18 Endret verdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis og verdipapirfondsandeler ved formuesskatteligningen

18.1 Innledning og sammendrag

Finansdepartementet foreslår endringer i reglene om formuesverdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis og verdipapirfondsandeler. Etter gjeldende rett formuesverdsettes aksjer, grunnfondsbevis og verdipapirfondsandeler til 80 prosent av verdsettelsesgrunnlaget. Departementet foreslår å øke formuesverdsettelsen til 85 prosent av verdsettelsesgrunnlaget, dvs. at den såkalte verdsettelsesrabatten reduseres fra 20 prosent til 15 prosent. For andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond foreslås det å fjerne verdsettelsesrabatten helt.

18.2 Gjeldende rett

Etter skatteloven § 4-12 første ledd verdsettes børsnoterte aksjer i hovedregelen til 80 prosent av kursverdien per 1. januar i ligningsåret.

Ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper skal etter skatteloven § 4-12 annet ledd verdsettes til 80 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar i året før ligningsåret. Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper skal i utgangspunktet verdsettes til 80 prosent av antatt salgsverdi per 1. januar i ligningsåret, men kan kreves verdsatt til 80 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar i året før ligningsåret dersom skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi, jf. skatteloven § 4-12 tredje ledd.

Det gjelder særlige regler for fastsettelse av verdsettelsesgrunnlag for aksjer i nystiftede selskaper og selskaper der aksjekapitalen er endret i året før ligningsåret, jf. skatteloven § 4-13.

Etter skatteloven § 4-12 femte ledd verdsettes grunnfondsbevis til 80 prosent av kursverdien per 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 80 prosent av den antatte salgsverdi.

Formue i form av andeler i verdipapirfond verdsettes til 80 prosent av fastsatt andelsverdi per 1. januar i ligningsåret, jf. skatteloven § 4-12 sjette ledd. Dette gjelder alle typer verdipapirfondsandeler.

18.3 Departementets vurderinger og forslag

18.3.1 Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond

Den såkalte verdsettelsesrabatten for aksjer mv. ved formuesskatteligningen ble redusert fra 35 prosent til 20 prosent med virkning fra og med inntektsåret 2006.

Departementet mener det er behov for økt likebehandling av ulike formuesobjekter, noe som tilsier at verdsettelsesrabatten reduseres ytterligere. Samtidig er det ikke ønskelig med større endringer i aksjebeskatningen før en har fått mer erfaring med de økonomiske virkningene av skattereformen og innføringen av skatt på uskjermet aksjeutbytte fra 2006. Departementet foreslår derfor en moderat innstramming i formuesbeskatningen av aksjer mv., ved å redusere rabatten til 15 prosent.

Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

For andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond foreslås å avvikle verdsettelsesrabatten helt, jf. avsnitt 18.3.2 nedenfor.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-12 og 4-13. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

18.3.2 Andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond

Etter gjeldende regler formuesverdsettes alle typer fondsandeler til 80 prosent av andelsverdien per 1. januar i ligningsåret. Verdsettelsesrabatten for fondsandeler ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2005.

Departementet foreslår at verdipapirfondsandeler i hovedregelen skal verdsettes til 100 prosent av verdsettelsesgrunnlaget. Forslaget er i samsvar med en generell målsetting om større samsvar mellom markedsverdier og ligningsverdier ved formuesskatteligningen, jf. St.prp. nr. 1 (2006 - 2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak avsnitt 1.2.

Som nevnt under avsnitt 18.3.1, er det imidlertid etter departementets oppfatning ikke ønskelig med større endringer i aksjebeskatningen før en har fått mer erfaring med de økonomiske virkningene av skattereformen og innføringen av skatt på uskjermet aksjeutbytte fra 2006. Det foreslås derfor å videreføre verdsettelsesrabatten for andeler i aksjefond, det vil si verdipapirfond som hovedsakelig investerer i aksjer og grunnfondsbevis. Dette samsvarer godt med at direkte investeringer i aksjer og grunnfondsbevis gir verdsettelsesrabatt, mens direkte investeringer i andre finansielle instrumenter ikke gir verdsettelsesrabatt. Forslaget innebærer at den såkalte aksjerabatten ved formuesskatteligningen konsentreres om investeringer i form av egenkapital til næringslivet.

For øvrig er det et særlig problem i forbindelse med gjeldende regler om verdsettelsesrabatt for verdipapirfondsandeler at det gis reduksjon ved formuesverdsettelsen av andeler i pengemarkedsfond, mens bankinnskudd verdsettes i tråd med hovedregelen i skatteloven § 4-1 til omsetningsverdi (faktisk verdi) per 1. januar i ligningsåret. Disse to plasseringstypene har ellers mange likhetspunkter, og skattereglene gir her opphav til særlig store vridninger i sparesammensetningen, blant annet i form av ekstraordinær tegning av pengemarkedsfondsandeler rundt nyttår.

Departementet foreslår på bakgrunn av det ovennevnte at rabatten ved formuesverdsettelsen av andeler i andre fond enn aksjefond fjernes. For å unngå tilpasninger ved årsskiftet 2006/2007, blant annet i form av ekstraordinær tegning av pengemarkedsfondsandeler rundt nyttår, bør endringen få virkning fra og med inntektsåret 2006.

En endring som nevnt innebærer at det må trekkes en grense mellom på den ene side andeler i aksjefond, og på den annen side andeler i andre typer verdipapirfond. Avgrensningen må knyttes til hvordan verdipapirfondenes forvaltningskapital er plassert.

Som nevnt vil departementet begrense verdsettelsesrabatten ved formuesskatteligningen til investeringer i form av egenkapital til næringslivet. Dette tilsier at verdsettelsesrabatten for verdipapirfondsandeler begrenses til andeler i verdipapirfond som hovedsakelig har sin forvaltningskapital plassert i aksjer og grunnfondsbevis. Departementet foreslår likevel en forholdsvis vid definisjon av aksjefond, ved at grensen mellom aksjefond og andre fond settes slik at fond som har plassert 50 prosent eller mer av kapitalen i aksjer og grunnfondsbevis skal anses som aksjefond.

Det presiseres at begrepet aksjefond, slik det brukes i denne sammenhengen, skiller seg fra begrepet aksjefond slik det brukes i inntektsskattemessig sammenheng, jf. skatteloven § 10-1 tredje ledd.

Definisjonen av aksjefond innebærer at verdsettelsesrabatt bare vil gjelde for andeler i verdipapirfond som har plassert minst 50 prosent av forvaltningskapitalen direkte i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Plassering av forvaltningskapital i derivater med aksjer eller grunnfondsbevis som underliggende objekt vil ikke gi grunnlag for verdsettelsesrabatt. Heller ikke plassering av forvaltningskapital i andeler i verdipapirfond som i sin tur eier aksjer og grunnfondsbevis, vil gi grunnlag for verdsettelsesrabatt.

Det foreslås at definisjonen tar utgangspunkt i plasseringen av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret. For å unngå tilpasninger i form av at andelen av kapitalen som er plassert i aksjer og grunnfondsbevis økes rundt nyttår, foreslås det at definisjonen i tillegg knyttes til gjennomsnittlig plassering av forvaltningskapitalen i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 4-12 sjette ledd.

18.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Reduksjonen av verdsettelsesrabatten for aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond anslås å gi en provenyøkning på 280 mill. kroner påløpt og 225 mill. kroner bokført i 2007.

Avviklingen av verdsettelsesrabatten for andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond anslås å gi en provenyøkning på 90 mill. kroner påløpt i 2006 og bokført i 2007.

Forslaget om å redusere verdsettelsesrabatten for aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond antas ikke å ha administrative konsekvenser av betydning.

Heller ikke forslaget om å avvikle verdsettelsesrabatten for andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond antas å ha administrative konsekvenser av betydning. For fondsandeler som kjøpes gjennom norske forvaltningsselskaper vil det skje en innrapportering fra forvaltningsselskapet eller verdipapirregisteret. Det vil i utgangspunktet være opp til forvaltningsselskapet/verdipapirregisteret å klassifisere og innrapportere fondsandelene i riktig kategori. Departementet vil vurdere nærmere om det er behov for forskriftsendringer som presiserer denne innrapporteringsplikten.

Opplysninger om fondsandeler som kjøpes gjennom utenlandske forvaltere må skattyter selv påføre selvangivelsen. Det bør for slike fond stilles krav om at skattyter kan godtgjøre at vilkårene i definisjonen av aksjefond er oppfylt. Det antas at skatteetaten i praksis normalt vil kunne legge til grunn at en beskrivelse av det aktuelle fondet i vedtekter, årsberetning og lignende er tilstrekkelig for å godtgjøre at vilkårene for verdsettelsesrabatt er oppfylt.

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 4-12 sjette ledd.

18.5 Ikrafttredelse

Forslaget om å redusere verdsettelsesrabatten for aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

For å unngå tilpasninger ved årsskiftet 2006/2007, foreslås det at avviklingen av verdsettelsesrabatten for andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond får virkning fra og med inntektsåret 2006.