5 Revisjonsplikt

5.1 Utvalget har ikke utredet revisjonsplikt for små foretak

Etter mandatet skal utvalget ikke vurdere revisjonspliktgrensene for små aksjeselskaper. I mandatet punkt II nr. 6 står det:

«Selv om utvalget skal foreta en bred og helhetlig gjennomgang av det norske revisjons- og revisorregelverket, skal utvalget ikke vurdere terskelverdiene for fravalg av revisjon for små aksjeselskaper, jf. aksjeloven § 7-6 første ledd nr. 1-3. Gjeldende terskelverdier skal legges til grunn for utvalgets arbeid.»

De gjeldende unntakene fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper ble innført ved lov 15. april 2011 nr. 10. I den forbindelse ble også revisjonsplikt for andre foretaksformer vurdert, inkludert for allmennaksjeselskaper, enkeltpersonforetak, ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, partrederier, statsforetak, interkommunale selskaper, eierseksjonssameier, borettslag, boligbyggelag, samvirkeforetak og foreninger. Det vises til Prop. 51 L (2010–2011) kapittel 7.

Aksjelovutvalget har i NOU 2016: 22 Aksjelovgivning for økt verdiskaping, foretatt en ny vurdering av de gjeldende reglene om fritak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper. Stiftelseslovutvalget har i NOU 2016: 21 Stiftelsesloven, vurdert regnskaps- og revisjonsplikt for små stiftelser. Utvalget legger disse utvalgenes forslag til grunn her, og foreslår kun nødvendige tekniske tilpasninger i disse lovforslagene.

Revisjonspliktgrensene for små aksjeselskaper er unntatt fra utvalgets mandat. Utvalget legger for øvrig vekt på at revisjonsplikten for små foretak ble vurdert i forbindelse med de nevnte lovendringene i 2011 og at det nå er gjort en egen ny vurdering i aksjelovutvalget og stiftelseslovutvalget. I lys av dette har utvalget begrenset utredningen av revisjonsplikt for små foretak til hvordan de gjeldende reglene om revisjonsplikt for små ansvarlige selskaper, enkeltpersonforetak og andre typer foretak bør tilpasses revisjonsplikten for små aksjeselskaper og stiftelser i henhold til forslagene i NOU 2016: 22 og NOU 2016: 21.

Utvalget går inn for at grensene for revisjonsplikt for andre foretaksformer, samordnes med grensene som gjelder for små aksjeselskaper etter aksjeloven § 7-6.

5.2 Samordning av grenser for revisjonsplikt

5.2.1 Gjeldende rett og forslagene til aksjelovutvalget og stiftelseslovutvalget

Regnskapspliktige etter regnskapsloven skal etter revisorloven § 2-1 første ledd påse at årsregnskapet revideres av en registrert revisor eller statsautorisert revisor når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Revisjonsplikt gjelder etter annet ledd ikke dersom driftsinntektene av den samlede virksomhet er mindre enn fem millioner kroner. Viser årsregnskapet driftsinntekter som overstiger beløpsgrensen, inntrer revisjonsplikten for det etterfølgende regnskapsåret. Dersom driftsinntektene i to påfølgende regnskapsår synker under beløpsgrensen, faller revisjonsplikten bort med virkning fra og med det tredje regnskapsåret. Det er fastsatt flere unntak og avvik fra denne generelle størrelsesgrensen.

Aksjeselskaper er revisjonspliktige etter revisorloven § 2-1 første ledd, jf. annet ledd nr. 1. Små aksjeselskaper har i medhold av aksjeloven § 7-6 adgang til å fravelge revisjon. Små aksjeselskaper som har benyttet adgangen til å fravelge revisjon er ikke revisjonspliktige, jf. revisorloven § 2-1 tredje ledd. Etter aksjeloven § 7-6 kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring gi styret fullmakt til å treffe beslutning om at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres etter revisorloven dersom driftsinntektene av den samlede virksomheten er mindre enn fem millioner kroner, selskapets balansesum er mindre enn 20 millioner kroner, og gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk. Slik beslutning kan ikke treffes i selskap som er morselskap i konsern eller har plikt til å utarbeide konsernregnskap. I nystiftede selskaper kan stifterne i stiftelsesdokumentet gi styret fullmakt til å unnlate revisjon.

Utvalget som har vurdert forenklinger i aksjeloven, foreslo i NOU 2016: 22 at det ikke gjøres endringer i terskelverdiene for revisjonsplikt. Nærings- og fiskeridepartementet har i Prop. 112 L (2016–2017) foreslått at terskelverdiene for driftsinntekter og balansesum skal beholdes på 2011-nivå og inflasjonsjusteres i forskrift. Utvalget foreslo at små morforetak skal kunne velge å ikke ha revisor. Utvalget foreslo også at generalforsamlingen skal kunne beslutte at selskapet ikke skal ha revisjon, og oppheve ordningen med at generalforsamlingen gir styret fullmakt til å beslutte fravalg av revisjon. Departementet har fulgt opp dette i proposisjonen.

Allmennaksjeselskaper og stiftelser er revisjonspliktige uten hensyn til størrelse, jf. revisorloven § 2-1 første ledd, jf. annet ledd nr. 1. og 5.

Etter regnskapsloven § 1-2 gjelder det størrelsesgrenser for regnskapsplikt og dermed revisjonsplikt, for ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, enkeltpersonforetak og ikke-økonomiske foreninger. Regnskapslovutvalget har i NOU 2015: 10 foreslått å øke grensene for regnskapsplikt, slik at ansvarlige selskaper, kommandittselskaper og enkeltpersonforetak er regnskapspliktige dersom foretaket i løpet av regnskapsåret har hatt salgsinntekter over 40 millioner kroner, eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller at antall ansatte som tilsvarer mer enn 20 årsverk (forslaget § 1-2 nr. 2 bokstav b og e). Etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 9 er ikke-økonomiske foreninger regnskapspliktige dersom foreningen på balansedagen har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller at antall ansatte i løpet av regnskapsåret som tilsvarer mer enn 20 årsverk. Det er uendret i Regnskapslovutvalgets forslag (forslaget § 1-2 nr. 4 bokstav a).

Ansvarlige selskaper der alle deltakerne er selskaper med begrenset ansvar og kommandittselskaper der komplementaren er selskap med begrenset ansvar, behandles som foretak med begrenset ansvar. Slike selskaper er regnskapspliktige uten hensyn til størrelse, jf. regnskapsloven § 1-2 nr. 4. For disse selskapene gjelder de samme størrelsesgrensene for revisjonsplikt som for aksjeselskaper, jf. revisorloven § 2-1 annet ledd nr. 3 og 4. Systemet med fravalg gjelder imidlertid ikke.

Samvirkeforetak og økonomiske foreninger som i året har hatt salgsinntekter over to millioner kroner er regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 nr. 7. Regnskapslovutvalget har foreslått regnskapsplikt for alle samvirkeforetak og økonomiske foreninger. De fleste økonomiske foreninger er samvirkeforetak, men det kan tenkes næringsdrivende foreninger som ikke har til formål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene. Samvirkeforetak og økonomiske foreninger er revisjonspliktige etter revisorloven dersom de har årlige driftsinntekter på fem millioner kroner eller mer, jf. revisorloven § 2-1 annet ledd.

Boligbyggelag og borettslag er regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 nr. 8 og revisjonspliktige etter bustadbyggjelagslova § 8-1 og burettslagslova § 9-1. Boligsameier med 21 seksjoner eller flere og andre eierseksjonssameier med ni seksjoner eller flere, er regnskapspliktige etter eierseksjonsloven § 44 annet ledd og revisjonspliktige etter § 45.

Utenlandske foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning, er regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 nr. 13. Foretakene er revisjonspliktige etter revisorloven § 2-1 første og annet ledd. Revisjonsplikten gjelder ikke dersom driftsinntektene av den samlede virksomhet er mindre enn fem millioner kroner, jf. revisorloven § 2-1 annet ledd. Det skal utarbeides et eget årsregnskap som omfatter virksomheten i Norge, og grensen for revisjonsplikt gjelder driftsinntektene fra virksomheten i Norge (filialregnskapsplikt).

Etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 5 er finansielle foretak omfattet av særskilt lovgivning regnskapspliktige etter loven. Bestemmelsen fastsetter regnskapsplikt for finansforetak («finansinstitusjoner») og andre foretak som det føres tilsyn med etter finanstilsynsloven § 1. Finansforetak er revisjonspliktige etter finansforetaksloven, jf. § 8-17 første ledd om at et finansforetak skal ha registrert eller statsautorisert revisor. Som finansforetak regnes foretak som driver virksomhet som bank, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, holdingforetak i finanskonsern, betalingsforetak og e-pengeforetak, jf. finansforetaksloven § 1-3. Andre foretak som det føres tilsyn med etter finanstilsynsloven § 1 omfatter:

• Forsikringsformidlingsforetak

• Låneformidlingsforetak

• Regulerte markeder

• Verdipapirregistre

• Verdipapirforetak og andre foretak som driver virksomhet i forbindelse med verdipapirhandel, samt med overholdelsen av bestemmelser om verdipapirhandel gitt i eller i medhold av lov

• Revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter revisorloven

• Autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskaper

• Andre foretak så langt det følger av bestemmelser i eller i medhold av særskilt lov

• Andre foretak, når det besluttes ved enkeltvedtak i medhold av lov.

Aksjeselskap som er under tilsyn av Finanstilsynet har revisjonsplikt uten hensyn til størrelse, jf. revisorloven § 2-1 sjette ledd. Finanstilsynet kan etter samme ledd ved forskrift pålegge andre foretak som er under tilsyn av Finanstilsynet etter finanstilsynsloven § 1 revisjonsplikt, dersom det er nødvendig av hensyn til tilsynet med virksomheten. Slik forskrift er ikke gitt.

Det er stilt lovkrav om organisering som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap for regulerte markeder, verdipapirregistre, verdipapirforetak, regulerte markeder og oppgjørssentraler. Disse er dermed underlagt revisjonsplikt uten hensyn til størrelse.

For de øvrige foretakene som det føres tilsyn med etter finanstilsynsloven § 1, gjelder revisjonspliktgrensen for foretak med driftsinntekter under fem millioner kroner i revisorloven § 1-2 annet ledd. Det omfatter forsikringsformidlingsforetak, låneformidlingsforetak, revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter revisorloven, og autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskaper, når virksomheten drives i ansvarlig selskap eller enkeltpersonforetak.

Utenlandske aksjeselskapslignende selskaper som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet, er revisjonspliktige uten hensyn til størrelse. Etter revisorloven § 2-1 sjette ledd gjelder ikke unntakene fra revisjonsplikt for utenlandsk selskap som er regnskapspliktig for virksomheten i Norge etter regnskapsloven, er organisert etter en utenlandsk selskapsform som i det vesentligste tilsvarer definisjonen av aksjeselskap i aksjeloven, og som er under tilsyn av Finanstilsynet etter finanstilsynsloven § 1. Etter finanstilsynsloven § 1 første ledd nr. 19 og 20 fører Finanstilsynet tilsyn med filial av utenlandsk kredittinstitusjon forsåvidt gjelder virksomhet som drives her i riket og med utenlandske finansforetaks representasjonskontorer i Norge. Etter § 1 tredje ledd føres tilsyn etter loven også med utenlandske foretak som tilsvarer tilsynspliktige foretak som nevnt i første ledd, eller driver virksomhet som tilsvarer virksomhet som nevnt i første ledd, og utenlandsk foretak som tilsvarer forvaltningsselskap for verdipapirfond og foretak som formidler finansielle tjenester i den utstrekning foretaket driver virksomhet her i riket.

5.2.2 EØS-rett

Etter direktiv 2013/34/EU (regnskapsdirektivet) artikkel 34 skal medlemsstatene sikre at årsregnskapet og konsernregnskapet til foretak av allmenn interesse, mellomstore foretak og store foretak blir revidert av en eller flere revisorer eller revisjonsselskaper som er godkjent av medlemsstatene til å foreta lovfestet revisjon i henhold til revisjonsdirektivet. Selskaper som er definert som «små foretak» er ikke pålagt å ha revisjon. Regnskapsdirektivet artikkel 3(2) jf. artikkel 3(10) definerer «små foretak» som foretak som på balansedagen to år på rad ikke overskrider grensene for minst to av følgende tre kriterier: Balansesum 4 000 000 euro, netto omsetning 8 000 000 euro og gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret 50. Det motsvares hos oss av grensene for små foretak i regnskapsloven.

Regnskapsdirektivet gjelder etter artikkel 1 a), jf. vedlegg I, for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Videre gjelder direktivet etter artikkel 1 bokstav b for foretak med ubegrenset ansvar – partrederi, ansvarlig selskap og kommandittselskap, jf. vedlegg II – «når alle foretakets direkte eller indirekte deltakere som ellers har ubegrenset ansvar, faktisk har begrenset ansvar (…)» som følge av at de er aksjeselskaper eller tilsvarende.

5.2.3 Revisjonsplikt i andre land

Det er gitt en oversikt over grensene for revisjonsplikt i en rekke europeiske land i NOU 2016: 22 om endringer i aksjelovgivningen punkt 13.1.2.3. Revisjonsplikt i Danmark, Sverige og Finland er omtalt i Prop. 51 L (2010–2011) om unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper.

5.2.4 Utvalgets vurderinger

Revisjonsplikt skal bidra til et velfungerende næringsliv gjennom å ivareta regnskapsbrukernes behov for pålitelig finansiell informasjon. I utredningene om revisjonsplikt for små aksjeselskaper er det lagt vekt på en avveining mellom forenkling for foretakene og at «negative virkninger av fravær av revisjon kan primært gjøre seg gjeldende for minoritetsaksjonærer uten tilgang til løpende informasjon, långivere og skatte- og avgiftsmyndigheter» (NOU 2016: 22 om forenklinger i aksjelovgivningen punkt 13.1.2.5.1). I Prop. 51 L (2010–2011) om unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper kapittel 1 er det fremhevet at «krav om revisjon bidrar til å styrke skattekontrollen og forebygger og bidrar til bekjempelse av økonomisk kriminalitet».

Utvalget har vurdert om revisjonsplikten for andre foretaksformer bør samordnes ytterligere med grensene som gjelder for små aksjeselskaper etter aksjeloven § 7-6. Den samme grensen for årlige driftsinntekter på fem millioner kroner eller mer, gjelder etter det generelle unntaket fra revisjonsplikt i revisorloven § 2-1 annet ledd og for små aksjeselskaper etter aksjeloven § 7-6. Det generelle unntaket i revisorloven omfatter imidlertid ikke terskelverdier for balansesum og antall ansatte. I Prop. 51 L (2010–2011) uttaler departementet i punkt 7.3.2:

«Finansdepartementet er enig med utvalget i at begrunnelsen for revisjonsplikt langt på vei er den samme uavhengig av foretaksform, men det vil kunne ha betydning om eiere har begrenset eller ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser.»

Ut fra dette ble det innført at ansvarlige selskaper og kommandittselskaper der alle deltagere er juridiske personer med begrenset ansvar, først får revisjonsplikt når selskapet overstiger terskelverdiene for balansesum og årsverk som for små aksjeselskaper. Andre ansvarlige selskaper og kommandittselskaper er regnskapspliktige dersom årlig salgsinntekt er fem millioner kroner eller mer eller gjennomsnittlig antall ansatte er fem årsverk er flere. For enkeltpersonforetak er grensene eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk. Regnskapslovutvalget har i NOU 2015: 10 foreslått å heve grensene for regnskapsplikt både for ansvarlige selskaper, kommandittselskaper og enkeltpersonforetak til 40 millioner kroner i årlig salgsinntekt, eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et antall ansatte som tilsvarer mer inn 20 årsverk. Ikke-økonomiske foreninger er regnskapspliktige dersom eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller gjennomsnittlig antall ansatte som tilsvarer mer enn 20 årsverk. Regnskapslovutvalget har ikke foreslått at disse grensene endres. Grensene for regnskapsplikt, og dermed også for revisjonsplikt, vil dermed ligge høyere enn grensene for revisjonsplikt etter revisorloven og aksjeloven. Det kan likevel tenkes tilfeller der et ansvarlig selskap eller enkeltpersonforetak som ikke er revisjonspliktig etter de gjeldende reglene, blir revisjonspliktig etter utvalgets forslag. Det vil skje der foretaket har eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk, samtidig som foretaket har hatt driftsinntekter under fem millioner kroner i foregående regnskapsår og ikke er et ansvarlig selskap der alle deltakerne er juridiske personer med begrenset ansvar. Dette vil i praksis gjelde få foretak – 28 per april 2017. Utvalget mener at hensynet til å begrense antallet særregler bør gå foran.

Den generelle grensen for revisjonsplikt i revisorloven har derfor i all hovedsak betydning for samvirkeforetak, økonomiske foreninger, utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge og for ansvarlige selskaper og enkeltpersonforetak som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Utvalget legger vekt på at et enhetlig og oversiktlig regelverk tilsier at revisjonspliktgrensen for øvrige regnskapspliktige i revisorloven bør samordnes med det som gjelder for små aksjeselskaper etter aksjeloven § 7-6. En slik samordning vil innebære en begrenset økning i antallet revisjonspliktige samvirkeforetak/økonomiske foreninger – 135 per april 2017. Av disse var det 47 som ikke hadde revisor. Utvalget anslår at økningen i de årlige kostnadene til revisjon for disse foretakene vil bli om lag 0,5 million kroner (10 000 kroner per foretak). Utvalget mener at hensynet til å begrense antallet særregler bør gå foran. Små foretak under tilsyn omtales nedenfor.

Ved lov 16. juni 2017 er aksjeloven § 7-6 endret slik at terskelverdiene for driftsinntekter og balansesum skal inflasjonsjusteres i forskrift, jf. Prop. 112 L (2016–2017) punkt 7.2.5.

«Departementet foreslår derfor å legge til rette for å opprettholde nivået som ble fastsatt da muligheten til fravalg ble innført. Det foreslås at terskelverdiene for driftsinntekter og balansesum fastsettes i forskrift, slik at disse kan justeres på en hensiktsmessig måte.»

Utvalget går inn for at de samme terskelverdiene bør gjelde for de regnskapspliktige der revisjonsplikten avgjøres av revisorloven. Forutsatt at forslaget i proposisjonen blir vedtatt, foreslår utvalget at øvrige regnskapspliktige skal være revisjonspliktige dersom driftsinntektene av den samlede virksomheten eller foretakets balansesum overstiger grensene fastsatt i medhold av aksjeloven § 7-6, eller dersom gjennomsnittlig antall ansatte utgjør ti årsverk eller mer. Terskelverdiene skal på samme måte som for aksjeselskaper baseres på årsregnskapet for siste regnskapsår.

I dag inntrer revisjonsplikt i regnskapsåret etter at et årsregnskap viser driftsinntekter som overstiger beløpsgrensen (ett års forsinkelse). Dersom driftsinntektene i to påfølgende regnskapsår synker under beløpsgrensen, faller revisjonsplikten bort med virkning fra og med det tredje regnskapsåret (to års forsinkelse). Dette endres i tråd med aksjeloven § 7-6 til at revisjonsplikten både inntrer og faller bort med ett års forsinkelse. Viser et årsregnskap driftsinntekter, balansesum eller årsverk som overstiger terskelverdiene, skal årsregnskapet for påfølgende regnskapsår etter forslaget revideres.

Utvalget foreslår at morforetak i konsern skal være revisjonspliktig dersom en av størrelsesgrensene overskrides for konsernet samlet, også dersom morforetaket ikke er et aksjeselskap. Løsningen følger opp endringen i aksjeloven § 7-6 tredje ledd ved lov 16. juni 2017 for aksjeselskaper som er morforetak i konsern. For morforetak skal terskelverdiene etter forslaget gjelde for konsernet som en enhet.

Den særskilte revisjonsplikten for konsernregnskapspliktige oppheves. Det antas å være uten praktisk betydning. Små foretak kan unnlate å utarbeide konsernregnskap, jf. regnskapsloven § 3-2 fjerde ledd. Unntaket fra konsernregnskapsplikt omfatter morforetak som for det samlede konsernet ikke overskrider to av følgende tre terskelverdier: Salgsinntekt 70 millioner kroner, balansesum 35 millioner kroner og gjennomsnittlig antall ansatte 50 årsverk.

Allmennaksjeselskaper og stiftelser er i dag revisjonspliktige uten hensyn til størrelse. Utvalget foreslår ikke endringer i dette. Dette er i tråd med lovendringene på grunnlag av NOU 2016: 22 og Prop. 112 L (2016–2017) om endringer i aksjeloven og forslagene i NOU 2016: 21 om ny stiftelseslov.

Utvalget foreslår å oppheve revisjonsplikten for små ansvarlige selskaper og kommandittselskaper med flere enn fem deltakere. Revisjonsplikt for disse selskapene ble beholdt ved endringene i revisjonsplikten for små foretak i 2011, begrunnet med at fritak «kan innebære en vesentlig lemping i forhold til gjeldende rett», jf. Prop. 51 L (2010–2011) punkt 7.3.2.1. Per november 2016 var det 70 ansvarlige selskaper og kommandittselskaper i denne kategorien med årlige driftsinntekter under 5 millioner kroner. Utvalget mener at unntak fra revisjonsplikt tilsvarende som for små aksjeselskaper vil være en forsvarlig samordning med revisjonsplikten for små aksjeselskaper som vil gi et mer enhetlig og oversiktlig regelverk.

Utenlandske foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning, har regnskapsplikt for virksomheten i Norge etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13 (filialregnskap). Departementet la i Prop. 51 L (2010–2011) vekt på at det er ønskelig at norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) med begrenset deltageransvar underlegges samme krav til revisjon som norske aksjeselskaper. Etter utvalgets vurdering har dette også vekt for andre foretaksformer. Dette vil gi en begrenset økning i antallet revisjonspliktige NUF – 111 per april 2017. Av disse var det 55 som ikke hadde revisor. Utvalget anslår at økningen i de årlige kostnadene til revisjon for disse foretakene vil bli om lag 0,5 million kroner (10 000 kroner per foretak). Utvalget går inn for fortsatt likebehandling av revisjonsplikt for norske foretak og utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge gjennom NUF.

Revisjonsplikt for små foretak under tilsyn av Finanstilsynet, ble vurdert i Prop. 51 L (2010–2011). Departementet uttalte i punkt 6.4.9.9:

«Dersom det innføres lettelser i revisjonsplikten for små foretak ber Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) om at foretak som ligger under deres tilsyn i henhold til finanstilsynsloven § 1 ikke omfattes av unntaket. Departementet deler Kredittilsynets oppfatning om at det er særlige viktig at regnskapene til foretak under tilsyn revideres. Departementet foreslår derfor at et unntak fra revisjonsplikt gjøres betinget av at selskapene ikke er underlagt tilsyn fra Finanstilsynet.»

Departementet fremmet lovforslag i samsvar med dette, men det ble endret under lovbehandlingen i Stortinget slik at revisjonsplikt uten hensyn til størrelse bare ble gjort gjeldende for aksjeselskap under tilsyn. Det ble lagt vekt på at det ikke burde innføres unntak for revisjonsplikt for små aksjeselskaper under tilsyn, men at det heller ikke burde innføres revisjonsplikt for små enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper under tilsyn. Finanstilsynet ble gitt hjemmel til å pålegge revisjonsplikt for slike foretak ved forskrift, jf. revisorloven § 2-1 sjette ledd. Hjemmelen er ikke benyttet.

Særlige samfunnsmessige hensyn til finansiell stabilitet, fungerende markeder og tillit til tjenesteytelsene begrunner reguleringen av foretak som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Det er den regulerte virksomheten og ikke foretaksformen som begrunner revisjonsplikt for slike foretak. Revisjonsplikt for alle foretak under tilsyn av Finanstilsynet, innebærer at det innføres revisjonsplikt for revisorer, revisjonsselskaper, regnskapsførere, regnskapsførerselskaper, forsikringsformidlingsforetak og låneformidlingsforetak som driver virksomhet i ansvarlig selskap eller enkeltpersonforetak og som har årlige driftsinntekter under 5 millioner kroner. Per november 2016 var det til sammen 1224 slike foretak.1 Utvalget anslår at de samlede årlige kostnadene til revisjon for disse foretakene vil bli om lag 12 millioner kroner (10 000 kroner per foretak). Utvalget legger vekt på at pålitelig regnskapsinformasjon og revisors plikter til å følge opp overholdelsen av lover og forskrifter som er av betydning for revisjonen, understøtter det offentlige tilsynet med foretakene. På grunn av nødvendig prioritering av Finanstilsynets ressurser, kan ikke alle små tilsynspliktige foretak følges opp løpende. På den måten får ekstern revisjon særlig betydning for å bidra til forsvarlig drift i små tilsynspliktige foretak, blant annet gjennom revisors plikt etter finanstilsynsloven § 3a til å melde fra til Finanstilsynet om forhold som kan medføre tilbakekall av godkjenningen mv. Utvalget mener at nytten forsvarer kostnadene. Utvalget går ut fra dette inn for revisjonsplikt for foretak under tilsyn uavhengig av størrelse og foretaksform.

Utvalgets forslag innebærer ikke andre endringer i revisjonsplikten for foretak som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Det vises til oversikten i punkt 5.2.1.

Det vises til forslaget til revisorloven § 2-1 og lovtekniske tilpasninger i aksjeloven § 7-6.

Forslag fra et mindretall i utvalget, medlemmene Opsahl og Winkelman, er omtalt i punkt 5.2.5.

5.2.5 Forslag fra medlemmene Opsahl og Winkelman

Utvalgets mindretall, medlemmene Opsahl og Winkelman, peker på at utvalgsflertallets vurdering og konklusjon i hovedsak er basert på hva som er helhetlig og oversiktlig, fremfor å vurdere revisjonsbehovet materielt. Flertallets forslag innebærer en skjerping av revisjonsplikten for andre foretak enn aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper ved at innslagspunktet for revisjon knyttes til flere størrelseskriterier enn før. Disse kriteriene er uten ytterligere behovsvurdering satt tilsvarende dem som gjelder for fravalg av revisjon i aksjeselskap, og uten hensyn til foretaksformenes karakteristika og ulikheter seg imellom. Det kan være praktiske fordeler ved samordning, men dette kan etter mindretallets syn ikke være utslagsgivende for hvilke krav som skal pålegges foretakene. I stedet må det bero på en faktisk kost nytte-vurdering, og i tilfeller som her – der det foreslås skjerpelser – sprunget ut fra et dokumentert og påviselig behov. Det foreligger ikke. Selv om samordning kan gi et lettere tilgjengelig regelverksbilde, innebærer det foreliggende forslaget ingen forenkling i praksis. For foretakene det vil gjelde, vil det i stedet gi ytterligere kompleksitet ved at de må forholde seg til flere størrelseskriterier for å få fastsatt sin revisjonsplikt, herunder med større sjanse for endret status fra et år til et annet.

Disse medlemmene går etter dette på prinsipielt grunnlag imot skjerping av revisjonsplikten for andre foretak, gjennom samordning med fravalgsgrensene i aksjeloven. Ideelt sett burde revisjonsplikten for øvrige foretaksformer vært vurdert individuelt i lys av kost nytte og alminnelige forenklingshensyn. Når det ikke er gjort, foreslår mindretallet at revisjonspliktgrensen for ansvarlige selskaper, enkeltpersonforetak mv. som et minimum ikke settes strengere enn i dag.

Disse medlemmene viser til sitt forslag til § 2-1 første ledd ny bokstav e og endringer i bokstav f.