20 Øvrige bestemmelser

20.1 Innledning

Lovutkastet kap. XIII regulerer tre spørsmål; ikrafttreden av loven (§ 13-1), endringer i annen lovgivning (§ 13-2) og fravik fra loven i henhold til NIS-loven § 8 første ledd (§ 13-3).

Endringer i annen lovgivning dreier seg først og fremst om endringer skipssikkerhetsloven (punkt 20.2). Det er imidlertid også nødvendig med visse tilpasninger i NIS-loven (punkt 20.3) og diskrimineringsombudsloven (punkt 20.4). Det er gitt spesielle merknader til de enkelte bestemmelsene (punkt 20.5).

20.2 Behovet for endringer i skipssikkerhetsloven

I utvalgets mandat heter det: «Videre bør utvalget vurdere om grensegangen som er foretatt mellom bestemmelsene i skipssikkerhetsloven og sjømannsloven, er hensiktsmessig.» Som allerede omtalt i punkt 7.9, er utvalget kommet til at det vil være fornuftig å foreta en viss nyordning når det gjelder hvilke spørsmål som behandles i henholdsvis skipssikkerhetsloven og i en ny skipsarbeidslov, og der alle krav knyttet til skipet som arbeidsplass så langt det er hensiktsmessig samles i skipssikkerhetsloven.

En slik utvidelse av skipssikkerhetslovens virkeområde gjør det for det første nødvendig å foreta en viss utvidelse av lovens formål. Det må gå uttrykkelig frem av formålsbestemmelsen at et viktig siktemål med loven er å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø om bord på skipet, ved siden av trygge arbeidsforhold.

Når det gjelder reguleringen i ssl. kap. 4 om personlig sikkerhet for personer som arbeider om bord, må den utvides til en generell regulering av arbeidsmiljøet på skip. Utvalget har vurdert en egen bestemmelse i kapitlet som fastslår kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, men er kommet til at dette ikke er nødvendig. I stedet vil utvalget for det første foreslå at overskriften til kap. 4 endres, slik at det klart fremgår at kapitlet omhandler arbeidsmiljø ved siden av personlig sikkerhet. I tillegg foreslår utvalget å presisere at sikring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø skal ha en sentral plass ved vurderingen av om de tiltak rederiet (§ 21) og skipsføreren (§ 22) skal sørge for etter bestemmelsene er oppfylt.

Endringen av sjømannsloven i 2008 innførte i § 55 (ikke i kraft) plikt for skip over en viss størrelse til å ha et sertifikat for arbeids- og levevilkår. Sertifikatet skulle dokumentere at skipet på tidspunktet for utstedelsen tilfredsstilte de krav til arbeids- og levevilkår som er fastsatt i eller i medhold av sjømannsloven. Utvalget har funnet det mer hensiktsmessig å plassere denne bestemmelsen i skipssikkerhetsloven, siden viktige forhold som sertifikatet omhandler vil være regulert i eller i medhold av denne loven. Siden enkelte spørsmål knyttet til arbeids- og levevilkår for de som har sitt arbeid om bord vil være regulert i skipsarbeidsloven, er det imidlertid nødvendig at bestemmelsen også henviser til de kravene som er stilt der.

Det følger av ssl. § 6 første ledd at rederiet har en overordnet plikt til å påse at blant annet driften av skipet skjer i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av loven. Rederiet har også plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, med mindre en slik sørge for-plikt uttrykkelig er pålagt skipsføreren, se § 6 annet ledd. I forhold til bestemmelsene i ssl. kap. 4, har skipsføreren en slik sørge for-plikt i forhold til reglene i § 22 om tilrettelegging og utføring av arbeidet om bord og § 24 om hviletid, se § 29 første ledd. Samtidig har skipsføreren en medvirkningsplikt i forhold til de andre bestemmelsene i kap. 4. Samlet sett innebærer dette at plikter som knytter seg til arbeidsmiljøet om bord dermed blir pålagt dem som i første rekke har mulighet for å sikre at de etterleves i praksis, nemlig rederiet og skipsføreren.

Skipssikkerhetsloven, slik den lyder i dag, kjenner ikke arbeidsgiveren og pålegger derfor heller ikke arbeidsgiveren plikter etter loven. Når loven utvides til å omfatte en generell plikt til å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø om bord, er det imidlertid naturlig å supplere rederiets og skipsførers ansvar etter loven med et ansvar også for arbeidsgiver, se punkt 7.9.2. Det er riktignok ikke grunn til å svekke den ansvarsplasseringen som kap. 4 i dag oppstiller, med rederiets overordnede påse-plikt og med fordeling av sørge for-pliktene mellom rederiet og skipsføreren.

Utvalget vil derfor foreslå at arbeidsgiver pålegges en plikt til å medvirke til oppfyllelse av skipssikkerhetslovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø etter kap. 4. En slik medvirkningsplikt for arbeidsgiveren vil kunne ansvarliggjøre arbeidsgiveren for så vidt angår forhold som denne er nærmest til å ha oversikt over og mulighet til å gjøre noe med. Spesielt kan det være grunn til å peke på arbeidsgiverens plikt til å samarbeide med andre for å gjøre arbeidsmiljøet om bord best mulig. Først og fremst vil dette gjelde overfor rederiet og skipsføreren, men andre arbeidsgivere med ansatte om bord på skipet vil også være aktuelle samarbeidspartnere.

Utvalget har ikke foreslått å utarbeide fullstendige tilsynsregler i skipsarbeidsloven, men i stedet la tilsynsreglene i skipssikkerhetsloven være felles for de to lovene, se punkt 19.2. Et slikt grep medfører en lovteknisk forenkling og klargjøring, men gjør det nødvendig å foreta visse mindre endringer i ssl. kap. 7 og 8 om tilsyn og forvaltningstiltak.

20.3 Behovet for endringer i NIS-loven

NIS-loven § 8 første ledd fastsetter at flere av bestemmelsene i sjømannsloven kan fravikes ved tariffavtale for NIS-skip. Denne muligheten er benyttet, se også punkt 7.11.

Utvalget finner at en slik mulighet for fravik må videreføres for skipsarbeidsloven. Siden skipsarbeidsloven er foreslått gjort ufravikelig, jf. § 1-3 første ledd, er det tatt inn en uttrykkelig fravikshjemmel, se § 1-3 annet ledd. Hvordan og for hvilke bestemmelser fravik kan skje, er det fortsatt mest hensiktsmessig å fastsette i NIS-loven. Medlemmet Bondi viser likevel til sin dissens nedenfor.

Når det gjelder hvordan fravik skal skje, ved unntak direkte i loven eller som i dag ved tariffavtale mellom partene, viser utvalget til fremstillingen i punkt 7.11. Utvalget har ved valget mellom de to alternativene delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet (Bull, Avløyp, Barstad, Berg, Dahl, Engeness, Hernes Pettersen, Kvam, Lem, Mordt og Thomassen) ønsker å videreføre det systemet som finnes i NIS-loven i dag, slik at NIS-loven åpner for at det kan gjøres fravik i forhold til visse bestemmelser i loven, men at det nærmere innhold av fraviket er underkastet forhandlinger mellom avtalepartene og fastsettes i tariffavtale. Fra mindretallet Bondis side er det påpekt at en slik ordning vil kunne skape usikkerhet knyttet til iverksettingen av ny skipsarbeidslov og endringene i NIS-loven, en usikkerhet som er uheldig for hele NIS-systemet. De gjeldende tariffavtalene er to- eller fireårige, og det hevdes at nye tariffavtaler ikke vil kunne være på plass til disse lovene trer i kraft. Flertalletantar at dette problemet må kunne la seg løse enkelt. Det må være tilstrekkelig at det nærmere innhold av fravikene fastsettes etter forhandlinger mellom partene i en protokoll til vedkommende tariffavtale. Flertallethar fått forsikringer fra organisasjonene på arbeidstakersiden om at slike forhandlinger vil kunne gjennomføres i god tid før ny skipsarbeidslov og endringene i NIS-loven trer i kraft, som tidligst kan skje 20. august 2013.

Mindretallet (Bondi) har ved vurderingen av hvilke bestemmelser det burde gjøres unntak fra, tatt utgangspunkt i at alle bestemmelsene det åpnes for å gjøre unntak for i NIS-loven § 8 må videreføres i forhold til skipsarbeidsloven og at det også må gjøres nye unntak under hensyn til registerets konkurranseevne. Det er i forarbeidene til NIS-loven gitt følgende begrunnelse for adgangen til å gjøre unntak fra bestemmelsene i sjømannsloven for NIS:

«Bakgrunnen for forslaget om å kunne fravike bestemmelser i sjømannsloven er ønsket om noe større fleksibilitet av hensynet til registerets konkurranseevne. Videre er enkelte av bestemmelsene særnorske i den forstand at besetningsmedlemmer fra andre land kan være mindre interessert i de rettigheter som disse gir. Valg av verneregler om sosiale forhold vil være meget uensartet mellom personer fra ulike land og det er derfor praktisk at det er adgang til å avtale ordninger basert på de forholdene som sjøfolkene ombord på skipene i dette register tillegger vekt.»1

Etter mindretallets oppfatning gjør hensynet til registerets konkurranseevne seg gjeldende med om mulig enda større styrke i dag idet NIS’ konkurransedyktighet i forhold til andre lands registre er svekket, blant annet fordi mange rederier oppfatter rammevilkårene for NIS som uforutsigbare. Mindretallet går derfor inn for et nytt tredje ledd i lovutkastet § 1-2 som fastsetter at utvalgte bestemmelser ikke gjelder for arbeidstakere på skip registrert i NIS, men at det åpnes for å gjøre unntak fra dette i tariffavtale. Nåværende tredje ledd blir da nytt fjerde ledd.

Mindretallet foreslår på denne måten å speilvende dagens løsning om at unntak kan gjøres i tariffavtale, slik at utgangspunktet er at bestemmelsene ikke gjelder med mindre annet er avtalt i tariffavtale. Dette er også i tråd med føringene i forarbeidene til NIS-loven som nevnt ovenfor, der det altså sies at verneregler om sosiale forhold vil kunne variere fra land til land slik at det er praktisk å avtale ulike ordninger for de ulike land. Det er logisk å plassere bestemmelsen i skipsarbeidsloven ettersom det vil det være lite oversiktlig og hensiktsmessig om unntaksbestemmelsen fra skipsarbeidsloven ble plassert i en annen lov (NIS-loven).

I dag er utgangpunktet det motsatte av det som her foreslås, ved at NIS-loven § 8 åpner for at det kan gjøres unntak for utvalgte bestemmelser i tariffavtale. Ved vedtakelsen av NIS-loven og etableringen av NIS i 1987 eksisterte det ingen tariffavtaler for NIS-skip. Dagens unntak er ikke kontroversielle idet man i alle de utenlandske NIS-overenskomstene har benyttet seg av den adgang til unntak som loven åpner for. Det antas at den nye loven vil tre i kraft samtidig med at MLC trer i kraft 20. august 2013. Uten en lovbestemmelse der det gjøres unntak direkte i loven, vil unntakene fra de nye bestemmelsene som kommer i skipsarbeidsloven ikke gjelde før det eventuelt blir unntak i tariffavtalene. Samtlige av de overenskomster som inngås mellom Norges Rederiforbund og de utenlandske fagforeningene har en løpetid på to år (gjeldende avtaler utløper ved årsskiftet 2013/2014 og 2014/2015). Det er avgjørende å sikre at alle unntakene for NIS trer i kraft samtidig med at skipsarbeidsloven trer i kraft, og at det heller ikke etableres en ordning som vil medføre at det kan oppstå usikkerhet knyttet til om det vil bli gjort unntak. Ved å velge mindretallets modell gis også et viktig signal om at NIS fortsatt skal være er et internasjonalt konkurransedyktig skipsregister.

Flertallet har videre drøftet behovet for en «reserveløsning» for det tilfelle at det ikke har lykkes avtalepartene å komme til enighet om en (protokoll til) tariffavtale på det tidspunkt da loven forutsettes å tre i kraft. Flertallet har på dette punkt delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet blant flertallets medlemmer (Bull, Barstad, Dahl, Engeness, Hernes Pettersen, Kvam, Lem og Thomassen) vil gi departementet hjemmel til i forskrift å fastsette det nærmere innhold av fravikene, dersom avtalepartene mot formodning ikke skulle ha oppnådd enighet på det tidspunkt loven trer i kraft. Ved en slik fastsettelse forutsetter disse medlemmene at departementet må kunne ta hensyn til de synspunkter som er gjort gjeldende fra begge parters side i de foregående forhandlingene.

Mindretallet blant flertallets medlemmer (Avløyp, Berg og Mordt) kan ikke slutte seg til forslaget fra flertallet blant flertallets medlemmer om at unntakene blir å fastsette av departementet dersom tariffpartene ikke innen lovens ikrafttredelse har blitt enige om hvilke unntak som skal gjelde.

Mindretallet blant flertallets medlemmer vil i den forbindelse understreke at det hele tiden har vært en forutsetning at NIS skal være et kvalitetsregister underlagt norsk lov. For å sikre balansen mellom det å etablere et konkurransedyktig register og å sikre vernelovgivningen for arbeidstakerne i registeret, har arbeidslivets parter i næringen blitt ansett best til å balansere disse interessene gjennom forhandlinger om tariffavtaler. Verneregler skal regulere sosiale forhold som varierer i stor grad for arbeidstakere fra ulike land. Partene har derfor best forutsetning for å forhandle frem hvilke unntak som skal gjelde og fastsette løsninger som trer i stedet for lovens krav. Det at loven forutsetter tariffavtale for fravik, er et vesentlig incitament for partene til å finne løsninger. En bestemmelse om at departementet kan fastsette unntak vil forrykke denne balansen, samtidig som en ikke får andre løsninger tilpasset arbeidstakere fra de forskjellige land.

Det samlede utvalget redegjør i de spesielle merknadene til NIS-loven § 8-1 første ledd for hvilke bestemmelser i skipsarbeidsloven som det åpnes for fravik fra. Som retningslinje har utvalget lagt til grunn at det kan gjøres fravik for bestemmelser i skipsarbeidsloven som viderefører de nåværende fraviksbestemmelser i NIS-loven. Tilsvarende gjelder hvor en bestemmelse i skipsarbeidsloven regulerer samme eller tilnærmet samme spørsmål som i NIS-loven. Samme løsning må også gjelde for bestemmelser i skipsarbeidsloven som ikke har noen direkte parallell i NIS-loven, men som står i nær sammenheng med bestemmelser som er forutsatt unntatt. Endelig må bestemmelser i skipsarbeidsloven som innfører nye verneregler, for eksempel etter mønster av arbeidsmiljøloven, kunne fravikes.

På den annen side sier det seg selv at bestemmelser som er nødvendige for å kunne oppfylle kravene i MLC, må gis anvendelse i forhold til NIS-skip. Der det i lovutkastet er foreslått regler som innebærer en overoppfylling av MLCs krav, er det likevel tilstrekkelig at MLCs krav oppfylles.

20.4 Behovet for endringer i diskrimineringsombudsloven

Som nevnt i punkt 17.5 finner utvalget det naturlig at det håndhevingsapparatet som er etablert i forhold til diskriminering på land også får kompetanse til å håndheve diskriminering på skip. Utvalget foreslår derfor en mindre endring i diskrimineringsombudsloven § 1 annet ledd, ved at det gjøres henvisning til diskrimineringsbestemmelsene i skipsarbeidsloven kap. X.

20.5 Spesielle merknader til kapittel XIII

Til § 13-1 Ikrafttreden

Bestemmelsen fastsetter at loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Før loven settes i kraft vil det være nødvendig med en gjennomgang av det eksisterende forskriftsverket, for å bringe på det rene om og eventuelt med hvilke endringer det kan anvendes under en ny skipsarbeidslov. Utvalget peker på at Sjøfartsdirektoratet allerede har gjort betydelig arbeid med å gjennomgå forskriftsverket i forbindelse med endringene i sjømannsloven i 2008. Mye av dette arbeidet vil kunne brukes i forbindelse med skipsarbeidsloven.

Til § 13-2 Endringer i andre lover

Bestemmelsen fastsetter at det fra den tid loven trer i kraft, gjøres endringer i diverse bestemmelser i skipssikkerhetsloven, i en bestemmelse i NIS-loven og i en bestemmelse i diskrimineringsombudsloven.

I Skipssikkerhetsloven

Til § 1 Lovens formål

Ved at reguleringen av arbeidsmiljøet til sjøs nå i sin helhet legges til skipssikkerhetsloven, er det nødvendig å gjøre en mindre presisering i § 1 om lovens formål. Istedenfor uttrykket «sikre et godt arbeidsmiljø og trygge arbeidsforhold om bord på skip», er det nå sagt at et viktig formål med loven er å «sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og trygge arbeidsforhold om bord på skip». Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø er et anerkjent begrep i arbeidsmiljørettslig sammenheng, og selv om det ikke brukes i formålsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven, mener utvalget at bruken av uttrykket klart angir hva siktemålet med skipssikkerhetsloven skal være på dette området.

Til kapittel 4 Arbeidsmiljø og personlig sikkerhet

Overskriften til kapitlet er endret. Ved å tilføye «arbeidsmiljø» går det klart frem at kapitlet nå har et bredere nedslagsfelt.

Til § 21 Sikkerhetsinnretninger, utstyr mv.

Bestemmelsen er endret. Det er nå uttrykkelig sagt at ett av formålene med de tiltak som rederiet har plikt til å sørge for etter bestemmelsen, er å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Til § 22 Tilrettelegging og utføring av arbeidet om bord

Bestemmelsen er endret.

I første ledd er uttrykket «til et psykososialt arbeidsmiljø» erstattet med uttrykket «arbeidsmiljø» for å markere at hensynet til alle sider ved arbeidsmiljøet, ikke bare det psykososiale arbeidsmiljøet, skal ivaretas på en god og hensiktsmessig måte ved tilrettelegging og utføring av arbeidet om bord.

I annet ledd er ordene «eller for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø» tilføyd for å fremheve at departementet ved utarbeidelse av forskrifter kan ta hensyn til alle de kravene som stilles i første ledd.

Bokstav e er ny. Den gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om forhold som tilsvarer dem som er omhandlet i aml. § 4-2 annet ledd.

Bokstav f er ny. Den gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om forhold som tilsvarer dem som er omhandlet i aml. § 4-2 første og tredje ledd.

Bokstav g er ny. Den gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om forhold som tilsvarer dem som er omhandlet i aml. § 4-3.

Bokstav h er ny. Den gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om forhold som tilsvarer dem som er omhandlet i aml. § 2-2 første ledd bokstav b. Plikten for rederiet til å samarbeide etter bestemmelsen gjelder samarbeid «med andre», hvilket først og fremst vil omfatte arbeidsgivere til de som har sitt arbeid om bord.

Bokstav i er ny. Den gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om forhold som tilsvarer dem som er omhandlet i aml. § 3-6.

Til § 22A Sertifikat for arbeids- og levevilkår

Bestemmelsen er flyttet fra sjømannsloven § 55 (ikke i kraft) og er i den forbindelse endret.

I første ledd er det presisert at skipet, i tillegg til å tilfredsstille de krav til arbeids- og levevilkår som er fastsatt i eller i medhold av skipssikkerhetsloven, også skal tilfredsstille de krav til arbeids- og levevilkår som er fastsatt i eller i medhold av skipsarbeidsloven.

I tredje ledd bokstav c er henvisningen til MLC erstattet med en henvisning til relevante konvensjoner for skip og fiskefartøyer. Dette er gjort fordi det eksisterer en egen konvensjon for fiskefartøyer, nemlig ILO-konvensjon nr. 188, som det er hensikten at Norge skal ratifisere. Generaliseringen i lovteksten er også gjort for å unngå å måtte endre loven ved eventuelle nye konvensjoner på området.

Til § 25 Bo- og fritidsmiljø

Bestemmelsen er endret.

Annet ledd annet punktum gir i dag departementet hjemmel til å gi forskrifter om krav til sertifikater vedrørende arbeids- og levevilkår. Dette punktumet var ikke med i Skipssikkerhetslovutvalgets utkast, men ble tatt inn i Odelstingsproposisjonen uten nærmere forklaring. Det er ikke gitt forskrifter i medhold av bestemmelsen. Bestemmelsen foreslås opphevet som unødvendig ved siden av den foreslåtte § 22A.

Utvalget legger ellers til grunn at forskriftshjemmelen i § 25 kan anvendes til eventuelt å gi forskrifter om adskilte soverom og sanitærinnretninger for begge kjønn, jf. MLC standard A3.1 nr. 9 bokstav b om adskilte soverom for menn og kvinner og nr. 11 bokstav a om adskilte sanitærinnretninger for menn og kvinner. Hjemmelen må også kunne brukes til eventuelt å gi regler i forskrift om tilrettelegging for personer om bord med nedsatt funksjonsevne. Det er derfor ikke foreslått noen lovendringer knyttet til disse punktene.

Til § 27 Legemidler og rett til behandling av syke

Bestemmelsens overskrift er endret, for å gjøre det klart at bestemmelsens annet ledd bare handler om kompetansen (retten) til å ta syke og skadede i behandling, og ikke om plikten til slik behandling verken for skipsføreren eller andre. Pliktregelen i denne forbindelse finnes i dag i sjml. 27, og er i utvalgets forslag tatt inn i skipsarbeidsloven § 8-1.

Til § 28A Arbeidsgiverens plikter etter dette kapitlet

Bestemmelsen er ny.

Om bakgrunnen for bestemmelsen vises det til punkt 7.9.2 og 20.2.

Første ledd pålegger arbeidsgiveren en generell medvirkningsplikt i forhold til alle bestemmelsene i kap. 4. En forutsetning er likevel at arbeidsgiveren er en annen enn rederiet. Er rederiet og arbeidsgiveren samme rettssubjekt, følger dennes plikter av ssl. § 6.

Annet ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere forskrift om de kravene som stilles til arbeidsgiveren etter første ledd. Det er særskilt angitt at denne kompetansen omfatter å gi regler om plikt for arbeidsgiveren til å samarbeide med andre om arbeidsmiljøet om bord.

Til § 29 Skipsførerens plikter etter dette kapitlet

Bestemmelsen er endret.

Første ledd bokstav a er endret, ved at uttrykket «det psykososiale arbeidsmiljøet» er erstattet med uttrykket «kravene til arbeidsmiljøet». Endringen er en konsekvens av den endringen som er foreslått i ssl. § 22.

Annet ledd bokstav a er endret, ved at ordene «et fullt forsvarlig arbeidsmiljø» er tilføyd. Endringen er en konsekvens av den endringen som er foreslått i ssl. § 21.

Til § 30 Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord

Bestemmelsen er endret.

Første ledd bokstav a er endret, ved at ordene «det psykososiale arbeidsmiljøet» er erstattet med ordene «kravene til arbeidsmiljøet». Endringen er en konsekvens av den endringen som er foreslått i ssl. § 22.

Til § 41 Tilsynsmyndighet

Bestemmelsen er endret.

Tredje ledd er endret for å tilpasse teksten til sjml. § 56 (ikke i kraft) tredje ledd. Det er presisert at det kan fastsettes i forskrift at overlatelse av tilsyn kan skje i enkelttilfeller eller – som teksten nå lyder – på avgrensede områder.

Til § 43 Tilsynet med norske skip

Bestemmelsen er endret.

Første ledd er endret ved at det uttrykkelig er presisert at tilsynsplikten i forhold til norske skip også omfatter tilsyn med arbeidsvilkår og arbeidsmiljø for dem som har sitt arbeid om bord. Teksten er hentet fra sjml. § 57 (ikke i kraft) første ledd.

Tredje ledd er endret ved at det er angitt at tilsynet også kan omfatte forhold som nevnt i skipsarbeidsloven, og at formålet med tilsynet er å bringe på det rene om kravene i eller i medhold av skipssikkerhetsloven eller skipsarbeidsloven er oppfylt.

Fjerde ledd er endret ved at rederiets plikt til å be om tilsyn etter første ledd også er knyttet til skipsarbeidsloven.

Femte ledd er forenklet i forhold til tidligere.

Til § 44 Tilsynet med utenlandske skip

Bestemmelsen er endret.

I første ledd er det presisert at tilsyn med utenlandske skip også kan omfatte arbeidsvilkår og arbeidsmiljø for dem som har sitt arbeid om bord. Bestemmelsen tilsvarer sjml. § 59 (ikke i kraft) første ledd.

Til § 45 Plikt til å medvirke til tilsynet

Bestemmelsen er endret.

Overskriften er forenklet ved at det ikke lenger sies hvem som har plikt til å medvirke til tilsynet.

I første ledd er det presisert at også arbeidsgiveren skal medvirke til tilsynet. Arbeidsgiverens medvirkningsplikt vil særlig være aktuell hvor det er snakk om tilsyn knyttet til arbeidsvilkår og arbeidsmiljø.

I tredje ledd er det presisert at tilsynsmyndighetenes adgang til kontorer også gjelder arbeidsgiverens kontorer.

Fjerde ledd inneholder en endring som er en konsekvens av endringen i tredje ledd.

Til § 46 Bistandsplikt

Bestemmelsen er endret.

Første ledd presiserer at bistandsplikten overfor utenlandske tilsynsmyndigheter også gjelder for arbeidsgiveren.

Til § 49 Pålegg om tiltak

Bestemmelsen er endret.

Første ledd gir tilsynsmyndigheten rett til å pålegge arbeidsgiveren å gjennomføre nødvendige tiltak innen en bestemt frist. Når slikt pålegg «eventuelt» kan pålegges arbeidsgiveren, forutsetter det at det er arbeidsgiveren som ikke har etterkommet kravet.

Tredje ledd inneholder en ren konsekvensendring.

Til § 50 Tvangsmulkt

Bestemmelsen er endret.

Første ledd første punktum er endret slik at tilsynsmyndigheten kan treffe vedtak om tvangsmulkt overfor arbeidsgiveren dersom denne ikke har etterkommet et pålegg etter ssl. § 49.

Tredje ledd annet punktum er endret for å ta hensyn til de særlige forhold som skal ivaretas ved brudd på skipsarbeidsloven. Ved formuleringen er det tatt utgangspunkt i den någjeldende teksten og teksten i sjml. § 62 (ikke i kraft) annet ledd.

Til § 51 Tilbaketrekking av sertifikater

Bestemmelsen er endret.

Første ledd er endret, slik at tilsynsmyndigheten gis rett til å trekke tilbake relevante sertifikater om arbeidsgiveren ikke etterkommer pålegg eller betaler gebyrer. Det er en forutsetning at det er arbeidsgiveren som har plikten til å etterkomme pålegget eller betale gebyret, jf. «eventuelt». Ved slik forsømmelse fra arbeidsgivers side vil det være sertifikatet for arbeids- og levevilkår, jf. § 22A, som vil være det relevante sertifikatet.

Til § 52 Tvangstiltak overfor skip

Bestemmelsen er endret.

Første ledd bokstav a er endret for å få frem at brudd på alle bestemmelsene i ssl. kap. 4 kan danne grunnlag for tvangstiltak overfor skip.

Bokstav b er ny, men tilsvarer sjml. § 64 (ikke i kraft) første ledd bokstav a. Bestemmelsen presiserer likevel at det avgjørende ikke er om tilsynsmyndigheten anser overtredelsen som et alvorlig brudd, men om overtredelsen objektivt sett utgjør et alvorlig brudd.

Nåværende bokstav b og bokstav c blir bokstav c og bokstav d.

Til § 72 Rett til å fremsette klage

Bestemmelsens overskrift er endret, slik at den stemmer med overskriften i utkast til skipsarbeidslov § 9-7. «Sjømann» er ikke benyttet i skipssikkerhetsloven ellers og heller ikke i utkastet til skipsarbeidslov.

Reglene om klage til rederiet og tilsynsmyndigheten fra den som har sitt arbeid om bord bør være de samme både i skipssikkerhetsloven og i skipsarbeidsloven. Det synes mest naturlig at reglene som sådan tas inn i skipsarbeidsloven, se § 9-7, og at skipssikkerhetsloven henviser til disse reglene. Henvisningen er formulert på tilsvarende måte som i skipsarbeidsloven § 12-1 for så vidt angår tilsyn og § 12-2 for så vidt angår forvaltningstiltak.

II NIS-loven

Til § 8 første ledd

Bestemmelsen åpner for at det i tariffavtale kan gjøres fravik for nærmere angitte bestemmelser i skipsarbeidsloven. Her kommenteres de enkelte bestemmelsene:

§ 3-1 fjerde ledd: Bestemmelsen er foreslått å kunne fravikes, siden det verken anses nødvendig eller hensiktsmessig å gi departementet adgang til å gi utfyllende forskrifter for så vidt angår NIS-skip.

§ 3-3: Bestemmelsen er foreslått å kunne fravikes. Sjømannsloven pålegger ingen slik informasjonsplikt og MLC stiller heller ikke krav om det.

§ 3-4: Den foreslåtte muligheten for fravik stemmer med NIS-loven, som åpner for fravik for den parallelle bestemmelsen i sjml. § 3. Det har lenge vært fast praksis å anvende midlertidige ansettelser på NIS-skip.

§ 3-5: Denne muligheten for fravik må ses som en naturlig følge av muligheten for fravik for § 3-4, siden de to bestemmelsene står i sammenheng. Bestemmelsen finnes ikke i sjømannsloven.

§ 3-6: For denne muligheten for fravik gjelder det samme som for muligheten for fravik for § 3-4. Bestemmelsen finnes ikke i sjømannsloven.

§ 3-7: For denne muligheten for fravik gjelder det samme som for muligheten for fravik for § 3-4. Bestemmelsen finnes ikke i sjømannsloven.

§ 3-8: For denne muligheten for fravik gjelder det samme som for muligheten for fravik for § 3-4. Bestemmelsen finnes ikke i sjømannsloven.

§ 5-1 annet ledd: Det er foreslått at bestemmelsen kan fravikes, siden den er ny i forhold til sjømannsloven, og dessuten må anses mindre praktisk for NIS-skip med midlertidig ansettelse.

§ 5-2 første ledd annet punktum: Denne fraviksmuligheten stemmer med NIS-loven, som åpner for fravik for den parallelle bestemmelsen i sjml. § 5 nr. 6.

§ 5-2 annet ledd: Denne muligheten for fravik stemmer langt på vei med NIS-loven, som har fraviksmulighet for den parallelle bestemmelsen i sjml. § 5 nr. 2.

§ 5-2 tredje ledd: Denne fraviksmuligheten stemmer med NIS-loven, som har fraviksmulighet for den tilsvarende bestemmelsen i sjml. § 5 nr. 4.

§ 5-3 annet ledd: Denne muligheten for fravik stemmer med NIS-loven, som inneholder fraviksmulighet for den parallelle bestemmelsen i sjml. § 5A fjerde ledd.

§ 5-3 tredje ledd bokstav a til d: Denne muligheten for fravik stemmer i det vesentlige med NIS-loven, som har fraviksmulighet for de tilsvarende bestemmelsene i sjml. § 5A annet ledd. Fraviksmuligheten er også en konsekvens av de fraviksmulighetene som er gjort for § 3-6 og § 5-10.

§ 5-6 annet og fjerde ledd: Disse mulighetene for fravik stemmer med NIS-loven, som åpner for fraviksmulighet for de tilsvarende bestemmelsene i sjml. § 19 nr. 1 tredje, fjerde og femte ledd.

§ 5-7: Denne fraviksmuligheten stemmer med NIS-loven, som har tilsvarende fraviksmulighet for den parallelle bestemmelsen i sjml. § 14.

§ 5-9: Bestemmelsen er foreslått å kunne fravikes, siden den er ny i forhold til sjømannsloven og utvalget ikke kan se at det er behov for den i NIS-sammenheng.

§ 5-10: Bestemmelsen er foreslått åpnet for fravik av samme grunn som § 5-9.

§ 5-12: Fraviksmuligheten svarer til NIS-loven, som åpner for fravik fra sjml. § 19 nr. 1 sjette ledd.

§ 6-1: Denne fraviksmuligheten stemmer delvis med NIS-loven, som åpner for fravik for sjml. § 20, som delvis dekker § 6-1. Bestemmelsen er ny i forhold til avskjed, siden NIS-loven ikke har fraviksmulighet for sjml. § 16. Utvalget finner imidlertid at det av konsekvenshensyn er naturlig med parallelle fraviksmuligheter både for oppsigelse og avskjed.

§ 6-2: For denne muligheten til fravik gjelder det samme som er sagt i kommentaren til § 6-1.

§ 6-3: For denne muligheten for fravik gjelder det samme som er sagt i kommentaren til § 6-1.

§ 7-8: Denne fraviksmuligheten stemmer delvis med NIS-loven, som åpner for fravik for den delvis parallelle bestemmelsen i sjml. § 11. Konsekvenshensyn tilsier etter utvalgets syn at den i sin helhet kan fravikes i NIS-sammenheng.

§ 7-9: Bestemmelsen er foreslått å kunne fravikes, siden den er ny i forhold til sjømannsloven og utvalget ikke kan se at det er behov for den i NIS-sammenheng.

§ 7-10: For denne fraviksmuligheten gjelder det samme som er sagt i kommentaren til § 7-9.

§ 7-11: For denne fraviksmuligheten gjelder det samme som er sagt i kommentaren til § 7-9.

§ 7-12: For denne fraviksmuligheten gjelder det samme som er sagt i kommentaren til § 7-9.

§ 8-4: Denne muligheten for fravik stemmer med NIS-loven, som åpner for fravik for den parallelle bestemmelsen i sjml. § 47.

Kap. XI: Denne muligheten for fravik stemmer i realiteten med sjml. § 34 annet ledd, som fastslår at sjml. kap. IIB bare får anvendelse på visse skip registrert i norsk ordinært skipsregister.

III Diskrimineringsombudsloven

Til § 1 annet ledd Formål og virkeområde

I § 1 annet ledd er det tilføyd en henvisning til ny skipsarbeidslov kap. X, med unntak av § 10-1 tredje ledd og § 10-9. Unntakene stemmer med tilsvarende unntak i arbeidsmiljøloven og skal forstås på samme måte.

Til § 13-3

Bestemmelsen er ment som en reserveløsning for det tilfelle at avtalepartene før loven trer i kraft ikke kommer til enighet om (ny) tariffavtale eller protokoll til en eksisterende tariffavtale om hvilke fravik fra skipsarbeidslovens regler som skal gjøres for NIS-skip. Departementet er i denne situasjonen gitt rett til å fastsette de fravik som skal gjelde. Utvalget forutsetter at departementet ved sin avgjørelse vil se hen til de forslag som har vært fremsatt fra begge parters side under forhandlingene.