavene krever. Det løpende arbeid med registeret for sidegjøremål vil i det vesentlige være av kontorteknisk art, mens arbeidet med godkjenningssaker vil ha karakter av ordinær saksbehandling. Dersom godkjenningsmyndighet delegeres til domstolleder, slik lovforslaget åpner for, vil den sentrale domstoladministrasjons arbeid bestå i behandling av klager, og de administrative rutiner må tilpasses dette.

For det personell i den sentrale domstoladministrasjon som skal arbeide med registrering og/eller godkjenning av sidegjøremål, vil det ikke være noe til hinder for at de har andre arbeidsoppgaver i tillegg.

De administrative konsekvenser etter flertallets og mindretallets forslag vil i det vesentlige være de samme, bortsett fra de endringer som følger av at den sentrale domstoladministrasjon etter mindretallets forslag vil ha en sekretariatsfunksjon overfor Tilsynsutvalget i godkjenningssaker og ikke et helhetlig ansvar for alle godkjenningssakene.

Økonomiske konsekvenser

Etter flertalletsforslag vil det påløpe visse etableringsutgifter både for registreringsordningen og for godkjenningsordningen, i første rekke utvikling av et EDB-system for registrering av sidegjøremål og for registerinnsyn. Etableringsutgiftene inkluderer også utarbeiding av forskrift som skal supplere og utfylle lovbestemmelsene om sidegjøremål. De som ønsker kopi av registeret eller tilgang til registeret via EDB, kan avkreves et vederlag, slik at etablerings - og driftsutgifter her delvis vil kunne utliknes på brukerne.

Etter flertallets forslag anslås arbeidet med registrering av sidegjøremål å utgjøre ca fire månedsverk i året for ansatte i Domstoladministrasjonen, og et tilsvarende antall månedsverk for arbeidet med godkjenningssaker, som til sammen tilsvarer ca kr 250.000. For de sistnevnte sakene vil imidlertid arbeidets omfang kunne redusereres sterkt ved delegasjon til domstolleder, fordi det antas at antall klagesaker vil være meget få.

De økonomiske konsekvenser av mindretalletsforslag vil i det vesentlige være de samme som etter flertallets forslag.

13.6 Forslaget om en ny klage- og disiplinærordning for dommere

Kommisjonens forslag

Kommisjonen fremmer forslag til en ny klage- og disiplinærordning for dommere. Disiplinærmyndigheten legges til et eget organ, Tilsynsutvalget for dommere, som har fem medlemmer. Utvalget skal samtidig ha et visst generelt ansvar for utvikling av god dommerskikk. Tilsynsutvalget er et helt nytt organ, og overtar den disiplinærmyndighet som Justisdepartementet har i dag. Etter flertallets forslag vil sekretariatet organiseres som en del av Domstoladministrasjonen, mens Justisdepartementet vil ivareta sekretariatsfunksjonen for Tilsynsutvalget etter mindretalletsforslag.

Administrative konsekvenser

I likhet med registrerings- og godkjenningsordningen for sidegjøremål er disiplinær- og klageordningen ikke fullt utviklet gjennom kommisjonens forslag. Også her er det påkrevd med et etterfølgende utviklingsarbeid, bl a med utforming av egen forskrift, idet den nye ordningen innebærer betydelige omlegninger sammenliknet med det arbeid som i dag gjøres med disiplinærsaker.

Tilsynsutvalget må - innenfor de rammer som settes for dets virksomhet - finne fram til hensiktsmessige arbeidsformer, bl a må det utvikles rutiner for samhandlingen mellom Tilsynsutvalget og sekretariatet. For sekretariatet vil imidlertid en sentral oppgave være å forberede saker for behandling i utvalget, i tillegg til ordinære sekretariatsfunksjoner som møteinnkalling, oppsett av saksliste for møtene, ekspedering av utvalgets vedtak og annen oppfølgning.

Økonomiske konsekvenser

Ifølge flertallets forslag vil utgiftene til disiplinærordningen i hovedsak omfatte lønn til sekretariatet og utgifter til kontorhold etc og dessuten utgifter til reise, opphold og arbeidsgodtgjøring for de fem medlemmene av Tilsynsutvalget. Man må kunne regne med at utvalget vil ha fra tre til syv møter i året. Møtehyppigheten vil avhenge av saksmengden, men også av hvilken myndighet som utvalget delegerer til lederen, og i hvilken utstrekning det fastsettes at disiplinærsaker skal behandles på andre måter enn i møte, f eks ved sirkulasjon. Med de usikkerhetsfaktorer som foreligger, anslås utgiftene til medlemmene av Tilsynsutvalget å utgjøre kr 2-300.000 i året. Sekretariatsfunksjonen vil utgjøre fire til fem månedsverk, eller ca kr 150.000. En vesentlig del av sekretariatets arbeid vil bestå i saksbehandling.

Mindretallets forslag er i det alt vesentlige i samsvar med flertallets. Unntaket er at Justisdepartementet, ikke Domstoladministrasjonen, vil ha sekretariatsfunksjonen for Tilsynsutvalget. Av dette følger at de økonomiske og administrative konsekvenser av flertallets og mindretallets forslag i meget stor grad vil være de samme.

13.7 Lekdommere. Forliksrådet

Kommisjonens forslag

Kommisjonen foreslår at den sentrale domstoladministrasjon - som i dag - skal ha ansvaret for administrasjonen av lekdommerordningen, d v s den nye Domstoladministrasjonen eller Justisdepartementet. Det nye i kommisjonens forslag er at den disiplinær- og klageordning som kommisjonen går inn for, også skal omfatte lekdommerne.

Kommisjonen slutter seg til forslaget i utredningen om den sivile rettspleie på grunnplanet, som innebærer at staten får hele ansvaret for administrasjonen av forliksrådene, sentralt og lokalt, men kommisjonen foreslår at spørsmålet om organiseringen av sekretariatsfunksjonen for de enkelte forliksråd blir nærmere utredet. Kommisjonen foreslår også at enkelte sider av lekdommerordningen blir utredet, bl a hvorledes man best kan sikre seg at det velges lekdommere som oppfyller lovens krav.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Samlet vil de økonomiske og administrative konsekvenser av kommisjonens egne forslag for lekdommere bli ubetydelige, når det ses bort fra utgifter som er knyttet til forslagene om videre utredningsarbeid. For øvrig vil forslaget fra flertallet i kapittel 6 innebære at ansvaret for administrasjonen av forliksrådene blir lagt til den nye Domstoladministrasjonen. Etter mindretallets forslag vil Justisdepartementet få dette ansvaret.

13.8 Særdomstoler

Kommisjonens forslag

Kommisjonen foreslår at administrasjonen av vergemålsrettene, Utmarkskommisjonen og skjønnsrettene etter plan- og bygningsloven skal administreres av den sentrale domstoladministrasjon, mens Utenriksdepartementet fortsatt skal ha ansvaret for administrasjonen av konsulrettene. Kommisjonen foreslår videre at administrasjonsordningen for Arbeidsretten blir nærmere utredet. Det samme gjelder reglene om utnevnelse av dommere, om midlertidige dommere, sidegjøremål og disiplinærtiltak når det gjelder Arbeidsretten. For dommerne ved de øvrige særdomstolene, med unntak av jordskifterettene, foreslår kommisjonen at spørsmålet om utnevnelsesordning m v vurderes etter at det samme spørsmålet er utredet for dommerne ved Arbeidsretten.

Når det gjelder jordskifterettene, går kommisjonen inn for at spørsmålet om jordskifterettenes stilling og funksjoner blir nærmere utredet. Flertalletforeslår at spørsmålet om å vurdere en overføring av administrasjonen av jordskifterettene fra Landbruksdepartementet til den nye Domstoladministrasjonen blir vurdert separat og uten å avvente utredningen om jordskifterettenes stilling og funksjoner. Flertallet foreslår videre at spørsmålet om tilpasning av reglene om utnevnelsesordning m v blir vurdert samtidig med vurderingen av administrasjonsordningen. Mindretallet foreslår at utredningen av jordskifterettenes stilling og funksjoner, av administrasjonsordningen og av utnevnelsesordningen og de øvrige dommerrelaterte spørsmål, skjer samlet.

Administrative konsekvenser

Flertalletsforslag i kapittel 6 om etablering av en ny Domstoladministrasjon innebærer at administrasjonen av vergemålsrettene og Utmarkskommisjonen blir overført fra Justisdepartementet til Domstoladministrasjonen, sammen med administrasjonen av de alminnelige domstoler.

At de særlige skjønnsrettene etter plan- og bygningsloven skal administreres av den sentrale domstoladministrasjon - den nye Domstoladministrasjonen eller Justisdepartementet - medfører at det administrative ansvaret blir overført fra Kommunaldepartementet.

Kommisjonens øvrige forslag forutsetter at det skal skje et videre utredningsarbeid før det tas endelig stilling til spørsmålet om hvilken administrasjonsordning, utnevnelsesordning m v som skal gjelde.

Økonomiske konsekvenser

Når det ses bort fra de kostnader som er knyttet til kommisjonens forslag om videre utredningsarbeid, vil ikke kommisjonens forslag til nye ordninger medføre spesielle økonomiske konsekvenser.