14 Lovskisse
14.1 Innledning
Endringer av Grunnloven
Kommisjonen har ikke funnet at noen av forslagene krever endring av Grunnloven. Nedenfor gis likevel en skisse til to endringer.
Skisse til endring av Grunnloven § 21 har bakgrunn i forslaget om at Kongen skal innhente innstilling fra et frittstående innstillingsorgan før dommere utnevnes. Slik kommisjonen har utformet forslaget om innstillingsordning i kapittel 7, finner man ikke at det kommer i strid med den enerett til å utnevne embetsmenn som vår forfatning gir Kongen. Når kommisjonen likevel fremlegger en skisse til endring, skjer det med sikte på at de politiske myndigheter under den følgende behandling kan ha en annen mening om grunnlovspørsmålet, eller at de av andre grunner måtte ønske en avklaring i grunnlovs form. Kommisjonen fremmer ikke noe formelt forslag om grunnlovsendring på dette punkt. Tre av kommisjonens medlemmer reserverer seg også mot fremleggelse av skisse til endring, jf dissensen i spørsmålet om å foreslå ny § 89 i Grunnloven. - Se nærmere kapittel 7.5.5.
Et flertall i kommisjonen foreslår grunnlovfesting av prinsippet om domstolenes uavhengighet, og legger frem en skisse til utforming av en slik bestemmelse (§ 89). Heller ikke dette skjer som en nødvendig følge av noen av kommisjonens forslag. Prinsippet om domstolenes og dommernes uavhengighet i sin dømmende virksomhet er klart forutsatt i Grunnloven og sikkert fastlagt gjennom konstitusjonell praksis. Likevel er det tale om et prinsipp av så grunnleggende verdi at det etter flertallets oppfatning bør komme direkte frem i Grunnloven. Et mindretall ser ikke behov for en slik ytterligere synliggjøring av det som er sikkert fastlagt i vår konstitusjon og ønsker derfor ikke fremlagt noen skisse til endring. - Se nærmere kapittel 5.8.
Lovendringer
Kommisjonen har ikke gjennom sitt mandat fått i oppdrag å utarbeide lovutkast. En vesentlig del av kommisjonens forslag forutsetter imidlertid såvel endringer i gjeldende lovbestemmelser som ny lovgivning. Kommisjonen har funnet det naturlig å drøfte disse lovgivningsspørsmålene og gir nedenfor en skisse til lovbestemmelser. Lovskissen skal tjene dels som en oppsummering og systematisering av kommisjonens ulike forslag og dels som et grunnlag for det videre lovarbeid på det området som skissen omfatter.
Selv om skissen er uformet som en samlet lov om domstolenes administrasjon m v, med kapitler for utnevnelser, midlertidige dommere, sidegjøremål, disiplinærtiltak og organisering av sentraladministrasjonen av domstolene, er samordningsspørsmålene i forhold til gjeldende lovgivning ikke gjennomdrøftet. Domstolloven gir en del bestemmelser om dommere og domstolenes administrasjon, og kommisjonen tar ikke standpunkt til om den lovmessige oppfølgning av forslagene skal skje innen rammen av domstolloven, om det bør gis en helt ny lov og i tilfelle om deler av domstolloven skal flyttes til en slik ny lov. Gjennom lovskissen har kommisjonen heller ikke presisert hvilke bestemmelser i domstolloven som må oppheves og hvilke som må endres som en følge av de nye lovbestemmelser som inngår i lovskissen.
Når kommisjonen har begrenset seg til å legge frem en lovskisse, har det ikke vært naturlig å utarbeide spesialmotiver til den enkelte paragraf. Utredningens drøftingskapitler inneholder bakgrunnen og begrunnelsen for den enkelte paragraf, og det enkelte kapittel i lovskissen må leses i sammenheng med det tilsvarende drøftingskapittel i utredningen.
Når det gjelder organiseringen av den sentrale domstoladministrasjon og enkelte andre spørsmål, foreligger det dissenser. Den førstnevnte dissensen medfører en del avledete dissenser som kommer til uttrykk i lovskissen. Bortsett fra lovskissens kapittel 6 om den sentrale administrasjon av domstolene, har kommisjonen som hovedregel valgt å fremstille både flertalls- og mindretallsalternativet i den enkelte paragraf. I hakeparentes angis hva som er flertallets og hva som er mindretallets alternativ. Som det fremgår av drøftingskapitlene, er det noe varierende sammensetting av flertalls- og mindretallsfraksjonen fra dissens til dissens. Det har imidlertid ikke vært praktisk å opplyse om fraksjonenes sammensetting i tilknytning til den enkelte paragraf i lovskissen.
14.2 Skisse til endring av Grunnloven
§ 21
Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile, geistlige og militære Embedsmænd. Disse skulle, før Beskikkelse finder Sted, sværge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for Edaflæggelse, høitideligen tilsige Konstitutionen og Kongen Lydighed og Troskab, dog kunde de Embedsmænd der ei ere norske Borgere, ved Lov fritages for denne Pligt. For Dommere skulle Kongen tillige høre et Indstillingsraad for Dommere.De kongelige Prinser maa ei beklæde civile Embeder.
§ 89: [flertallets forslag]
Alle Dommere bør være uafhængige i sin dømmende Gierning.
14.3 Skisse til lovbestemmelser om domstolenes administrasjon m v
Kapittel 1. Virkeområde og alminnelige prinsipper (jf utredningens kapittel 5, 7 og 10)
§ 1 Lovens virkeområde
Denne lov gjelder dommere ved de alminnelige domstoler. For lekdommere gjelder bare kapittel 5 og 6.
§ 2 Dommeres uavhengighet
En dommer er uavhengig i sin dømmende virksomhet. En dommer skal utføre sin dommergjerning upartisk og på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt.
Dommere kan ikke sies opp eller forflyttes mot sin vilje, og kan bare avskjediges etter rettergang og dom.
§ 3 Dommerkvalifikasjoner
Til dommer bør utnevnes personer som tilfredsstiller høye krav til faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper.
Dommere bør rekrutteres fra jurister med forskjellig yrkesbakgrunn.
Kapittel 2. Utnevnelse av dommere (jf utredningens kapittel 7)
§ 4 Utnevnelsesmyndighet
Dommere utnevnes av Kongen som embetsmenn etter Grunnloven § 21.
§ 5 Innstilling til dommerutnevnelser [flertallets forslag]
Kongen innhenter innstilling fra styret for Domstoladministrasjonen før utnevnelse finner sted.
§ 5 Innstillingsråd for dommere [mindretallets forslag]
Kongen innhenter innstilling fra Innstillingsrådet for dommere før utnevnelse finner sted.
Innstillingsrådet for dommere består av
to medlemmer valgt av Stortinget
en høyesterettsdommer, en dommer ved lagmannsrett og en dommer ved herreds- eller byrett, oppnevnt av Kongen
en advokat og en jurist tilsatt i det offentlige, oppnevnt av Kongen
alle med personlige varamedlemmer.
Valget eller oppnevningen skjer for en periode på fire år, med adgang til gjenvalg eller gjenoppnevning for én periode. Ingen kan velges eller oppnevnes etter fylte 70 år.
Valg eller oppnevning kan trekkes tilbake dersom et medlem ikke er i stand til eller villig til å utføre vervet på forsvarlig måte.
§ 6 Behandlingen av innstillingssaker
Styret for Domstoladministrasjonen [flertallets forslag] / Innstillingsrådet [mindretallets forslag] innhenter de opplysninger som er nødvendige for å foreta innstilling. Domstolens leder gir skriftlig uttalelse.
Styret [flertallets forslag] / Innstillingsrådet [mindretallets forslag] gir begrunnet innstilling av tre kvalifiserte søkere til ledige dommerstillinger, unntatt stillingen som justitiarius i Høyesterett. Dersom styret [flertallets forslag] / Innstillingsrådet [mindretallets forslag] ikke innstiller tre søkere, skal dette begrunnes.
Til ledig stilling som høyesterettsdommer gir justitiarius i Høyesterett muntlig eller skriftlig uttalelse direkte til departementet etter at styret [flertallets forslag] / Innstillingsrådet [mindretallets forslag] har avgitt innstilling.
Kongen kan gi forskrift om behandlingen av innstillingssakene.
§ 7 Utnevnelsen
Kongen kan utnevne en søker som ikke er innstilt etter å ha bedt om uttalelse fra styret for Domstoladministrasjonen [flertallets forslag] / Innstillingsrådet [mindretallets forslag] om denne søker.
Søker som innstilles av et mindretall i styret for Domstoladministrasjonen [flertallets forslag] / Innstillingsrådet [mindretallets forslag], anses som innstilt i forhold til paragrafen her.
Kapittel 3. Midlertidige dommere (jf utredningens kapittel 8)
§ 8 Bruk av midlertidige dommere
Midlertidige dommere kan bare konstitueres eller tilsettes i de tilfeller som er nevnt i §§ 9-11.
§ 9 Konstitusjon til dommertjeneste ved siden av fast dommerstilling
En dommer som er utnevnt etter kapittel 2, kan ved siden av sin faste stilling konstitueres som dommer ved en sideordnet domstol for inntil tre år
ved ledighet eller fravær i dommerstilling
ved inhabilitet
ved behov for ekstra dommer
ved omorganisering av domstoler.
Beslutning om konstitusjon etter paragrafen her tas av styret for Domstoladministrasjonen [flertallets forslag] / Innstillingsrådet for dommere [mindretallets forslag].
En dommerfullmektig kan ikke konstitueres etter paragrafen her.
§ 10 Konstitusjon til dommertjeneste i andre tilfeller
Dersom behov som nevnt i § 9 ikke dekkes ved konstitusjon ved siden av fast dommerstilling etter § 9 eller ved flyttbar dommer etter § 33, kan ny dommer konstitueres for inntil tre år.
Beslutning om konstitusjon etter paragrafen her tas av styret for Domstoladministrasjonen [flertallets forslag] / Innstillingsrådet [mindretallets forslag], men av Kongen dersom dommeren skal være konstituert i mer enn ett år sammenhengende eller i Høyesterett. Før Kongen beslutter konstitusjon i annen domstol enn Høyesterett, skal innstilling fra styret for Domstoladministrasjonen [flertallets forslag] / Innstillingsrådet [mindretallets forslag] innhentes. Til konstitusjon som høyesterettsdommer gir justitiarius i Høyesterett muntlig eller skriftlig uttalelse direkte til departementet.
§ 11 Tilsetting av dommerfullmektig
Dommerfullmektiger tilsettes for inntil to år av lokalt eller regionalt tilsettingsråd for domstolene, jf tjenestemannsloven § 5. Mindretallsanke etter tjenestemannsloven § 5 nr 3 avgjøres av styret for Domstoladministrasjonen [flertallets forslag] / Innstillingsrådet [mindretallets forslag].
Domstolens leder kan forlenge dommerfullmektigens tjeneste, men samlet tjeneste kan ikke overstige tre år.
§ 12 Midlertidige dommeres fratreden m v
Vernet etter § 2 annet ledd mot oppsigelse, forflytning mot egen vilje og avskjed uten rettergang og dom gjelder innenfor den periode midlertidige dommere tilsettes for. Etter utløpet av perioden fratrer midlertidige dommere uten oppsigelse eller avskjed.
Reglene om aldersgrense etter lov 21 desember 1956 nr 1 gjelder tilsvarende for konstitusjoner etter kapitlet her.
Kapittel 4. Sidegjøremål m v (jf utredningens kapittel 9)
§ 13 Definisjon
Med sidegjøremål forstås medlemskap, verv eller andre engasjementer i eller for foretak, organisasjoner, foreninger eller organ for stat, fylkeskommune eller kommune.
§ 14 Forbud
En dommer kan ikke
utøve rettshjelp ervervsmessig eller til stadighet
være medlem av voldgiftsrett etter oppnevning av en part.
§ 15 Sidegjøremål som trenger godkjenning
En dommer må søke om godkjenning når det gjelder
sidegjøremål som kan medføre at dommeren mer enn leilighetsvis kan bli inhabil
sidegjøremål som kan medføre at arbeidet i dommerstillingen hemmes eller sinkes
sidegjøremål i kollegiale forvaltningsorganer, hvor man må regne med at organets avgjørelser kan bli brakt inn for domstolene til overprøving
sidegjøremål i privat eller offentlig næringsvirksomhet
sidegjøremål i private tvisteløsende nemnder
oppnevning som medlem av voldgiftsrett, når oppnevningen ikke omfattes av § 14 nr. 2.
Unntatt fra godkjenning er
valg eller oppnevninger som foretas av Stortinget eller av Kongen i statsråd
valg som stortingsrepresentant, som medlem av Sametinget eller som medlem av folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner
verv i registrerte politiske partier.
Når Kongen i statsråd foretar oppnevninger etter annet ledd nr 1, skal det likevel innhentes uttalelse fra Domstoladministrasjonen [flertallets forslag] / Tilsynsutvalget [mindretallets forslag], hvis det ikke gjelder oppnevning til granskningskommisjon.
§ 16 Godkjenningsmyndighet og saksbehandling
Godkjenning gis av Domstoladministrasjonen [flertallets forslag] / Tilsynsutvalget [mindretallets forslag]. Domstoladministrasjonen / Tilsynsutvalget kan delegere til domstolleder å treffe vedtak i saker om godkjenning.
For saker om godkjenning gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, bortsett fra at Domstoladministrasjonens [flertallets forslag] / Tilsynsutvalgets [mindretallets forslag] vedtak ikke kan påklages.
§ 17 Sidegjøremål, investeringer m v som skal registreres
Dommeres sidegjøremål skal registreres. Det samme gjelder opplysning om siste stilling før tilsetting som dommer.
Unntatt fra registrering er
medlemskap i politiske partier, i trossamfunn, i interesseorganisasjoner og i ideelle foreninger
verv o l i ideelle foreninger som har færre enn 100 medlemmer
enkeltstående foredrag, forelesninger o l.
Unntaket i annet ledd nr 1 og 2 gjelder ikke for sidegjøremål i ideelle foreninger hvor medlemmene har særlige gjensidige forpliktelser overfor hverandre (brorskapsforbund) [mindretallets forslag]
Investeringer som representerer eierinteresser i selskaper, skal registreres dersom de overstiger en grense som fastsettes av Kongen.
§ 18 Melding om sidegjøremål og investeringer. Sletting
En dommer skal melde fra om sidegjøremål til registerføreren snarest mulig, og senest innen en måned, etter at dommeren påtok seg sidegjøremålet. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:
dommerens tittel, navn og domstolstilknytning,
hva gjøremålet består i
hvem som eventuelt er oppdragsgiver
tidspunktet for og varigheten av gjøremålet
om dommeren mottar godtgjøring.
Et registrert sidegjøremål skal slettes når det er gått tre år etter at gjøremålet ble avsluttet.
Melding om investering skal inneholde navn og adresse for det selskap som den enkelte investering er foretatt i. Tidspunktet for når melding skal gis og når sletting skal skje, fastsettes i forskrift.
§ 19 Registerfører
Register over sidegjøremål føres av Domstoladministrasjonen [flertallets forslag] / departementet [mindretallets forslag]
§ 20 Innsynsrett
Enhver har rett til å gjøre seg kjent med opplysningene i registeret.
Domstoladministrasjonen [flertallets forslag] Departementet [mindretallets forslag] bestemmer hvordan opplysningene skal gjøres tilgjengelig for den som ber om innsyn.
§ 21 Lønn/godtgjøring fra tidligere eller framtidig arbeidssted
En dommer kan ikke motta lønn eller annen form for godtgjøring fra sin tidligere eller framtidige arbeidsgiver, eller sitt tidligere eller framtidige arbeidssted.
§ 22 Permisjoner
Den som tilsettes i fast dommerstilling, kan ikke ha permisjon fra stilling utenfor domstolene.
§ 23 Forskrift
Kongen kan gi utfyllende forskrift til kapitlet her.
Kapittel 5 Disiplinærtiltak og god dommerskikk (jf utredningens kapittel 10)
§ 24 Tiltak. God dommerskikk
Tilsynsutvalget kan treffe vedtak om disiplinærtiltak når dommeren forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk.
Som disiplinærtiltak kan en dommer gis kritikk eller advarsel.
Tilsynsutvalget kan gi en uttalelse om hva som er god dommerskikk uten at dommeren ilegges disiplinærtiltak.
Tilsynsutvalget kan ikke vurdere forhold som kan overprøves etter reglene i rettspleielovgivningen for øvrig.
§ 25 Tilsynsutvalget
Tilsynsutvalget består av
to medlemmer valgt av Stortinget
to dommere oppnevnt av Kongen
en advokat oppnevnt av Kongen,
alle med personlige varamedlemmer.
Valget eller oppnevningen skjer for en periode på fire år, med adgang til gjenvalg eller gjenoppnevning for én periode. Ingen kan velges eller oppnevnes etter fylte 70 år.
Valg eller oppnevning kan trekkes tilbake dersom et medlem ikke er i stand til eller villig til å utføre vervet på forsvarlig måte.
§ 26 Når Tilsynsutvalget trer i virksomhet. Klagerett
Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget har
parter, advokater, sakkyndige, vitner og andre personer som mener at en dommer har overtrådt bestemmelsene i § 24, og som selv har vært direkte berørt av dette
departementet
Domstoladministrasjonen [flertallets forslag]
domstolleder ved den domstol som dommeren er tilknyttet
Den Norske Advokatforening eller andre som har en særlig interesse i å få Tilsynsutvalgets vurdering av dommerens atferd.
Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget på grunn av forhold utenfor tjenesten har bare departementet, Domstoladministrasjonen [flertallets forslag] og domstolleder ved den domstol som dommeren er tilknyttet.
Dersom Tilsynsutvalget finner grunn til det, kan utvalget ta en sak til behandling når andre enn de som har klagerett etter første ledd eller annet ledd mener at det har skjedd brudd på god dommerskikk. Tilsynsutvalget kan også for øvrig ta en sak til behandling av eget tiltak.
Dommeren må klages inn for Tilsynsutvalget innen tre måneder etter at det kritikkverdige forhold som er grunnlag for klagen fant sted, eller etter at klager ble kjent eller burde vært kjent med dette forholdet. Det kan i forskrift fastsettes et annet utgangspunkt for fristen. Tilsynsutvalget kan ikke ta en disiplinærsak opp til behandling etter klage eller av eget tiltak, når det er gått mer enn ett år siden det kritikkverdige forhold fant sted, eller da dette ble kjent eller burde vært kjent.
§ 27 Saksbehandlingen i disiplinærsaker
For disiplinærsaker gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak.
/En part har rett til å forklare seg muntlig for Tilsynsutvalget. Dette gjelder likevel ikke dersom utvalget finner det åpenbart unødvendig av hensyn til sakens opplysning [flertallets forslag]./ En part kan gis rett til å forklare seg muntlig for Tilsynsutvalget dersom utvalget finner at slik forklaring vil være av betydning for sakens opplysning [mindretallets forslag]. Når utvalget finner at det vil være av vesentlig betydning for sakens opplysning, kan utvalget pålegge en part å avgi forklaring for utvalget. Utvalget kan bestemme at partsforklaring gis ved fjernavhør.
Tilsynsutvalget kan bestemme at det skal foretas avhør av vitner, og at vitneforklaringen gis ved fjernavhør.
Tilsynsutvalget treffer sine vedtak i møte. For at utvalget skal være vedtaksført, må alle medlemmer være til stede. Møtene holdes for lukkede dører. Når det holdes muntlige forhandlinger, og utvalget finner det forsvarlig av hensyn til sakens parter, kan utvalget bestemme at forhandlingene skal skje for åpne dører. I særlige tilfelle kan utvalget behandle en sak skriftlig.
Reglene i domstolloven kapittel 6 om habilitet gjelder tilsvarende for medlemmene av Tilsynsutvalget.
Tilsynsutvalget kan gi utvalgets leder eller et annet av utvalgets medlemmer myndighet til
å avvise en klage når det ikke foreligger klageadgang etter loven her
å avgjøre en klagesak når klagen er åpenbart ubegrunnet.
Tilsynsutvalgets vedtak i disiplinærsaker er offentlige i anonymisert form.
§ 28 Overprøving av Tilsynsutvalgets vedtak
Tilsynsutvalgets vedtak kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler.
Partene i forvaltningssaken kan bringe Tilsynsutvalgets vedtak inn for retten ved søksmål.
Søksmålsfristen er to måneder etter at partene ble underrettet om Tilsynsutvalgets vedtak.
Retten kan bare prøve vedtakets lovlighet, saksbehandling og faktiske grunnlag [flertallets forslag]./ Retten kan prøve alle sider av saken.Ved overprøving i herreds- eller byretten og i lagmannsretten skal retten settes med meddommere [mindretallets forslag].
For øvrig skal tvistemålslovens regler gjelde tilsvarende, bortsett fra reglene i lovens § 438.
§ 29 Forskrift
Kongen kan gi utfyllende forskrift til kapitlet her.
Kapittel 6. Den sentrale administrasjon av domstolene [flertallets forslag] (jf utredningens kapittel 6)
§ 30 Domstoladministrasjonen
Domstoladministrasjonen ledes av et styre, som skal sørge for at den sentrale administrasjon av domstolene skjer på en forsvarlig og hensiktsmessig måte.
Kongen kan gi Domstoladministrasjonen instruks om oppfølgning av kritikk fra Riksrevisjonen. For øvrig kan instruks om administrasjon av domstolene bare gis ved generelle regler rettet mot statlige organer.
§ 31 Domstoladministrasjonens styre
Styret består av
to medlemmer valgt av Stortinget
en høyesterettsdommer, en dommer ved lagmannsrett og en dommer ved herreds- eller byrett, oppnevnt av Kongen
to advokater oppnevnt av Kongen,
alle med personlige varamedlemmer.
Valget eller oppnevningen skjer for en periode på fire år, med adgang til gjenvalg eller gjenoppnevning for én periode. Ingen kan oppnevnes etter fylte 70 år.
Kongen kan avsette styret dersom det ikke følger opp kritikk fra Riksrevisjonen. Valg eller oppnevning av enkeltmedlem kan trekkes tilbake dersom det ikke er i stand til eller villig til å utføre vervet på forsvarlig måte.
§ 32 Styrets tilsettings- og instruksmyndighet
Styret har tilsettingsmyndigheten for Domstoladministrasjonens stillinger. For lederstillinger utenom stillingen som Domstoladministrasjonens direktør avgir direktøren innstilling. For andre stillinger avgis innstilling fra et innstillingsråd etter tjenestemannsloven.
Styret fastsetter eventuell stillingsinstruks for direktøren og instruks for saksbehandlingen i Domstoladministrasjonen.
§ 33 Domstolenes budsjett og bemanning
Domstoladministrasjonen fremmer forslag til budsjett for domstolene for departementet. Domstoladministrasjonens forslag følger Kongens forslag til statsbudsjett til Stortinget som trykt vedlegg.
Domstoladministrasjonen fastsetter antall faste dommerstillinger for den enkelte domstol. I tillegg kan det opprettes faste dommerstillinger felles for flere domstoler. Domstoladministrasjonen gir nærmere bestemmelser om organiseringen av disse dommernes tjeneste.
§ 34 Offentlighetens innsyn
Offentlig søkerliste til dommerstilling skal inneholde samtlige søkeres navn og alder og fullstendige opplysninger om deres utdanning og praksis i offentlig og privat virksomhet.
Styrets innstilling uten begrunnelse er offentlig. Det samme gjelder anmodning om tilleggsvurdering etter § 7, men uten at søkerens navn er offentlig, og styrets tilleggsinnstilling.
Offentlighetsloven § 5 første og annet ledd gjelder ikke for beslutninger i styret for Domstoladministrasjonen som er rettet mot institusjonens administrasjon.
Kapittel 6. Den sentrale administrasjon av domstolene [mindretallets forslag] (jf utredningens kapittel 6)
§ 30 Ansvar for den sentrale administrasjon av domstolene
Kongen bestemmer hvilket departement som har den sentrale administrasjon av domstolene.
§ 31 Domstolrådet
Domstolrådet er et rådgivende organ for departementet. Domstolrådet er sammensatt av medlemmene i Innstillingsrådet for dommere og Tilsynsrådet. Domstolrådet velger selv sin leder.
Domstolrådet gir uttalelse om de spørsmål om domstolene og deres administrasjon som det blir forelagt av departementet eller som det selv finner grunn til ta opp.
Kongen gir forskrift med nærmere bestemmelser om Domstolrådets saksbehandling og organisering av sekretariatsfunksjonen.
§ 32 Domstolenes budsjett
Kongen fremmer forslag for Stortinget om budsjett for domstolene. Domstolrådet kan be om at dets uttalelse om domstolenes budsjett blir gjort kjent for Stortinget.
§ 33 Domstolenes bemanning
Departementet fastsetter antall faste dommerstillinger for den enkelte domstol. I tillegg kan det opprettes faste dommerstillinger felles for flere domstoler. Kongen gir forskrift med nærmere bestemmelser om organiseringen av disse dommernes tjeneste.
§ 34 Offentlighetens innsyn
Offentlig søkerliste til dommerstillinger skal inneholde samtlige søkeres navn og alder og fullstendige opplysninger om deres utdanning og praksis i offentlig og privat virksomhet.
Innstillingsrådets innstilling uten begrunnelse er offentlig. Det samme gjelder anmodning om tilleggsvurdering etter § 7, men uten at søkerens navn er offentlig, og Innstillingsrådets tilleggsinnstilling.
Offentlighetsloven § 5 første og annet ledd gjelder ikke for Domstolrådets uttalelser til departementet.
Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser
§ 35 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.
Kongens oppnevning av medlemmer til styret for Domstoladministrasjonen etter § 31 [flertallets forslag] / Innstillingsrådet for dommere etter § 5 [mindretallets forslag] skjer første gang for to år for to dommere og en advokat eller jurist tilsatt i det offentlige.
Kongens oppnevning av medlemmer til Tilsynsutvalget etter § 25 skjer første gang for to år for advokaten og en dommer.
§ 36 Overgangsregler
Loven får ikke virkning for konstitusjoner, tilsettinger og oppnevninger som er foretatt før lovens ikraftredelse. Dette gjelder likevel ikke § 12 første ledd og kapittel 4 - 5.
§ 37 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:
I lov 21 desember1956 nr 1 skal § 3 tredje ledd lyde:
Paragrafen her gjelder ikke for dommere.