6 Brev 22. mai 2015 fra Norges Kredittopplysningsbyråers Forening til Regnskapslovutvalget

Bruken av regnskapsinformasjon

Generelt

Tall fra regnskapet er av de viktigste elementene ved en kredittvurdering og brukes for å utarbeide score/rating på et foretak samt å lage nøkkeltall og sammenlikne virksomheter og bransjer. I den grad regnskapet svekkes noe som kilde gjelder det når regnskapet leveres sent slik at det kan ha skjedd endringer i virksomheten som ikke er mulig å fange opp via offentlige tilgjengelig dokumentasjon. Fra vår side er det derfor et ønske at fristen for innlevering av regnskap settes tidligere enn dagens 31.08.

Regnskapspliktige

Vår eneste kilde for regnskapene er Regnskapsregisteret i Brønnøysund, men det registreres også noen regnskap hvor kilden er foretaket selv. Ved registrering med foretaket selv som kilde skyldes det først og fremst et ønske fra foretaket om at vi skal kunne lage en kredittvurdering basert på nyeste tall i en situasjon hvor foretaket enten er nytt eller det har vært en positiv utvikling i tallene fra fjorårets regnskap.

Regnskap for enkeltpersonforetak (ENK) brukes i den grad det er innsendt, men siden andelen av regnskap for ENK er svært lav vil vurderingen av den økonomiske delen for et ENK normalt baseres på registrerte ligningstall.

Felles for alle selskapsformer er at vi registrerer regnskapet så raskt som mulig etter at det er innsendt til Brønnøysund. Selv om etterspørselen etter regnskap for de enkelte selskapsformer kan variere er det generelle kravet fra våre kunder at vi skal ha regnskapet tilgjengelig så lenge det er innsendt til Brønnøysund.

Konsernregnskap

I de tilfeller der det også er sendt inn et konsernregnskap blir også dette registrert, og følger med som en del av ulike rapporter. Bruken av konsernregnskapet vil variere ved vurderingen av det enkelte foretak da fokus i en kredittvurdering vil være på den enkelte juridiske enhet. Her er det først og fremst våre kunder som selv eventuelt foretar en tilleggsvurdering basert på konsernregnskapet.

Nøkkeltall

Se eget vedlegg for hvilke nøkkeltall som benyttes og formler for beregning av disse.

Forsiktig versus mindre forsiktig rapportering

I våre standard rapporter tas det ingen hensyn til eventuelle føringer av regnskapet som gjør at resultatet kan se bedre eller dårligere ut enn det som faktisk er. I noen tilfelle kan det allikevel skje at vi på forespørsel gjør enkelte manuelle vurderinger fordi føringen i for stor grad har påvirket vurderingen negativt.

Konsekvenser av differensiering

Våre modeller er laget slik at det benyttes de samme poster/nøkkeltall for vurderingen uavhengig av selskapsform og størrelse på selskapet. Kontantstrøm benyttes ikke som en del av våre standard analyser, men vi beregner noen nøkkeltall som har med kontantstrøm å gjøre, eks. Cashflow.

Noteopplysninger

Informasjon fra notene benyttes i stor grad. Her ligger både tilleggsinformasjon om lønn og honorarer, samt spesifisering av enkelte regnskapsposter som i noen grad benyttes som tilleggsinformasjon i våre rapporter. I tillegg er notene eneste gode kilde for å kunne oppdatere informasjon om aksjonærer og eventuelle datterselskaper. Når det gjelder informasjon om aksjonærer så håper vi imidlertid at dette kan tilgjengeliggjøres for kredittopplysningsbransjen fra et sentralt og kontinuerlig oppdatert aksjonærregister.

Spesifikasjon av resultat og balanse

Tidligere var posten «Tap på krav» en del av resultatregnskapet. I vår virksomhet er denne viktig, men ligger nå gjemt under andre driftskostnader og blir ytterst sjelden spesifisert i notene. Balanseoppstillingen har vi ingen kommentarer til.

Valgadganger

Ulike oppstillingsplaner skaper relativt få problemer da det er utarbeidet mapping av de ulike regnskapsposter for alle oppstillingsplaner. Det viktigste er sånn sett at det finnes standarder (men ikke for mange). På denne måten vil regnskapet fremstå på samme måte i våre løsninger uavhengig av hva slags oppstillingsplan som er benyttet. En eventuell forenklet oppstillingsplan for små foretak ser vi umiddelbart ikke at skal gi noen problemer.

Årsberetning

Informasjon fra årsberetningen brukes i svært liten grad, men gir i noen tilfelle utfyllende informasjon om aksjonærer når dette er uklart i notene samt at revisor i sin beretning kan henvise til en uttalelse i årsberetningen. Kredittopplysningsbyråene opplever i tillegg noe etterspørsel fra kunder etter den fullstendige årsberetningen, og dette leveres som en nedlastbar pdf.

Med vennlig hilsen

for Norske Kredittopplysningsbyråers Forening

Tore Lia