18 Informasjon og drøfting

18.1 Innledning

Lovutkastet kap. XI inneholder minstekrav om informasjon og drøfting i enkelte deler av skipsfarten. Kapitlet gir regler om hvem plikten omfatter og stiller krav til gjennomføring av plikten. Fortrolige opplysninger og adgang til fravik ved tariffavtale er særskilt regulert.

Både sjml. kap. IIB og aml. kap. 8 gir regler om informasjon og drøfting. Siden begge regelsett gjennomfører kravene i EU-direktivet om informasjon og konsultasjon, er de materielle reglene i hovedsak parallelle. Det er imidlertid en vesentlig forskjell i regelsettenes anvendelsesområder. Mens aml. kap. 8 setter minstekrav for alle virksomheter under loven med mer enn 50 ansatte, er anvendelsen av sjml. kap. IIB i tillegg begrenset til visse typer skip; skip registrert i norsk ordinært skipsregister som er passasjerskip eller i fart på innsjøer og elver. Mens plikten etter arbeidsmiljøloven er lagt på «arbeidsgiver», er det «rederiet» som er ansvarlig for kravene etter sjømannsloven. I motsetning til i arbeidsmiljøloven er det i sjml. § 37 en egen bestemmelse om adgang til fravik ved tariffavtale.

Videre drøfter utvalget anvendelsesområdet for bestemmelsene om informasjon og drøfting (punkt 18.2), ansvarsplasseringen (punkt 18.3), adgangen til fravik (punkt 18.4) og håndheving (punkt 18.5), før de enkelte bestemmelsene kommenteres (punkt 18.5).

18.2 Anvendelsesområdet

Et nytt kap. IIB om informasjon og drøfting ble tatt inn i sjømannsloven ved lovendring i 2007. Bakgrunnen var EUs direktiv 2002/14 om fastsettelse av en generell ramme for informasjon og konsultasjon med arbeidstakere. Direktivet pålegger statene å fastsette prinsipper, definisjoner og vilkår om arbeidstakeres rett til informasjon og konsultasjon. Retten til informasjon og drøfting anses å være en kollektiv rettighet som utøves gjennom arbeidstakernes representanter.1 Direktivet kan fravikes ved at det fastsettes særlige bestemmelser for besetninger på havgående skip, jf. art. 3 nr. 3. Fraviksadgangen er forstått slik at den omfatter alle skip med unntak av de som utelukkende er i fart på innsjøer og elver.2

Kap. IIB er gitt et snevert anvendelsesområde. Bestemmelsene gjelder kun for «rederi som jevnlig sysselsetter minst 50 sjømenn» og kun for skip i norsk ordinært skipsregister som er passasjerskip eller er i fart på innsjøer og elver, jf. sjml. § 34 første og annet ledd. Ved vedtakelsen fantes det ikke rederier med skip i fart på innsjøer og elver med mer enn 50 ansatte.3 I praksis gjelder derfor bestemmelsene bare for større virksomheter med passasjerskip registrert NOR.

Utvalget går inn for å videreføre anvendelsesområdet for informasjons- og drøftingsreglene. Fravik for skip i NIS ble begrunnet i at bestemmelsene vil være mindre effektive ettersom arbeidstakerne som regel er ansatt på tidsbegrenset kontrakt og med nærmere tilknytning til en bemanningsagent i hjemlandet enn til det norske rederiet.4 Utvalget er enig i at bestemmelsene vil være lite hensiktsmessige på NIS-skip. Høringen avdekket behov for unntak også for fiskefartøy og fraktefartøy i NOR,5 og utvalget legger til grunn at behovet er tilsvarende i dag.

På samme måte som i dag bør anvendelsesområdet derfor avgrenses til passasjerskip og skip i fart på innsjøer og elver. Utvalget finner det unødvendig å nevne uttrykkelig at skipet må være registrert i NOR. En hensiktsmessig løsning er å ta kapitlet med i oppregningen av hvilke bestemmelser som kan fravikes for NIS-skip, se punkt 20.5.

18.3 Ansvarsplasseringen

Plikten til informasjon og drøfting er i sjml. kap. IIB lagt på «rederiet». Som vist i punkt 7.5.3 er sjømannslovens rederibegrep forstått som et arbeidsgiverbegrep. Direktivet forutsetter at informasjon og drøfting skal gjennomføres mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes representanter.6 Direktivet definerer i art. 2 bokstav c arbeidsgiver som «fysisk eller juridisk person som er part i en arbeidsavtale eller et arbeidsforhold med arbeidstakere i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis». I aml. kap. 8 er plikten lagt på arbeidsgiver.

På denne bakgrunn mener utvalget at informasjons- og drøftingsplikten etter skipsarbeidsloven bør legges på arbeidsgiver. Dette vil være i tråd med arbeidsmiljøloven og løsningen i lovutkastet for øvrig. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for plikter til informasjon og drøfting i spesifikke situasjoner, se utkastet § 3-3 (informasjon om ledige stillinger), § 3-4 fjerde ledd (drøfting av bruken av midlertidige ansettelser) og § 5-1 (drøfting før oppsigelse).

Ansvaret for informasjon og drøfting om forhold om bord av betydning for helse, miljø og sikkerhet ligger etter skipssikkerhetsloven på rederiet, jf. ssl. § 22 annet ledd bokstav d, som forutsetter at nærmere bestemmelser om dette gis i forskrift. Utvalget peker dessuten på at rederiet vil ha en plikt til å påse at arbeidsgiver gjennomfører sin plikt til informasjon og drøfting, se utkastet § 2-4 første ledd.

18.4 Fravik

Direktivet setter minstekrav for informasjon og drøfting med tillitsvalgte. Direktivet er forstått slik at det åpner for tariffavtaler som avviker fra de nærmere reglene om gjennomføringen.7

I sjml. § 37 er det fastsatt at bestemmelsene i kapitlet gjelder så langt ikke annet følger av tariffavtale eller annen lovgivning. Adgangen til å fravike kravene etter aml. kap. 8 er snevrere utformet. Det er bare de nærmere kravene til gjennomføring av plikten til informasjon og drøfting i § 8-2 som kan fravikes ved tariffavtale, jf. aml. § 8-2 siste ledd. Siden tariffavtalen uansett må tilfredsstille de generelle kravene i § 8-1, innfortolkes visse minstekrav til tariffreguleringen av innhold, tidspunkt og måten informasjon og drøfting gjennomføres.8 De lovbestemte kravene til informasjon og drøfting er minimumskrav som er ment å danne et utgangspunkt for regulering i tariffavtale.9 De virksomhetene som er omfattet av sjømannslovens regler, er i hovedsak omfattet av hovedavtaler med bestemmelser om informasjon og drøfting.10 Lovutkastet kap. XI er derfor primært et sikkerhetsnett som vil ha svært liten selvstendig betydning. I tillegg er bestemmelsene gitt anvendelse i noe større utstrekning enn det som er påkrevet etter direktivet.

På denne bakgrunn finner utvalget det hensiktsmessig å videreføre fraviksadgangen slik den er utformet i sjml. § 37.

18.5 Håndheving

Ved vedtakelsen av sjml. kap IIB ble det lagt til grunn at Sjøfartsdirektoratet ikke vil ha kompetanse til å håndheve reglene, men vil få oppgaver knyttet til informasjon og veiledning.11 Samtidig ble det pekt på at de samme prinsippene for håndheving som er lagt til grunn for arbeidsmiljølovens bestemmelser, skulle legges til grunn i sjøfartsforhold. Det ble vist til arbeidsmiljølovens forarbeider, der det heter at håndhevingen i utgangspunktet er overlatt til partene i arbeidslivet, men at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at det er etablert dialog mellom partene i tråd med reglene.12 Ut fra dette kan det virke uklart hvordan reglene om informasjon og drøfting skal håndheves.

Utvalget går inn for bestemmelser om tilsyn og forvaltningstiltak som i utgangspunktet omfatter hele skipsarbeidsloven, se utkastet §§ 12-1 og 12-2. Når det gjelder kravene til informasjon og drøfting vil utvalget poengtere at gjennomføringen i hovedsak er overlatt til partene i arbeidslivet. Utvalget forutsetter likevel at tilsynsmyndigheten skal kunne føre tilsyn med at det er gitt informasjon og foretatt drøfting, men ikke med det nærmere innholdet i drøftingene, se punkt 19.2.2. Utvalget foreslår videre en hjemmel for overtredelsesgebyr i § 12-3 ved brudd på enkelte av lovens bestemmelser, blant annet kap. XI. Se nærmere om dette i punkt 19.5.

Ved vedtakelsen av sjml. kap IIB ble Bedriftsdemokratinemnda ikke gitt kompetanse til å behandle tvister om fortrolige opplysninger, slik nemnda har etter de tilsvarende bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, jf. aml. § 8-3 tredje ledd. Det ble fremholdt at partene ved tariffavtale burde kunne regulere en slik adgang eller øvrige mekanismer for løsning av slike tvister.13 Utvalget slutter seg til dette.

18.6 Spesielle merknader til kapittel XI

Til § 11-1 Plikt til informasjon og drøfting

Bestemmelsen fastsetter hovedinnholdet i arbeidsgivers plikt til informasjon og drøfting og angir anvendelsesområdet for plikten. Bestemmelsen viderefører realiteten i sjml. § 34 og er en parallell til aml. § 8-1. Motstykket til arbeidsgivers plikt er en kollektiv rett til informasjon og drøfting, og denne retten utøves gjennom arbeidstakernes representanter. Alle bestemmelsene om informasjon og drøfting kan fravikes ved tariffavtale for skip i NIS, se punkt 20.5.

Første ledd pålegger arbeidsgiver å informere om og drøfte spørsmål av betydning for ansettelsesforholdene med arbeidstakernes representanter. «Rederiet» i sjml. § 34 er erstattet med «arbeidsgiver» uten at det medfører materielle endringer. At arbeidsgivers plikt gjelder «ansettelsesforholdene», må ses i sammenheng med at rederiet etter skipssikkerhetsloven har ansvar for informasjon og drøfting av forhold om bord av betydning for helse, miljø og sikkerhet. Se utvalgets vurdering av ansvarsplasseringen i punkt 18.3. Arbeidsgivers generelle plikter til informasjon og drøfting etter kap. XI må videre ses i sammenheng med arbeidsgivers mer spesifikke plikter etter § 3-3 (informasjon om ledige stillinger), § 3-4 fjerde ledd (drøfting av bruken av midlertidige ansettelser) og § 5-1 (drøfting før oppsigelse).

Pliktens innhold er nærmere presisert i § 11-2.

Arbeidsgivers plikt gjelder kun i virksomhet som jevnlig sysselsetter mer enn 50 arbeidstakere. Avgrensningen skal forstås i tråd med aml. § 8-1 første ledd. Utgangspunktet er at alle arbeidstakere som faller inn under skipsarbeidsloven skal regnes med, enten de er ansatt på heltid eller deltid og uavhengig av om de er ansatt fast eller midlertidig. Nærmere regler om beregningen av antall kan gis i forskrift etter tredje ledd.

Annet ledd setter en viktig begrensning for anvendelsen av bestemmelsene om informasjon og drøfting. Bestemmelsene gjelder kun for passasjerskip og for skip i fart på innsjøer og elver. Avgrensningen har sammenheng med at direktivet åpner for fravik for havgående skip og har ikke noe motstykke i arbeidsmiljøloven, se om anvendelsesområdet i punkt 18.2.

Tredje ledd gir hjemmel for forskrift med nærmere regler om beregningen av antall arbeidstakere i virksomheten, tilsvarende aml. § 8-1 annet ledd.

Til § 11-2 Gjennomføring av plikten til informasjon og drøfting

Bestemmelsen setter nærmere krav til gjennomføring av plikten til informasjon og drøfting. Kravene viderefører sjml. § 35 og tilsvarer aml. § 8-2.

Første ledd regulerer hvilke forhold som er gjenstand for informasjon og drøfting.

Etter bokstav a omfattes informasjon om virksomhetens aktiviteter og økonomiske situasjon generelt, både dagens situasjon og forventet utvikling.

Bokstav b klargjør at bemanningssituasjonen er omfattet, herunder fare for innskrenkninger og tiltak som vurderes i sammenheng med det.

Bokstav c fastsetter at også beslutninger som kan føre til vesentlige endringer i organisering eller ansettelsesforhold, faller inn under plikten.

Annet ledd regulerer tiden for informasjon og drøfting. Kravene er differensierte etter oppregningen i første ledd. Generell informasjon etter bokstav a skal gis på «et passende tidspunkt». Informasjon og drøfting skal imidlertid skje «så tidlig som mulig» når det gjelder endringer i bemanningssituasjonen etter bokstav b og beslutninger om vesentlige endringer som faller inn under bokstav c.

Tredje ledd regulerer hvordan informasjon og drøfting skal gjennomføres. Kravene som stilles i første, annet og tredje punktum er svært generelle. Det er dermed forutsatt at gjennomføringen skal kunne tilpasses virksomheten og hva som er gjenstand for informasjon og drøfting.14 I fjerde punktum stilles et mer spesifikt krav om at drøfting etter første ledd bokstav c skal ta sikte på å komme frem til en avtale. Kravene er derfor strengest ved beslutninger som kan føre til vesentlige endringer i arbeidsorganisering eller ansettelsesforhold. Sett i sammenheng med annet ledd innebærer dette at arbeidsgiver skal informere om slike beslutninger så tidlig som mulig og gjennom reelle drøftinger søke å oppnå enighet med arbeidstakernes representanter.

Til § 11-3 Fortrolige opplysninger

Bestemmelsen gir arbeidsgiver adgang til å pålegge taushetsplikt om, og unnlate informasjon og drøfting av, fortrolige opplysninger. Adgangen viderefører sjml. § 36 og svarer til aml. § 8-3.

For å anses som fortrolige, må opplysningene ikke være allment kjent og være av fortrolig karakter. Typiske fortrolige opplysninger er slike som vil kunne påføre virksomheten økonomisk tap dersom de blir kjent.

Første punktum gir arbeidsgiver adgang til å ilegge taushetsplikt om fortrolige opplysninger. Det er arbeidstakernes representanter og eventuelle rådgivere som kan ilegges taushetsplikt. Vilkåret er at taushetsplikt er nødvendig ut fra virksomhetens behov og adgangen er forutsatt bare å gjelde i særlige tilfeller.15 Vilkåret skal forstås slik at plikten til taushet skal avgrenses til konkrete opplysninger eller til en bestemt sak.

Annet punktum åpner for å unnlate informasjon eller drøfting av fortrolige opplysninger i særlige tilfeller. Terskelen er høy; vilkåret er at det «åpenbart vil være til betydelig skade for virksomheten at opplysningene blir kjent». Ved vurderingen skal det tas utgangspunkt i opplysningenes art. Det kreves kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at opplysningene kan brukes på en måte som medfører skade, og skaden må være betydelig.16 Fortrolige opplysninger som allerede er gjort kjent gjennom media el., kan derfor ikke holdes tilbake.

Adgangen til å unnlate informasjon og drøfting etter annet punktum er snevrere enn adgangen til å ilegge taushetsplikt etter første punktum. Sett i sammenheng innebærer dette at arbeidsgiver alltid bør vurdere om det er tilstrekkelig å ilegge taushetsplikt fremfor å unnlate informasjon og drøfting.

Til § 11-4 Fravik

Bestemmelsen fastsetter at kravene til kravene til informasjon og drøfting i kap. XI gjelder så langt ikke annet er fastsatt i tariffavtale eller i annen lovgivning. Bestemmelsen er i samsvar med sjml. § 37, som er noe videre utformet enn fraviksadgangen i aml. § 8-2 siste ledd. Se nærmere om dette i punkt 18.4.