7 Godkjenning av revisjonsselskaper mv.

7.1 Krav til selskapsform

7.1.1 Gjeldende rett

Etter revisorloven § 3-5 første ledd kreves det at et revisjonsselskap er organisert som ansvarlig selskap (ANS og DA), aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Reguleringen av organisasjonsform for revisjonsselskaper er begrunnet i at revisjonsvirksomhet bør organiseres på en måte som sikrer klare organisasjons- og ansvarsforhold i selskapet, jf. Ot.prp. nr. 75 (1997–98) side 65.

7.1.2 EØS-rett

Krav til godkjenning av revisjonsselskaper fremgår av direktiv 2006/43/EF som endret ved direktiv 2014/56/EU (revisjonsdirektivet) artikkel 3 nr. 4. Direktivet oppstiller ikke krav til selskapsform eller organisasjonsform. Et revisjonsselskap er i artikkel 2 nr. 3 definert som enhver enhet, uansett dens juridiske form, som er godkjent til å utføre lovpliktig revisjon.

7.1.3 Danmark og Sverige

I Danmark er revisjonsselskaper regulert i revisorloven § 13. Det fremgår av § 13 første ledd at «enhver virksomhed» kan godkjennes. Det er gitt en særskilt forskriftshjemmel etter sjette ledd, som gir Erhversstyrelsen adgang til å fastsette nærmere regler om utøvelse av revisjonsvirksomhet i ulike virksomhetsformer. Det er imidlertid ikke gitt særskilte regler om virksomhetenes organisasjonsform.

I Sverige er kravene til revisjonsselskaper regulert i revisorslagen § 2 nr. 4. Det er kun «handelsbolag» og «aktiebolag» som kan registreres som revisjonsselskaper etter § 2 nr. 5, § 13 og § 14, men det er adgang til å utøve revisjonsvirksomhet som «enskild näringsidkar».

7.1.4 Utvalgets vurderinger

Utvalget mener revisorloven i utgangspunktet bør tillate alle selskapsformer med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe annet. Revisjonsdirektivet inneholder ikke krav om selskapsform for å kunne tildele godkjenning som revisjonsselskap. Utvalget legger imidlertid til grunn at revisjonsdirektivet likevel ikke er til hinder for en regulering som stiller krav om bestemt selskapsform, og viser blant annet til det svenske regelverket.

På bakgrunn av dette er utvalget av den oppfatning at det bør videreføres at revisjonsselskaper skal være organisert som ansvarlig selskap, aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

Spørsmålet er videre om det bør åpnes for ytterligere selskapsformer. Etter det utvalget er kjent med har det ikke vært etterlyst en hjemmel som åpner for andre eierformer enn de som gjelder etter dagens regelverk. Aktuelle selskapsformer er kommandittselskaper, stiftelser og samvirkeforetak.

Kommandittselskaper reguleres av selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav e og defineres som et selskap der minst én deltaker har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser og minst én annen deltaker har begrenset ansvar med en fastsatt sum for selskapets forpliktelser uten å være såkalt «stille deltaker». Etter gjeldende revisorlov kan både selskap med begrenset og ubegrenset ansvar få godkjenning som revisjonsselskap. Utvalget mener derfor at også kommandittselskaper bør kunne få godkjenning som revisjonsselskap. Det vises til at bindingene på selskapskapitalen er strengere i kommandittselskaper enn i ansvarlig selskap, samt at kommandittselskaper skal registreres i Foretaksregisteret. Det er også krav om at flere opplysninger registreres om kommandittselskaper enn for enkeltpersonforetak, jf. foretaksregisterloven § 3-3.

Stiftelser reguleres av stiftelsesloven. Med stiftelse forstås «en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art», jf. stiftelsesloven § 2. Næringsdrivende stiftelse er i stiftelsesloven § 4 definert som en stiftelse som har til formål å drive næringsvirksomhet selv, driver næringsvirksomhet selv, eller har bestemmende innflytelse over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen. Etter revisjonsdirektivet artikkel 32 og revisjonsforordningen artikkel 20 skal det utpekes en kompetent myndighet med ansvar for å føre tilsyn med godkjente revisorer og revisjonsselskapers virksomhet. Stiftelser er underlagt tilsyn av Stiftelsestilsynet, jf. stiftelsesloven § 7. Dersom det skal være adgang til å tildele godkjenning til å drive revisjonsvirksomhet i stiftelser vil det dermed være to kompetente myndigheter som fører tilsyn med enheten. Utvalget mener det vil være uheldig. Etter det utvalget kjenner til har det heller ikke vært etterlyst en hjemmel for at stiftelser skal kunne drive revisjonsvirksomhet, og det antas derfor ikke at det er et behov for å åpne for dette i revisorloven.

Når det gjelder samvirkeforetak, antas det også at revisorer på lik linje med andre liberale yrker som advokater og arkitekter kan ha ønske om å organisere sin virksomhet i slike foretak og utvalget ser derfor ingen grunn til å utelukke bruken av samvirkeforetaksformen.

Det vises til lovforslaget § 4-1 første ledd bokstav a).

7.2 Styresammensetning og stemmeflertall i revisjonsselskap

7.2.1 Gjeldende rett

Etter revisorloven § 3-5 første ledd nr. 1 kreves det at revisjonsselskap har et styre der flertallet av både medlemmene og varamedlemmene er godkjente revisorer i Norge, godkjente revisorer i et annet EØS-land eller godkjente revisorer i et land Norge har inngått avtale om gjensidig godkjenning av revisorer med. Sistnevnte krav åpner for at revisorer fra land utenfor EØS-området som har fått godkjenning i samsvar med revisorforskriften § 1-5, kan sitte i styret i et norsk revisjonsselskap. Kravene i revisorloven § 3-5 første ledd nr. 1 må være oppfylt til enhver tid.

I henhold til selskapsavtale eller vedtekter skal revisorer eller revisjonsselskap som oppfyller kravene i revisorloven § 3-5 første ledd nr. 1, inneha mer enn halvparten av stemmene i selskapets øverste organ, jf. nr. 2.

7.2.2 EØS-rett

Etter direktiv 2006/43/EF som endret ved direktiv 2014/56/EU (revisjonsdirektivet) artikkel 3 nr. 4 bokstav c) skal et flertall, inntil 75 %, av medlemmene i foretakets administrasjons- eller ledelsesorgan være et godkjent revisjonsselskap eller fysiske personer som oppfyller vilkårene for å få revisorgodkjenning. Medlemslandene kan bestemme at slike fysiske personer også må være godkjent i et annet medlemsland. Dersom et organ kun har to medlemmer, må minst ett av medlemmene oppfylle vilkårene.

Det fremgår videre av revisjonsdirektivet artikkel 3 nr. 4 bokstav b) at flertallet av stemmerettighetene i et revisjonsselskap skal innehas av revisjonsselskaper som er godkjent i et medlemsland eller av fysiske personer som oppfyller kravene for godkjenning.

Bokstav b) er endret med direktiv 2014/56/EU (endringsdirektivet). Etter revisjonsdirektivet var det tidligere adgang for medlemslandene til å fastsette andre særlige regler om stemmerettighetene ved lovpliktig revisjon av andelsselskaper og lignende selskaper som nevnt i rådsdirektiv 86/635/EF om bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper. Med endringsdirektivet er det imidlertid åpnet for at det også er mulig å fastsette andre krav om stemmerettigheter ved lovpliktig revisjon av sparebanker eller lignende foretak som nevnt i artikkel 45 i direktiv 86/635/EF, samt datterselskap eller rettsetterfølger av samme type foretak.

7.2.3 Danmark og Sverige

I Danmark fremgår de nærmere kravene til styresammensetning i revisjonsselskaper av revisorloven § 13 femte ledd. Det kreves at et flertall av medlemmene i revisjonsselskapets øverste ledelsesorgan skal være godkjente revisorer. Videre kreves det at majoriteten av stemmerettighetene i revisjonsselskapet innehas av godkjente revisorer eller godkjente revisjonsselskaper, og at andre stemmeberettigede kun kan råde over 10 prosent hver av stemmerettighetene.

I Sverige følger det av revisorslagen § 11 nr. 3 at revisjonsvirksomhet bare kan utøves i «handelsbolag» eller «aktiebolag» forutsatt at «[b]olagets styrelseledamöter, styrelsesuppleanter, verkställande direktör, vice verkställande direktör, firmatecknare och prokurister är revisorer.»

Etter svensk rett kreves det dermed at samtlige av styremedlemmene og varamedlemmene skal være revisorer. For aksjeselskap er det imidlertid gitt unntak i revisorslagen § 14 annet led nr. 2, hvor det fremgår at godkjenning kan gis dersom mer enn halvparten av styremedlemmene og halvparten av varamedlemmene er revisorer.

Etter revisorslagen § 11 nr. 2 kreves det at revisjonsselskap som er organisert som «handelsbolag» eller «aktiebolag» eies av revisorer eller av ett eller flere registrerte revisjonsselskaper. Det kan imidlertid gjøres unntak fra dette kravet for aksjeselskaper etter § 14 dersom halvparten av stemmerettighetene eies av revisorer eller revisjonsselskaper.

7.2.4 Utvalgets vurderinger

Kravene til styresammensetning og stemmerepresentasjon i gjeldende rett gjennomfører revisjonsdirektivets krav til at flertallet av styremedlemmene i et revisjonsselskap skal oppfylle vilkårene for revisorgodkjenning, og at flertallet av stemmerettighetene i revisjonsselskapet skal innehas av slike personer eller av godkjente revisjonsselskaper. Utvalget legger vekt på at personer med utdanning og erfaring i å drive revisjonsvirksomhet i henhold til lovens krav og som selv er under tilsyn, har bestemmende innflytelse i styret og at godkjente revisorer eller revisjonsselskaper har stemmeflertall i generalforsamlingen.

Utvalget har særskilt vurdert om det bør stilles tilleggskrav i styrer med representanter for de ansatte for å sikre at statsautoriserte revisorer har den reelle styringen i revisjonsselskapet. Selv om eiervalgte og styremedlemmer valgt av de ansatte har det samme ansvaret, kan den reelle innflytelsen i styret og vektleggingen av hva som er viktig være vesentlig forskjellig. Det kan derfor svekke formålet med flertallskravet om dette for en stor del kan oppfylles ved at styremedlemmer valgt av de ansatte er statsautoriserte revisorer. Styremedlemmer som ikke er revisorer og representerer andre tjenesteområder enn revisjon, har ikke nødvendigvis samme forståelse for alle de krav som må oppfylles i virksomheten fordi den er underlagt revisorlovgivningen. Dette har fått større betydning i praksis fordi det har vært en utvikling i retning av at en større del av virksomheten, særlig for de store revisjonsselskapene, utgjøres av andre tjenester enn revisjon. Utvalget går derfor inn for at flertallskravet i styrer med styremedlemmer valg av de ansatte skal oppfylles både for det samlede styret og blant de eiervalgte styremedlemmene. I de største revisjonsselskapene er det vanlig med seks eiervalgte og tre ansattevalgte styremedlemmer. Etter forslaget må minst fem av samtlige ni styremedlemmer være statsautoriserte revisorer (som i dag) og i tillegg minst fire av de seks eiervalgte styremedlemmene.

Foruten et krav om at stemmerettighetene skal fremgå av vedtekter eller selskapsavtale, er det ikke fastsatt særskilte norske krav. Grunnen til at det ble fastsatt krav om at stemmerepresentasjon skal fremgå av vedtektene eller selskapsavtalen, var for å sikre at kravet faktisk oppfylles, jf. Ot.prp. nr. 75 (1997–98) side 67. Utvalget er av den oppfatning at et slikt kontrollhensyn ikke er tungtveiende nok til å videreføre dette særnorske kravet.

Utvalget foreslår etter dette å videreføre at revisjonsselskaper skal ha et styre der flertallet av både medlemmene og varamedlemmene er godkjente revisorer i Norge, i et annet EØS-land eller i et land Norge har inngått avtale om gjensidig godkjenning av revisorer med. I et revisjonsselskap der de ansatte har rett til å velge styremedlemmer, skal flertallskravet også oppfylles blant de styremedlemmene som ikke er valgt av de ansatte. Videre foreslår utvalget å videreføre kravet om at revisorer eller revisjonsselskap skal inneha mer enn halvparten av stemmene i selskapets øverste organ, men slik at kravet om at stemmerepresentasjon skal fremgå av vedtektene eller selskapsavtalen oppheves.

Det vises til lovforslaget § 4-1 første ledd bokstav b) og c) og annet ledd.

7.3 Økonomi

7.3.1 Gjeldende rett

I revisorloven § 3-5 nr. 4 er det fastsatt at revisjonsselskapet skal være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Det fremgår av Ot.prp. nr. 75 (1997–98) side 66, at det legges til grunn samme krav som stilles for godkjenning av fysiske personer. Kravet er knyttet opp mot konkursloven § 61 første ledd. Det er lagt til grunn i Ot.prp. nr. 75 (1997–98) punkt 6.5.5 at kravet innebærer at revisor ikke må ha begjært eller fått åpnet gjeldsforhandling etter konkursloven, og heller ikke at det er åpnet konkurs eller blitt innvilget gjeldsforhandling.

7.3.2 EØS-rett

Etter direktiv 2006/43/EF som endret ved direktiv 2014/56/EU (revisjonsdirektivet) artikkel 3 nr. 4 bokstav d) kreves det at revisjonsselskaper skal oppfylle krav til «godt omdømme» (good repute) som er fastsatt i direktivets artikkel 4. Det er ingen direktivbestemmelser som stiller krav til foretakets økonomiske stilling.

7.3.3 Danmark og Sverige

I Danmark er det ikke stilt et direkte krav om at revisjonsselskapet skal være økonomisk vederheftig. I bekendtgørelse om revisionsvirksomhed § 8 er det gitt særskilte regler om hvordan revisjonsselskapet skal styres dersom det kommer under konkurs.

Etter den svenske revisorslagen § 11 første ledd nr. 1 fremgår det at en revisor bare kan utøve revisjonsvirksomhet i ett handelsbolag eller i ett aktiebolag dersom selskapet ikke er konkurs eller under avvikling.

7.3.4 Utvalgets vurderinger

Utvalget mener det kan gi økt risiko for at revisjonsoppdrag ikke gjennomføres på en forsvarlig måte, og heller ikke i samsvar med lovgivningens krav, hvis revisjonsselskapet har en meget anstrengt økonomi. En slik situasjon kan gi risiko for at revisjonsselskapet påtar seg flere oppdrag enn det selskapet har kapasitet til, at det blir levert tilleggstjenester i strid med uavhengighetsreglene, at revisor unnlater å forfølge forhold for ikke å miste revisjonskunden eller at revisor unnlater å si fra seg oppdrag når det foreligger plikt til dette. Dette kan være problematisk. Utvalget mener at en ordnet økonomi har stor betydning for tilliten til et revisjonsselskap og dermed for muligheten til å ivareta oppgaven som allmennhetens tillitsperson på en forsvarlig måte.

Utvalget mener derfor at det bør stilles krav til revisjonsselskapets økonomiske stilling. Etter gjeldende rett kreves det at revisjonsselskapet skal være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Utvalget foreslår å videreføre dette likviditetskravet. Det vises til lovforslaget § 4-1 første ledd bokstav d).

Utvalget har vurdert et krav om positiv egenkapital, men har konkludert med at et slikt krav ikke er hensiktsmessig. Et slikt krav vil ikke nødvendigvis gi uttrykk for den reelle økonomien i selskapet. Utvalget mener heller ikke at et krav om positiv egenkapital vil ivareta hensynet bak kravet om at revisjonsselskaper skal ha en ordnet økonomi på en bedre måte enn et likviditetskrav.

7.4 Plikt til å drive revisjonsvirksomhet i revisjonsselskap

7.4.1 Gjeldende rett

Etter revisorloven § 2-2 kan årsregnskapet for revisjonspliktige revideres av godkjente revisjonsselskap eller ansvarlig revisor.

7.4.2 EØS-rett

Etter direktiv 2006/43/EF som endret ved direktiv 2014/56/EU (revisjonsdirektivet) artikkel 3 nr. 1, skal lovfestet revisjon bare foretas av revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent av det medlemsland som krever lovfestet revisjon. Etter artikkel 3 nr. 3 kan myndighetene bare godkjenne fysiske personer som oppfyller vilkårene i direktivet om utdanning, praktisk opplæring og godt omdømme. Lovfestet revisjon kan derfor både foretas av fysiske personer og revisjonsselskaper.

7.4.3 Danmark og Sverige

I Danmark er revisjonsselskaper regulert i revisorloven § 13. Det fremgår av § 13 første ledd at «enhver virksomhed» kan godkjennes. Det er gitt en særskilt forskriftshjemmel etter sjette ledd, som gir Erhverstyrelsen adgang til å fastsette nærmere regler om utøvelse av revisjonsvirksomhet i ulike virksomhetsformer. Det er imidlertid ikke gitt særskilte regler om virksomhetenes organisasjonsform.

Etter den svenske revisorslagen § 8 kan revisor utøve revisjonsvirksomhet i enkeltpersonforetak eller i et annet revisjonsselskap.

Både Sverige og Danmark åpner for at revisjon kan utføres av enkeltrevisorer uten å være ansatt i eller tilknyttet til et revisjonsselskap.

7.4.4 Utvalgets vurderinger

Utvalget har vurdert om oppdrag om lovfestet revisjon eller revisorbekreftelser bare bør kunne utføres ved å velge et revisjonsselskap, eller om det fortsatt bør være adgang til å velge en statsautorisert revisor til å utføre slike oppdrag. En statsautorisert revisor må i tilfelle utføre oppdragene som oppdragsansvarlig revisor i et revisjonsselskap, og ikke som personlig valgt revisor gjennom et enkeltpersonforetak. Revisoren vil imidlertid kunne være eneste oppdragsansvarlige revisor i revisjonsselskapet.

Tall fra Finanstilsynets dokumentbaserte tilsyn med revisorer og revisjonsselskaper, viser at antallet enkeltpersonforetak som driver revisjonsvirksomhet er synkende. I det dokumentbaserte tilsynet fra 2013 ble det registrert 129 enkeltpersonforetak mot 263 i 2006.

Hensynet til revisors kunder kan tilsi at virksomheten bør drives i selskaps form. I et revisjonsselskap er det mulig å utpeke en annen oppdragsansvarlig revisor dersom den som er utpekt ikke er i stand til å ivareta revisjonsoppdraget. En revisor som driver virksomhet i et enkeltpersonforetak, vil i en slik situasjon måtte henvise det reviderte foretaket til å velge ny revisor. I praksis har det vært tilfeller der dette har medført problemer for en rekke selskaper som er revidert av samme revisor. Det kan gå lang tid før revisors klienter innser nødvendigheten av å utpeke en ny revisor. Også i revisjonsselskaper med bare én oppdragsansvarlig revisor, vil det i en vanskelig situasjon oftest være enklere å få en annen revisor til å tre inn som oppdragsansvarlig revisor enn for alle revisjonskundene å gjennomføre valg av ny revisor. Etter utvalgets vurdering er likevel risikoen for at de reviderte foretakene ikke får utført lovpliktig revisjon, i større grad knyttet til om revisoren driver alene enn til om virksomheten drives i enkeltpersonforetak eller et revisjonsselskap. Dette er en risiko det reviderte foretaket selv kan ta i betraktning ved valg av revisor.

Utvalget mener likevel at hensynet til organisasjonsfriheten veier tyngre enn de hensynene som taler for å begrense adgangen til å drive revisjonsvirksomhet i enkeltpersonforetak. Utvalget mener det også er tungtveiende at revisjonsdirektivet ikke setter krav om organisasjonsform og dermed heller ikke begrenser adgangen til å drive revisjonsvirksomhet i enkeltpersonforetak.

På denne bakgrunn foreslås det at en statsautorisert revisor fortsatt bør kunne velges personlig som revisor og utføre lovfestet revisjon og oppdrag om revisorbekreftelser i eget navn.

Det vises til lovforslaget § 1-2 annet ledd og § 2-1 første ledd.

7.5 Adgang for revisjonsselskaper med godkjenning fra andre EØS-land til å utføre lovfestet revisjon i Norge

7.5.1 Gjeldende rett

Revisorloven § 3-6 første ledd gir departementet hjemmel til å fastsette bestemmelser om godkjenning av og tilsyn med revisjonsselskap fra andre land. Slike regler er gitt i revisorforskriften § 1-7.

Etter forskriften § 1-7 skal revisjonsselskaper fra andre EØS-land godkjennes som revisjonsselskap etter revisorloven dersom de er godkjent i det aktuelle landet og

• selskapsformen i det vesentlige tilsvarer definisjonene av aksjeselskaper i aksjeloven § 1-1 annet ledd, allmennaksjeselskaper i allmennaksjeloven § 1-1 annet ledd eller ansvarlige selskaper i selskapsloven § 1-2 (I) (b)

• de fysiske personene som utfører revisjonen er godkjent i henhold til forskriftens § 1-4

De fysiske personene må være godkjent etter bestemmelsen som regulerer vilkår for godkjenning av revisorer fra andre EØS-land.

7.5.2 EØS-rett

Det følger av direktiv 2006/43/EF som endret ved direktiv 2014/56/EU (revisjonsdirektivet) artikkel 3 nr. 1 at lovpliktig revisjon kun kan utføres av revisjonsselskaper som er godkjent i vedkommende medlemsland. Det følger videre av artikkel 3 nr. 4 at de fysiske personene som ufører den lovpliktige revisjonen også skal være godkjent i vedkommende medlemsland.

Ved direktiv 2014/56/EU (endringsdirektivet) er det innført en ny artikkel 3a om godkjenning av revisjonsselskaper. Av bestemmelsen fremgår det at et revisjonsselskap som er godkjent i et medlemsland kan utføre lovpliktig revisjon i et annet medlemsland, såfremt den ledende revisjonspartner som utfører den lovpliktige revisjonen på vegne av revisjonsselskapet, er godkjent i det pågjeldende medlemsland. Et slikt revisjonsselskap plikter å la seg registrere hos de kompetente myndigheter i vertslandet. Myndighetene i vertslandet skal registrere revisjonsselskapet dersom myndigheten er overbevist om at revisjonsselskapet er godkjent i hjemstaten. Vertslandet kan kreve at det fremlegges et sertifikat som ikke er eldre enn tre måneder, og som viser at revisjonsselskapet er registrert i hjemstaten. Vertslandet plikter dessuten å gi hjemstatens kompetente myndigheter underretning om registreringen.

Endringene innebærer at det med artikkel 3a er innført en rettighet for revisjonsselskaper som er godkjent i et medlemsland til også å kunne registreres og utføre lovpliktig revisjon i andre medlemsland.

Artikkel 3a skiller på denne måten godkjenningen som gis i hjemlandet og den registreringen som skjer i vertslandet. Når den kompetente myndigheten (for eksempel Finanstilsynet) i vertslandet har innhentet bevis for at revisjonsselskapet er registrert av den kompetente myndigheten i hjemlandet, skal den registrere revisjonsselskapet. Når revisjonsselskapet er registrert, kan det uføre lovpliktig revisjon i vertslandet.

Etter endringsdirektivet er det også foretatt endringer i artikkel 17 nr. 1 om registrering av revisjonsselskaper. Det er lagt til en ny bokstav j) hvor det angis at det offentlige registeret skal inneholde opplysninger om eventuelle revisjonsselskap som er registrert i samsvar med artikkel 3a.

7.5.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget er av den oppfatning at det er behov for en ny lovbestemmelse om adgang for revisjonsselskaper fra andre EØS-land til å drive revisjonsvirksomhet i Norge uten egen godkjenning her i landet. Det er nødvendig for å gjennomføre nye bestemmelser i revisjonsdirektivet artikkel 3a, se omtalen i punkt 7.5.2. Etter gjeldende regler må revisjonsselskaper fra andre EØS-land ha godkjenning av Finanstilsynet for å drive revisjonsvirksomhet her i landet, jf. revisorforskriften § 1-7 og omtalen i punkt 7.5.1. Godkjenning av revisorer i Norge som har revisorgodkjenning fra andre EØS-land, er omtalt i punkt 6.6.

Utvalget foreslår at et revisjonsselskap som er godkjent i et annet EØS-land, skal kunne utføre lovfestet revisjon og oppdrag om revisorbekreftelser hvis revisjonsselskapet utpeker statsautoriserte revisorer som ansvarlig for oppdrag om lovfestet revisjon og selskapet er registrert i Revisorregisteret. Etter forslaget skal Finanstilsynet registrere revisjonsselskapet i Revisorregisteret når det er godtgjort at revisjonsselskapet er godkjent i hjemlandet. Bekreftelse fra ansvarlig myndighet i hjemlandet skal ikke være eldre enn tre måneder. Finanstilsynet skal underrette ansvarlig myndighet i hjemlandet om registreringen.