20 Endringer i oppgave- og betalingsfrister

20.1 Innledning

Finansdepartementet foreslår å endre enkelte oppgave- og betalingsfristregler i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven), lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) og lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven 2005). Forslagene innebærer i korte trekk at

• oppgave- og betalingsfristen for 3. merverdiavgiftstermin forlenges med 10 dager, det vil si fra 10. til 20. august, jf. forslag om endring av merverdiavgiftsloven § 33.

• årsoppgave- og betalingsfristen for merverdiavgift for registreringspliktige næringsdrivende med liten omsetning forlenges fra 10. februar til 10. mars, jf. forslag om endring av merverdiavgiftsloven §§ 31a og 34.

• fristen for betaling av rentebefriende tilleggsforskudd for forskuddsskatt og forhåndsskatt, flyttes til 31. mai i ligningsåret for skattytere som ikke får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse etter ligningsloven § 4-7 nr. 2, jf. forslag om endring av skattebetalingsloven §§ 21 og 27 nr. 4 og skattebetalingsloven 2005 §§ 4-7 og 7-1 første ledd.

• betalingen av etterskuddsskatten fremskyndes slik at den i sin helhet skal betales i to like store terminer med forfall 15. februar og 15. april i året etter inntektsåret, jf. forslag om endring av skattebetalingsloven § 27 nr. 2, 3, 7 og 9 og skattebetalingsloven 2005 §§ 6-5 første og fjerde ledd og 11-5.

Forslagene er nærmere omtalt under avsnitt 20.3 til 20.6.

20.2 Høringen

De ovennevnte forslag til endringer ble sendt på høring 3. april 2006 med høringsfrist 3. juli 2006. I høringen ble det også foreslått å endre § 5 i forskrift 19. desember 1986 nr. 2229 om hvor og når lønnsoppgave m.v. skal leveres, slik at fristen for innsending av lønns- og trekkoppgaver på maskinlesbart medium eller via Altinn ble forlenget fra 20. til 31. januar. Det ble derimot ikke foreslått å flytte oppgave- og betalingsfristen for forskuddstrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift for 6. termin fra 15. til 31. januar.

Følgende høringsinstanser har uttalt seg:

• Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Fiskeri- og kystdepartementet

• Fornyings- og administrasjonsdepartementet

• Justis- og politidepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Advokatforeningen

• Arbeidsgiverforeningen NAVO

• Bedriftsforbundet

• Den norske Revisorforening

• Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)

• Finansieringsselskapenes Forening

• Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring (NKK)

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

• Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Norsk Bonde- og småbrukarlag (NBS)

• Norges Bondelag

• Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF)

• Norges Kommunerevisorforbund (NKRF)

• NTL-Skatt

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Skattebetalerforeningen

• Skattedirektoratet

• Skatterevisorenes Forening

• Sentralskattekontoret for storbedrifter

• Statistisk sentralbyrå

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Økonomiforbundet

I tillegg har Norsk Øko-Forum (NØF) avgitt høringsuttalelse.

Av de som har uttalt seg har Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Justis- og politidepartementet, Arbeidsgiverforeningen NAVO, Bedriftsforbundet, LO, Statistisk sentralbyrå, Toll- og avgiftsdirektoratet og NKRF ikke merknader til forslagene i høringen.

Merknadene til de øvrige instanser er omtalt i tilknytning til de enkelte forslag om lovendringer nedenfor.

Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger av betydning for forslaget om å forlenge fristen for innsending av lønns- og trekkoppgaver på maskinlesbart medium eller via Altinn fra 20. til 31. januar. Flere av høringsinstansene mener derimot at departementet også burde foreslå å flytte oppgave- og betalingsfristen for forskuddstrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift for 6. termin fra 15. til 31. januar. En slik flytting vil etter departementets syn kun ha en begrenset samordningseffekt ettersom oppgjørsfristen også for de fem andre terminene er den 15. i måneden etter terminslutt, og bør derfor vurderes i forbindelse med en noe bredere gjennomgang av oppgave- og betalingsfristreglene på skatte- og avgiftsområdet. Det foreslås derfor ingen lovendring på dette området. Endring av fristen for innsending av lønns- og trekkoppgave krever ingen lovendring, og vil derfor ikke bli nærmere omtalt her.

20.3 Terminoppgavefrister for merverdiavgift

20.3.1 Gjeldende rett

Etter merverdiavgiftsloven § 29 skal den som er avgiftspliktig, sende avgiftsmyndigheten oppgave over beløp som viser samlet omsetning og uttak, omsetning og uttak som det etter merverdiavgiftsloven §§ 16 og 17 ikke skal betales avgift av, utgående avgift, fradragsberettiget inngående avgift og avregning av utgående og inngående avgift.

Oppgaver som nevnt i merverdiavgiftsloven § 29 skal som hovedregel omfatte to kalendermåneder, 1. termin januar og februar, 2. termin mars og april, 3. termin mai og juni, 4. termin juli og august, 5. termin september og oktober og 6. termin november og desember, jf. merverdiavgiftsloven § 30 første ledd.

Hver termin har oppgavefrist 1 måned og 10 dager etter utløpet av terminen, jf. merverdiavgiftsloven § 33. Fristen for betaling sammenfaller med oppgavefristen, jf. merverdiavgiftsloven § 34.

20.3.2 Bakgrunn

Skattedirektoratet har anbefalt å utsette fristen for 1. og 3. termin med 20 dager ved elektronisk innrapportering. Dette følger av at økt elektronisk innsending vil gi reduserte administrative kostnader for skatteetaten.

En utsettelse av fristene har i hovedsak vært begrunnet med regnskapsførernes arbeidsbyrde. Dette gjelder særlig i forhold til 3. termin merverdiavgift med oppgave- og betalingsfrist 10. august. Fristen 10. august har gjort det vanskelig for mange i regnskapsførerbransjen å avvikle normal sommerferie og også å få kontakt med sine klienter før fristens utløp. For 1. termin med oppgave- og betalingsfrist 10. april har det vært anført at fristen faller i en periode med stor arbeidsbelastning for regnskapsførerne, og at fristen enkelte år kolliderer med påsken.

For å imøtekomme regnskapsførernes behov for sommerferie og kontakt med kunder før utløpet av oppgave- og betalingsfristen for 3. termin, foreslo departementet i høringen å forlenge fristen med 10 dager, det vil si fra 10. til 20. august. Dette uavhengig av leveringsform. Det ble ikke foreslått noen fristutsettelse for øvrige terminer.

20.3.3 Høringsinstansenes merknader

Advokatforeningen, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Finansieringsselskapenes Forening, Norsk Bonde- og småbrukarlag, Næringslivets Hovedorganisasjon og Skattebetalerforeningen er positive til departementets forslag om å utsette oppgave- og betalingsfristen for 3. termin merverdiavgift med 10 dager.

Nærings- og handelsdepartementet, Den norske Revisorforening, NTL-Skatt, Norsk Øko-Form (NØF), Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF), Norges Bondelag, Skatterevisorenes Forening og Økonomiforbundet mener en utsettelse av fristen for 3. termin med 10 dager ikke er tilstrekkelig til å avhjelpe regnskapsførernes behov for ferieavvikling og kontakt med kunder. Disse høringsinstansene mener fristen bør flyttes til utgangen av august.

Den norske Revisorforening, NTL-Skatt, NARF, NØF og Skatterevisorenes Forening mener en utsettelse bør knyttes opp mot elektronisk levering. Det er vist til at behandlingen av papiroppgaver er langt mer ressurskrevende for skatteetaten, at elektronisk innberetning gir færre utfyllingsfeil, reduserer manuelt arbeid og at næringslivet gjennom romsligere frister for elektroniske oppgaver bør få del i den effektiviseringsgevinst som elektroniske oppgaver innebærer.

Advokatforeningen, NARF, NTL-Skatt og NØF mener at også oppgave- og betalingsfristen for 1. termin bør utsettes. Advokatforeningen uttaler at «fristen 10. april fremstår som en dobbelforsterkende problemdato, all den tid årsoppgjørene ennå ikke er avsluttet samtidig som påskeferien enkelte år vil opptre i denne perioden.» NARF har videre anført behov for lengre oppgave- og betalingsfrist for 6. termin.

20.3.4 Departementets vurderinger

Oppgave- og betalingsfristene for merverdiavgift medfører at de avgiftspliktige gis en betydelig rentefri kreditt i perioden mellom terminslutt og fristens utløp. Staten har et tilsvarende rentetap i denne perioden. En utsettelse av fristen vil innebære ytterligere rentetap for staten. Av hensyn til renteeffekten er det derfor lite ønskelig å utsette en eller flere av disse fristene. Utsatt oppgave- og betalingsfrist for enkelte merverdiavgiftsterminer står også i kontrast til målet om færre og mer oversiktlige oppgave- og betalingsfrister på skatte- og avgiftsområdet.

En utsettelse av en eller flere enkeltfrister bør derfor bare gjennomføres dersom det foreligger særlige grunner. På merverdiavgiftsområdet er det først og fremst regnskapsførernes arbeidsbyrde som er fremholdt som begrunnelse for utsettelse.

Departementet finner at hensynet til regnskapsførernes arbeidsbyrde rundt avviklingen av sommerferien og kontakt med kunder i denne perioden, gjør at fristen for 3. termin bør kunne utsettes med 10 dager, det vil si fra 10. til 20. august. Ytterligere lettelser i regnskapsførernes arbeidsbyrde bør etter departementets mening ikke ivaretas gjennom enkeltstående utsettelser av oppgave- og betalingsfristene.

Siden en utsettelse av oppgaveplikten også har betydning for betalingen av avgiften, mener departementet at en slik utsettelse fortrinnsvis bør gjelde uavhengig av leveringsmåte. Departementet ser at hensynet til mer effektiv saksbehandling, besparelser for skatteetaten med mer kan anføres som argumenter for ulike oppgave- og betalingsfrister, men har etter en helhetsvurdering likevel ikke funnet grunnlag for å ha differensierte frister avhengig av om levering skjer elektronisk eller ikke.

20.3.5 Departementets forslag

Departementet foreslår at fristen for levering av tomånedlig merverdiavgiftsoppgave for 3. termin, forlenges til 20. august uavhengig av leveringsmåte, jf. forslag til endring av merverdiavgiftsloven § 33 første ledd. Forslaget medfører at fristen for betaling forskyves tilsvarende, jf. merverdiavgiftsloven § 34.

20.4 Årsoppgavefrister for merverdiavgift

20.4.1 Gjeldende rett

Registreringspliktige næringsdrivende med liten omsetning, det vil si med avgiftspliktig omsetning på inntil en million kroner, avgift ikke medregnet, kan etter søknad til fylkesskattekontoret levere årsoppgave istedenfor tomånedlig terminoppgave, jf. merverdiavgiftsloven § 31a og forskrift 29. juni 2001 nr. 800 (nr. 122) om levering av årsterminoppgave for registreringspliktig næringsdrivende med liten omsetning § 1. Av forskriften § 3 følger det at årsoppgaven må være kommet frem til avgiftsmyndighetene innen 1 måned og 10 dager etter kalenderårets utløp, det vil si innen 10. februar. Avgiften forfaller til betaling på samme tidspunkt.

Næringsdrivende i primærnæringene skal levere årsoppgave med mindre departementet har samtykket i at det benyttes kortere terminer, jf. merverdiavgiftsloven §§ 31 og 40. Ved levering av årsoppgave er oppgave- og betalingsfristen 3 måneder og 10 dager etter kalenderårets utløp, det vil si 10. april.

Primærnæringsdrivende kan i sin årsoppgave ta med omsetning fra annen næringsvirksomhet forutsatt at omsetning og avgiftspliktig uttak i denne virksomhet ikke overstiger 30 000 kroner, jf. forskrift 5. oktober 1970 nr. 2 (nr. 38) om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk § 3 og forskrift 10. november 1970 nr. 9793 (nr. 40) om levering av årsoppgave i fiske § 2.

20.4.2 Bakgrunn

Etter innspill fra Skattedirektoratet sendte departementet på høring forslag om innføring av en felles frist for levering av årsoppgave for næringsdrivende innen primærnæringene og for næringsdrivende med liten omsetning. Fristen ble i høringen foreslått satt til 10. mars, det vil si midt i mellom fristen 10. februar for næringsdrivende med liten omsetning og fristen 10. april for de primærnæringsdrivende.

Forslaget var blant annet begrunnet med at en felles frist for de årsoppgavepliktige legger til rette for at næringsdrivende innen primærnæringene som også driver annen virksomhet, kan levere en felles årsoppgave for næringene.

20.4.3 Høringsinstansenes merknader

Advokatforeningen, Finansieringsselskapenes Forening, Næringslivets Hovedorganisasjon, NTL-Skatt, Norsk Øko-Forum (NØF) og Skattedirektoratet støtter forslagene.

NØF uttaler at de ikke kan «se hvilke hensyn som kan tilsi at det skal være lengre oppgave- og betalingsfrister for primærnæringene enn for andre næringer. Det er ikke lenger noen særlige regnskapsregler for primærnæringene, og fra 1.1.2006 gjelder de generelle bokføringsreglene også for disse næringene.»

Enkelte andre høringsinstanser har vært negative til forslaget om å fremskynde oppgave- og betalingsfristen for de primærnæringsdrivende. Dette gjelder blant annet Nærings- og handelsdepartementet som uttaler at det «er bekymret for at forslaget vil gi store negative konsekvenser for primærnæringene, som med dette vil få 1 mnd kortere frist for å avslutte ofte kompliserte regnskaper.»

Videre mener Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF), Skattebetalerforeningen og Økonomiforbundet at forslaget vil medføre økt arbeidspress for regnskapskontorer som har spesialisert seg på føring av landbruksregnskap. NARF uttaler at en fristendring for mange regnskapslag og regnskapsbyråer vil være virksomhetskritisk. Økonomiforbundet og Skattebetalerforeningen har pekt på at spesialiseringen har sin bakgrunn i at mange regnskapsførere tradisjonelt har spesialisert seg på føring av landbruksregnskap, men at mange nå som følge av at reglene er mer harmonisert, også har en stor andel næringsdrivende kunder som ikke har årsterminoppgaver.

Økonomiforbundet uttaler videre at de nevnte «kontorene vil måtte forholde seg til merverdiavgiftsfrister 10. februar, 10. mars og 10. april i tillegg til innrapportering av skattetrekk og arbeidsgiveravgift», og at «disse kontorene ikke under noen omstendighet vil kunne komme i gang med årsavslutning og årsoppgjør før etter 10. april og mange ganger ikke før etter påske.»

Norsk Bonde- og småbrukarlag uttaler at «mange årsoppgaver kommer senere enn tidligere. Ofte kommer ikke de siste papirer før i slutten av februar/begynnelsen av mars. Selv om de fleste bilag som gjelder MVA oppgjør kommer før, er det rasjonelt å vente til alt er kommet før en tar årsoppgjøret. Med frist 10. mars, vil det bli slik at en må prioritere å få ferdig MVA oppgaven først, og så gå på resten av årsoppgjøret senere. Spesielt for regnskapskontor vil dette føre til mindre rasjonelle rutiner, og dermed mer kostbar regnskapsføring.»

Norges Bondelag uttaler at deres kontakt med regnskapsførerbransjen tyder på at det ikke er riktig som anført i høringen at forslaget vil bidra til en jevnere arbeidsbyrde for regnskapsførerne, men tvert imot bidra til å forverre en allerede belastende arbeidssituasjon.

20.4.4 Departementets vurderinger

Departementet kan ikke se at det lenger foreligger særlige regnskapsregler for primærnæringene som tilsier at føringen av merverdiavgiftsregnskapet vil være mer komplisert for disse næringene enn det som gjelder for andre merverdiavgiftspliktige. Departementet kan videre vanskelig se at det vil være urimelig å kreve at primærnæringene, i likhet med andre merverdiavgiftspliktige, må føre avgiftsregnskapet forut for årsoppgjøret for øvrig. Primærnæringene har i dag en forholdsvis lang kredittid for merverdiavgiften, sammenlignet med andre næringsdrivende som betaler inn merverdiavgift i tomånedlige terminer. Med bakgrunn i innspillene i høringsrunden mener departementet likevel at det nå ikke bør foreslås noen endring av årsoppgave- og betalingsfristen for de primærnæringsdrivende.

20.4.5 Departementets forslag

Departementet foreslår at årsoppgave- og betalingsfristen for merverdiavgift for registreringspliktige næringsdrivende med liten omsetning forlenges fra 10. februar til 10. mars, jf. forslag til endring av merverdiavgiftsloven §§ 31a og 34.

20.5 Fristen for betaling av tilleggsforskudd

20.5.1 Gjeldende rett

Skattebetalingsloven §§ 21 og 27 nr. 4 har regler om at skattytere som har betalt inn for lite forskuddsskatt/forhåndsskatt i inntektsåret, kan innbetale tilleggsforskudd innen 30. april i ligningsåret. Gjennom betaling av tilleggsforskudd innen fristen 30. april kan skattyterne unngå eller redusere ellers rentebærende restskatt (for forskuddspliktige) eller rentebærende resterende skatt (for etterskuddspliktige) som følge av for lite innbetalt forskuddsskatt/forhåndsskatt.

20.5.2 Bakgrunn

Selvangivelsesfristen for skattytere som leverer forhåndsutfylt selvangivelse, utløper 30. april uavhengig av om den leveres elektronisk eller på papir, jf. lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 4-7 nr. 2.

Andre skattytere måtte tidligere levere selvangivelsen innen utgangen av februar. Fra og med 2004 ble disse reglene endret slik at hovedregelen nå er at selvangivelsen skal leveres innen 31. mai, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 1. Skattytere som leverer på papir, har likevel frist 31. mars, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 8 og forskrift 26. januar 2004 nr. 304 om leveringsfrist for selvangivelse på papir.

For skattytere som omfattes av hovedregelen i ligningsloven § 4-7 nr. 1, utløper fristen for betaling av tilleggsforskudd (30. april) én måned før fristen for levering av selvangivelsen (31. mai).

I høringen ble fristen for innbetaling av tilleggsforskudd foreslått utsatt til 31. mai for skattytere som ikke leverer forhåndsutfylt selvangivelse. Endringen ble i likhet med de øvrige forslag foreslått iverksatt med virkning fra og med 1. januar 2007.

20.5.3 Høringsinstansenes merknader

Høringsinstansene er positive til forslaget om utsatt frist for betaling av rentebefriende tilleggsforskudd, men enkelte instanser har hatt merknader til utformingen av forslaget og ikrafttredelsestidspunktet.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) og Norsk Bonde- og småbrukarlag mener fristen 30. april bør begrenses til skattytere som leverer forhåndsutfylt selvangivelse og som omfattes av sommerutlegg. NARF begrunner dette med at ektefeller hvor den ene leverer forhåndsutfylt selvangivelse og den andre levere selvangivelse for næringsdrivende, fortsatt vil falle uheldig ut. Disse får ikke foretatt en korrekt skatteberegning før begges selvangivelser er ferdigstilt.

Norges Bondelag og Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring (NKK) peker på de samme problemstillingene, og NKK uttaler videre at det er viktig at «ordningen med to frister ikke iverksettes før man med sikkerhet kan identifisere skattyterne i de to gruppene i god tid før skatteavregningen foreligger.» Også Kommunesektorens Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon stiller spørsmål ved om det i skatteregnskapet er mulig å skille de to gruppene skattytere fra hverandre ved maskinell behandling, og påpeker behovet for at skillelinjene mellom de to grupper er helt klare - både for skatteoppkreverne og for skattyterne. Dette for å unngå at skatteoppkreverne gir uriktige svar slik at skattyterne innbetaler tilleggsforskuddet for sent.

Økonomiforbundet ber om at fristen gjøres avhengig av selvangivelsesfristen. Dette begrunnes med at en da unngår tvil om at de som er med på sommerutlegget av skatt er omfattet av fristen 31. mai, samt at de som har utsatt frist for selvangivelse også får samme utsettelse med betalingen av tilleggsforskudd.

Skattedirektoratet uttaler «at det av tekniske årsaker kan være vanskelig å gjennomføre det fremsatte forslaget som tidligere antatt.» For å gjøre det enklere å identifisere skattyterne, foreslår Skattedirektoratet at «fristen for innbetaling av tilleggsforskudd 30. april knyttes opp mot de skattytere som i henhold til ligningsloven § 4-7 nr. 2 og forskrift 22. desember 2000 nr. 1569 om forhåndsutfylt selvangivelse § 1 får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse.» Skattedirektoratet uttaler at dette «forslaget vil medføre at noen skattytere som er forskuddspliktige næringsdrivende fortsatt vil ha frist for innlevering av selvangivelse 31. mai, mens fristen for innbetaling av tilleggsforskudd likevel vil være 30. april.» For teknisk å kunne skille mellom hvem som har frist for tilleggsforskudd når, anbefaler Skattedirektoratet at endringen først settes i kraft etter at alle kommuner er over i nytt forvaltningssystem for skatteregnskap og innfordring, det vil si tidligst i 2008.

20.5.4 Departementets vurderinger

For skattytere som fra og med 2004 fikk selvangivelsesfrist 31. mai, utløper fristen for betaling av tilleggsforskudd før fristen for levering av selvangivelsen. Det er særlig for denne gruppen ønskelig å utsette fristen for betaling av tilleggsforskudd fra 30. april til 31. mai.

For teknisk å kunne avgrense gruppen skattytere foreslås forslaget om utsatt frist knyttet til det vilkår at de ikke får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse etter ligningsloven § 4-7 nr. 2 og forskrift 22. desember 2000 nr. 1569 om forhåndsutfylt selvangivelse § 1. Forslaget innebærer at alle skattytere som ikke får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse, får utsatt frist for betaling av tilleggsforskudd, det vil si også de næringsdrivende som har selvangivelsesfrist 31. mars. For alle andre vil fristen for betaling av tilleggsforskudd bli lik fristen i dag, det vil si 30. april, som også normalt vil være selvangivelsesfristen for dem.

Departementet mener at fristen for innbetaling av tilleggsforskudd ikke bør utsettes ytterligere i de tilfeller hvor det gis utsettelse av selvangivelsesfristen for enkelte eller grupper av skattytere etter ligningsloven § 4-7 nr. 5, 6 eller 7 slik som anført av Økonomiforbundet.

20.5.5 Departementets forslag

Det foreslås at fristen for innbetaling av tilleggsforskudd utsettes til 31. mai for skattytere som ikke får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse, jf. forslag til endring av skattebetalingsloven §§ 21 og 27 nr. 4, og tilsvarende endring i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven 2005) §§ 4-7 og 7-1 første ledd, som er vedtatt, men foreløpig ikke trådt i kraft.

Det vil ta tid å løse de tekniske problemer ved å operere med to normalfrister for tilleggsforskudd. Lovendringen bør derfor settes i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det kan ikke regnes med ikrafttredelse før i 2008.

20.6 Fristen for betaling av etterskuddsskatt

20.6.1 Gjeldende rett

Skattepliktige som nevnt i skattebetalingsloven § 2 (etterskuddspliktige) skal betale skatten i løpet av året etter inntektsåret, jf. skattebetalingsloven § 27. Etterskuddspliktige er etter skattebetalingsloven § 2 norske og utenlandske selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter, i første rekke aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, samt konkurs- og administrasjonsbo for slike subjekter. Fylkeskommunene og kommunene er også etterskuddspliktige.

Etterskuddsskatten betales i tre terminer. De to første terminene (forhåndsskatt) har forfall 15. februar og 15. april. Hver av disse terminene settes som hovedregel lik en tredjedel av den utlignede skatt ved siste ligning. Etter skattebetalingsloven § 27 nr. 3 annet ledd kan ligningssjefen etter krav fra den skattepliktige redusere forhåndsskatten når det er overveiende sannsynlig at den utskrevne forhåndsskatt vil overstige to tredjedeler av utlignet skatt med mer enn 20 prosent og 2000 kroner.

Tredje termin (resterende skatt) fastsettes til differansen mellom utlignet skatt og utskrevet forhåndsskatt. Resterende skatt forfaller til betaling tre uker etter at utleggingen av skattelisten er kunngjort.

20.6.2 Bakgrunn

Bestemmelsene om betaling av etterskuddsskatt ble endret ved lov 17. desember 1999 nr. 86. I korte trekk innebar endringen at resterende skatt skulle betales i én termin, og ikke to som tidligere. Videre ble terminene justert fra å utgjøre en fjerdedel til å utgjøre en tredjedel av etterskuddsskatten. Den praktiske konsekvensen for de etterskuddspliktige var at en større del av skatten måtte betales på våren.

En slik innstramning var i tråd med departementets tidligere uttalelse i bl.a. St.prp. nr. 1 (1992 - 1993) side 82 om at etterskuddsordningen som sådan kontinuerlig bør vurderes med tanke på en tilnærming til forskuddsordningen. Dette begrunnes med at til forskjell fra forskuddsordningen fanges fastsatte skatteforpliktelser under etterskuddsordningen ikke opp av innbetalinger samtidig som inntekten opptjenes. Oppfyllelse vil derfor bero på skattyters evne og vilje til å betale skatten når den forfaller til betaling i løpet av året etter inntektsåret. Dette har ført til at restansene som andel av utlignede skatter har ligget betydelig høyere for etterskuddspliktige enn for forskuddspliktige.

Departementet foreslo i høringen å fremskynde betalingen av etterskuddsskatten slik at den med virkning fra og med inntektsåret 2006 i sin helhet skal betales i to like store terminer med forfall 15. februar og 15. april i året etter inntektsåret.

20.6.3 Høringsinstansene merknader

Finansieringsselskapenes Forening, Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring (NKK), Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)og NTL-Skatt støtter forslaget. Advokatforeningen finner lovforslaget fornuftig og uttaler at det «er en fordel både for de skattepliktige og myndighetene at skatterestansene reduseres, og at det er grunn til å tro at endringsforslaget er et egnet virkemiddel her.»

Nærings- og handelsdepartementet (NHD) mener at forslaget ikke er godt nok konsekvensutredet og viser til at forslaget medfører et betydelig rentetap for næringslivet. Videre uttales det at endringen er begrunnet med at det er høyere skatterestanser for de som er etterskuddspliktige enn for de forskuddspliktige, uten at NHDkan «se at det er gjort nærmere undersøkelser av hva som er årsaken til denne forskjellen.» NHDuttaler videre at det ikke er «vurdert om andre tiltak kunne vært iverksatt for å minske problemene med restanser for de etterskuddspliktige», og fraråder derfor at dette forslaget gjennomføres nå.

Næringslivets hovedorganisasjon vil på grunn av den skatteskjerpelse forslaget medfører og som følge av at det ikke er påvist at selve etterskuddsordningen er årsaken til høyere restanser for de etterskuddspliktige, fraråde at betalingsfristene endres.

Norsk Bondelag er også negativ til forslaget, og uttaler at

«[f]or å oppnå en korrekt innbetaling av selskapets beregnede skatt for inntektsåret forstår vi det slik at skatten skal innbetales med en halvpart 15. februar og en halvpart 15. april. Dette vil i så fall bety at selskapets skatteberegning skal foreligge 15. februar påfølgende år. Vi tror ikke det vil være mulig for selskapene å ferdigstille skatteberegningen til dette tidspunktet, og kan således ikke støtte dette forslaget.»

Norges Autoriserte Regnskapsførers Forening (NARF) fraråder en gjennomføring av departementets forslag som følge av negative konsekvenser for både de etterskuddspliktige, deres medhjelpere og skatteetaten, og uttaler at endringsforslaget vil

«som følge av de likviditetsmessige konsekvenser utvilsomt sette betydelig press på ferdigstillelsen av selvangivelser for etterskuddspliktige. Med det press som allerede er på bransjen, ser vi ikke hvordan dette presset skal kunne imøtekommes. I tillegg må det påregnes en betydelig økning i antall endringsanmodninger. Problemet er at man ikke innehar noe godt grunnlag å fastsette etterskuddsskatten på, da de færreste har ferdigstilt selvangivelser med tilhørende skatteberegning innenfor de frister som her antydes. Når dagens ordning har fungert, skyldes dette at den resterende skatten fanger opp avvikene.

For mange kan det bli nødvendig å løpende føre et regnskap som viser skattemessig resultat. Dette er ikke heldig. Etter vårt skjønn innebærer faktisk innføringen av fritaksmetoden, som de etterskuddspliktige omfattes av, et forhold som ytterligere kompliserer muligheten til å gjennomføre departementets forslag på en rasjonell måte. Det mest problematiske blir formodentlig likevel å kalkulere effekten av midlertidige forskjeller. Likeledes må kalkulering av korreksjonsskatt bli en ytterst komplisert oppgave.»

Finansnæringens Hovedorganisasjon og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) uttaler at forslaget innebærer en uheldig skatteskjerpelse og en likviditetsmessig belastning for skattyterne.

Finansnæringens Hovedorganisasjon, Økonomiforbundet, NARF og Skattebetalerforeningen mener et alternativ til departementet forslag kan være å sette en frist for en 3. termin til selvangivelsesfristen. NARF og Skattebetalerforeningen mener fristen bør settes til 30. juni slik at den blir sammenfallende med utsatt frist for levering av selvangivelsen. Også HSH mener departementet bør innføre en tredjetermin for forhåndsskatt.

Sentralskattekontoret for storbedrifter foreslår at det vurderes å benytte selvangivelsesfristen 31. mars i året etter inntektsåret for papirselvangivelser og 31. mai i året etter inntektsåret ved elektronisk innlevering, som betalingstidspunkt for hele forhåndsskatten, eller eventuelt siste termin dersom det er ønskelig med oppdeling i terminer.

Om departementets forslag innføres, mener NARF at de etterskuddspliktige bør kunne anmode om endring av forhåndsskatten uten annet enn en grense slik som i dag på 2 000 kroner.

20.6.4 Departementets vurderinger

Forslaget om å fremskynde betalingen av etterskuddsskatten slik at den skal betales i to like store terminer 15. februar og 15. april medfører at det blir større grad av samsvar mellom opptjening av inntekt og betaling av skatt. Dette vil minke risikoen for at skattyters betalingsevne reduseres i tiden mellom opptjeningen av inntekten og betalingstidspunktet.

For de etterskuddspliktige innebærer en slik endring at kredittiden for skattekravet reduseres, noe som i praksis medfører en skatteskjerpelse for denne gruppen. Dagens ordning innebærer imidlertid en rentefri kreditt fra staten til de etterskuddspliktige. Det foreligger ingen god begrunnelse for en slik begunstigelse. Videre dreier det seg om beskatning av midler som allerede er opptjent. Departementet kan derfor ikke se noen grunn til at endringen bør skape betalingsproblemer for de skattepliktige.

Departementet kan videre ikke se at innføringen av fritaksmodellen eller problemer med å kalkulere effekten av ulike regnskapsposter som påvirker skattegrunnlaget, vil skape problemer av en slik karakter at endringen ikke bør gjennomføres.

Etter departementets oppfatning bør forslaget ikke gi grunnlag for noen vesenlig større usikkerhet omkring størrelsen på skattegrunnlaget for de etterskuddspliktige enn for forskuddspliktige næringsdrivende som betaler inn forskudd samtidig som inntekten opptjenes. For etterskuddspliktige er skattegrunnlaget allerede etablert på innbetalingstidspunktet.

Ved for høye innbetalinger i forhold til utlignet skatt, vil rentereglene kompensere for eventuell likviditetsbelastning også for de etterskuddspliktige.

Videre vil de etterskuddspliktige ha mulighet til å endre den utskrevne forhåndsskatten dersom det viser seg at det er vesentlig avvik mellom utskrevet skatt og det som må forventes å bli utlignet skatt. Kriteriene for slik endring foreslås justert slik at også skattytere med mindre avvik enn 20 prosent mellom utskrevet skatt og det som må forventes å bli utlignet skatt, kan få endret forhåndsskatten. Forholdsvis små avvik mellom utskrevet forhåndsskatt og forventet utlignet skatt, bør imidlertid fortsatt kunne avskjæres for å unngå administrative kostnader som følge av ny utskrivning. De nærmere kriteriene for endring bør etter departementets syn fastsettes i forskrift.

20.6.5 Departementets forslag

Departementet foreslår at etterskuddsskatten skal betales i to like store terminer på våren, med forfall henholdsvis 15. februar og 15. april, jf. forslag til endringer i skattebetalingsloven § 27 nr. 2, 7 og 9 og skattebetalingsloven 2005 §§ 6-5 første ledd og 11-5.

Samtidig foreslås vilkårene for endring av utskrevet forhåndsskatten endret, jf. forslag til endringer i skattebetalingsloven § 27 nr. 3 annet ledd og skattebetalingsloven 2005 § 6-5 fjerde ledd.

20.7 Økonomiske og administrative konsekvenser

I 2007 vil staten få et rentetap på om lag 24 mill. kroner som følge av forslagene om utsatte oppgave- og betalingsfrister på merverdiavgiftsområdet. Forslaget om å fremskynde betalingen av etterskuddsskatten vil gi et rentetap for de etterskuddspliktige på om lag 305 mill. kroner. Videre vil forslaget om utsatt frist for betaling av rentebefriende tilleggsforskudd for forskuddsskatt og forhåndsskatt antagelig medføre en rentegevinst for skattyterne på om lag 30 mill. kroner. Dette siste forslaget vil imidlertid tidligst tre i kraft fra 2008.

Samlet antas forslagene å øke statens renteinntekter med om lag 251 mill. kroner påløpt og 281 mill. kroner bokført i 2007. Forslaget vil i tillegg gi et bokført provenytap på 30 mill. kroner i 2008.

Forslagene antas ikke å ha noen vesentlige administrative konsekvenser for skatteetaten. Imidlertid vil utsatte frister og forenklinger for de oppgavepliktige antagelig medføre økt kvalitet på oppgavene og dermed mindre arbeid med oppretting av feil for både skatteetaten og regnskapsførerne.

20.8 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene på merverdiavgiftsområdet og forslaget om fremskyndet betaling av etterskuddsskatten trer i kraft straks. Forslaget om utsatt frist til 31. mai for betaling av rentebefriende tilleggsforskudd for forskuddsskatt og forhåndsskatt for skattytere som får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse, foreslås å tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer, jf. omtalen foran.

For endringene i den nye skattebetalingsloven av 2005 medfører ikrafttredelsen straks at endringene blir en del av ny lov fra ikrafttredelsestidspunktet. Endringene i ny skattebetalingslov trer imidlertid først i kraft gjennom vedtak i statsråd om ikrafttredelse av (hele eller deler av) den nye skattebetalingsloven.