4 Spørreundersøkelse i samarbeid med Finans Norge – spørreskjema

Bankenes bruk av regnskapsinformasjon

Informasjon til respondenten

Denne spørreundersøkelsen har til hensikt å kartlegge bankenes bruk av regnskapsinformasjon ved vurdering av lånetilsagn, oppfølging av lånekontrakter og forvaltning av låneporteføljer. Undersøkelsen gjelder SMB-segmentet. Den er ment å være en støtte i arbeidet med utvikling av ny regnskapslov.

Spørreskjemaet består av fire deler. Hvis du er tilsatt som kundeansvarlig, besvar spørsmål under punkt 1, 2 og 3 i spørreskjemaet. Hvis du er tilsatt som risikoanalytiker (portefølje), besvar spørsmål under punkt 1 og 4 i spørreskjemaet.

Vi tar gjerne imot flere svar fra hver enkelt bank dersom dette reflekterer en fordeling på ulike filialer/avdelinger og ansatte med ulike arbeidsfelt.

Bakgrunnsinformasjon

1. Hva er ditt nåværende arbeidsfelt? (F.eks. kundemedarbeider, kredittmedarbeider, risikoanalytiker)

2. Hvor mange års erfaring har du fra bankarbeid?

3. Omlag hvor mange ansatte er det i den banken du er ansatt (hvis det er en filial mv., angi antall ansatte i filialen)?

4. Hvor er banken du er ansatt i lokalisert (angi tettsted/by)?

Bruk av regnskapsinformasjon ved behandling av lånesøknad

Case: Lånesøker er norsk mellomstort aksjeselskap (eks. totalkapital på 100 mill. kroner). Søker om lån på 50 mill. kroner til investeringsformål. Har kundeforhold fra før, men bare mindre lån.

1. Hva slags informasjon innhentes typisk om kunden ifm. behandling av lånesøknad?

2. Hvordan vektes regnskapsinformasjon ift. annen informasjon (stor vekt, middels vekt, liten vekt)?

3. Hvor mange år med regnskaper anvendes?

4. Etableres det en prognosemodell f.eks. for beregning av fremtidig kontantstrøm?

5. Hva er viktigst som informasjonskilde: konsernregnskap eller selskapsregnskap?

6. Kompletteres offentlig tilgjengelig regnskapsinformasjon med annen regnskapsinformasjon (f.eks. ikke-reviderte halvårstall eller budsjettall)?

7. Foretas det standard justeringer av rapporterte tall (f.eks. av goodwill og immaterielle eiendeler)?

8. Er det nøkkeltall som særlig vektlegges? Hvilke?

9. Brukes informasjon fra noter? Hvilke noter er i så fall viktige? Er det noteopplysninger som savnes? I så fall hvilke?

10. Hvis foretaket ikke har kontantstrømoppstilling, blir det da krevet utarbeidet?

11. I eksempelet er låntaker AS. Ville informasjonsinnhentingen vært annerledes for en annen foretaksform? Vil en f.eks. for ANS innhente opplysninger om deltakerne/eierne?

12. Brukes informasjon fra årsberetningen? I tilfelle hvilken informasjon?

13. Brukes revisors beretning?

14. Hvis låntaker ikke har revisor (f.eks. har valgt bort revisor), stilles det krav om revisjon?

Bruk av regnskapsparametere i låneavtalen

Case: Ovennevnte lån innvilges med 10 års løpetid med flytende rente.

1. Er det vanlig at å kreve løpende regnskapsrapportering fra låntaker?

2. Er det i så fall mer omfattende rapportering enn det som følger av regnskapsplikten? Hvilken tilleggsinformasjon er det man i så fall ber om (periodetall og budsjett)?

3. Hvor vanlig er det med finansielle covenants i et slikt case (ofte, av og til, sjelden)?

4. Er covenant knyttet til årsregnskapet, eller kreves det hyppigere rapportering? Er det i så fall vanlig å kreve reviderte tall?

5. Hvilke nøkkeltall brukes oftest som covenants?

6. Hva er konsekvensen av å bryte en covenant (F.eks. reforhandling, renteendring, oppsigelse)?

Bruk av regnskapsinformasjon i forvaltningen av en låneportefølje

1. Brukes regnskapsinformasjon fra lånekunder systematisk i risikostyring av en låneportefølje?

2. Hvor viktig er regnskapsinformasjon for dette formål ift. annen informasjon?

3. Brukes regnskapsinformasjon om kundene i låneporteføljen også i rapportering til Finanstilsynet?

4. Hva er viktigst som informasjonskilde ved forvaltning av en låneportefølje: konsernregnskap eller selskapsregnskap?

5. Kompletteres tilgjengelig regnskapsinformasjon med annen regnskapsinformasjon (f.eks. ikke-reviderte halvårstall og budsjettall)?

6. Foretas det standard justeringer av rapporterte tall (f.eks. av goodwill og immaterielle eiendeler)?

7. Er bruken av regnskapsinformasjon for dette formål veldig mekanisk (slik at regnskapstall mates mekanisk inn i en modell), eller gjøres det subjektive vurderinger?