9 Sivilforsvarets oppgaver - dagens situasjon

9.1 Innledning

Sivilforsvaret er en landsdekkende hjelpeorganisasjon. Hovedmålet er å planlegge og iverksette tiltak av ikke-militær art som tar sikte på å forebygge skade på sivilbefolkningen ved krigshandlinger, samt å hjelpe til med å forebygge skader og råde bot på skader som ikke skyldes krigshandlinger.

Utvalget er i mandatet bedt om å gi anbefalinger om hvordan Sivilforsvarets oppgaver og ansvar bør løses i fremtiden, herunder også forholdet til krigsberedskap. Som grunnlag for dette, gis i det følgende en oversikt over Sivilforsvarets oppbygging, rettslige grunnlag, organisering, ressurser og virksomhet.

9.1.1 Sivilforsvarets opprinnelse 1

Opphavet til Sivilforsvaret er å finne i opprettelsen av et sivilt luftvern i Norge i 1936, til beskyttelse av sivilbefolkningen. Det ble opprettet 27 luftvernkretser i byer og tettsteder. Hver krets fikk en sjef for hver tjenestegren: brann, sanitet, varsling, samband osv. De største kommunene opprettet egne luftvernkontor. Politimestrene hadde det øverste formelle ansvaret i kretsen.

Luftvernets oppgaver var i hovedsak varsling, bygging av tilfluktsrom, evakuering og sanitetsoppgaver.

I begynnelsen ble det bestemt at mannskapet for luftvernet skulle bestå av frivillige, men rekrutteringen gikk for sakte. Etter at den første flyalarmen gikk i Oslo 9. april 1940, skjedde det mer med det sivile luftvern rundt om i landet i løpet timer og dager, enn det hadde gjort de siste fem årene. På mindre enn 7 uker var det innredet vern for over 60.000 mennesker i Oslo. Trondheim fikk nye tilfluktsrom for 1400 mennesker i løpet av en uke. Mye av planleggingen skjedde lokalt, uten hensyn til ordre og pålegg ovenfra. I mars 1941 tok det tyske politiet kontroll over luftvernet, men i praksis forble det sivile luftvern en norsk, anti-nazistisk organisasjon gjenom hele krigen.

I 1946 begynte oppbyggingen av et nytt sivilt forsvar. Den nye organisasjonen ble blant annet basert på såkalte fjernhjelpkolonner som skulle gi hjelp til områder der det enten ikke var sivilforsvar, eller der ødeleggelsene kunne forventes å bli meget store. Det nye Sivilforsvaret forble sivilt, underlagt Justisdepartementet. Den lokale ledelsen ble tidligere tillagt politimestrene. Allerede i 1948 var den nye sentralledelsen for Sivilforsvaret på plass. Sivilforsvaret fikk sin nye lov, som fremdeles er den gjeldende, 17. juli 1953.

Den økende virksomhet i 1950- og 1960-årene førte til at Sivilforsvarets sentralledelse i 1970 ble flyttet fra Justisdepartementet til det nyopprettede Direktoratet for sivilt beredskap, som fremdeles leder Sivilforsvaret. I det nye direktoratet inngikk også mesteparten av virksomheten til det tidligere Direktoratet for økonomisk forsvarsberedskap under Handelsdepartementet.

9.1.2 Sivilforsvarets lovgrunnlag

Lovgrunnlaget for Sivilforsvarets virksomhet er lov om Sivilforsvaret av 17. juli 1953 (Sivilforsvarsloven). I tillegg til bestemmelser om Sivilforsvarets organisasjon, tjenesteplikt mv., har loven bestemmelser om kommuners og privates sivilforsvarsmessige plikter. I tillegg til at den regulerer disse forhold i en beredskaps- og krigssituasjon, heter det at i den utstrekning og på de vilkår som Kongen bestemmer, skal sivilforsvaret også hjelpe til med å forebygge og råde bot på skader som ikke skyldes krigshandlinger, jf. lovens § 1, annet ledd.

9.1.3 Om tjenesteplikten i Sivilforsvaret

I henhold til sivilforsvarslovens § 23 kan menn og kvinner mellom 18 og 65 år som oppholder seg i riket, pålegges tjenesteplikt i Sivilforsvaret. I den såkalte egenbeskyttelsen kan også personer over 65 år pålegges tjenesteplikt. Personer mellom 16 og 18 år og over 65 år kan etter eget ønske, og etter nærmere vilkår, antas til tjeneste. Enhver som pålegges tjenesteplikt i Sivilforsvaret kan bli satt til å tjenestegjøre som befal eller instruktør. Vedkommende vil i så fall få nødvendig utdannelse for stillingen.

De tjenestepliktige i Sivilforsvaret er mannskaper som har avtjent militær førstegangstjeneste og som ikke har blitt plassert i mobiliseringsoppsetningen, mannskaper som er utskrevet direkte til tjeneste i Sivilforsvaret samt sivile vernepliktige som enten har valgt å avtjene siviltjenesten i Sivilforsvaret eller som er overført til Sivilforsvaret etter annen utført siviltjeneste.

9.1.4 Sivilforsvarets organisering

Direktoratet for sivilt beredskap utgjør Sivilforsvarets sentrale ledelse.

Sivilforsvaret har ca. 350 fast ansatte fordelt på 40 sivilforsvarskretser, tre regionale sivilforsvarsskoler og fem sivilforsvarsleire. Omkring 50 000 kvinner og menn er pålagt tjenesteplikt i Sivilforsvaret og utgjør mobiliseringsorganisasjonen.

Mobiliseringsorganisasjonen er inndelt i tre nivå:

• Nivå 1: Ca. 2 500 personer er organisert i Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG), med kort alarmeringstid.

• Nivå 2: Ca. 15 000 personer er organisert som katastrofeinnsatsavdelinger (IG) med noe lenger alarmeringstid. Sammen med fredsinnsatsgruppene utgjør disse den samlede beredskapen til Sivilforsvaret i fredstid.

• Nivå 3: Ca. 32 500 personer er tatt ut og rulleført for opplæring og øving ved beredskap, og vil sammen med nivå 1 og 2 utgjøre den totale krigsoppsettingen av Sivilforsvaret.

Fylkesmannen har et koordinerende ansvar for sivilt beredskap i fylket både i fred og krig, og er gitt ansvaret for tilsyn og samordning av all sivil beredskapsplanlegging i fylket. Hva angår Sivilforsvaret er fylkesmennene å finne i linjeorganisasjonen mellom Direktoratet for sivilt beredskap og sivilforsvarskretsene. Enkelte fylkesmenn har egne beredskapsavdelinger som også har ansvaret for sivilforsvarskretsene i sitt fylke, mens andre har valgt å legge disse oppgavene til andre avdelinger ved embetet.

Sivilforsvaret har pr. 01.01.2001 40 kretser, som hver ledes av en kretssjef. Kretssjefen er politimesteren i det distriktet der kretskontoret ligger. Under seg har kretssjefen en daglig leder (Sivilforsvarsinspektør) til å forestå den daglige driften av kretskontoret. Gjeldende instruks for Sivilforsvarets kretssjefer ble fastsatt av Direktoratet for sivilt beredskap 30.12.95. Politiets øvrige tjenestemenn kan beordres dersom situasjonen skulle tilsi det.

Antall sivilforsvarskretser og plassering av disse vil bli redusert i samsvar med nye politidistrikter, jf. St.meld. nr. 22 (2000-2001) Politireform 2000 og Innst.S. nr. 241 (2000-2001).

9.2 Sivilforsvarsoppgaver i krigstid

De fem tradisjonelle sivilforsvarstiltakene er:

Varsling

Sivilforsvaret har ansvaret for offentlig varsling ved beredskap/krig, og større katastrofer i fred. For å sende varsel disponerer Sivilforsvaret tyfoner som kan sende forskjellige signaler. Sivilforsvaret tester installasjonene to ganger i året. På landsbasis finnes det vel 1900 varslingsanlegg/tyfoner for varsling til befolkningen.

Tilfluktsrom

Tilfluktsrom er et sivilforsvarstiltak som skal verne befolkningen mot skader ved krigshandlinger. Etter 2. verdenskrig er det blitt bygget tilfluktsrom både i offentlig og privat regi. Pr. 1. januar 1996 var det plass i tilfluktsrom for omkring 2,6 millioner mennesker. Disse er fordelt på omlag 2,3 millioner plasser i private tilfluktsrom og omlag 280 000 i offentlige tilfluktsrom. Det er for tiden stopp i videre utbygging av tilfluktsrom, mens man utreder et nytt beskyttelseskonsept for sivilbefolkningen.

Krigsutflytting og evakuering

Krigsutflytting og evakuering er planlagt for vel 500 000 mennesker i byer, tettsteder og andre utsatte områder. Utflyttingsplaner kan også benyttes dersom det skulle bli nødvendig å evakuere områder på grunn av akutte forurensninger eller katastrofer.

Hjelpestyrker

Sivilforsvaret disponerer et stort antall mannskaper til bruk i såvel beredskap/krig som ved fredstidshendelser.

Informasjon

Sivilforsvaret har et medansvar for informasjon til sivilbefolkningen ved beredskap/krig etter nærmere bestemmelser og gjennom samarbeid med øvrige myndigheter. Det skal også drives nødvendig informasjonsarbeid i fredstid.

Beskyttelseskonseptet i endring

Tre av de ovennevnte sivilforsvarstiltakene, varsling, tilfluktsrom og evakuering/krigsutflytting, inngår i Norges nåværende beskyttelseskonsept for sivilbefolkningen. Dagens beskyttelseskonsept i Norge ble etablert som følge av erfaringene fra 2. verdenskrig og utviklingen av den kalde krigen. Tiltakene i konseptet skulle i utgangspunktet beskytte sivilbefolkningen mot overraskende angrep fra en annen stat, ta høyde for en langvarig krig med bruk av kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen og massiv bombing ved bruk av konvensjonelle våpen, samt en forsyningsmessig avsperring av landet.

Det arbeides for å etablere et nytt beskyttelseskonsept for sivilbefolkningen. Sammen med andre tiltak for å skape et robust samfunn, er det et mål for et nytt beskyttelseskonsept at det blant annet skal kunne håndtere usikkerheten i den sikkerhetspolitiske situasjon, dagens og fremtidens trussel, den fremtidige krigføringsmåte, samt utnytte de ressurser som allerede er lagt ned i det nåværende konseptet.

Et nytt beskyttelseskonsept vil være tema i en bebudet stortingsmelding om samfunnets sårbarhet, basert på Sårbarhetsutvalgets innstilling (NOU 2000:24).

9.3 Oppsetninger og styrker

Fredsinnsatsgrupper er omtalt nærmere nedenfor i punkt 9.5.

Innsatsgrupper

I tillegg til fredsinnsatsgruppene organiserer og øver alle sivilforsvarskretsene en eller flere innsatsgrupper (IG). Innsatsgruppene er større enheter som kan settes inn ved særlig ressurskrevende innsatser eller som supplement til FIG-ene ved oppdrag av lengre varighet. Hver innsatsgruppe består av 77 personer fordelt på tre tropper. Hver tropp er organisert på samme måte som en fredsinnsatsgruppe. Sivilforsvaret har 255 IG-er.

Støttegrupper

Innsatsgruppene kan ytterligere forsterkes med tjenester fra støttegrupper (STG). Støttegruppene løser primært forpleinings-, sambands- og ordensoppgaver.

Egenbeskyttelsen

Egenbeskyttelsen er en fellesbetegnelse på tilfluktsromstjeneste, krigsutflyttings-/evakueringstjeneste og rodetjeneste, og er kun rettet inn mot krigshendelser. DSB har fastsatt områder for nær 2000 egenbeskyttelseslag med cirka 20 000 mannskaper.

9.4 Materielle ressurser

Sivilforsvarets oppsetninger er utstyrt med moderne brannvern-, rednings-, sambands- og sanitetsmateriell. Det disponeres i tillegg en kjøretøypark. Landsomfattende varslingsanlegg og tilfluktsrom blir vedlikeholdt med tanke på en beredskapssituasjon.

Brannvern- og redningsmateriell

Brannvern- og redningsmateriellet omfatter blant annet ca 900 brannpumper med ca. 600 km brannslanger, motorsager, løfteputer, jekker, strømaggregat og frigjøringsutstyr.

Sanitetsutstyr

Hovedsakelig bærbart førstehjelpsutstyr satt sammen av infusjonsvæsker, oksygen, spjelkeutstyr, bandasjer, bårer og ulltepper.

Samband

Lett radiosamband og linjesamband. Kan knyttes opp i nettverk. Sambandsutstyret gjør det mulig å kommunisere med politi, brannvesen og andre redningsorganisasjoner.

Varsling

Sivilforsvaret har ansvaret for offentlig varsling ved beredskap og større katastrofer. Sivilforsvarets varslingsanlegg blir prøvet to ganger i året, vanligvis andre onsdag i månedene januar og juni. I St.prp. nr. 7 (2001-2002) er det foreslått bevilgninger til oppgradering av varslingssystemet for å øke mulighetene for å varsle sivilbefolkningen i akutte situasjoner.

Radioaktivitet og gassvern

Sivilforsvaret har 156 bærbare instrumenter («Automess») som kan måle radioaktiv stråling i fredstid. Disse instrumentene er fordelt over hele landet, og kan måle svært lave radioaktive verdier. Sivilforsvaret har ca. 350.000 vernemasker og 17.000 vernebager for barn. 100.000 av vernemaskene er beregnet for Sivilforsvarets innsatsstyrker.

9.5 Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG)

Sivilforsvaret er i tillegg til de ordinære beredskapsoppgavene engasjert innen sivil redningstjeneste. Sivilforsvaret har i økende grad støttet det ordinære hjelpeapparatet i håndtering og forebygging av større ulykker.

Til håndtering av denne type aktiviteter er Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG) opprettet. Det er etablert 119 slike grupper i like mange kommuner. Hver FIG er satt sammen av 20-25 personer som er rekruttert på lokalplanet av Sivilforsvaret. Til sammen omfatter gruppene omtrent 2 500 personer. Fredsinnsatsgruppene er opplært ved Sivilforsvarets skoler og trent innenfor områdene brann, redning, sanitet, omsorg, orden og samband. De er utrustet spesielt med tanke på fredsinnsats som en styrking av det lokale redningsapparatet. Personellet i gruppene får grunnleggende opplæring på en av Sivilforsvarets tre regionale skoler.

Politi-/lensmenn, brann- og helsevesen kan rekvirere fredsinnsatsgruppene ved behov. Rekvirenten kan varsle FIG-en direkte. FIG-en er utstyrt med personsøkere for rask varsling, lette radiostasjoner som kan operere mot politi, brannvesen og andre hjelpeorganisasjoner.

Kommunene har ansvar for lagring av FIG-materiell, men staten dekker alle utgifter ved innsatsene.

FIG-enes ressurser og kompetanse innebærer at de kan bistå ved ulike typer hendelser, så som:

• Leteaksjoner/ettersøkninger

• Dør-til-dør-aksjoner

• Avsperringer

• Trafikkregulering

• Belysning av åsted

• Vakthold

• Mottakssenter ved større ulykker på sjø og land

• Assistanse ved branner/skogbranner

• Vannforsyning

• Flom (lensing)

• Samleplass for evakuerte ved større branner

• Bistand ved ekstreme snøfall

• Bistand ved strømstans

• Dekontaminering av ABC-infisert personell og utstyr

• Annen materiell-/utstyrsbistand

FIG-ene bisto samfunnet med 315 innsatser i år 2000. I tid kan en innsats vare alt fra 2 timer til flere dager eller uker. Statistikken viser at innsatsbehovet er større i Nordland, Troms og Finnmark enn de øvrige fylkene til sammen. Rekvirering av bistand har i de siste årene vært markert stigende, og har kommet både fra politi, brann- og helsevesenet. Noe av årsaken til økningen er at tilbudet om bistand fra fredsinnsatsgruppene er blitt bedre kjent blant politi, brann- og helsevesen i kommunene.

Det var bistand ved leteaksjoner som utgjorde den største delen av FIG-enes bistand i år 2000, målt i antall innsatser. Fredsinnsatsgruppene bisto ved 138 leteaksjoner på landsbasis i år 2000. Deretter kommer bistand i forbindelse med flom/orkan som utgjorde 55 innsatser, og bolig- og industribranner der FIG-gruppene bisto ved 35 tilfeller i 2000.

Målt i antall mannskapstimer var FIG-enes bistand ved gassulykken på Lillestrøm, og i forbindelse med uværet i Nord-Norge vinterstid, blant de mest omfattende.

FIG-ene er oppsatt med egen bil og/eller tilhengere, og har egen materielloppsetning. Enkelte FIG-er disponerer snøscootere, mens noen disponerer egen båt. FIG-ene i Oslo har fått to mobile dekontamineringsenheter for ABC-beskyttelse.

Brannmateriell

• Fox motorsprøyte

• 1 1/2", 2 1/2" og 4" slanger med Nor kuplinger (kapasitet 1600 l/p min.)

• Stendere, grenrør, strålerør, overganger

• Vannskjerm

• Spader og spett

• Brannbekledning

Redningsmateriell

• Heveputer

• Motorsag

• Viretalje, løftestropp

• Strømaggregater

• Lysutstyr (stasjonært og bærbart)

Sanitetsmateriell

• Bærbart sanitetsmateriell (SORA) bygget opp med moduler (infusjonsvæsker, oksygen, spjelkeutstyr, bandasjer, bårer og ulltepper)

• Materiellet er dimensjonert for å kunne drive en samlepass for skadde

• Sanitetsvesker for egne mannskaper

Orden/sambandsmateriell

• Sperrebånd

• Vester

• Bærbare radioer

9.6 Sivilforsvarets skoler

Sivilforsvaret har tre regionale skoler som driver opplæringsvirksomhet for Sivilforsvarets egne mannskaper og for ulike samarbeidspartnere og kunder innen feltet helse-, miljø-, og sikkerhet (HMS).

Skolene ligger henholdsvis i Trondheim, på Jæren og Starum og har som hovedoppgave å utdanne personell til Sivilforsvarets oppsetninger. I tillegg til opplæring av eget personell, har skolene i de senere årene utnyttet ledig kapasitet il å gjennomføre kurs innen beredskap og sikkerhet for andre aktører i redningstjenesten og statlige, kommunale og private virksomheter. HMS-opplæring er en økende virksomhet ved alle skolene.

Sivilforsvarskurs

• Grunnopplæring for mannskaper i innsatsgrupper (IG) og fredsinnsatsgrupper (FIG)

• Lagførerkurs for lagfører i brann/redningslag

• Lagførerkurs for lagfører i sanitetslag

• Kurs for troppssjefer/fredsinnsatsgruppeledere i IG/FIG

• Videreopplæring fredsinnsatsgruppeleder

• Kurs for innsats- og støttegruppeleder

• Instruktørkurs for troppsbefal i Sivilforsvarets avdelinger

• Grunnopplæring for mannskaper i orden/samband

• Radiacmåletjenesten

• Kurs for medisinsk fagpersonell

• Kurs for kvartermester

Beredskaps- og sikkerhetskurs

• Kurs i samvirke på skadested

• Kurs for ordens- og sikringspersonell i industrivernpliktige bedrifter

• Kurs i psykisk og sosial omsorg ved ulykker m.m.

• HMS-kurs

Til illustrasjon av fordelingen av kursvirksomheten på ulike brukergrupper, nevnes at av 5738 elevdøgn ved Sivilforsvarets skole på Starum i 2000, gjaldt 3699 elevdøgn ordinære kurs for Sivilforsvarets tjenestepliktige personell og 683 elevdøgn kurs/seminarer for etatens faste ansatte. 1213 elevdøgn gjaldt kurs for redningstjenesten og 143 elevdøgn kurs for Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. I tillegg holdt skolen kortere kurs for offentlige brukere (skoler mv.) og private bedrifter med henholdsvis 2390 og 1309 elevtimer.

9.7 Sivilforsvarets leire

Sivilforsvaret har fem leire. Disse ligger i Buskerud, Østfold, Vest-Agder, Møre og Romsdal og Nordland. Fra å bedrive ren sivilforsvarsaktivitet, er mye av virksomheten de senere år rettet mot samarbeidspartnere innen redningstjenesten, som benytter leirenes fasiliteter i forbindelse med avvikling av kurs og øvelser.

9.8 Oppgaver i fredstid - samarbeidsparter

Følgende oversikt omfatter bistandsoppgaver som utføres dels med utskrevne mannskaper, dels ved Sivilforsvarets faste ansatte. Omfanget av de enkelte oppgaver varierer sterkt.

Sentrale, regionale og lokale myndigheter: