16 Endringer i skogfondsordningen

16.1 Innledning og sammendrag

Departementet foreslår en endring av skattereglene for skogfond slik at satsen for inntektsføring av uttak fra skogfond settes ned fra 40 prosent til 15 prosent fra 2007. Dette innebærer et fast skattefritak på 85 prosent for investeringer i skogbrukstiltak som nevnt under skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav a. I tillegg foreslås det at området for anvendelse av skogfondsmidler med skattefordel utvides. Denne utvidelsen omfatter blant annet bygging av ny skogsvei, vedlikehold av skogsbilvei, samt investeringer i bioenergi på eget bruk som bidrar til varmeleveranser.

16.2 Gjeldende rett

Etter skogbruksloven av 27. mai 2005 plikter skogeieren å avsette til skogfond av brutto avvirkningsverdi det enkelte år. Etter forskrift 3. juli 2006 nr. 881, Forskrift om skogfond § 6, gitt med virkning fra 1. september 2006, skal avsetningen til skogfond være innenfor intervallet 4 til 40 prosent av bruttoverdien. Gjennomsnittlig avsetningsbeløp ligger på mellom 9 og 10 prosent. Avsetning til fondet trekkes i tømmeroppgjøret og innsettes på skogfondskonto for hver enkelt skogeiendom. Det er ingen øvre grense for innestående totalbeløp og heller ingen frist for anvendelse. Skogeieren får ikke renter på innestående beløp. Skogfondet skal brukes til å fremme skogkultur, skogproduksjon og skogdrift til fordel for den skogen virket er levert fra.

Det enkelte års avsetning til skogfond kommer til fradrag ved beregning av skattepliktig overskudd. Utbetalinger tas til inntekt i utbetalingsåret. Når skogfond nyttes til skogkultur og opprusting av skogsveier eller til alternative avvirkningsfremmende tiltak i vernede områder, skal bare 40 prosent av det utbetalte beløp tas til inntekt. Systemet med skogfond fungerer således som en avsetningsordning med skattefordel for visse anvendelser av avsatt beløp.

16.3 Departementets vurderinger og forslag

I tråd med Soria Moria-erklæringen vil regjeringen forbedre de økonomiske støtteordningene til skogbruket. For å øke skogbasert verdiskapning foreslås enkelte endringer i skogfondsordningen.

Satsen for inntektsføring av skogfondsmidler med skattefordel foreslås redusert fra 40 til 15 prosent. Det medfører et skattefritak på 85 prosent av skogfondsmidler frigitt til slike formål. Det vises til forslag vedrørende skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav a første punktum.

Tidligere var det anledning til å anvende avsatte skogavgiftsmidler med skattefordel til nybygging av skogsvei. Fra 2003 ble denne adgangen fjernet. Departementet foreslår at det igjen skal kunne anvendes skogfond med skattefordel til investeringer i ny skogsvei (både traktorvei og bilvei). Dermed vil både nybygging, ombygging og annen opprusting av traktor- og bilvei være inkludert i området for skattefordel. Det vises til forslag vedrørende skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav a første punktum.

Videre foreslås det å utvide området for anvendelse av skogfond med skattefordel til følgende tiltak:

• området for miljøtiltak, som i dag gjelder alternative avvirkningsfremmende investeringer i vernet skogområde, utvides til skogbrukstiltak som tar konkrete miljøhensyn knyttet til biologisk mangfold, landskapsverdier, kulturminner og friluftsliv, i områder der det blir drevet skogbruk

• skogbruksplanlegging med miljøregistrering

• forsikring mot stormskader og brann på skog

• kompetansehevende tiltak knyttet til miljøhensyn, skogetablering og skogproduksjon, samt til verdiskapning basert på treprodukter

• oppmerking av eiendomsgrenser og nødvendige håndtlangerutgifter i forbindelse med jordskifte av skog

• sommervedlikehold av skogsbilvei (ikke traktorvei)

• investeringer i bioenergitiltak (anlegg og utstyr) i tilknytning til bruket og som bidrar til varmeleveranser basert på eget råstoff eller lokale skogressurser

Det vises til forslag vedrørende skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav a første punktum. Nærmere regler om anvendelsen av skogfondsmidler med skattefordel innenfor disse tiltakene bør gis i forskrift, dels i Finansdepartementets skatteforskrift, dels i Landbruks- og matdepartementets forskrift om skogfond. Generelt gjelder at kostnadene må være nøkterne og forsvarlige for å kunne aksepteres. I sær for vedlikehold av bilvei kan det i tillegg bli aktuelt å kreve planlegging og forhåndsgodkjenning av ikke hastverkspregede arbeider, samt å sette et beløpstak per meter vei for akseptable kostnader som gir skattefordel.

Utbetaling fra skogfond kan også dekke inngående merverdiavgift på godkjente investeringer. Merverdiavgiften er ingen kostnad når skogeieren kan trekke den i fra i sitt avgiftsoppgjør med fylkesskattekontoret. Denne del av fondsutbetalingen vil derfor fortsatt falle utenfor området for skattefordel, selv om investeringen som sådan faller innenfor.

Skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav b, har en bestemmelse om at skogfondsmidler som frigis til investeringer i avskrivbart driftsmiddel, kommer til fradrag i driftsmidlets kostpris. Det er for tiden ikke anledning til å bruke skogfond til investeringer i avskrivbart fysisk driftsmiddel, men gjennom forslaget om å åpne for investeringer i varmeproduksjon på bruket kan dette bli aktuelt. Det foreslås i den forbindelse en endring av bestemmelsen, som - sett i sammenheng med § 8-2 annet ledd innledningen og bokstav a - innebærer at dersom det frigis skogfondsmidler til investering i avskrivbart driftsmiddel med skattefordel etter bokstav a, tas den skattepliktige del av fondsutbetalingen til beskatning det aktuelle inntektsår. Hele fondsutbetalingen, eller driftsmidlets kostpris, vil dermed inngå i grunnlaget for beregning av årets avskrivninger. Dette vil også bidra til konsistens mellom avskrivningene og beregningen av skjermingsgrunnlaget i skjermingsmetoden. Skogfond som frigis til investering i avskrivbart driftsmiddel utenskattefordel etter bokstav a, foreslås inntektsført i sin helhet det året investeringen foretas. Avskrivninger foretas på vanlig måte av den fulle kostpris. Det vises til forslag vedrørende skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav b første punktum, som etter dette kan begrenses til å fastslå at utbetaling av fondsmidler (verken skattepliktige eller skattefrie deler) ikke skal gå til fradrag i kostprisen for et avskrivbart driftsmiddel.

Utgifter til utarbeiding av skogbruksplaner (driftsplaner i skogbruket) kan også dekkes med midler fra skogfondet. Etter forslaget over vil slike fondsutbetalinger, i motsetning til tidligere, ha skattefordel. Skogbruksplaner regnes som et immaterielt driftsmiddel, som kan avskrives lineært ved at nettokostnadene fordeles til fradrag over 10 år. Det er i avsnittet over foreslått at det som hovedregel bør være slik at den skattepliktige del av fondsutbetalingen tas til beskatning i det aktuelle inntektsår, og til gjengjeld at ingen del av fondsutbetalingen går til fradrag i driftsmidlets kostpris (grunnlaget for beregning av årets avskrivninger). Dersom denne hovedregelen også skal omfatte skogbruksplaner, vil dette innebære en innstramming når det gjelder den skattepliktige del av fondsutbetalingen på 15 prosent, ved at denne kommer til beskatning i utbetalingsåret istedenfor å redusere kostprisen. Det foreslås derfor et særskilt unntak fra hovedregelen når det gjelder inntektsføringen av skattepliktig del av fondsutbetaling til skogbruksplan. Unntaket innebærer at øyeblikkelig skattlegging unnlates mot at kostprisen (avskrivningsgrunnlaget) for skogbruksplanen reduseres tilsvarende. Løsningen blir da at i den utstrekning skogbruksplanen finansieres med fondsmidler, skal 15 pst. av midlene gå til nedskrivning av planens kostpris, mens resten av kostprisen beholdes til fradrag i avskrivningssystemet. Som tidligere blir da ingen del av fondsutbetalingen til skogbruksplanen gjenstand for øyeblikkelig beskatning. Det nye blir at kostpris tilsvarende de skattefrie 85 pst. av fondsmidlene likevel beholdes som avskrivningsgrunnlag, for å ivareta denne skattefriheten. Det vises til forslag vedrørende skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav b nytt annet punktum.

16.4 Andre endringer i skatteloven § 8-2

Skogfondsmidler ble i den tidligere skogbruksloven av 21. mai 1965 kalt «skogavgift». Endringen til «skogfond» skjedde i forbindelse med den nye skogbruksloven av 27. mai 2005. Bakgrunnen for at terminologien ble lagt om var blant annet at midlene ikke er en avgift i vanlig forstand. I skatteloven § 8-2 er begrepet «skogavgift» benyttet. Terminologien i bestemmelsen bør derfor endres. Det vises til forslag vedrørende skatteloven § 8-2 annet ledd innledningen og bokstav a og b.

16.5 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra og med 2007. Systemet for utbetaling over skogfondskonto er slik at kostnadene må pådras før det kan sendes søknad om godkjenning og dekning. Som følge av at skogfond kan utbetales samme år som kostnadene pådras, eller året etter, oppstår det spørsmål om skogkultur med mer (det gjeldende investeringsområde for skattefordel) utført i 2006, men med utbetaling først i 2007, skal ha den nye skattefritakssatsen på 85 prosent, eller om satsen som gjelder for 2006 skal forlenges. Departementet mener det må være et viktig hensyn så langt som mulig å unngå to sett med fritakssatser for 2007 for samme type investeringer, nemlig ett for dekning av kostnader pådratt i 2007 og ett for kostnader pådratt i 2006. Den nye skattefritakssatsen på 85 prosent bør derfor gjelde generelt for skogfond utbetalt i 2007 til de nevnte formål. Med en slik bestemmelse slipper en å måtte vurdere om kostnadene er pådratt i 2006 eller 2007. Denne løsningen innebærer for øvrig at det ikke er behov for noen spesiell overgangsregel, idet alle utbetalinger til skogkulturformål og opprusting av skogsvei over skogfondskonto fra og med 2007 vil gå inn under den nye satsen.

For de nye områdene for skattefordel (skogbruksplanlegging, forsikring, kompetansehevende tiltak, oppmerking av eiendomsgrenser, nybygging og vedlikehold av vei, samt investering i bioenergitiltak) bør skattefordelen bare omfatte tiltak utført fra 2007. Se forslag til presisering av dette i ikrafttredelsesbestemmelsen til lovendringen.

16.6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget innebærer ikke administrative konsekvenser av betydning.

De foreslåtte omleggingene er anslått å gi et provenytap på 50 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.