3 Dommernes verv og engasjement utenom dommerstillingen: Sammenfatning av en spørreundersøkelse

av Lawrence Rose og Audun Skare

3.1 Innledning

Domstolkommisjonen ble opprettet ved kongelig resolusjon av 8. mars 1996 med høyesterettsjustitarius Carsten Smith som leder. Ved kongelig resolusjon av 11. oktober samme år ble kommisjonen utvidet fra 12 til 17 medlemmer og samtidig ble kommisjonens mandat utvidet. Blant annet skulle kommisjonen foreta en kartlegging og vurdering av ulike verv og engasjement som dommere har utenom dommerstillingen.

I oppfølging av dette mandat vedtok Domstolkommisjonen høsten 1996 å gjennomføre en spørreundersøkelse blant aktive dommere. For å yte faglig bistand i tilknytning til gjennomføringen av denne undersøkelsen ble det inngått en avtale mellom Justisdepartementet v/Domstolkommisjonen og forfatterne av dette notat. I samarbeid med kommisjonens sekretariat ble det utarbeidet en spørreenquete og plan for gjennomføring av undersøkelsen. Spørreenqueten var utformet som et selvrapporteringsskjema som skulle bli tilsendt aktuelle respondenter pr. post. Som respondenter ble det bestemt å ta utgangspunkt i alle ordinære dommere så vel som ekstraordinære dommere og dommerfullmektiger som var tilsatt pr. 31.12.96 - til sammen 595 personer.

Domstolkommisjonen godkjente i sitt møte av 10. februar 1997 det planlagte opplegget for undersøkelsen. Spørreenquetene ble deretter sendt til alle aktuelle personer i begynnelsen av mars 1997 med et følgebrev fra Domstolkommisjonens leder. Det ble satt en svarfrist for innlevering av spørreenqueten, og etter denne fristen ble det foretatt en oppfølgingsrunde i forhold til de som ennå ikke hadde svart.

Utfylling av spørreenqueten var frivillig. Til slutt ble det i alt registrert 529 innkomne svar, noe som representerer en svarprosent på 88,9. Blant de øvrige spurte var det 42 personer som svarte at de ikke ønsket å delta i spørreundersøkelsen, mens 24 unnlot å svare på henvendelsene. Svarprosenten var særskilt høy blant de ordinære dommerne - hele 92,8 prosent. Blant dommerfullmektigene var svarprosenten 83,8 prosent, mens den var lavest blant de ekstraordinære dommerne med 62,5 prosent.

Sett i forhold til resultatene for mange andre typer spørreundersøkelser, må svarprosenten i dette tilfelle karakteriseres som et svært godt resultat. Det er flere grunner til den høye svarprosenten. For det første var det lagt stor vekt på å skape legitimitet rundt undersøkelsen. Spesielt gjaldt dette behovet for undersøkelsen og sikring av anonymiteten ved de innhentede opplysningene. For det andre gikk Dommerforeningen, etter eget initiativ, ut med en oppfordring til dommerne om å besvare spørreskjemaet. Disse tiltakene synes å ha hatt en positiv virkning. Forskjellen i svarprosenten mellom ordinære dommere og ekstraordinære dommere kan med all sannsynlighet tilskrives variasjon i den relevans respondentene selv følte for undersøkelsen.

En nærmere redegjørelse for undersøkelsens utforming og gjennomføring finnes i en særskilt teknisk dokumentasjonsrapport. Hensikten med dette notat er å sammenfatte noen av de sentrale resultatene i materialet som ble innhentet gjennom undersøkelsen. Notatet tar for seg spesielt dommernes verv og engasjement utenom dommerstillingen. 1 Men først er det foretatt en drøfting av tilnærmingen som er anvendt i undersøkelsen. Sammensetting av respondentgruppen og konsekvensene dette har for analyse og tolkning av materialet blir også kommentert. Deretter blir det presentert et overblikk over omfanget av dommernes eksterne verv og engasjement innenfor forskjellige typer virksomhet samt hvilken tidsbruk og bruttoinntekter disse medfører. I tillegg blir det presentert resultater fra en mer detaljert gjennomgang av sider ved de ordinære dommernes engasjement i tilknytning til næringsvirksomheter. Oppmerksomheten blir deretter rettet mot dommernes egne opplevelser av hvorvidt deres eksterne verv og engasjement har skapt problemer av en tidsmessig eller habilitetsmessig karakter i forhold til utførsel av sine dommerembetene. Til slutt blir det redegjort for hvordan bredden i dommernes eksterne verv og engasjement sett i forhold til fem virksomhetsområder varierer etter utvalgte kjennetegn ved dommerne.

3.2 Kartleggingen av dommernes verv og engasjement

En kartlegging av folks engasjement og atferd innenfor forskjellige deler av samfunnslivet kan foretas på flere måter. Direkte observasjon er én mulighet, men for de fleste formål er dette lite praktisk. Mer vanlig er ulike former for selvrapporting.

Med selvrapportering er valgmulighetene mange. Litt lettvint beskrevet kan man si at de rangerer fra, på den ene side, en finmasket registrering av informasjon basert på detaljerte, nøyaktige og utførlige instrukser utarbeidet på forhånd til, på den andre side, en mer grovmasket nedtegning av opplysninger basert på generelle antydninger om hva som er av interesse. Mellom disse to ytterpunktene finnes det mange varianter preget av ulike grader av detaljering og forhåndsspesifisering av forskjellige kategorier som omsider vil bli tatt i bruk i oppsummering av karleggingsarbeidet. Det er en kjensgjerning innenfor metodelære at så godt som alle varianter har sine fordeler eller styrker, men også ulemper, svakheter og fallgruver.

For Domstolkommisjonens arbeid var det mest aktuelt å velge en mellomvei mellom de to ytterpunktene nevnt ovenfor. Det var mest relevant å anvende en tilnærming som sørget for en rimelig detaljert kartlegging av eksterne verv og engasjement uten at det ble krevd av den enkelte at hun eller han skulle oppgi konkrete navn, sted, datoer, aktiviteter osv. Til dette formål ble det bestemt å utpeke fem generelle områder hvor det var rimelig grunn til å tro eksterne engasjement i større eller mindre utstrekning forekom, for deretter å stille en rekke spørsmål vedrørende dommernes engasjement og verv innenfor hvert område. De fem områdene var henholdsvis (1) næringsvirksomhet, (2) interesseorganisasjoner, (3) ideelle foreninger og organisasjoner, (4) politisk virksomhet og offentlig verv og (5) øvrig juridisk virksomhet. For å gi disse forskjellige typer virksomhet en klarere og mer ensartet betydning ble følgende definisjoner og avgrensninger benyttet i spørreenqueten:

Med næringsvirksomhet menes virksomhet som er organisert som aksjeselskap, kommandittselskap, ansvarlig selskap, eller lignende samt statsforetak og enkeltmannsforetak, og hvor det vesentlige siktemålet er av økonomisk karakter. Borettslag, boligsameie, osv. som gjelder din egen bolig holdes utenfor.

Deretter ble det presisert at:

Vi spør altså etter:

• verv eller funksjoner i slike virksomheter, og

• investeringer i slike virksomheter, dersom investeringen er på minst kr. 10.000 eller utgjør minst 1% av virksomhetens aksjekapital. Investeringer i aksjefond holdes utenfor.

Med interesseorganisasjoner menes private sammenslutninger som faller utenfor seksjon A, men som allikevel har et økonomisk siktemål. Typiske ideelle foreninger / organisasjoner inngår i påfølgende seksjon. Fagforeninger knyttet til din dommerstilling og organisasjoner av typen Norges Automobilforbund regnes heller ikke med under denne seksjonen.

Med ideelle foreninger og organisasjoner menes private sammenslutninger som i utgangspunktet ikke har noe erklært formål å ivareta medlemmenes økonomiske interesser. Politisk virksomhet regnes ikke under ideelle foreninger og organisasjoner, men står under egen seksjon E.

Politisk virksomhet og offentlig verv ble ikke gitt en generell definisjon. Det ble heller stilt konkrete spørsmål om partimedlemskap, verv eller funksjoner innenfor et politisk parti, folkevalgte verv samt medlemskap og forskjellige verv eller funksjoner i forbindelse med offentlig oppnevnte organer på kommunalt, fylkeskommunal og statlig nivå. Sistnevnte omfatter diverse kontroll- og tilsynsorganer (f.eks. Kontrollkommisjon for psykisk helsevern og Tilsynsråd for institusjon i fengselsvesenet), klage- og ankeorganer, rådgivende organer, skjønnsnemnd og diverse utrednings- og granskningsutvalg.

Øvrig juridisk virksomhet ble til slutt definert som juridisk virksomhet som ikke faller inn under noen av de øvrige hovedseksjonene. Igjen ble det antydet konkrete typer virksomhet i spørreenqueten - f.eks. voldgift, mekling i arbeids- eller tjenestetvister, familierådgivning, rettshjelp, forfatterskap, undervisning og sensurarbeid. Virksomhet som settedommer og tilkalt dommer ble også fanget opp under denne rubrikk.

I forbindelse med hver av disse fem hovedområder ble det stilt en rekke spørsmål for bedre å kunne identifisere hva slags verv eller engasjement det dreiet seg om. Var f.eks. dommerens engasjement i næringsvirksomhet begrenset til rene investeringer, og i så fall i hvilken størrelsesorden, eller var det heller et spørsmål om aktiviteter og forpliktelser i form av bestemte verv og/eller funksjoner - eksempelvis som styreleder, ordinært styremedlem, leder av representantskapet, bedriftsforsamlingen eller andre organer, eventuelt som ordinært medlem av slike organer eller som konsulent? Det samme gjaldt i forhold til interesseorganisasjoner så vel som ideelle foreninger og organisasjoner. Dreidde engasjementene seg om passive medlemskap eller mer aktive former for verv og/eller funksjoner? Dersom den enkelte hadde engasjement av en mer aktiv art, ble det dessuten stilt spørsmål om hvor mye tid vedkommende i gjennomsnitt hadde brukt for å skjøtte disse verv/funksjoner og hvorvidt disse engasjement var inntektsbringende.

Et generelt problem med den form for tilnærming som ble anvendt i denne undersøkelse er at definisjonene og avgrensningene som blir brukt gir ingen vanntett garanti om at kategoriene vil bli oppfattet og tatt i bruk på samme måte av to eller flere individer. Dessuten kan det være grensetilfeller hvor det ikke alltid er så lett for den enkelte å avgjøre om et engasjement hører hjemme i en kategori eller en annen, eller kanskje ingen av delene. Skal en person som bor på en familiegård og bidrar muligens til dens drift ved siden av sin dommergjerning rapportere dette som et engasjement i næringsvirksomhet? Eller hvordan skal en som er styremedlem i et boligsameie hvor vedkommende bor svare på spørsmål om eksterne verv og engasjement med henblikk på dette?

Hovedpoenget her krever ikke at eksemplene mangfoldiggjøres ytterlige. Bruk av en spørreenquete for å kartlegge opplysninger av karakteren som danner utgangspunktet for denne undersøkelsen vil alltid kreve en del skjønnsmessige tolkninger, og gir dermed rom for en viss slingringsmonn i svargivning. Dette gjelder uansett hvor utførlig de retningslinjene som måtte følge med i spørreenqueten er utformet. Når dette først er sagt, gir en gjennomgang av svarmaterialet likevel grunn til å tro at bildet som avtegnes av dommernes eksterne verv og engasjement er rimelig pålitelig.

3.3 Om analyse og tolkning av datamaterialet

Som nevnt ovenfor, ble spørreskjemaet sendt til alle personer som var tilsatt i en dommerstilling pr. 31.12.96 - ekstraordinære dommere og dommerfullmektiger så vel som ordinære dommere. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at ekstraordinære dommere utgjør en gruppe som på mange måter skiller seg ut fra både ordinære dommere og dommerfullmektiger. Ekstraordinære dommere er vanligvis pensjonerte dommere - rent unntaksvis andre jurister - som etter forslag fra førstelagmannen oppnevnes av Justisdepartementet til å gjøre tjeneste i lagmannsretten. Oppnevnelsen skjer for ett år om gangen. Ekstraordinære dommere gjør heller ikke tjeneste på heltid: førstelagmannen bestemmer hvor ofte og til hvilke saker de ekstraordinære dommere skal innkalles.

Disse omstendigheter gjør det vesentlig å skille ut ekstraordinære dommere fra de ordinære dommere. Siden de ekstraordinære dommere utgjør en gruppe på bare 20 (av i alt 32) personer, 2 er det vanskelig å trekke særlig sikre konklusjoner om denne gruppen. Ettersom de ekstraordinære dommere som regel er pensjonister som mer sporadisk innkalles til å fungere som dommere, kan det dessuten bli noe upresist og misvisende å kalle deres deltakelse i all annen virksomhet for «verv og engasjement utenom dommerstillingen».

Dommerfullmektiger gjør tjeneste på heltid, men i likhet med de ekstraordinære dommerne er de oppnevnt for en begrenset periode. De har dermed en annen status enn ordinære dommere.

I en analyse og tolkning av undersøkelsens resultater er det viktig å holde disse forhold in mente. I presentasjon og drøftingen av materialet som følger, er derfor både ekstraordinære dommere og dommerfullmektiger skilt ut fra ordinære dommere, og søkelyset blir i hovedsak rettet mot de ordinære dommerne, og i mindre grad mot dommerfullmektiger og ekstraordinære dommere. Det er tross alt de ordinære dommerne som utgjør vel 70 prosent av undersøkelsens målgruppe og hvor svarmaterialet er mest fullstendig.

Det er her dessuten vesentlig å understreke at rubrikken «øvrig juridisk virksomhet» også omfatter oppdrag som tilkalt dommer og settedommer. Tilkalte dommere er dommere i herreds- eller byretten som innkalles av førstelagmannen til å gjøre tjeneste i lagmannsretten, hovedsakelig i straffesaker. Settedommere er i praksis ordinære dommere som oppnevnes av Justisdepartementet til å behandle og avgjøre en sak som egentlig hører inn under en annen domstol, enten fordi dommerne ved denne domstolen på grunn av f.eks. inhabilitet eller sykdom eller andre grunner ikke kan ta saken, eller fordi saken berører flere domstoler - f.eks. i forbindelse med et vassdragsskjønn.

Det presiseres at selv om slik tjeneste godtgjøres særskilt, kan det betraktes som ordinært dommerarbeid innenfor vedkommendes hovedstilling. I praksis anses den enkelte dommer pliktig til å påta seg slik tjeneste i rimelig utstrekning. I presentasjon av resultatene er det derfor naturlig at virksomheten av denne type er oppført og behandlet særskilt.

Før vi tar fatt i resultatene fra undersøkelsen er det til slutt rimelig å legge til et generelt varsko mot å tillegge enkelte tallverdier alt for stor betydning. Dette gjelder spesielt i situasjoner der opplysninger for forholdsvis få personer ligger til grunn for beregning av prosentandeler eller andre statistiske mål. I slike situasjoner vil tallstørrelsene lett kunne bli påvirket av én eller noen få personers svargivning, og også av at enkelte muligens har latt være å svare. Med bare 20 personer utgjør f.eks. en person fem prosent av hele gruppen. Gjennomsnittsverdier er særdeles følsomme for påvirkning av «ekstreme verdier» - dvs. verdier som er sterk avvikende fra de øvrige - i situasjoner der forholdsvis få enheter inngår i beregningsgrunnlaget. Når vi flere steder i den følgende presentasjonen av resultatene beveger oss inne på problemstillinger som angår bare noen få personer, er det derfor spesielt viktig å trå varsomt når konklusjoner skal trekkes.

3.4 Omfanget av dommernes eksterne verv og engasjement - et overblikk

Materialet innhentet gjennom den foreliggende spørreundersøkelsen muliggjør en rekke forskjellige framstillinger. Detaljrikdommen er forholdsvis stor, og framstillingsmulighetene øker i takt med detaljrikdommen. Hensikten med dette notat er imidlertid, som nevnt i innledningen, å gi en sammenfatning av noen hovedtendenser i materialtet. I utgangspunktet skal vi derfor rette oppmerksomheten mot tallstørrelser som innebærer en betraktelig forenkling av materialet. Vi skal i første omgang se på hvilken andel dommere i ulike stillinger oppgir at de har verv eller andre engasjement innenfor de fem forskjellige typer virksomhetsområder nevnt ovenfor. De aktuelle andelene er framstilt i tabell 3.1.

I tillegg til tall for materialet sett under ett (kolonnen ytterst til høyre) er det i tabell 1 også framstilt prosentandeler for de tre stillingsgruppene - ordinære dommere, ekstraordinære dommere og dommerfullmektiger - hver for seg. Hovedtallene vedrørende andelen som svarer at de har ett eller flere slike verv eller engasjement innenfor hver virksomhetstype finner man i kursiv skrift i øverste rad. Innenfor hvert virksomhetsområde er det dessuten foretatt en videre presisering og inndeling med hensyn til karakteren av de aktuelle verv og/eller engasjement. Når det gjelder næringsvirksomhet, er det f.eks. skilt mellom de som kun har rene investeringer på den ene siden og de som har diverse verv eller funksjoner på den andre, eventuelt både investeringer og verv/funksjoner. På samme måten er det i forhold til interesseorganisasjoner og ideelle foreninger og organisasjoner skilt mellom de som kun er medlemmer av slike organisasjoner og de som har verv eller funksjoner i disse, eventuelt er både medlemmer og har verv/funksjoner.

Når det gjelder politisk virksomhet og offentlige verv, er det i enda større grad skilt mellom ulike undertyper engasjement - henholdsvis partimedlemskap, folkevalgte verv, medlemskap eller verv i organer oppnevnt av kommunen eller fylkeskommunen, medlemskap i organer oppnevnt av staten, eventuelt verv eller funksjon i organer oppnevnt av staten. I forbindelse med øvrig juridisk virksomhet er de som har vært settedommer eller tilkalt dommer skilt ut fra de som oppgi engasjement i andre former for juridisk virksomhet, eventuelt er involvert i begge typer virksomhet.

Som det framgår av tabell 3.1, varierer dommernes engasjement i eksterne verv m.v. kraftig. Dette gjelder både i forhold til de fem hovedvirksomhetsområder, men også mellom de forskjellige dommergruppene. Aller vanligst for samtlige grupper er engasjement i ideelle foreninger og organisasjoner. Nesten tre fjerdedeler (73,7 prosent) av samtlige personer som svarte på undersøkelsen oppgir engasjement i minst én slik organisasjon. Men for brorparten av disse (vel 60 prosent av de «engasjerte» eller omlag 45 prosent av samtlige som svarte på undersøkelsen) består dette engasjement i ikke mer enn personlig medlemskap. Ingen har verv eller funksjoner i disse foreningene uten medlemskap, mens ca. 40 prosent av de engasjerte (eller omlag 29 prosent av samtlige) har både medlemskap og verv/funksjoner i tillegg. Dette er engasjement som i hovedsak innebærer at vedkommende er et styremedlem, styreleder eller har andre verv i organisasjonen, og i mindre grad at vedkommende yter konsulentbistand eller har et fast engasjement.

Dette er trekk som gjør seg gjeldende i alle tre dommergrupper. Ekstraordinære dommere avviker noe fra de to andre gruppene i det at deres engasjement i slike foreninger i større grad består av medlemskap uten tilleggsverv eller funksjoner. Denne forskjell har etter all sannsynlighet sin forklaring i livssituasjonen og den høye gjennomsnittsalderen til de som er ekstraordinære dommere. 3 Når man kommer opp i årene er det ofte slik at man overlater roret til yngre krefter, kanskje særlig i forbindelse med mange av saksområdene som ideelle foreninger og organisasjoner sysler med.

I tillegg til dommernes utbredte engasjement i ideelle foreninger og organisasjoner ser vi at mange også oppgir diverse engasjement under rubrikken øvrig juridisk virksomhet. Vel to tredjedeler (67,8 prosent) av samtlige dommere svarte at de hadde ett eller flere engasjement innenfor denne kategorien. For en vesentlig del (18,5 prosent) var dette ikke mer enn virksomhet som settedommer eller tilkalt dommer. I hovedsak er det ordinære dommere som utgjør denne gruppen, og som tidligere nevnt, er denne virksomhet nærmest en plikt for disse personer. Ellers var det nesten tre av ti (28,5 prosent) som svarte at de drev med forskjellige andre typer juridisk basert virksomhet (voldgift, mekling, rettshjelp, familierådgivning forfatterskap, undervisning, sensur, m.v.) ved siden av sin dommergjerning. For dommerfullmektiger er det, i tillegg til medlemskap i ideelle foreninger og organisasjoner, denne type virksomhet som er den vanligste formen for verv eller engasjement utenom dommerstillingen. For en femtedel av samtlige personer som svarte på undersøkelsen var det imidlertid slik at de hadde eksterne engasjement både som settedommer eller tilkalt dommer og annen juridisk virksomhet av en eller annen art. Her er det de ordinære dommere som dominerer; over en fjerdedel (26,5 prosent) befant seg i denne situasjonen i 1996 ifølge resultatene fra undersøkelsen.

Til sammenligning med dommernes forholdsvis utstrakte eksterne engasjement i ideelle foreninger og organisasjoner samt øvrig juridisk virksomhet av karakteren beskrevet ovenfor, oppgir dommere i langt mindre grad engasjement i næringsvirksomhet og interesse organisasjoner som har et økonomisk siktemål - eksempelvis grunneierlag, huseier- eller leieboerforeninger og yrkes- eller bransjeforeninger. Når det gjelder næringsvirksomhet er det i underkant av en fjerdedel (22,3 prosent) som svarer at de har slike verv eller engasjement, mens tilsvarende andel for interesseorganisasjoner er litt i overkant av en tiendedel (11,7 prosent). Det vanligste i forbindelse med dommernes engasjement i næringsvirksomhet er å ha et verv eller en funksjon av typen styreleder eller styremedlem, eller å være medlem eller leder av andre organer, eventuelt å yte konsulentbistand. Hvis vi ser bort fra den ekstraordinære dommergruppen, hvor denne type engasjement utgjør et vesentlig innslag, er det igjen innenfor gruppen ordinære dommere hvor dette forekommer hyppigst; i alt svarer 17,4 prosent av disse at de har ett eller flere slike engasjement. I tillegg er det 2,6 prosent av ordinære dommere som oppgir at de har både verv eller funksjoner og samtidig investeringer i næringsvirksomhet, mens 5,3 prosent sier at de kun har investeringer. Tilsvarende prosentandeler for de ekstraordinære dommerne og dommerfullmektigene er noe lavere.

Ettersom mye av den offentlige diskusjonen omkring dommernes eksterne verv og engasjement er blitt fokusert på nettopp aktiviteter knyttet til næringsvirksomhet, vil vi komme tilbake til dette i en mer detaljert gjennomgang av materialet i et senere avsnitt i dette notatet. For øyeblikket er det mest relevant å sluttføre drøftingen av resultatene i tabell 3.1. Her ser vi, som allerede påpekt, at det er i tilknytning til interesseorganisasjoner med et økonomisk siktemål at dommere i lavest grad antyder eksterne engasjement. Aller vanligst i denne sammenheng er det at engasjementene begrenser seg til medlemskap i de aktuelle organisasjonene. Men det er en del som i tillegg til medlemskap har diverse verv eller funksjoner. Det er ytterst få som har verv eller funksjoner uten samtidig å være medlemmer i slike organisasjoner. 4

Ellers kan vi konstatere at det er opp i mot halvparten av samtlige dommere (45,2 prosent) som svarer at de har et politisk engasjement eller offentlig verv. Men her er forskjellen mellom dommerfullmektiger på den ene siden og ordinære og ekstraordinære dommere på den annen særdeles stor. Bare 13,3 prosent av dommerfullmektiger oppgir slike engasjement, mens nøyaktig halvparten av de ekstraordinære dommerne svarer at de har engasjement av denne art og 55,5 prosent av de ordinære dommerne oppgir det samme. At forskjellen mellom de ulike dommergruppene skulle være så stor for denne type virksomhet er på ingen måte overraskende. Den skyldes i hovedsak at de ordinære (og ekstraordinære) dommerne i langt større grad blir utnevnt til diverse statlige styrer, råd, utvalg, komitéer og nemnder m.v. Utnevnelse til slike organer forutsetter en viss erfaring og ansiennitet, noe som dommerfullmektigene enda ikke har hatt tid til å opparbeide seg. Dette gjenspeiler seg i det bare 4,1 prosent av dommerfullmektiger oppgir at de er medlemmer eller har verv eller funksjoner i organer oppnevnt av staten, mens tilsvarende prosentandeler for de ordinære og ekstraordinære dommerne er henholdsvis 47,2 og 35,0. 5 Ekstraordinære dommere utmerker seg også med en høyere prosentandel som svarer at de er medlemmer eller har verv/funksjoner i forbindelse med organer oppnevnt av kommunen eller fylkeskommunen, men her er det igjen viktig å minne om det lave antallet ekstraordinære dommere i undersøkelsen og hvordan dette kan gi utslag i beregning av ulike statistiske mål.

Når det gjelder prosentandelen av det tre dommergruppene som oppgir at de er medlem av et politisk parti, er forskjellene mindre. Men også dette er noe som er mer vanlig blant de ordinære dommerne enn de ekstraordinære dommerne og dommerfullmektigene (14,1 prosent versus henholdsvis 10,0 og 8,2 prosent). Igjen er det imidlertid svært få (bare syv personer i alt) som er mer aktive i partipolitisk virksomhet og har verv enten i partiet eller som folkevalgte.

For å oppsummere drøftingen så langt er det verdt å gjenta at bildet er preget av variasjon. Dette gjelder både med henblikk på grad av eksterne engasjement i ulike virksomhetsområder og også innbyrdes mellom de forskjellige dommergruppene. Jevnt over har f.eks. dommerfullmektiger i mindre grad enn ordinære og ekstraordinære dommere verv og/eller engasjement utenom sin dommerstilling, mens det er med få unntak de ordinære dommerne som i størst grad oppgi eksterne verv og engasjement. Ordinære dommere er spesielt preget av en høy grad av engasjement utenom sin dommerstilling i ideelle foreninger og organisasjoner samt i diverse typer juridisk basert virksomhet. Innenfor begge områder er det over tre fjerdedeler av dommerne som svarer at de har verv eller engasjement av ymse slag. Mens det i det ene tilfellet langt på vei dreier seg om en begrenset form for medlemskap alene, er det i det andre tilfellet en form for engasjement som kan tenkes å være langt mer krevende, i hvert fall tidsmessig. For å få et bedre inntrykk av dette kan vi se nærmere på hva slags tidsbruk slike verv og engasjement krever av den enkelte. Samtidig kan det være aktuelt å se på hvilke ekstrainntekter disse engasjement innebærer.

3.5 Tidsbruk og bruttoinntekter som følge av eksterne verv og engasjement

Spørreenqueten var utformet slik at de som svarte at de hadde diverse typer eksterne verv, funksjoner eller engasjement også skulle svare på en del oppfølgingsspørsmål. Bl.a. skulle de oppgi hvor mange timer pr. måned de i gjennomsnitt ville anslå gikk med til å ivareta forpliktelsene knyttet til disse engasjement. De ble også spurt om å svare på hvor stor deres bruttoinntekter i 1996 var fra disse engasjement. I begge tilfeller var det kun personer som hadde mer aktive eller «krevende» former for engasjement (dvs. konkrete verv, funksjoner eller andre typer juridisk virksomhet) som skulle svare på spørsmålene. Det var ikke forventet at de som kun hadde mer passive former for engasjement - f.eks. rene investeringer i næringsvirksomhet eller passiv medlemskap i interesseorganisasjoner og ideelle foreninger og organisasjoner - skulle svare på disse spørsmål. 6

Å oppgi nøyaktige svar på slike spørsmål kan for de fleste være en vanskelig oppgave. Innsats i forbindelse med forskjellige aktiviteter over en periode på inntil et år pleier å variere, av og til ganske kraftig. Spørreenqueten prøvde å ta høyde for dette ved å antyde at respondenten skulle oppgi et anslag på hvor mange timer i gjennomsnitt pr. måned som gikk med til å ivareta slike engasjement. Selv med en slik formulering kan det imidlertid være vanskelig å svare på slike spørsmål. Ofte resulterer dette i at folk lar være å svare.

Det samme gjelder i forhold til bruttoinntekter fra ulike tilleggsverv eller engasjement, hvorav mange innebærer en varierende innsats og dermed en varierende godtgjørelse. Det faktum at det ble spurt om samlet bruttoinntekt i 1996 og at undersøkelsen ble gjennomført i en periode der de fleste nettopp hadde levert, eventuelt forberedte, selvangivelsen for 1996 burde ha gjort det lettere for folk å svare på spørsmålet. 7 Dette hjelper nok, men det feier på ingen måte alle problemer knyttet til en sortering og presisering av diverse inntektskilder til side. Stilt overfor slike spørsmål vil derfor noen lett kunne oppleve en viss frustrasjon. Enkelte vil dessuten ha visse prinsipielle betenkeligheter ved å oppgi slike opplysninger. Resultatet av disse betraktninger er at en del personer alltid vil la være å svare på inntektsspørsmål.

3.5.1 Tidsbruk og bruttoinntekter fordelt etter virksomhetsområde

Disse momentene må has i bakhodet når resultatene framstilt i tabell 3.2 skal tolkes. Utgangspunktet for denne tabellen er som allerede nevnt alle personer som har antydet at de har eksterne verv eller funksjoner av en mer tyngende art. Bevisst eller ubevisst har imidlertid ikke alle aktuelle personer svart på spørsmålene som ligger til grunn for tabellen. 8 Hvor mange som faktisk har besvart spørsmålene, og hvor mange som i følge logikken i spørreenqueten burde ha besvart spørsmålene, er antydet i radene hvor det står merket «Antall besvart / aktuelt» innenfor hver seksjon i tabellen. I noen tilfeller har alle aktuelle personer besvart spørsmålene; i andre tilfeller er det en del frafall. Spesielt i situasjoner hvor det er et større frafall er det viktig å utvise forsiktighet i vektlegging og tolkning av resultatene.

Tabell 3.2 inneholder for øvrig tall som representerer gjennomsnitts-, median-, minimums- og maksimumsverdiene for svarene som personer med aktuelle verv og funksjoner har avgitt om deres gjennomsnittlige tidsbruk pr. måned i forbindelse med slike engasjement, samt hvilke bruttoinntekter de har hatt fra slike engasjement i 1996. Viktigst i denne sammenheng er gjennomsnitts- og medianverdiene som gir uttrykk for sentraltendenser i materialet. Men minimums- og maksimumsverdiene er også presentert for å gi et bedre inntrykk av variasjonsbredden som forekommer. På samme måte som i tabell 3.1, blir tall som gjelder for samtlige dommere sett under ett framstilt i kolonnen ytterst til høyre i tabell 3.2, mens tall for dommere innenfor de tre stillingskategoriene framstilles hver for seg i de tre øvrige kolonnene.

Resultatene framstilt i tabell 3.2 tegner et bilde som igjen er preget av variasjon. Mønsteret i variasjonen gjenspeiler i vesentlig grad trekk som kom til uttrykk i tabell 3.1. Hvis vi først konsentrerer oss om tidsbruk, ser vi f.eks. at det høyeste gjennomsnittstall for samtlige dommergrupper sett under ett (12,2 timer pr. måned) forekommer i forbindelse med engasjement innenfor området politisk virksomhet og offentlige verv. Fra tabell 3.1 vet vi at det som det dreier seg om her er i hovedsak ordinære og ekstraordinære dommere som er blitt utnevnt til diverse statlige organer. Men også dommerfullmektiger som har slike verv og funksjoner viser ifølge resultatene fra undersøkelsen en betraktelig tidsbruk (i gjennomsnitt 7,2 timer i måned) på disse engasjement.

At offentlige verv kan være tidkrevende er nokså bredt anerkjent. Forholdene blir imidlertid ytterlig understreket og bekreftet ved at det høyeste enkeltanslag på hvor mye tid pr. måned i gjennomsnitt ble brukt i forbindelse med eksterne verv i 1996 (et anslag på 80 timer) forekommer nettopp fra en ordinær dommer med denne type engasjement. For øvrig er dette langt i fra noe enkeltstående tilfelle. Elleve andre ordinære dommere svarer at de også brukte i gjennomsnitt 40 timer eller mer pr. måned i 1996 i forbindelse med offentlige verv eller funksjoner.

Tett opp til politisk virksomhet og offentlige verv er det først og fremst diverse former for øvrig juridisk virksomhet som medfører en betraktelig tidsbruk. For samtlige dommere som har svart på dette spørsmålet er det i gjennomsnitt 10,5 timer pr. måned som går til ivaretakelse av slike engasjement. Gjennomsnittsverdiene for både ordinære dommere og dommerfullmektiger er så godt som identisk med dette tallet (henholdsvis 10,5 og 10,8) mens for ekstraordinære dommere er tallet noe lavere (5,2 timer pr. måned).

Etter engasjement i disse to områder er det, i avtagende rekkefølge, engasjement i tilknytning til ideelle foreninger og organisasjoner, næringsvirksomhet og interesseorganisasjoner som innebærer tidsbruk. Gjennomsnittstallene for samtlige dommere innenfor disse områdene er henholdsvis 6,4 timer, 5,4 timer og 4,9 timer pr. måned.

Forskjellene i tilsvarende tall for de tre ulike dommergruppene avspeiler langt på vei forhold som gjør seg gjeldende innenfor de respektive gruppene og som til dels kom til uttrykk i tabell 3.1. Tallverdiene for ekstraordinære dommere som gruppe er, som tidligere påpekt, lett påvirket av verdier for en eller noen få personer, og vi skal derfor være forsiktig med å vie resultatene for denne gruppen særlig mye oppmerksomhet. At de ekstraordinære dommerne har den høyeste gjennomsnittlige tidsbruk i forbindelse med diverse engasjement og verv innenfor tre av de fem forskjellige virksomhetsområder (næringsvirksomhet, ideelle foreninger og organisasjoner og politisk virksomhet og offentlige verv), virker likevel ganske rimelig. Denne gruppen består i hovedsak av pensjonister som ikke tjenestegjør på heltid og kan, når først de har påtatt seg et verv eller engasjement innenfor disse områder, dermed antas å ha bedre tid til disposisjon enn ordinære dommere og dommerfullmektiger. Når det gjelder de to øvrige virksomhetsområder, har ordinære dommere den høyeste gjennomsnittlige tidsbruk i forbindelse med engasjement i tilknytning til interesseorganisasjoner, mens ordinære dommere og dommerfullmektiger har nokså like artede gjennomsnittsverdier med henblikk på diverse engasjement og verv knyttet til øvrig juridisk virksomhet.

Variasjonen i tallstørrelse for dommernes bruttoinntekter henger forholdsvis sterkt sammen med tall for tidsbruk. Dette gjelder særlig i forbindelse med engasjement innen næringsvirksomhet, politisk virksomhet og offentlige verv og øvrig juridisk virksomhet (spesielt juridisk virksomhet utover å være settedommer eller tilkalt dommer). 9 Vi finner for eksempel de høyeste gjennomsnittsverdiene for inntekter i forbindelse med eksterne engasjement nettopp i tilknytning til politisk virksomhet og offentlige verv samt annen juridisk virksomhet. I følge materialet som er lagt til grunn her, er aktuelle gjennomsnittstall for inntekter fra slike engasjement kr. 41 800 og kr. 45 400 for samtlige dommere sett under ett. Gjennomsnittlig bruttoinntekter for de som har fungert som settedommer eller tilkalt dommer er noe lavere - nemlig kr. 14 800 - mens tilsvarende tall for inntekter fra engasjement i tilknytning til næringsvirksomhet, interesseorganisasjoner og ideelle foreninger og organisasjoner er henholdsvis kr. 30 600, kr. 1 300 og kr. 1 000.

I forbindelse med inntekter fra eksterne engasjement finner vi adskillig større variasjon enn tilfellet var vedrørende tidsbruk. Dette gjelder både innenfor en bestemt gruppe dommere og som gruppene innbyrdes. En nærliggende forklaring for dette er at en økonomisk godtgjørelse for eksterne engasjement vil, i større grad enn tidsbruk, være betinget av hva slags verv eller funksjon det dreier seg om og hvem som er oppdragsgiveren. Men uten et enda mer detaljert datamaterialet enn denne undersøkelsen har skaffet til veie må dette forbli en ubekreftet antakelse.

Ellers er det vesentlig å nevne i denne sammenheng at tallverdiene vedrørende tidsbruk og bruttoinntekter for ordinære dommere i liten grad er preget av forhold omkring dommerne som i løpet av 1996 hadde permisjon fra sin dommerstilling for å kunne ta seg av andre oppgaver. Når de som hadde en slik permisjon er holdt utenfor, blir gjennomsnittsverdiene redusert noe i enkelte tilfeller, men ikke betraktelig. 10 Og i bare ett tilfelle faller maksimumsverdien når disse personene holdes utenfor.

3.5.2 Samlet tidsbruk og bruttoinntekter etter utvalgte kjennetegn ved dommere

Opplysningene i tabell 3.2 er fordelt etter områdene der den enkelte dommeren har antydet ett eller flere eksterne engasjement av en forholdsvis krevende art. Tabellen gir med andre ord grunnlag for å si noe om hvilke typer virksomhet som medfører størst tidsbruk og inntekter når dommerene først har påtatt seg eksterne verv. Tabellen sier derimot ingenting om den samlede tidsbruk eller bruttoinntekter diverse eksterne verv og engasjement innebærer. For å få et bedre inntrykk av dette er det nødvendig å summere tidsbruk og bruttoinntekter for den enkelte dommeren på tvers av virksomhetsområder.

Det er imidlertid visse problemer knyttet til en slik oppsummering. Enkelte dommere har f.eks. oppgitt aktuelle tall for tidsbruk og/eller bruttoinntekter i forbindelse med verv og engasjement innenfor noen virksomhetsområder, men har samtidig, av en eller annen grunn, latt være å oppgi aktuelle tall innenfor ett eller flere andre områder. For å sikre et pålitelig utgangspunkt for beregning av gjennomsnittsverdier eller andre mål på sentraltendens er det mest hensiktsmessig å utelate slike personer fra beregningene. Dette betyr at antallet personer som ligger til grunn for en tallmessig framstilling av samlet tidsbruk og bruttoinntekter er noe mindre enn i en framstilling hvor de forskjellige områdene er holdt adskilt, slik tilfellet var i tabell 3.2. 11

I tillegg til dette er det grunn til å tro at opplysningene om dommeres eksterne verv og engasjement - og dermed tidsbruk og bruttoinntekter - i enkelte tilfeller kan være påvirket av to omstendigheter som det er spesielt viktig å ta høyde for i tilknytning til en samlet framstilling. Det ene har med permisjoner å gjøre, det andre med tidspunktet for den enkeltes tiltredelse som dommer. Når folk tar permisjon, er det ofte for å påta seg oppgaver eller engasjement som de ikke ville påta seg i deres normale stilling. Likeledes er det vanlig at når folk tiltrer en ny stilling, drar de med seg verv eller engasjement som de etter hvert vil si fra seg av hensyn til den nye stillingen. Dersom den enkelte dommer ikke har holdt slike forhold klart adskilt i besvarelse av spørreundersøkelsen, vil det kunne bidra til en urimelig og mindre relevant forhøyning av gjennomsnittsverdiene som gjelder for tidsbruk og bruttoinntekter i tilknytning til eksterne engasjement. For å unngå denne potensielle feilkilden er opplysninger fra individer som i 1996 enten hadde permisjon fra eller tiltrådte sin dommerstilling holdt utenfor i beregning av gjennomsnittstallene som er presentert i de to påfølgende tabellene (tabell 3.3 og tabell 3.4).

Framstillingene i disse to tabellene er ellers bygget over samme lest. Øverst finner man gjennomsnittstall for samtlige dommere. Deretter er det framstilt gjennomsnittstall for forskjellige grupper identifisert på grunnlag av utvalgte kjennetegn.

Ser vi igjen først på tidsbruk (tabell 3.3), kan vi konstatere at dommere i snitt brukte i overkant av 14 timer pr måned i 1996 på diverse eksterne verv og engasjement utenom deres normale dommerstilling. Vel å merke omfatter dette gjennomsnittet også timer som går til virksomhet som settedommer og tilkalt dommer. Denne virksomhet er, som tidligere påpekt, noe som den enkelte dommer i rimelig utstrekning er nærmest pliktig til å påta seg. Dersom tiden som går til slike engasjement skulle bli holdt utenfor, ville gjennomsnittstallet følgelig bli lavere og muligens gitt et mer «korrekt» bilde. I spørreundersøkelsen blir det imidlertid ikke spurt om tidsbruk på settedommer og tilkalt dommerengasjement særskilt, så det er umulig å beregne et alternativt anslag på den enkeltes samlede tidsbruk på eksterne engasjement. Dessuten er det mulig å argumentere for at virksomheten som settedommer eller tilkalt dommer - selv om den enkelte er pliktig å påta seg dette og at dette kan betraktes som ordinært dommerarbeid innenfor vedkommendes hovedstilling - likevel representerer et ekstra krav på den enkeltes tid. Denne virksomhet utgjør tross alt en arbeidsbelastning som kan gå på bekostning av den enkeltes evne til å håndtere andre oppgaver i tilknytning til sin ordinære dommerstilling. Ut fra et slikt resonnement er det derfor riktig at denne virksomhet figurerer i en oversikt over tidsbruk for eksterne verv og engasjement.

Ellers kan vi i tabell 3.3 registrere en del variasjon i samlet gjennomsnittlig tidsbruk pr måned sett i forhold til forskjellige kjennetegn ved dommerne. Vi ser f.eks. at ordinære dommere i gjennomsnitt bruker, ifølge opplysningene fra undersøkelsen, over to ganger så mye tid pr måned på eksterne engasjement som dommerfullmektiger (15,9 versus 6,8 timer). Dette er i tråd med hovedtendensene i tabell 3.2. 12Når vi ser på ulike dommergrupper basert på hvilken rettsinstans de er tilknyttet (både rettsinstansens karakter og rettsinstansens geografiske beliggenhet eller arbeidsområde), finner vi også forskjeller i gjennomsnittlig tidsbruk, men disse er ikke særlig dramatiske.

Dersom vi ser på den enkelte dommers kjønn, alder (fødselsår) og tidspunkt for tiltredelse i sin nåværende stilling, finner vi derimot større forskjeller. Mannlige dommere antyder at de i gjennomsnitt bruker nesten dobbelt så mye tid pr måned på diverse eksterne verv og engasjement som kvinnelige dommere - 16,3 versus 8,5 timer pr måned. Dessuten er det en klar tendens til at tidsbruk øker med alder; mens de som er født i 1960 eller senere antyder at de i gjennomsnitt bruker 7,8 timer pr. måned på eksterne verv og engasjement, oppgir de som er født i perioden mellom 1940 og 1949 at de i snitt bruker over dobbelt så mange timer (16,8). Gjennomsnittet faller litt for de som er enda eldre, men ikke mye (15,3 timer). Noen lignende tendenser forekommer i forbindelse med tidspunktet for den enkeltes tiltredelse, dog med en kraftigere reduksjon for de som har sittet i stillingen lengst. Det er de som tiltrådte i perioden 1980-89 som i gjennomsnitt bruker desidert mest tid på eksterne verv og engasjement (20,8 timer), mens de som tiltrådte enten før eller etter denne periode bruker mellom 12 og 13 timer.

Disse resultatene er også i tråd med resultatene framstilt i tabell 3.2; de både bekrefter og nyanserer hovedinntrykket fra den. Først og fremst er det litt eldre menn som innehar en ordinær dommerstilling - særlig en ordinær dommerstilling i herreds- og byrettene - og som har fungert i stillingen i flere år som i gjennomsnitt anvender mest tid på eksterne verv og engasjement.

Hvordan står dette bildet i forhold til lignende resultater angående samlede bruttoinntekter fra eksterne verv og engasjement? Resultatene for bruttoinntekter er framstilt i tabell 3.4. I denne tabellen, til forskjell fra tabell 3.3, er det imidlertid presentert to tallrekker. I det ene tilfellet (kolonnene til venstre) er gjennomsnittsverdiene beregnet uten å ta med inntektene fra virksomhet som settedommer eller tiltalt dommer, mens i det andre tilfellet (kolonnene til høyre) er slike inntekter tatt med i beregningsgrunnlaget.

Som vi ser, ligger gjennomsnittstallene til høyre (som omfatter inntekter fra engasjement som settedommer og/eller tilkalt dommer) med unntak for høyesterettsdommere - som ikke kan opptre som settedommer eller tilkalt dommer - alltid høyere enn de til venstre, til dels betraktelig høyere. Gjennomsnittsverdien for samtlige dommere er f.eks. kr. 47 050 når inntekter fra virksomhet som settedommer eller tilkalt dommer er inkludert mot kr. 40 600 når denne virksomhet ikke er tatt med.

Trass i slike forskjeller, er hovedmønsteret nokså likeartet. Ordinære dommere rapporterer vesentlig høyere bruttoinntekter fra eksterne verv og engasjement enn dommerfullmektiger - så mye som fire og halv til over fem ganger så mye. Dommere med en stilling knyttet til lagmannsrettene har, til tross for mindre gjennomsnittlig tidsbruk, høyere inntekter enn dommere som stilling er knyttet til herreds- og byrettene. Det virker med andre ord som om lagmannsrettsdommere får bedre betalt for eksterne verv og engasjement de påtar seg enn dommere i herreds- og byrettene - en forskjell som er muligens berettiget sett i forhold til deres respektive stillinger i det norske rettssystemet.

Ellers er det en del geografisk variasjon i gjennomsnittlige bruttoinntekter, en variasjon som langt på vei tilsvarer forskjellene i gjennomsnittlig tidsbruk oppgitt av dommerne (jfr. tabell 3.2 og tabell 3.3). Det samme kan sies om inntektsforskjeller knyttet til kjønn (der menn har over dobbelt så mye i gjennomsnittlige bruttoinntekter fra sine eksterne verv og engasjement som deres kvinnelige motparter), alder (der gjennomsnittlige inntekter øker med alder) og tidspunkt for tiltredelse (der dommere som tiltrådte i perioden fra 1980-89 har de største inntekter - i snitt vel to ganger så mye som deres kolleger som tiltrådte i 1990 eller senere).

3.6 En nærmere drøfting av de ordinære dommernes verv og engasjement innenfor næringsvirksomhet

Med dette kan vi gå over til en mer detaljert gjennomgang av de sider ved dommernes verv og engasjement som er knyttet til næringsvirksomhet. Som nevnt ovenfor, er mye av den offentlige diskusjonen omkring dommernes eksterne verv og engasjement fokusert på nettopp aktiviteter av denne art. Det kan derfor være hensiktsmessig å granske slike forhold litt nærmere. Men som vi har sett tidligere, oppgir nær tre fjerdedeler av samtlige dommere at de ikke har verv eller engasjement innenfor næringsvirksomhet som faller inn under de kriteriene som er referert. Og ikke overraskende er engasjementet innenfor næringsvirksomhet markert lavere for dommerfullmektigene sin del enn for ordinære og ekstraordinære dommere; bare litt i overkant av én av ti dommerfullmektiger svarte at de hadde slike engasjement. Rent praktisk innebærer dette at det er svært få respondenter blant både de ekstraordinære dommerne og dommerfullmektigene som har oppgitt ytterligere opplysninger om hva disse engasjementene innebærer. I den videre presentasjonen velger vi derfor å konsentrere oppmerksomheten om de 97 ordinære dommerne som oppgir å ha engasjement innenfor næringsvirksomhet.

3.6.1 Omfang og spredning av engasjement

I utgangspunktet er det nyttig å vise fordelingen av de aktuelle engasjementene slik disse er oppgitt av ordinære dommere. Tabell 3.5 framstiller en slik fordeling basert på antall engasjement på den ene siden og hvordan disse engasjementene arter seg på den andre - dvs. om de er rene investeringer, verv eller funksjoner uten investeringer eller om de innebærer både investeringer og verv eller funksjon. Fordi antallet dommere som oppgir engasjement i næringsvirksomhet er begrenset og antallet kombinasjonsmulighetene ut fra en slik tilnærming er mange, er det foretatt en forenkling med henblikk på antall engasjement den enkelte har oppgitt. Tabellen er likevel tjenlig for å utheve flere vesentlige momenter.

For det første er det på det rene at en del dommere er engasjert i mer enn én næringsvirksomhet. Disse utgjør imidlertid et mindretall. Av de i alt 97 dommere som innehar engasjement innenfor næringsvirksomheter, er det over halvparten (52 personer eller 53,6 prosent) som har bare ett slikt engasjement, og vel syv av ti har ikke flere enn to slike engasjement, mens bare 26 (26,8 prosent) har tre eller flere engasjement. Når man tar høyde for de som har to eller flere engasjement er det imidlertid mulig å fastslå at de 97 dommerne er engasjert i til sammen 231 forskjellige næringsvirksomheter. 13Av disse 231 virksomheter står de 45 dommerne med to eller flere engasjement for i alt 179 engasjement (77,5 prosent av samtlige engasjement). Dette representerer et gjennomsnitt på fire engasjement pr. dommer. Men dette gjennomsnittet er til dels misvisende. I realiteten er engasjementene i næringsvirksomheter enda mer konsentrert. De 26 dommerne som oppgi tre eller flere engasjement står f.eks. til sammen for 141 forskjellige engasjement - et gjennomsnitt på drøye fem engasjement pr. dommer. Og dette resonnement kan, om man vil, følges videre. Hovedpoenget, som bekrefter og styrker konklusjonen som man kunne trekke fra resultatene framstilt tidligere i tabell 3.1, er imidlertid klar - nemlig, at engasjement i næringsvirksomheter er et forholdsvis begrenset fenomen blant ordinære så vel som andre dommere, og at i den grad slike engasjement forekommer er de i vesentlig grad konsentrert om relativt få personer.

Til denne konklusjon kan man legge til at av dommernes samtlige 231 engasjement er 74 tilfeller (32,0 prosent) å karakterisere som rene investeringer - dvs. tilfeller hvor vedkommende ikke har noe aktiv verv eller funksjon i virksomheten. Av de øvrige engasjementene er 118 (51,1 prosent) tilfeller der dommerne har verv eller funksjoner uten samtidig å ha investeringer, mens de resterende 39 (16,9 prosent) er tilfeller der dommerne oppgir å ha både investeringer og verv eller funksjoner i næringsvirksomheter. Det er viktig å understreke her at ut fra datamaterialet som ligger til grunn, er det umulig å si om investeringen i disse siste tilfellene er i den samme eventuelt i andre næringsvirksomheter enn de(n) hvor vedkommende også har et verv eller en funksjon. Men uansett er det kun ti personer det dreier seg om.

Som drøftingen så langt illustrerer, kan dommernes engasjement i forskjellige typer virksomheter spesifiseres ut fra to ulike holdepunkter: (1) antall virksomheter hvor dommere er engasjert og (2) antall dommere som er engasjert i ulike virksomheter. Det kan være hensiktsmessig å ta høyde for begge disse størrelsene når man skal prøve å anslå omfanget og konsentrasjonen eller spredning av dommeres engasjement i ulike typer næringsvirksomhet. Vi skal komme tilbake til dette poenget i den videre drøftingen.

3.6.2 Type funksjoner i næringsvirksomheter

Hvilke funksjoner har så de ordinære dommerne som er engasjert innenfor næringslivet? Svar på dette spørsmålet finner vi i tabell 3.6. Aller først er det grunn til å understreke at ikke alle dommere med næringslivsengasjement samtidig har funksjoner innenfor næringsvirksomheter. Som vi har allerede har sett i forbindelse med tabell 3.5, oppgir 21 (21,6 prosent) av de ordinære dommerne som er engasjert i næringsvirksomhet at de ikke har noen funksjoner. Det er altså da tale om dommere hvis engasjement begrenser seg til rene investeringer.

Når ordinære dommere først har funksjoner innenfor næringsvirksomhet, er det helst på styrerommene. I overkant av 30 prosent av de dommerne som er engasjerte oppgir å ha ett eller flere styreverv, og ytterligere 20 prosent oppgir å ha ett eller flere styrelederverv. For øvrig besitter også over 20 prosent av dommerne lederfunksjonen i en del andre organ, mens over 10 prosent er ordinære medlemmer i andre organer.

Igjen kan man spørre om hvorvidt vervene og funksjonene antydet i tabell 3.6 er noenlunde jevnt fordelt blant de 76 ordinære dommere som har slike engasjement eller om det er en vesentlig tendens til opphoping og konsentrasjon. I en viss utstrekning er det tross alt teoretisk mulig for at det er de samme personene som inngår i flere av funksjonene notert i tabell 3.6. Svaret på dette spørsmålet er mye av det samme som ble avdekket tidligere. I alt er det 52 dommere (68,4 prosent) som oppgir bare én funksjon og 13 dommere (17,1 prosent) som oppgir to funksjoner. De 11 øvrige dommere oppgir tre eller flere funksjoner, noe som innebærer at de står for i alt 58 av 136 registerte funksjoner (42,6 prosent). For de fleste er det med andre ord et spørsmål om å ha bare noen få funksjoner, mens for noen få kan det være snakk om et mer mangfoldig engasjement i næringsvirksomheter.

3.6.3 Type virksomheter hvor dommere er engasjert

Tabell 3.7 presenterer ytterligere opplysninger om dommernes engasjement innenfor næringslivet. Tabellene viser trekk ved engasjementet som prosentandel av dommerne med næringslivsengasjement, samt som prosentandel av det totale antall virksomheter dommere er engasjert innenfor.

Som vi ser, når dommere engasjerer seg innenfor næringsvirksomhet, er det privat virksomhet det er tale om. Omlag 80 prosent av engasjementet er innenfor ren privat virksomhet, enten vi velger å se det som andel av dommere som er engasjert eller som andel av det totale antall virksomheter. Videre er det aksjeselskap som er den dominerende selskapsformen. Rundt to tredjedeler av alle virksomhetene som dommere er engasjert i har enten ASA eller AS som selskapsform. Dominansen av AS som selskapsform er enda tydeligere sett som andel av dommerne, i og med at omlag 45 prosent av de dommerne som har næringslivsengasjement er engasjert i ett eller flere AS.

Når det gjelder størrelsen på virksomhetene er spredningen noe større. Rundt en tredjedel av dommerne er engasjert i virksomheter med under fem ansatte, mens rundt en fjerdedel av virksomhetene har under fem ansatte. Men det er ikke slik at dommere tenderer å konsentrere engasjementet utelukkende til små virksomheter. Så mye som 10 prosent av virksomhetene har over 100 ansatte, og nesten 20 prosent av dommerne med næringslivsengasjement er engasjert i såpass store virksomheter.

Til slutt noterer vi at når dommere engasjerer seg innenfor næringsvirksomhet, er virksomheten like gjerne lokalisert innenfor som utenfor dommerens eget domssogn. Dette er tilfellet for noe over halvparten (52,4 prosent) av virksomhetene og ca. 60 prosent av dommerne.

3.6.4 Tidsbruk og inntekter

Som vist i tabell 3.5, hadde ca. en femtedel av dommerne med næringslivsengasjement begrenset dette til rene investeringer. Spørsmålet om tidsbruk og inntekter fra engasjementet var imidlertid knyttet til de tilleggsoppgavene dommerne påtok seg i form av verv eller andre funksjoner. Av de 96 dommerne med næringslivsengasjement er det 76 dommere som har ett eller flere verv/ funksjoner innenfor næringsvirksomhet. Av disse igjen er det en del personer som har blitt tilsatt i løpet av 1996, og helt åpenbart har dratt med seg inntekter og tidsbruk fra verv før de startet i dommerstillingene inn i den tidsperioden vi spør om, nemlig 1996. Opplysninger fra slike personer vil lett kunne påvirke resultatene, spesielt når det i utgangspunktet er så få innenfor gruppen ordinære dommere som i det hele tatt oppgir at de har verv eller funksjoner i næringsvirksomheter. Tar vi bort slike personer, sitter vi igjen med 63 dommere som var i dommerstillingen i løpet av hele 1996 og som i følge egne utsagn hadde verv eller andre funksjoner i 1996. Spørsmålet er altså hvilken tidsbruk og hvilke inntekter nettopp dette engasjementet la beslag på. Svar på dette finner vi i tabell 3.8.

I snitt oppgir de aktuelle dommerne at de brukte i overkant av 4 timer pr. måned på disse vervene/ funksjonene i 1996. For dette var bruttoinntekten i gjennomsnitt på kr. 30.154,-. I snitt skulle dette gi en inntekt på ca. kr. 765,- pr. time. Slike gjennomsnittsbetraktninger dekker imidlertid over til dels store forskjeller dommerne imellom. Situasjonen her er med andre ord den samme som vi møtt i forbindelse med tabell 3.2 - nemlig at verdiene for noen få personer trekker gjennomsnittsverdien oppover for alle i gruppen. Tabell 3.8 viser derfor hvordan dommerne fordeler seg på ulike inntektsgrupper og etter antall timer pr. måned brukt på verv og funksjoner i tilknytning til næringsvirksomhet. I tillegg vises gjennomsnittene innenfor disse gruppene.

Hovedbildet i tabell 3.8 viser at det typiske for dommere med verv/funksjoner innenfor næringsvirksomhet er å bruke rundt 3 timer pr. måned på sitt engasjement. Dommerne med størst tidsbruk på slike engasjement oppgir å bruke ca. 15 timer pr. måned på sine engasjement. Når det gjelder inntektene er spredningen større, og det er vanskeligere å identifisere den typiske inntekten for dommere med biverv innenfor næringsvirksomhet. Over halvparten av dommerne med biverv oppgir å ha inntekter på under kr. 15.000 i løpet av 1996, mens ca. 8 prosent av dommerne med biverv oppgir inntekter på over kr. 100.000 fra disse vervene i løpet av 1996.

3.6.5 De aktive dommernes mest belastende engasjement

Som avslutning av denne mer detaljert gjennomgang av ordinære dommeres engasjement i næringsvirksomhet kan vi se nærmere på de som er aller mest aktive innenfor dette området - dvs. de som har hatt tre eller flere slike verv eller funksjoner i løpet av 1996. Hva kjennetegner disse engasjement, og er det noen sammenheng i retning av at arbeidsbelastninger er særlig stor med enkelte typer virksomheter/engasjement?

Tabell 3.9 antyder noen svar på disse spørsmålene. Svarene som hentes fra denne tabell må imidlertid tolkes med stor forsiktighet. Dette er fordi tabellen er basert på et svært så spinkelt datagrunnlag. Allerede i tabell 3.1 så vi at tre fjerdedeler av de ordinære dommerne ikke har noe næringslivsengasjement. Videre har vi sett at blant de som har engasjement i næringsvirksomheter, er det få som har engasjert seg i tre eller flere næringsvirksomheter. Tallet aktuelle dommere blir ytterligere redusert dersom vi igjen siler ut de som tiltrådte sin stilling i løpet av 1996. Konkret gjenstår bare 12 dommere (dvs. 3 prosent av samtlige ordinære dommere) som i følge undersøkelsesmaterialet engasjert seg i tre eller flere næringsvirksomheter i 1996. Når vi dessuten ser at ikke alle av disse 12 dommerne svarte på relevante spørsmål hvor den enkelte ble bedt om å identifisere hvilke av sine engasjement innenfor næringsvirksomhet de opplevde å medføre den største, nest største og eventuelt tredje største arbeidsbelastningen, og dernest spesifisere nøyere enkelte kjennetegn ved nettopp disse næringsvirksomhetene, er det enda viktigere å utvise forsiktighet i tolkningen av resultatene i tabell 3.9.

Med disse forbehold kan vi se nærmere på tabell 3.9. Er det så noen tendens man kan lese ut av hva disse dommerne har rapportert? Når det gjelder funksjonene som dommerne kan ha, er det en viss tendens i retning av at styrelederverv er den funksjonstypen som synes å være mest arbeidsbelastende, og disse engasjement synes i vesentlig grad å forekommer i tilknytning til aksjeselskaper. Når det gjelder tidsbruk og inntekter er det, ikke overraskende, klare sammenhenger. Jo mer arbeidsbelastende engasjement, dess mer tid blir brukt og dess bedre betalt får dommerne.

3.7 Et mål på bredden i dommernes eksterne engasjement

Med dette kan vi returnere til det store bildet og i avslutning stille spørsmålet om dommere opplever sine eksterne engasjement som særlig brysom sett i forhold til den dommergjerningen de skjøtter. Mer konkret, i hvilken grad opplever dommere at deres eksterne engasjement vanskeliggjorde arbeidet som dommer ved eget embete av tidsmessige og/eller habilitetsmessige grunner i 1996?

Forutsetningen for at spørsmål av denne karakter skal oppfattes som relevante er naturligvis at den enkelte faktisk har eksterne engasjement av en eller annen art. For å kunne komme videre er det derfor nødvendig å etablere en oversikt over hvilke dommere som i det hele tatt har slike engasjement og i forlengelse av dette, hvor mange.

Datamaterialet som ble innhentet gjennom spørreundersøkelsen tillater ikke en nøyaktig opptelling av hvor mange engasjement den enkelte dommer hadde i 1996. I hovedsak er dette fordi en person kan ha hatt flere verv/funksjoner i forbindelse med én bestemt virksomhet, eventuelt hatt flere engasjement enten av en passiv eller mer krevende art i forbindelse med en generell type virksomhet. En dommer kan eksempelvis ha vært medlem av flere ideelle foreninger og organisasjoner av samme type (f.eks. kulturelle organisasjoner eller frilufts og idrettsforeninger) og i noen tilfeller innehatt et verv mens i andre tilfeller ikke vært mer enn et passivt medlem, uten at spørreundersøkelsen fanget dette opp. Den samme muligheten for flere engasjement av litt forskjellige art eksisterer også innen andre virksomhetsområder. 14 Ufullstendig svargivning bidrar også til å gjøre en mer nøyaktig opptelling av antallet engasjement for den enkelte dommeren umulig.

Det som imidlertid er mulig er å etablere en oversikt over bredden i den enkelte dommerens eksterne engasjement. Til dette formålet kan vi telle i hvor mange av de i alt fem forskjellige virksomhetsområder den enkelte har hatt minst ett engasjement. Resultatet av en slik opptelling vil kunne variere fra 0 (ingen eksterne engasjement) til 5 (minst ett engasjement innenfor alle fem områder), og hvor fordelingen vil gi en indikasjon på spredningen av engasjement blant dommere, dog uten at det sier noe mer konkret om hvor den enkelte dommer har sine eksterne engasjement. 15

Tabell 3.10 inneholder to oversikter som er etablert på denne måten. Oversiktene varierer fordi ulike kriterier er blitt lagt til grunn i deres oppbygging. Den ene oversikten (kolonnen i midten) tar utgangspunkt i en mer åpen, altomfattende definisjon av engasjement - dvs. den fanger opp alle typer engasjement, inkludert de passive engasjement av typen rene investeringer og ordinære organisasjonsmedlemskap. Den andre oversikten (kolonnen til høyre) er derimot basert på en mer restriktiv definisjon av engasjement - dvs. den forutsetter mer aktive verv og/eller funksjoner av karakteren tidligere diskutert. Oversikten til høyre utelukker alle engasjement som er begrenset til rene investeringer og passiv organisasjonsmedlemskap. Den utelukker også virksomhet som settedommer og tilkalt dommer som må anses for å være mindre frivillig. Mens oversikten i midten er med andre ord «overbærende» og lite krevende, er oversikten til høyre av en «strengere» og mer ekskluderende karakter.

Som vi ser, når man legger en mer åpen eller generøs og altomfattende definisjon av eksterne engasjement til grunn er det flere som «passerer gjennom nåløyet» eller klatrer over «null-terskelen», mens når en mer restriktiv eller krevende definisjon er lagt til grunn er det færre som klarer denne terskelen, og også færre som «når helt til topps» med eksterne engasjement i alle fem virksomhetsområder. Hovedmønsteret er imidlertid nokså like i begge tilfeller. De aller fleste har minst ett engasjement utenom sin dommerstilling, selv om noe strengere kriterier er lagt til grunn. Likeledes er det forholdsvis få som har engasjement over et utstrakt register som dekker alle fem virksomhetsområder. Dette gjelder selv om mer løsslupne kriterier blir anvendt. Ut fra dette er konklusjonen klar: Ved bruk av alternative kriterier i etablering av disse oversikter står vi overfor en gradsforskjell med hensyn til dommernes eksterne engasjement, ikke en vesensforskjell.

3.8 Skaper eksterne engasjement problemer av tidsmessige eller habilitetsmessige grunner?

I forhold til det totale omfanget av den enkelte dommerens eksterne verv og engasjement, representerer oversiktene i tabell 3.10 ikke annet enn et surrogatmål - vel å bemerke et nokså unøyaktig mål. De kan skjule store forskjeller i omfang, selv for to personer med en identisk verdi på oversiktene. Likevel kan de være nyttige når vi nå skal gå videre for å få et inntrykk av hvorvidt engasjement skaper problemer av en tidsmessig eller habilitetsmessig art. For det første kan vi bruke dem for å sile ut de som ikke oppgir minst ett eksternt engasjement. For slike individer er ikke tidsmessige eller habilitetsmessige komplikasjoner aktuelle problemstillinger. Men i tillegg kan vi bruke dem for å undersøke om en økende bredde i dommernes register av eksterne engasjement henger sammen med en opplevelse av at slike engasjement har skapt problemer av den ene eller andre art.

3.8.1 Forholdet mellom bredden i eksterne engasjement og oppfatninger av tidsmessige problemer

Først kan vi se på spørsmålet om tidsmessige problemer. Dommernes opplevelser av hvor ofte deres eksterne engasjement vanskeliggjorde arbeidet som dommer ved eget embete i 1996 er framstilt i tabell 3.11. Framstillingen er betinget av bredden i dommernes eksterne engasjement, dvs. innenfor hvor mange virksomhetsområder den enkelte har oppgitt å ha engasjement i, ikke hvor mange engasjement vedkommende har i alt. For dette formål er fordelingen basert på den mer omfattende definisjonen av eksterne engasjement fra tabell 3.10 lagt til grunn.

Det aller første som er å konstatere på grunnlag av tabell 3.11 er at det overveiende flertallet av dommerne som har eksterne engasjement sier at de aldri opplevde at disse vanskeliggjorde deres arbeid som dommer i 1996. Dette gjelder uansett bredden i dommernes engasjement, og samlet sett er det 85,1 prosent som sier dette. Opplevelse av at eksterne engasjement faktisk vanskeliggjorde arbeidet er likevel betinget av bredden i den enkeltes engasjementsregister. Dette ser vi i en klar økning i prosentandelen som antydet at de opplevde dette i 1996 enten noen få ganger eller flere ganger og så godt som ukentlig alt ettersom vi beveger oss fra engasjement i kun et virksomhetsområdet og oppover i antall virksomhetsområder. Det eksisterer med andre ord en klar sammenheng mellom disse to momenter. 16 Samme mønsteret og sammenheng finner vi, dog enda litt klarere, om vi bruker den strengere eller mer restriktive definisjonen av engasjement og fordelingen for bredden i dommernes eksterne engasjement slik dette ble drøftet i forbindelse med tabell 3.10.

3.8.2 Forholdet mellom bredden i eksterne engasjement og oppfatninger av habilitetsmessige problemer

Hva så med hensyn til habilitetsproblemer? Resultatene for et lignende spørsmål om hvor ofte dommerne som hadde eksterne engasjement innenfor ett eller flere virksomhetsområde opplevde at dette vanskeliggjorde sin dommergjerning i 1996 av habilitetsmessige grunner, er framstilt i tabell 3.12. Hovedtendensene i tabellen er identiske med de som vi finner i tabell 3.11, dog enda sterkere. Her er det hele 94,5 prosent av samtlige dommere som hadde slike engasjement som sier at de aldri opplevde problemer av denne art i 1996, mens bare 5,5 prosent svarer at de hadde opplevd dette noen få ganger. Igjen er det en økende tendens til at dommerne har opplevd slike problemer alt ettersom bredden i deres engasjement øker. 17 De samme resultater får vi også med den andre definisjonen av eksterne engasjement.

3.8.3 Hvor trykker skoen mest?

Innenfor hvilke virksomhetsområder er det at eksterne engasjement volder de største problemene for dommere slik de opplever dette? For å få bedre innsikt i dette ble det stilt oppfølgingsspørsmål der dommerne som hadde opplevd tidsmessige eventuelt habilitetsmessige vansker på grunn av sine eksterne engasjement i 1996 skulle identifisere hvilket virksomhetsområdet som var mest problematiske. Svarfordelingene for disse spørsmål er framstilt i tabell 3.13.

I tolkning av resultatene i tabell 3.13 er det viktig å ha to forhold in mente. For det første er grunnlaget for tabellen kun de dommerne som innrømmer å ha opplevd at deres eksterne engasjement hadde vanskeliggjort arbeidet som dommer i 1996. Andre dommere som ikke rapporterte samme opplevelser eller som ikke har oppgitt relevante engasjement er utelukket fra tabellen. For det andre tar ikke tabellen høyde for sammensetningen i den enkeltes «engasjementsportfølje» og dermed hvorvidt alle virksomhetsområder er aktuelle som «problemskapende kandidater.» Det er umulig f.eks. for en dommer å svare at interesseorganisasjoner volder de største problemene hvis ikke vedkommende har ett eller flere engasjement i tilknytning til interesseorganisasjoner.

Resultatene i tabell 3.13 er likevel interessante og formidler et klart bilde. Engasjementene som oppleves å skape problemer av tidsmessige grunner er forskjellige fra de som blir oppfattet å skape problemer av habilitetsmessige grunner. Det er først og fremst engasjement knyttet til øvrig juridisk virksomhet og dernest politisk virksomhet og offentlige verv som oppleves å være mest brysomme av tidsmessige grunner. Engasjement som oppleves å skape habilitetsmessige problemer er derimot først og fremst knyttet til næringsvirksomhet og investeringer samt ideelle foreninger og organisasjoner. Disse forskjeller er kanskje ikke fullstendig overraskende, men de bidrar til å understreke behovet for å nyansere diskusjoner om mulige problemer knyttet til dommernes engasjement utenom dommerstillingen.

3.9 Hvilke dommere har størst bredde i sine eksterne verv og engasjement?

Som avslutning kan vi se litt nærmere på hva som kjennetegner dommere med størst bredde i sin eksterne «engasjementsportfølje». Til dette formål er det hensiktsmessig å bruke oversikten fra tabell 3.10 som er basert på en strengere, mer begrenset definisjon av eksterne engasjement - dvs. oversikten der passive engasjement samt virksomhet som settedommer og tilkalt dommer er utelukket. 18 Med denne oversikten som utgangspunkt kan vi beregne gjennomsnittsverdier for dommere med en rekke forskjellige kjennetegn for å se om bredden i dommernes engasjement viser noen merkverdige trekk. 19

Resultatene fra en slik analyse er fremstilt i tabell 3.14. Kjennetegnene som er lagt til grunn for analysen er, i tillegg til stillingstype (om vedkommende er en ordinær dommer, en ekstraordinær dommer eller dommerfullmektig), henholdsvis rettsinstansens karakter og geografiske beliggenhet, dommernes alder og tidspunkt for tiltredelse i sin stilling, samt dommernes kjønn.

Med unntak av rettsinstansens karakter og dens geografiske beliggenhet finner vi forskjeller i gjennomsnittsverdier som er statistisk signifikante. 20 I snitt rapporterer ordinære dommere f.eks. engasjement i flere virksomhetsområder enn både ekstraordinære dommere og dommerfullmektiger (henholdsvis 1,65 versus 1,32 og 0,90). Disse forskjellene kan ikke tilskrives statistiske tilfeldigheter. Gitt funnene som ble presentert i tabell 3.1 er ikke dette resultatet noe overraskende.

Av større interesse er forskjellene vi ser i forbindelse med dommernes kjønn, alder og tidspunkt for tiltredelse samt, i noe mindre forstand, rettsinstansers karakter og geografiske beliggenhet. I gjennomsnitt rapporterte mannlige dommere eksterne engasjement over et vesentlig bredere register av virksomhetsområder enn kvinnelige dommere (1,60 versus 1,08 områder). Det samme gjelder for dommere født i perioden 1940-49 sammenlignet med både yngre og eldre kolleger. Likeledes for dommere som tiltrådte sin nåværende stilling i perioden 1980-89 sammenlignet med de som tiltrådte enter tidligere eller senere.

Disse funnene kan heller ikke sies å være spesielt oppsiktsvekkende, men de er likevel verdt å merke seg. Kjønnsforskjellene som finnes i andre deler av samfunnslivet gjør seg også gjeldende i denne sammenhengen. Ellers er det bare å konstatere at alder og tidspunkt for tiltredelse henger til dels sammen, særlig for dommerfullmektiger og ordinære dommere, så forskjellene i disse variablene er på mange måter to sider av samme sak. 21 Hovedtendensen er at dommere som i 1997 hadde kommet omtrent midtveis i livet (dvs. var omkring 50 år) og var midtveis i sine karrierer hadde et bredere register av eksterne engasjement enn dommere som var yngre eller eldre. Vel så interessant her er at bredden i eksterne engasjement ikke fortsetter å øke med enda høyere alder eller flere års erfaring som dommer; den heller avtar. Dette tyder på at eksterne engasjement i vesentlig grad følger en viss livs- eller karrieresyklus. En alternativ og konkurrerende forklaring er at eksterne engasjement blant dommere er et fenomen som har vært tiltakende i de senere årene og at det til dags dato er særlig dommere som har kommet til et visst punkt alders- og karrieremessig nettopp i disse årene som har blitt dratt inn i denne form for virksomhet - dvs. at det representerer en form for generasjons-relatert fenomen. Å avgjøre hvilke av disse to forklaringer som er mest treffende krever et datamateriale som er mer dynamisk, med opplysninger fra flere tidspunkter enn det som er tilgjengelig fra den nåværende undersøkelsen. Inntil videre må derfor dette spørsmålet stilles i bero.

Endelig kan vi registrere at det forekommer enkelte forskjeller i den gjennomsnittlige bredden i dommernes eksterne engasjement avhengig av hvilken rettsinstans den enkelte dommeren er tilknyttet. Spesielt viste høyesterettsdommere og dommere knyttet til Frostating dommerembetet en tendens til å rapportere en bredere engasjementsportfølje enn sine kolleger i andre rettsinstanser. Forskjellene er imidlertid av en mer beskjeden art, og ikke store nok til å være statistisk signifikant under vanlige forutsetninger.