14 Rett til permisjon

14.1 Innledning

Lovutkastet kap. VII gir bestemmelser om permisjon. Kapitlet omfatter rett til permisjon for arbeidstaker ved svangerskap, fødsel og adopsjon, ved barns og barnepassers sykdom og ved pleie og omsorg av nære pårørende, samt ved utdanning, militærtjeneste mv. og utøvelse av offentlige verv. Kapitlet gir i tillegg en bestemmelse om arbeidstakers varslingsplikt.

Sjømannsloven gir regler om permisjon ved graviditet og fødsel mv. i § 13 nr. 2 og 3 og om velferdspermisjon i § 11. Nærmere regler er gitt i en egen permisjonsforskrift.1 Arbeidsmiljølovens permisjonsregler er samlet i et eget kap. 12. Samlet sett gir arbeidsmiljøloven sterkere og klarere permisjonsrettigheter enn sjømannsloven. I tillegg er rettighetene etter arbeidsmiljøloven i større grad enn i sjømannsloven hjemlet direkte i loven. I mandatet er det særlig nevnt at arbeidstakeres rett til permisjon er styrket i arbeidsmiljøloven sammenlignet med sjømannsloven.

Nedenfor gir utvalget en generell vurdering av om permisjonsrettighetene i skipsarbeidsloven bør utvides og bringes på linje med rettighetene etter arbeidsmiljøloven (punkt 14.2). Deretter gis spesielle merknader til de enkelte bestemmelsene i lovutkastet kap. VII (punkt 14.3).

14.2 Utvidelse av permisjonsrettigheter

Utvalget tar utgangspunkt i at permisjonsrettighetene i skipsfart så langt som mulig bør tilsvare rettighetene i arbeidslivet på land. Rett til permisjon er et viktig gode i et moderne arbeidsliv. Permisjonsrettigheter er særlig viktige for å kunne tilpasse deltakelse i arbeidslivet til familieliv og omsorgsforpliktelser, og har slik sett en likestillingsmessig side. Utvalget går derfor inn for at permisjonsrettighetene i skipsarbeidsloven i all hovedsak harmoniseres med arbeidsmiljøloven. Særlige utfordringer ved avvikling av permisjoner for arbeidstakere på skip begrunner imidlertid andre løsninger på enkelte punkter, se nærmere nedenfor.

Ved vedtakelsen av ny arbeidsmiljølov i 2005 ble lovens bestemmelser om rett til permisjon forenklet og samlet i et eget kap. 12. Det ble også gjort enkelte mindre materielle endringer.2 Hensynet til brukervennlighet tilsier etter utvalgets syn en tilsvarende lovteknisk løsning i lovutkastet. Dette innebærer at permisjonsrettighetene samles i et eget kap. VII og at bestemmelsene i utgangspunktet struktureres og utformes etter mønster av aml. kap. 12. Utvalget er likevel kommet til at nærmere bestemmelser om de enkelte typer permisjoner kan overlates til forskrift i større grad enn etter arbeidsmiljøloven.

Utvalget vil poengtere at det i all hovedsak er retten til fri fra arbeidet som reguleres i kapitlet, retten til økonomiske ytelser under permisjonen beror normalt på andre regler. For permisjon i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon er det i første rekke folketrygdloven kap. 14 som gir rett til løpende ytelser til erstatning for bortfalt inntekt. For mange arbeidstakere vil en rett til lønn i permisjonstiden følge av tariffavtale. I tillegg kan den individuelle arbeidsavtale gi krav på lønn eller andre ytelser under permisjon.

Svangerskap kan utløse behov for tilrettelegging av arbeidsplassen og kan gjøre arbeidstakeren mer utsatt for uheldig påvirkning fra arbeidsmiljøet. Skipssikkerhetsloven stiller helsemessige krav til skipet som arbeidsplass og gir regler om tilrettelegging for den enkelte, se særlig ssl. §§ 21 og 22. Utvalget viser til forslaget om å tydeliggjøre kravet om at arbeidsmiljøet på skipet skal være fullt forsvarlig, se punkt 20.2.

Arbeidsmiljøloven setter enkelte grenser for permisjonsrettighetene ut fra hensynet til virksomhetens behov, se § 12-1 om svangerskapskontroll, § 12-6 om delvis permisjon og § 12-11 om utdanningspermisjon. Utvalget vil likevel peke på at det knytter seg enkelte særlige utfordringer til permisjonsrettigheter for arbeidstakere på skip. Permisjoner på kort varsel eller med kort varighet kan være ekstra vanskelig å gjennomføre i praksis. For eksempel vil det være problematisk å gjennomføre en rett til fri ved barns sykdom for arbeidstakere på skip som er på en lengre utfart langt fra hjemstedet.

Utvalget mener de særlige hensynene i skipsfart i stor grad er ivaretatt ved utformingen av de enkelte bestemmelsene i lovutkastet. Utvalget viser til at fri for svangerskapskontroll (§ 7-2) og delvis permisjon (§ 7-6) er betinget av at det ikke medfører vesentlige ulemper for virksomheten. Det er videre åpnet for unntak i forskrift fra retten til permisjon ved barn eller barnepassers sykdom for visse typer fart (§ 7-8).

Særlige utfordringer ved avvikling av kortvarige permisjoner har imidlertid ført til at utvalget ikke foreslår en bestemmelse om rett til ammefri tilsvarende aml. § 12-8. Der det er behov for ammefri og det er forenelig med arbeidstidsordningen, mener utvalget likevel at arbeidsgiver bør legge til rette for dette.

Utvalget vil ikke foreslå å videreføre skipsførerens og rederiets rett til å kreve at en gravid arbeidstaker søker permisjon fra tjenesten om bord. Etter permisjonsforskriften § 4 kan dette kreves når svangerskapet har vart i minst seks måneder. I innenriksfart er det gjort unntak fra permisjonsplikten dersom kvinnen ønsker å fortsette i tjenesten og ved legeerklæring kan dokumentere at dette kan skje uten fare for henne selv, fosteret eller den forestående fødselen.

Arbeidsmiljøloven inneholder ingen bestemmelse om rett til å kreve at den gravide søker permisjon. I kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ligger imidlertid plikt til særskilte risikovurderinger og tilretteleggingstiltak overfor gravid arbeidstaker. Kravene som stilles i medhold av arbeidsmiljøloven er presisert i forskrift.3 Tunge løft, arbeid ved høye temperaturer og ubekvem arbeidstid er eksempler på sider ved arbeidsmiljøet som kan utgjøre en særlig belastning for en gravid arbeidstaker og som kan være uheldig for barnet. Aktuelle tilretteleggingstiltak kan være endringer i arbeidsoppgaver, arbeidsutstyr og arbeidstid og eventuelt omplassering. Når den gravide ikke kan utføre sitt vanlige arbeid på grunn av arbeidsmiljørisiko for seg selv eller fosteret, og tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig, har hun rett til svangerskapspenger etter ftrl. § 14-4. Disse svangerskapspengene trekkes ikke fra perioden med rett til foreldrepenger.

Rederiet vil ha et tilsvarende ansvar for arbeidsmiljø og tilrettelegging etter skipssikkerhetsloven. Utvalget foreslår å utvide reguleringen i ssl. kap. 4 med et krav om at arbeidsmiljøet om bord er fullt forsvarlig, se punkt 20.2. På denne bakgrunn mener utvalget at nærmere bestemmelser om rederiets tilretteleggingsplikt overfor gravide hører hjemme i forskrift til skipssikkerhetsloven. Slike bestemmelser vil klargjøre rederiets adgang til å omplassere og eventuelt kreve at gravid arbeidstaker fratrer tjenesten om bord der det er nødvendig av helse- eller sikkerhetsmessige grunner. Utvalget viser videre til den gravides rett til frivillig svangerskapspermisjon etter utkastet § 7-2. For øvrig kan utvalget ikke se at det er behov for en rett for rederiet til å kreve at den gravide søker permisjon.

I dag kan tvister om delvis permisjon etter sjømannsloven behandles av den tvisteløsningsnemnda som er opprettet etter aml. § 17-2. Utvalget har gått inn for at nemnda ikke skal ha kompetanse til å behandle tvister etter skipsarbeidsloven, se punkt 13.2.

Utvalget har heller ikke sett behov for en egen bestemmelse tilsvarende aml. § 12-15. Den viser til at trossamfunnsloven § 27 a gir rett til permisjon ved religiøse høytider for arbeidstakere som ikke tilhører Den norske kirke.

14.3 Spesielle merknader til kapittel VII

Til § 7-1 Svangerskapskontroll

Bestemmelsen gir rett til fri i forbindelse med svangerskapskontroll. Retten er en videreføring av § 2 i permisjonsforskriften og samsvarer i hovedtrekk med aml. § 12-1.

Bestemmelsen skiller seg fra de øvrige permisjonsrettighetene ved at den ikke bare gir rett til fri, men også gir rett til lønn under fraværet fra arbeidet.

Retten til fri med lønn gjelder svangerskapskontroll og er avgrenset til å gjelde slik kontroll som ikke med rimelighet kan finne sted utenfor arbeidstiden, se første punktum. Arbeidstakere som jevnlig har fri på dagtid i ukedager må i utgangspunktet forventes å avtale tid for svangerskapskontroll utenfor arbeidstiden.

Annet punktum stiller et tilleggskrav begrunnet i særlige forhold på skip. Det kreves at fraværet skal arrangeres slik at det ikke er til vesentlig ulempe for skipets drift. For eksempel bør arbeidstaker som skal på en lengre fart sørge for svangerskapskontroll i forkant.

Til § 7-2 Svangerskapspermisjon

Bestemmelsen gir rett til permisjon under svangerskapet og viderefører § 3 i permisjonsforskriften. Løsningen avviker noe fra retten til svangerskapspermisjon etter aml. § 12-2. Permisjon i medhold av bestemmelsen utløser et særlig oppsigelsesvern i § 5-8.

Retten til svangerskapspermisjon gjelder når svangerskapet har vart i seks måneder, det vil i praksis si de siste tre månedene av svangerskapet. Formålet er å gi den gravide mulighet til å velge ro og restitusjon den siste perioden før fødselen. Permisjonen etter denne bestemmelsen er frivillig og krever ingen nærmere begrunnelse.

Svangerskapspermisjon etter § 7-2 skal regnes med i den samlede perioden for foreldrepermisjon, jf. § 7-5 første ledd. Retten til frivillig svangerskapspermisjon korresponderer med retten til å begynne uttaket av foreldrepenger 12 uker før fødselen etter ftrl. § 14-10 første ledd. Normalt vil mor ta ut svangerskapspermisjon i minst tre uker før fødsel. Grunnen er at mor har krav på foreldrepenger i denne perioden, og denne retten faller bort dersom den ikke benyttes, jf. ftrl. § 14-10 første ledd.

Til § 7-3 Omsorgspermisjon

Bestemmelsen fastsetter rett til omsorgspermisjon tilsvarende aml. § 12-3 og i tråd med hovedtrekkene i permisjonsforskriften § 5. Formålet med permisjonen er å gjøre det mulig for far å bistå mor i tiden rundt fødselen. Omsorgspermisjon gir ikke rett til trygdeytelser etter folketrygdloven, men rett til lønn kan følge av tariffavtale eller individuell avtale. Permisjon i medhold av bestemmelsen utløser et særlig oppsigelsesvern i § 5-8.

Første ledd gir i første punktum far rett til omsorgspermisjon i forbindelse med fødselen. Fars permisjonsrett er en videreføring av permisjonsforskriften § 5, likevel slik at permisjonstidens lengde er redusert fra fire til to uker. Permisjonstid på to uker er i tråd med aml. § 12-3. En rett til lengre permisjon kan imidlertid følge av tariffavtale eller individuell avtale.

Annet punktum er ny og åpner for at fars permisjonsrett kan utøves av en annen som bistår moren dersom foreldrene ikke bor sammen. En arbeidstaker som bistår en kvinne i en slik situasjon, for eksempel en slektning eller en venninne, kan altså kreve permisjon fra arbeidet i medhold av bestemmelsen.

Annet ledd er ny og gir tilsvarende rettigheter for adoptivforeldre og fosterforeldre i forbindelse med overtakelse av omsorgen for barnet. Retten til omsorgspermisjon gjelder likevel ikke ved stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 år.

Til § 7-4 Fødselspermisjon

Bestemmelsen er ny og pålegger mor til å ta permisjon de første seks ukene etter fødselen. Plikten til å ta fødselspermisjon tilsvarer aml. § 12-4. Plikten er begrunnet i morens helsemessige behov for restitusjon og hvile etter fødselen og i hensynet til barnet.4 Selv om moren ønsker å arbeide i perioden, kan arbeidsgiver ikke tillate dette med mindre hun fremlegger legeattest som viser at det er dokumenterte medisinske grunner til at det er bedre for henne å komme i arbeid.

Plikten til å ta fødselspermisjon gjelder også ved dødfødsel eller der moren fratas omsorgen for barnet.5 I slike tilfeller kan det være aktuelt med legeattest for likevel å kunne arbeide.

Mors plikt til å ta ut fødselspermisjon korresponderer med at retten til foreldrepenger de første seks ukene etter fødselen er forbeholdt mor, jf. ftrl. § 14-9 femte ledd.

Permisjon i medhold av bestemmelsen utløser et særlig oppsigelsesvern i § 5-8.

Til § 7-5 Foreldrepermisjon

Bestemmelsen regulerer rett til foreldrepermisjon i tråd med prinsippene i permisjonsforskriften §§ 6 og 7. Permisjonsretten er noe utvidet for å bringes på nivå med aml. § 12-6. Rett til foreldrepermisjon gjelder i forbindelse med fødsel, adopsjon og ved overtakelse av omsorgen for fosterbarn. Permisjon i medhold av bestemmelsen utløser et særlig oppsigelsesvern i § 5-8.

Første ledd, første punktum gir foreldrene rett til permisjon i til sammen 12 måneder når et barn er født. Retten viderefører permisjonsforskriften § 6. Svangerskapspermisjon etter § 7-2 og fødselspermisjon etter § 7-4 skal medregnes i de 12 månedene. Permisjonsretten etter første ledd er ment å gi rett til fri fra arbeidet minst i den perioden arbeidstaker har krav på ytelser etter folketrydloven. Det er derfor presisert i annet punktum at permisjonsretten uansett gjelder i den perioden arbeidstaker har krav på foreldrepenger etter folketrydloven.

Annet ledd er ny og gir hver av foreldrene rett til 12 måneders permisjon i tillegg til permisjonen etter første ledd. Slik utvidet foreldrepermisjon er betinget av at den tas ut umiddelbart etter permisjon etter første ledd, se første punktum. Dersom den ordinære foreldrepermisjonen etter første ledd tas ut som delvis permisjon i medhold av § 7-6, følger det av annet punktum at retten til utvidet foreldrepermisjon faller bort.

Utvidet foreldrepermisjon gir i utgangspunktet ikke rett til foreldrepenger etter folketrygdloven, men andre stønader kan være aktuelle. Formålet er å gi arbeidstakere mulighet til å være hjemme med små barn i en lengre periode uten å miste tilknytningen til arbeidslivet.6

Tredje ledd gir særregler om foreldrepermisjon. Når foreldrene ikke har felles omsorg for barnet kan retten til foreldrepermisjon etter første ledd utøves av en annen som har omsorg for barnet, jf. første punktum. Dette kan for eksempel være aktuelt for morens nye samboer. Det er forutsatt en viss tilknytning til den som tar ut permisjon,7 men det avgjørende er at personen rent faktisk yter omsorg for barnet.

Annet punktum gir rett til utvidet foreldrepermisjon etter annet ledd i en lengre periode – i inntil to år – for arbeidstaker som er alene om omsorgen for barnet.

Fjerde ledd fastsetter tilsvarende permisjonsrettigheter for adoptivforeldre og fosterforeldre når omsorgen for barnet overtas, se første punktum. En arbeidstaker som har hatt mindre enn vanlig samvær med sitt barn og som tildeles foreldreansvar når den andre av foreldrene dør, får også tilsvarende permisjonsrettigheter, jf. annet punktum. På samme måte som i § 7-3 gjelder permisjonsrettighetene likevel ikke ved stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 år, jf. tredje punktum.

Til § 7-6 Delvis permisjon

Bestemmelsen er ny og åpner for at svangerskapspermisjon, fødselspermisjon og det første året av foreldrepermisjonen kan tas ut som delvis permisjon. Permisjonsforskriften gir enkelte bestemmelser om delvis permisjon i § 8. Adgangen til delvis permisjon er imidlertid fullt ut i samsvar med aml. § 12-6. Permisjon i medhold av bestemmelsen utløser et særlig oppsigelsesvern i § 5-8.

Første ledd fastsetter prinsippet om at arbeidstaker kan velge å ta ut permisjoner etter § 7-2 (svangerskapspermisjon), § 7-4 (fødselspermisjon) og § 7-5 første ledd (det første året av foreldrepermisjonen) som delvis permisjon. Delvis permisjon korresponderer med adgangen til gradert uttak av foreldrepenger i ftrl. § 14-16. Reglene skal gjøre det mulig å kombinere delvis arbeid med graderte foreldrepenger i en lengre periode.

Annet ledd setter enkelte begrensninger. Det fremgår av første punktum at delvis permisjon er betinget av at arbeidstaker og arbeidsgiver inngår skriftlig avtale om dette. Utgangspunktet er at arbeidstakers ønsker om delvis permisjon skal imøtekommes, jf. annet punktum. Arbeidsgiver kan bare avslå delvis permisjon dersom det medfører vesentlig ulempe for virksomheten. Muligheten for å få arbeidet utført gjennom omorganisering eller en tilfredsstillende vikarordning vil være viktige momenter ved arbeidsgivers skjønnsmessige vurdering.8 I skipsfart vil det særlig ha betydning om en delvis permisjon kan tilpasses virksomhetens arbeidstidsordning. Dersom den ønskede modellen for delvis permisjon bryter med arbeidstidsordningen, vil det kunne utgjøre en vesentlig ulempe. En delvis permisjon må som et klart utgangspunkt fordeles forholdsmessig mellom arbeids- og friperioder.

Et annet moment er om virksomheten påføres en urimelig økonomisk belastning. Merutgifter som følge av vikarbehov er i seg selv ikke tilstrekkelig.9

Tredje ledd setter en tidsmessig ramme for uttaket på tre år. Permisjonsrettigheter som ikke er avviklet i løpet av tre år, faller bort.

Til § 7-7 Varslingsplikt

Bestemmelsen pålegger arbeidstaker en plikt til å varsle arbeidsgiver om permisjonsuttak. Varslingsplikten er i samsvar med aml. § 12-7 og viderefører hovedtrekkene i permisjonsforskriften § 8 femte og sjette ledd og § 9. Varsel i god tid er viktig for at arbeidsgiver skal kunne gjøre tilpasninger, for eksempel ved å overføre oppgaver til andre eller hente inn vikar.

Etter første punktum gjelder varslingsplikten permisjon etter § 7-2 (svangerskapspermisjon), § 7-3 (omsorgspermisjon), § 7-4 (fødselspermisjon), § 7-5 (foreldrepermisjon) og § 7-6 (delvis permisjon). Utgangspunktet er at varsel skal gis snarest mulig; i tillegg er det satt frister for når varsel «senest» skal gis som avhenger av lengden på permisjonen. Varsel skal senest gis en uke i forveien ved fravær utover to uker, senest fire uker i forveien ved fravær utover tolv uker og senest tolv uker i forveien ved fravær ut over ett år. Det er ikke satt noen formkrav, et muntlig varsel vil derfor være tilstrekkelig.

Annet punktum regulerer rettsvirkningene ved brudd på fristene. Varslingsfristene er ordensregler, og brudd medfører ikke tap av retten til permisjon.10 Bestemmelsen sier uttrykkelig at permisjonen ikke skal utsettes ved fristbrudd dersom dette skyldes at permisjon er nødvendig på grunn av forhold som arbeidstakeren ikke kjente til da vedkommende senest skulle varslet. Dersom fristbruddet ikke skyldes uventede forhold, vil arbeidsgiver kunne kreve permisjonen forskjøvet tilsvarende fristoversittelsen.

Det er i tillegg satt særskilte varslingskrav i § 7-11 og åpnet for varslingskrav i forskrift i tilknytning til §§ 7-9 og 7-10.

Til § 7-8 Barns og barnepassers sykdom

Bestemmelsen er ny og gir rett til fri ved barns eller barnepassers sykdom. Bestemmelsen svarer til aml. § 12-9, men er betydelig forenklet. Sjml. § 11 første ledd gir i dag rett til velferdspermisjon der sjømannens barn er «alvorlig syk» og for øvrig dersom det er en «velferdssak» å få permisjon, jf. annet ledd.

Det er foreslått adgang til å fravike bestemmelsen i tariffavtale for NIS-skip, se punkt 20.5.

Første ledd fastsetter en rett for arbeidstaker som har omsorg for barn, til permisjon når barnet er sykt eller trenger legeundersøkelse. Retten gjelder tilsvarende når den som har det daglige tilsynet med barnet er syk eller selv er i tilsvarende permisjon.

Annet ledd gir rett til permisjon ved barnets opphold ved helseinstitusjon, i tiden etter utskrivning og dersom barnets skade eller sykdom er svært alvorlig, langvarig eller barnet har nedsatt funksjonsevne. Bestemmelsen er generelt formulert, men er forutsatt presisert i forskrift etter mønster av aml. § 12-9 annet, tredje og fjerde ledd.

Tredje ledd gir forskriftshjemmel for nærmere bestemmelser om permisjonen, blant annet om permisjonens omfang (bokstav a) og hvilke barn permisjonsretten gjelder (bokstav b). Utvalget forutsetter at det ved utformingen av forskriften tas utgangspunkt i hvordan permisjonen er regulert i aml. § 12-9, som korresponderer med rett til stønad etter ftrl. kap. 9. Utvalget overlater likevel til departementet å vurdere om visse tilpasninger er nødvendig i skipsfart.

Det er også åpnet for at forskriften gjør unntak for visse typer fart (bokstav c). Utvalget peker på at permisjoner på kort varsel eller med kort varighet kan skape særlige utfordringer i skipsfart, se punkt 14.2. Siden permisjon ved barns eller barnepassers sykdom typisk vil oppstå på kort varsel og være kortvarig, mener utvalget at det er behov for unntak for visse typer fart.

Til § 7-9 Omsorg for og pleie av nære pårørende

Bestemmelsen er ny og gir rett til permisjon ved omsorg for og pleie av nære pårørende. Denne permisjonsretten utvider og klargjør retten til velferdspermisjon etter sjml. § 11, som blant annet gir rett til permisjon der sjømannens foreldre eller ektefelle er alvorlig syke. Bestemmelsen tilsvarer aml. § 12-10, men er enklere formulert.

Det er foreslått adgang til å fravike bestemmelsen i tariffavtale for NIS-skip, se punkt 20.5.

Første ledd gir i første punktum rett til permisjon for pleie av nære pårørende i hjemmet i livets sluttfase. Annet punktum gir rett til permisjon for nødvendig omsorg for nære pårørende. Bestemmelsen er generelt utformet, men er forutsatt presisert i forskrift etter mønster av aml. § 12-10, som korresponderer med rett til omsorgspenger etter ftrl. § 9-6.

Annet ledd gir hjemmel for forskrift om nærmere bestemmelser om permisjonsretten. Det er fremhevet at forskriften kan gi bestemmelser om hvilke personer som skal anses som nære pårørende (bokstav a), omfanget av permisjonen (bokstav b), dokumentasjon av nødvendig omsorg (bokstav c) og varslingsplikt (bokstav d).

Til § 7-10 Utdanningspermisjon

Bestemmelsen er ny og gir rett til utdanningspermisjon. Retten til velferdspermisjon i sjml. § 11 omfatter trolig ikke rett til utdanningspermisjon. Bestemmelsen tilsvarer aml. § 12-11, men er forenklet. Permisjonsretten korresponderer i alminnelighet ikke med rett til ytelser etter folketrygdloven, men kan utløse rett til stønad og lån fra Statens lånekasse for utdanning.

Det er foreslått adgang til å fravike bestemmelsen i tariffavtale for NIS-skip, se punkt 20.5.

Etter første ledd er retten til utdanningspermisjon betinget av en viss tid i arbeidslivet (minst tre år) og en viss ansettelsestid hos arbeidsgiver (de siste to årene). Permisjonen kan tas helt eller delvis, men det gjelder en tidsbegrensning på tre år. Arbeidstaker har derfor for eksempel ikke krav på å fordele en treårig utdanning over flere år.11

Annet ledd gir forskriftshjemmel. Utvalget forutsetter at hjemmelen benyttes til å gi nærmere bestemmelser, blant annet om krav til utdanningstilbudets innhold (bokstav a), forhold hos arbeidsgiver som gir rett til å nekte permisjon (bokstav b), rett til ny utdanningspermisjon (bokstav c), varslingskrav (bokstav d og e) og unntak fra retten til permisjon for visse arbeidsgivere (bokstav f).

Til § 7-11 Militærtjeneste mv.

Bestemmelsen er ny og gir rett til permisjon ved avvikling av militærtjeneste og lignende tjeneste. Permisjonsretten tilsvarer aml. § 12-12. Sjømannsloven gir ikke rett til permisjon i slike tilfeller. Permisjon i medhold av bestemmelsen utløser et særlig oppsigelsesvern i § 5-9, se punkt 12.3.3. Folketrygdloven gir ikke en korresponderende rett til ytelser, men tjenestegjøringen vil gi rett til kompenserende ytelser etter nærmere regler.

Det er foreslått adgang til å fravike bestemmelsen i tariffavtale for NIS-skip, se punkt 20.5.

Første ledd fastsetter selve permisjonsretten. Permisjonsretten etter første punktum gjelder militærtjeneste, uavhengig av om den er pliktig eller frivillig, samt «lignende allmenn vernetjeneste». Dette omfatter heimevernstjeneste, vernepliktig sivilarbeid og annet sivilt arbeid som eventuelt skulle bli pålagt.12

Annet punktum gir samme rett til permisjon ved frivillig tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner som er organisert av norske myndigheter. Permisjonsretten er da begrenset til til sammen 24 måneder og er betinget av at arbeidstaker snarest mulig etter å ha inngått bindende avtale om tjenestegjøring i slike styrker, varsler arbeidsgiver om dette.

Annet ledd inneholder et krav om at arbeidstaker varsler arbeidsgiveren dersom vedkommende ønsker å fortsette i stillingen etter permisjonen, se første punktum. Manglende varsel får betydning for når arbeidstaker kan kreve å komme tilbake i arbeid; arbeidsgiveren har etter annet punktum ikke plikt til å ta arbeidstaker tilbake i arbeid før en måned etter mottak av varsel om når arbeidet kan gjenopptas.

Til § 7-12 Offentlige verv

Bestemmelsen er ny og gir rett til permisjon i tilknytning til offentlige verv som tilsvarer aml. § 12-13. Sjømannsloven inneholder ingen tilsvarende bestemmelse.

Det er foreslått adgang til å fravike bestemmelsen i tariffavtale for NIS-skip, se punkt 20.5.

Permisjonsretten er begrenset til å gjelde den tid som er nødvendig for å oppfylle lovbestemt møteplikt i offentlige organer. Dette vil omfatte representasjon til statlige, fylkeskommunale og kommunale verv, styrer, råd og utvalg mv. opprettet i medhold av lov. Utenfor faller for eksempel arbeid i politiske partiorganisasjoner. Siden retten er knyttet til møteplikt, kan det kun kreves permisjon for selve møtetiden. Tid til forberedelse og annet arbeid for å ivareta vervet, faller utenfor.13

Permisjonen utløser ikke rett til ytelser etter folketrygdloven, men kompenseres normalt av det offentlige organet man er oppnevnt av.