7 Endringer i svalbardbeskatningen for inntektsårene 2006 og 2007

7.1 Innledning

Departementet foreslår enkelte endringer i skattereglene for Svalbard med virkning for inntektsårene 2006 og 2007. Forslaget går ut på at skattytere som anses skattemessig bosatt på Svalbard, skal ha et særskilt svalbardfradrag i skatt ved avregningsoppgjøret for inntekt og formue (skatterefusjon). Svalbardfradraget foreslås å utgjøre 7 200 kroner, noe som svarer til et fradrag i lønnsinntekt på om lag 60 000 kroner pr. person.

I tillegg foreslås det at forsørgere skal ha et eget svalbardtillegg i barnetrygden, svarende til finnmarkstillegget som gis til bosatte i Finnmark og deler av Nord-Troms. Dette tillegget skal gis fra og med inntektsåret 2007.

De foreslåtte tiltakene må ses i sammenheng med de endringene som er gjort gjeldende i svalbardbeskatningen fra og med i år. I forbindelse med skatteopplegget for 2006 vedtok Stortinget flere endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene var en konsekvens av skattereformen som er gjennomført på fastlandet, blant annet med innføring av skjermingsmetoden for næringsdrivende, aksjonærer og andre selskapsdeltakere. Som en følge av disse endringene ble skattesatsen i den særskilte bruttolønnstrekkordningen økt fra 8 pst. til 12 pst., se nærmere omtale av skattereformen og Svalbard i avsnitt 7.3. Etter regjeringens vurdering vil en slik skatteøkning kunne ha uheldige virkninger, og det foreslås derfor særskilte mottiltak i denne proposisjonen.

Endringene i skattereglene foreslås gjort gjeldende for de neste to inntektsårene som midlertidige lempende tiltak. Tillegget i barnetrygden foreslås gjort gjeldende med virkning fra og med 2007 som et varig tiltak. Ved utformingen av forslaget er det lagt stor vekt på å bygge opp under de overordnede målene for Svalbard som et robust og livskraftig familiesamfunn. Det er et mål å redusere insentivene til pendling fra fastlandet og å oppfylle målsetningen om en stabil bosetning på Svalbard. Det er også lagt vekt på å finne en løsning som er enkel og som ikke krever administrativt merarbeid av betydning. Samtidig har det vært ønskelig å finne en løsning som kan gi bedre fordelingsegenskaper enn det lønnstrekkordningen medfører i dag.

7.2 Arbeidsgruppen for revisjon av svalbardbeskatningen

Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe for å vurdere mulige endringer i skattleggingen på Svalbard. Arbeidsgruppen ble nedsatt i forbindelse med skatteopplegget for 2006, og gruppen antas å ferdigstille sitt arbeid i løpet av 2007. Gruppen består av medlemmer fra Justisdepartementet og Finansdepartementet. Gruppen har et bredt mandat og skal vurdere skattesystemet på Svalbard i lys av blant annet utvikling i befolkning, sysselsetting, næringsliv, hensynet til fordelingsvirkninger og ønsket om opprettholdelse av et familiesamfunn. For en nærmere omtale av arbeidsgruppen og arbeidsgruppens mandat vises til St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Ved en fremtidig systemomlegging vil det bli lagt vekt på å finne løsninger som kan sikre et fortsatt lavt skattenivå for inntekt fra arbeid og virksomhet utført under opphold på Svalbard, men som i større grad kan motvirke mulige skatteomgåelser i en åpen økonomi, og som har gode fordelingsegenskaper. Regjeringen legger vekt på fortsatt å bruke lavt skattenivå som virkemiddel for å sikre bosetting og aktivitet på Svalbard. Løsningene må støtte opp under de overordnede målsetninger for svalbardpolitikken, samtidig som det er viktig at de harmonerer med prinsippene som ligger til grunn for skattereformen.

De midlertidige lempende tiltakene for inntektsårene 2006 og 2007 som foreslås i denne proposisjonen, er utarbeidet i samråd med arbeidsgruppen.

7.3 Nærmere om skattereformen og Svalbard

I perioden 2004 til 2006 er det gjennomført en omfattende reform av det norske skatte- og avgiftssystemet. Skattereformen og de prinsippene den bygger på, har bred politisk oppslutning. Et viktig mål med skattereformen, og innføring av skjermingsmetoden, er å sikre mest mulig lik beskatning av reelle arbeidsinntekter og eierinntekter (aksjeutbytter og aksjegevinster mv.). I tillegg har det vært et hovedhensyn at skattesystemet gis en utforming som i minst mulig grad legger til rette for skattetilpasninger. Det er lagt vekt på å oppnå et forutsigbart og stabilt skattesystem. Ved at inntekter skattlegges mest mulig likt uavhengig av hvordan de opptjenes, og ved at skattesystemet gis en utforming som i minst mulig grad åpner for skattetilpasninger, kan en bidra til å opprettholde et bredt skattegrunnlag og lave skattesatser. Videre vil mest mulig lik beskatning av inntekter uavhengig av hvordan de opptjenes, bidra til å bedre omfordelingen gjennom skattesystemet.

Etter vedtakelsen av skattereformen på fastlandet var det nødvendig å ta stilling til reformens anvendelse på Svalbard. I behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble det avklart at fritaksmetoden skulle gjelde tilsvarende på Svalbard som på fastlandet, jf. omtale i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) kapittel 7.

I forbindelse med skatteopplegget for 2006 ble det vedtatt at en modifisert skjermingsmetode skulle gis anvendelse på Svalbard. Skattleggingen gjennomføres med utgangspunkt i samme hovedprinsipper som gjelder i fastlandsbeskatningen ved utdelinger til personlig aksjonær i aksjeselskaper og personlig deltaker i deltakerlignede selskaper (ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.). I motsetning til på fastlandet skal ikke disse skattyterne innrømmes et eget skjermingsfradrag i inntekten. Begrunnelsen er behovet for et enkelt system samtidig som den samlede beskatningen, selskap og deltaker sett under ett, fremdeles vil være moderat i forhold til fastlandet. Kapital- og selskapsskattesatsen på Svalbard er 10 pst. Det vil si at selskap og selskapsdeltaker samlet vil svare 19 pst. skatt ved utdeling til deltakeren. På fastlandet vil den tilsvarende totale skattesatsen være mellom 28 og 48,16 pst., avhengig av skjerming. For selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) skal det beregnes personinntekt etter samme prinsipp som på fastlandet. Beregnet personinntekt er grunnlag for å beregne trygdeavgift for næringsdrivende på Svalbard som er medlemmer av den norske folketrygden. Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt på Svalbard er 10,7 pst., dvs. tilsvarende som på fastlandet.

Skattesatsen for lønnsinntekter på Svalbard var 8 pst. frem til og med inntektsåret 2005. For arbeidstakere som er medlemmer av den norske folketrygden, skal det i tillegg svares trygdeavgift på 7,8 pst. (3 pst. av lønn for personer under 17 år og over 69 år, det vil si samme sats som for pensjon og attføringspenger). Sum skatt og trygdeavgift på lønnsinntekt var dermed 15,8 pst. Gjennomføring av skattereformen også på Svalbard og innføring av skjermingsmetoden for aksjonærer og deltakere i deltakerlignede selskaper nødvendiggjorde, på samme måte som på fastlandet, en harmonisering av satsstrukturen mellom lønn og utbetaling av selskapsoverskudd til personlige skattytere. Ved å heve skattesatsen for lønnsinntekter fra 8 pst. til 12 pst. oppnådde en tilnærmet lik beskatning av inntekt uavhengig av hvordan den er opptjent, og bidro dermed til de overordende målene for skattereformen.

7.4 Høringsutkast av 2. juni 2006

7.4.1 Innledning

Fredag 2. juni 2006 sendte Finansdepartementet på høring forslag til endringer i svalbardbeskatningen for inntektsårene 2006 og 2007. Utkastet ble sendt til følgende instanser:

• Aksjonsgruppa mot skatteøkningen

• Barne- og likestillingsdepartementet

• Justis- og politidepartementet

• Kings Bay AS

• Longyearbyen lokalstyre

• Rikstrygdeverket

• Skattedirektoratet

• Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS

• Svalbard likningskontor

• Svalbard Næringsforening

• Svalbard Reiselivsråd

• Sysselmannen på Svalbard

• Utenriksdepartementet

Høringsutkastet inneholdt forslag til svalbardfradrag tilsvarende det som foreslås i denne proposisjonen. I tillegg ble det foreslått å innføre et eget svalbardtillegg i barnetrygden tilsvarende finnmarkstillegget. Dette følges opp i St.prp. nr. 1 Barne- og likestillingsdepartementet. En mer detaljert gjennomgang av forslagene gis i avsnitt 7.4.2 og 7.4.3.

7.4.2 Lettelser i beskatningen

Størrelsen på fradraget

I høringsutkastet ble det foreslått et eget fradrag i skatt utformet som tilbakebetaling av et kronebeløp i forbindelse med skatteoppgjøret. For personer som oppfyller vilkårene for fradrag, skulle fradraget kunne gis i all skatt på inntekt eller formue som er skattepliktig til Svalbard. I utkastet ble det vist til at et slikt fradrag vil ha relativt størst betydning for grupper med lav inntekt. Fordelingsprofilen i svalbardskattesystemet vil dermed bedres. Denne virkningen ville ikke blitt oppnådd om en istedenfor hadde gitt skattelettelsen gjennom en satsreduksjon.

Det ble foreslått at fradraget skulle settes til 7 200 kroner. Det vil tilsvare et fradrag i lønnsinntekt på om lag 60 000 kroner per person. Fradraget kan bare redusere skatten til 0. Personer som betaler mindre enn 7 200 kroner i skatt vil dermed ikke kunne nyttiggjøre seg av hele fradraget. Fradraget skal ikke avregnes mot trygdeavgiften.

Kretsen av fradragsberettigede

Som utgangspunkt ble det i høringsutkastet foreslått at fradraget skulle gis til personer som anses skattemessig bosatt på Svalbard etter svalbardskatteloven § 2-1 og dermed har alminnelig skatteplikt dit. En person anses bosatt på Svalbard når vedkommende har tatt varig opphold der. Opphold av tolv måneders varighet regnes som bosettelse fra oppholdets begynnelse. For å få rett til fradrag ble det foreslått at vedkommende faktisk må ha ha oppholdt seg på Svalbard i tolv måneder, og at dette vilkåret er oppfylt i inntektsåret. En slik løsning vil sikre at fradraget tilkommer personer med en mer varig tilknytning til Svalbard. Løsningen innebærer at personer som flytter til Svalbard, ikke vil ha rett til fradrag for innflyttingsåret. Personer som flytter fra Svalbard i løpet av inntektsåret, men som oppfyller botidskravet, vil ha rett til fullt fradrag.

Det ble lagt opp til at fradraget ikke skulle omfatte personer som pendler mellom fastlandet og Svalbard, og som ikke anses skattemessig bosatt på Svalbard.

I høringsutkastet var det lagt opp til at fradraget skulle omfatte både nordmenn og utlendinger som er bosatt på Svalbard, så fremt de skattlegges for inntekt eller formue der ved ordinært lønnstrekk og/eller ligning. Den russiske bosetningen i gruveindustrien i Barentsburg skattlegges ikke ved ordinært lønnstrekk, men etter et forenklet sjablonsystem. Etter den forenklede ordningen gjennomføres et årlig felles oppgjør fra arbeidsgiverselskapet for ansattes skatt, basert på et fast beløp per ansatt. Det ble foreslått at fradraget ikke skulle omfatte denne gruppen. Bakgrunnen var dels at oppgjørsmåten for denne gruppen ikke er forenlig med lemping gjennom individuelle fradrag. Dels var begrunnelsen at beløpene som legges til grunn ved den forenklede sjablonbeskatningen, ikke har vært løpende oppjustert i takt med økt lønnsnivå for gruppen og endrede skattesatser. Det sjablonmessige skattebeløpet som fastsettes for denne gruppen, gjenspeiler ikke direkte endringer i de ansattes lønnsnivå, og det moderate nivået i denne beskatningen gjør at det ikke bør gis lempende ordninger i tillegg.

Gjennomføring av fradraget

Med den kretsen av fradragsberettigete som er beskrevet ovenfor, ble det antatt at en kan gjennomføre en maskinell avregning av fradraget. Det ville ikke vært mulig om en skulle ha inkludert også dem som har korttidsopphold på Svalbard. Da måtte en ha gjennomført manuell avregning med månedsvise oppgjør. I utkastet ble det vist til at dette ville blitt meget komplisert og ressurskrevende. Personer som ikke har fylt 17 år innen utgangen av inntektsåret, føres ikke som selvstendige subjekter i skattemanntallet. For denne gruppen må det derfor gjennomføres manuell avregning. Dette gjelder imidlertid relativt få personer, og det antas at manuell avregning for denne gruppen ikke vil være særlig ressurskrevende.

Selvangivelsesplikt

I høringsutkastet ble det i utgangspunktet lagt til grunn at det ikke bør være et vilkår for å få fradrag at selvangivelse er levert. Det ble imidlertid vist til at levering av selvangivelse vil kunne gi et bedre grunnlag for fastsettelse av skatt, blant annet ved at en lettere kan fastslå varigheten av den enkeltes opphold på Svalbard. Men et slikt krav må veies mot de praktiske og administrative omkostninger skattyterne og ligningsetaten ville blitt påført. I høringsutkastet ble det særskilt bedt om høringsinstansenes merknader til dette.

7.4.3 Svalbardtillegg i barnetrygden

Etter gjeldende regler ytes barnetrygd på Svalbard etter de samme satser og regler som gjelder på fastlandet, jf. barnetrygdloven § 3. I 2006 gis ordinær barnetrygd med 11 640 kroner per år. Enslige forsørgere får barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetallet. I tillegg kan det gis et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år til hver enslige forsørger som har barn i aldersgruppen 0-3 år.

I høringsutkastet ble det vist til at det er en uttalt målsetning at Svalbard skal bestå som familiesamfunn. Det er derfor viktig å legge til rette for at barnefamilier kan bo der. I tråd med dette ble det i høringsutkastet foreslått å innføre et svalbardtillegg tilsvarende finnmarkstillegget i barnetrygden.

Familier som er bosatt og oppholder seg i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms mottar et særskilt tillegg for hvert barn (finnmarkstillegget). I 2006 er satsen 3 840 kroner per år.

I høringsutkastet ble det vist til at et slikt tillegg i barnetrygden vil være et målrettet tiltak for å ytterligere å bedre betingelsene for barnefamilier og fremme målsetningen om at Svalbard skal bestå som et familiesamfunn. I høringsutkastet ble det lagt til grunn at både forsørger og det forsørgede barn skulle være bosatt på Svalbard for å motta et slikt tillegg.

Forslaget om et tillegg i barnetrygden ble foreslått å tre i kraft fra og med 2007.

7.5 Høringsinstansenes synspunkter

Av de i alt tretten instansene som mottok høringsutkastet, har ni instanser besvart henvendelsen. Av disse ni instansene har seks hatt merknader til forslaget.

I høringsrunden er det fremkommet mange synspunkter og innspill som bør tillegges vekt. Det understrekes at høringsinstansenes merknader ikke bare er vurdert i forhold til de foreliggende forslagene, men at de også vil bli brukt i arbeidet med en fremtidig større endring av skattereglene for Svalbard med virkning fra og med inntektsåret 2008. Tidsaspektet og teknisk/administrative forhold legger klare begrensninger på hva det er mulig å gjennomføre av endringer i skattereglene for Svalbard på kort sikt. I forhold til en fremtidig løsning er det vesentlig større spillerom. Det understrekes også i denne sammenheng at regjeringen vektlegger et lavt skattenivå som virkemiddel for å sikre bosetting og aktivitet på Svalbard.

Aksjonsgruppa mot skatteøkningen har blant annet følgende merknader:

«I løpet av de siste årene har det direkte og indirekte skattetrykket blitt så stort at både enkeltpersoner og barnefamilier sitter igjen med mindre penger enn om de hadde hatt tilsvarende arbeidsforhold på fastlandet.

Arbeidsgivere opplever at det er blitt vanskeligere å besette stillinger med høyt kvalifisert personell, samtidig som flere har sluttet i sine stillinger på Svalbard for å tiltre i bedre lønnede jobber på fastlandet.

For de som ukependler til gruvene i Svea eller som har arbeid som medfører lange friperioder, har det etter hvert blitt billigere å fly ned til hjemstedet på fastlandet i friperiodene enn å betale for dyr bolig og mat i Longyearbyen. En fremtidig mulig omlegging til 14-14 dagers pendling vil ytterligere forsterke flukten til fastlandet.

...

Selv om vi har opplevd en dobling av bruttoskatten siden 2003, fra 6 til 12 pst, har arbeidstakere på Svalbard ikke blitt kompensert i form av fradragsmuligheter på inntekt fra Svalbard.

Beregninger viser at den foreslåtte økning av barnetrygden med et «finnmarkstillegg» og det generelle skattefradrag på 7200 kroner bare til en viss grad kompensere for den økte skatten.

Finansdepartementet har uttalt at skatteøkningen ikke er ment å skulle gi noen økt inntekt til Staten, men har som formål å utjevne forskjellen mellom arbeids- og kapitalinntekt, den såkalte skjermingsmetoden. Vi finner det derfor svært urimelig at et så sårbart samfunn skal pålegges det som etter vår mening er en svært urimelig skatteøkning.

Så vidt aksjonsgruppa kjenner til, har det i svært liten grad vært saker der selskaper eller enkeltpersoner har søkt å utnyttet skattesystemet på Svalbard til egen vinning, og at det derfor ikke skulle være noen grunn til å «straffe» resten av befolkningen med høyere skattesatser.

...

[Statsansatte] har fordeler av subsidierte reiser, gratis eller billig bolig/bil og «Svalbardtillegg».

Da størrelsen på skatten ble kjent, fikk blant annet ansatte i både Store Norske og hos Sysselmannen umiddelbart en lønnsøkning som tilsvarte skatteøkningen.

Det gamle klasseskillet mellom arbeidere, funksjonærer og offentlig ansatte forsvant på 1980-tallet. I dag ser vi begynnelsen på et økonomisk klasseskille, der de offentlige ansatte er de «rike og priviligerte». Selv om alle må betale høyere skatt og økende gebyrsatser, må de privat ansatte også slite med uforandret lønn og høye bo- og levekostnader.»

Aksjonsgruppa viser for øvrig til høyt kostnadsnivå på Svalbard, bl.a. for matvarer, postforsendelse og transporttjenester, og at det er innført en rekke nye gebyrer. Aksjonsgruppa konkluderer slik:

«Aksjonsgruppa mot skatteøkning på Svalbard vil på det sterkeste anmode regjeringen ved finansdepartementet å reversere i skattesaken, slik at bruttobeskatningen kommer ned på samme nivå som før 2004, dvs 6 pst. Subsidiært krever vi at den siste skatteøkningen fra 8 til 12 pst oppheves.

En ordning med et generelt skattefradrag og en økning av barnetrygden viser seg bare delvis å kompensere for skatteøkningen, og vil favorisere enkelte arbeidstakergrupper fremfor andre.

Vi ser klare tegn på at Svalbardsamfunnet er i ferd med å gå i oppløsning som et livskraftig familiesamfunn, og ber på det innstendigste om at regjeringen snur i skattespørsmålet før det er for sent.»

Longyearbyen Lokalstyre uttaler blant annet følgende:

«Dersom departementets overordnete mål er å harmonisere selskapsskatt og personbeskatningen, er det bedre å gjøre dette ved å redusere selskapsskatten og beholde fjorårets nivå på personbeskatningen.

...

Vi kan ikke se at departementets påstand om at det nye forslaget med lønnsfradrag vil nullstille provenyeffekten av skatteøkningen, stemmer med våre beregninger. Våre beregninger, basert på antall skattytere oppgitt av Svalbard ligningskontor, [tilsier] at provenyet blir redusert med et langt mindre beløp enn den siste skatteøkningen.

...

De næringer som blir hardest rammet av skatteøkningen er reiselivsnæringen, tjenesteytende virksomheter og offentlig tjenesteyting, herunder Longyearbyen lokalstyres egen virksomhet. Dette er sektorer som sysselsetter hovedsakelig arbeidstakere med lav og middels lønn, og de er ikke i stand til å kompensere skatteøkningen på grunn av konkurransesituasjonen, eller offentlige budsjettrammer.

...

Vi ser en helt klar og markant nedgang i antallet søkere til ledige stillinger på Svalbard. Mange opplyser at de ikke får tak i kvalifisert arbeidskraft og fagfolk, og at de sliter med rekrutteringen. Svalbard er ikke lenger i stand til å konkurrere om arbeidskraft, spesielt med Nord-Norge.

...

Det er spesielt 5 forhold som må iakttas når skattenivå vurderes.

• Prisnivået i Longyerabyen er ca 15 % over fastlandet, selv om Svalbard ikke har MVA.

• Det er ingen fradrag for lønnsmottagere i skattesystemet på Svalbard.

• Pleietjenester og omsorgstjenester gjelder ikke på Svalbard, med de kostnadsmessige konsekvenser dette kan få for den enkelte skattebetaler.

• Longyearbyen er ikke et livsløpssamfunn, alle må forberede retretten fra arbeidslivet på et annet sted. Det vil si at en periode av livet må man ha 2 boliger.

• Ordningen med avskrivning av studielån eller gjeldsrenter gjelder ikke.

Vi ser det som positivt at arbeidsgruppen har sett at det er nødvendig å gjøre noe med beskatningen på Svalbard. Men hvis dette forslaget skal [ha] noen som helst effekt, må beløpet økes betydelig. Vi vil imidlertid igjen presisere at vårt primære ønske er å reversere siste skatteøkning. Vi ønsker å opprettholde vårt skattesystem, som er enkelt å forholde seg til både for skatteyter og arbeidsgiver. Det gir heller ingen muligheter for skatteunndragelser eller skattetilpasninger.

Dersom arbeidsgruppen ser seg nødt til å opprettholde sitt forslag om et lønnsfradrag, mener vi at satsene som et absolutt minimum må være;

• Fradrag i inntekt på kr. 127.500,- tilsvarer en skattereduksjon på 15.300,-

• Finnmarkstillegg i barnetrygden innføres.

Dette vil sikre at lønnsmottagere med lave og middels inntekter vil komme ut med samme eller noe lavere skatt sammenlignet med situasjonen før økningen i skattesats til 12 %. Barnefamilier vil komme noe bedre ut enn andre ved innføring av finnmarkstillegg i barnetrygden. Denne gruppen har imidlertid kommet dårligere ut tidligere som følge av høyt kostnadsnivå og ingen fradrag i lønnsinntekt. Vi er av den oppfatning at det er naturlig at finnmarkstillegget i barnetrygden innføres uansett hvilket skattesystem vi har på Svalbard.

Bakdelen er at vi får et mer arbeidskrevende system som nødvendigvis må gi økte kostnader på den administrative siden.

...

Forslaget fra arbeidsgruppen går ut på at man skal bo på Svalbard i 12 måneder før man kan dra nytte av dette fradraget. Vi vil gjøre arbeidsgruppen sterkt oppmerksom på at dette igjen vil ramme spesielt reiselivsnæringen. I reiselivsnæringen det mange korttidsansatte og sesongansatte. Dersom dette forslaget gjennomføres, vil denne gruppen ikke nyte godt av en fradragsordning.

Mange bedrifter har også påpekt at de i år har vanskeligheter med å skaffe sommerhjelp. Med dette skattesystemet vil en ungdom fra fastlandet som har sommerjobb på Svalbard betale 19,8 % skatt, mens man på fastlandet har frikort!

Høringsinstansene blir spesifikt oppfordret til å komme med merknader vedrørende selvangivelsesplikt eller ikke. I dagens ordning trenger skattytere som kun har lønnsinntekt ikke å levere selvangivelse på Svalbard. Dette er igjen en ordning som fungerer utmerket, og vi har ikke noe ønske om at man skal endre på dette.

...

Det legges opp til at man skal forskuttere skatt i verste fall, opptil 1 år og 9 måneder, før den skatt man er påtvunget betalt for mye blir tilbakebetalt. Dette vil selvfølgelig ha likviditetsmessige konsekvenser for den enkelte skattyter.»

Svalbard likningskontor uttaler:

«Gjennomføring

I lovforslaget er skattefradraget begrenset til personer som er skattepliktig til Svalbard etter bosted - fradraget skal effektueres ved ligning. Avregning av skattefradraget bør kunne innarbeides i skatteetatens datasystem for ligning av forskuddspliktige skattyere på Svalbard. Det datatekniske løsninger for gjennomføring må imidlertid avklares med Skattedirektoratet.

Kvalitetssikring

- Skatterefusjon knyttet til levert selvangivelse.

Langt de fleste skattytere er lojale og leverer pliktig selvangivelse til Svalbard.

Ligningskontorets undersøkelser viser at det i 2006 ble levert selvangivelse fra 81% av de norske skattepliktige på Svalbard. Andel leverte selvangivelser var ca 65% for ikke norske skattepliktige. For langt de fleste skattyterne på Svalbard har det derfor ingen betydning om skattefradraget er knyttet til levert selvangivelse eller ikke.

Når selvangivelse ikke er levert blir ligning gjennomført etter en av to metoder:

• Ligning etter grunnlagsdata

• Skjønnsligning - Forskuddspliktige skattytere

Lønnstakere som ikke har levert selvangivelse blir i stor grad lignet etter grunnlagsdata. Denne metoden er akseptabel for en kortere periode. Ligning etter grunnlagsdata over tid gir likevel et relativt usikkert beskatningsgrunnlag - man kan lett risikere at verdifulle opplysninger om den skattepliktige ikke blir fanget opp og dermed ikke blir hensyntatt ved ligningen. Dertil kan det konstateres at ligning etter grunnlagsdata - spesielt for utenlandske skattepliktige - er langt mer arbeidskrevende enn ligning på grunnlag av levert selvangivelse.

For lønnstakere er beskatning til Svalbard delt. Lønn mv avregnes i lønnstrekkordningen uten noen krav til egenoppgave fra den skattepliktige, mens andre inntekter og formue beskattes ved ligning. Dette medfører at grunnlag for beregning av så vel forsinkelsesavgift og tilleggsskatt ikke omfatter lønnsinntekter.

Det kan etter dette konstateres at skattemyndighetene på Svalbard for størstedelen av skattytermassen er fratatt forsinkelsesavgift og tilleggsskatt som virkemidler for å fremprovosere at pliktige ligningsoppgaver blir levert.

Uten at skattefradraget blir knyttet mot levert selvangivelse vil lovforslaget innebære at illojale skattytere på lik linje med lojale og pliktoppfyllende skattytere blir «belønnet» med en faktisk utbetaling tilsvarende den foreslåtte skatterefusjonen.

Ligningskontoret vil videre påpeke at leverte selvangivelser også benyttes til kvalitetssikrning av adresser i befolkningsregisteret. For den del av skattytermassen som ikke kan undergis slik kvalitetssikring er volumet av returpost relativt høyere. Så vel Svalbard ligningskontor som Skatteoppkreveren for Svalbard har lagt merke til at andel returpost er særskilt høy for ikke norske skattepliktige som flytter fra Svalbard og direkte tilbake til sine hjemland. Det er all grunn til å anta at retur ved utbetaling av skatterefusjon til utlandet tilsvarende blir høy - og dertil ressurskrevende for så vel skatteoppkrever som for ligningskontor.

Ordningen med skatterefusjon er midlertidig. Skattesystemet for Svalbard skal nå tas opp til vurdering - en noe fastere praksis vedrørende levering av selvangivelse for 2006 og 2007 vil kunne fremskaffe et sikrere grunnlag for eventuelle system- og skattelovsendringer på Svalbard.

Svalbard likningskontor finner ut fra foranstående å anbefale at foreslått skatterefusjon blir betinget av at selvangivelse er levert.»

Svalbard Næringsforening uttaler blant annet:

«I tillegg til skatteøkning har «kommunale tjenester» som strøm, vei, vann etc. økt betydelig. Denne siste skatteøkningen er altså bare en av mange kostnadsøkninger de private bedriftene nå må leve med.

For få år tilbake var økonomien og fremtidsutsiktene betydelig bedre enn i dag. Usikkerheten vedrørende fremtiden er stor hos mange som har investert i bedrifter, næringsbygg og boliger for egne ansatte. Vi merker nå større vanskeligheter med å skaffe ansatte, både faste og sesongansatte. Den økonomiske «gulroten» er ikke lengre tilstede, samtidig som boligprisene på leiemarkedet er høye. Arbeidstakere fra lavkostland som kan ta til takke med lavere lønn og dårligere boforhold kan bli en løsning for oss i tillegg til å redusere helårig virksomhet.

Flere av våre medlemmer har sesongansatte som iht. forslaget ikke vil kunne få det foreslåtte bunnfradraget da dette kun gis til personer som har hatt opphold av tolv måneders varighet. Hvis forslaget om bunnfradrag blir stående må dette gis til alle.

Svalbard Næringsforening signaliserte allerede ved innføring av den siste skatteøkningen sterk skepsis og at dette kunne få negative konsekvenser for næringslivet på Svalbard og da spesielt for de små og mellomstore bedriftene.

Medlemsbedriftene melder allerede nå tilbake at man opplever store utfordringer i å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Videre ser man at det er unormalt mange barnefamilier som den senere tid har flyttet ned. Slik sett er virkningene av skatteøkningen åpenbare og man kan spørre seg om dette var en ønsket utvikling da vedtaket ble gjort.

Som konklusjon ser Svalbard Næringsforening kun en løsning på den negative trenden, full reversering i skattesaken og da helst flere ledd tilbake.»

Svalbard Reiselivsråd har blant annet følgende merknader:

«I den senere tid har flere av rådets medlemmer opplevd at det er blitt vanskeligere å rekruttere til ledige stillinger og fylle sesongengasjement. Ved utlysning av ledige stillinger har antallet søkere blitt betydelig redusert i forhold til tidligere år. Vi har også merket en tendens til at de sesongansatte ikke fullfører sine engasjement.

...

Uten oppmuntring til etablering blir reiselivsnæringen på Svalbard i fremtiden kun en attraktiv arbeidsplass for «eventyrere» som vil ha en friperiode og oppleve noe annet en kort stund. Bransjen mister stabilitet, kontinuitet og det vil bli nødvendig å sette inn store ressurser i opplæring av nytt personell. Dette er særdeles viktig for turoperasjon der sikkerhet er nært knyttet til kompetanse og lokalkunnskap

...

Forslaget om å begrense retten til bunnfradrag til bosettelse over minimum tolv måneders varighet vil føre til at det blir mindre interessant for arbeidssøkere å velge engasjementer på Svalbard og vil derigjennom ha svært uheldige konsekvenser for sesongavhengige næringsaktører. Svalbard Reiselivsråd kan derfor ikke støtte forslaget slik det foreligger. Som fremgår over mener Svalbard Reiselivsråd at vedtaket om skatteøkning må reverseres, dersom Finansdepartementet ikke finner dette å være et reelt alternativ må en sikre at en inkluderer sesongansatte, vikarer og ansatte i korttids engasjement ved å innføre at et bunnfradrag skal innvilges fra første måned.

Avslutningsvis vil Svalbard Reiselivsråd stille spørsmål ved administrering av den foreslåtte ordningen. Rådet frykter at kontroll og oppfølging av retten til fradrag vil komme til å kreve betydelige ressurser, noe vi mener må taes i betraktning i forhold til å vurdere innføring av en fradragsordning frem for reversering av årets skatteøkning.»

Sysselmannen på Svalbard uttaler blant annet:

«Livskraftige lokalsamfunn er det viktigste element i det norske nærværet på Svalbard, noe som igjen er en forutsetning for en troverdig og effektiv suverenitetsutøvelse på øygruppen. Et av de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk har derfor i lang tid vært å sikre livskraftig norsk bosetning av høy kvalitet på øygruppen. Av de virkemidler som regjeringen har benyttet for å gjennomføre denne målsetningen, har vært et lavt skattenivå på Svalbard, for på denne måten å stimulere til aktivitet og bosetning. Samtidig har man valgt å utvikle et samfunn i Longyearbyen som ikke er basert på at innbyggerne skal bo her et helt livsløp, idet det bl a ikke er etablert sentrale helse- og omsorgstjenestetilbud. Også dette har vært reflektert i den tradisjonelt lave beskatningen, som - så lenge skattenivået har vært godt under fastlandets - ei heller ikke har gitt grunnlag for berettigete forventninger om at sentrale samfunnsgoder som finnes på fastlandet skal innføres på Svalbard.

Skattesystemet for Svalbard, med en flat bruttobeskatning gjennom en lønnstrekkordning, har dessuten i all hovedsak fungert godt i praksis. Ordningen har vært enkel, forutsigbar og lett å håndheve i det mangfoldige og mobile samfunn som Longyearbyen i dag har utviklet seg til å bli. Skattesystemet for Svalbard er dessuten helt spesielt, og bakgrunnen for dette kan føres tilbake til Svalbardtraktaten art 8, som forutsetter at skatteinntekter fra Svalbard holdes atskilt fra fastlandsøkonomien. Det er på denne bakgrunn ikke nødvendigvis slik at skattesystemet for Svalbard må være så likt som fastlandets som mulig, dersom en slik parallellitet ikke fremmer de overordnede målsetningene.

Når det i andre saker vurderes om fastlandets system på det offentligrettslige området skal innføres på Svalbard, er det fast praksis at det foretas en nøye vurdering av hvilke konsekvenser dette har for bl a håndheving av regelverket og de overordnede målene i svalbardpolitikken. Dette må også gjelde for skattelovgivningen. Omleggingen av skattesystemet på fastlandet til den såkalte skjermingsmetoden for aksjonærer m v ble innført også på Svalbard, med en så å si automatisk oppjustering av skattesatsen på alminnelig lønnsinntekt med 50 prosent. Vi har imidlertid det bestemte inntrykk at dette skjedde uten en slik forutgående vurdering, bl a av hvilke konsekvenser denne omleggingen ville få når det gjelder nettopp skatt som et virkemiddel for å stimulere til aktivitet og bosetting på Svalbard. I denne sammenheng vil vi vise til de innspill som er komme fra bl a lokale myndigheter i Longyearbyen, som har illustrert at den oppjusteringen av skattesatsen som nå er foretatt, vil bidra negativt i så måte.

Dersom det nå skal foretas justeringer i det nye systemet for å oppveie for dette, er vi redd for at det vil være svært vanskelig å finne løsninger som virker forutsigbare og rettferdige for alle grupper, på tross av den uttalte målsetningen om å fremme så vel stabilitet som bedre fordelingsegenskaper. Eget svalbardfradrag, som nå er foreslått, vil tilgodese noen grupper - dvs i alle fall en del av de helårsansatte i det lokale næringsliv. Vi er likevel i tvil om fradraget er stort nok til å virke etter hensikten. Dessuten vil andre, f eks sesongarbeidere i turist- og handels- og servicenæringene, falle helt utenfor. Selv om det er et mål å stimulere til helårsvirksomhet, må det nok erkjennes at flere næringer, bl a reiselivet, som er en «søylene» i norsk nærvær på Svalbard, uansett vil være avhengig av å kunne rekruttere på sesongbasis i tillegg. Dette viser at det er vanskelig å finne et nytt skattesystem som ivaretar målene i norsk svalbardpolitikk på en god nok måte.

Det forslag som nå fremmes om et eget svalbardfradrag markerer dessuten etter vår vurdering et veiskille i systemet for beskatning på Svalbard, idet man nå beveger seg i retning av et ordinært fastlandssystem, med ligning av lønnsinntekt. Det nye systemet man nå synes å legge opp til, forutsetter en ganske annen saksbehandling og kontroll. Dette åpner for et komplisert, byråkratisk, kostbart og tungvint system, som ikke fremmer målsetningen om en enklere og mer oversiktelig forvaltning. I denne sammenheng vil vi også minne om at befolkningen på Svalbard kommer fra en rekke land. Mobiliteten i samfunnet er også stor. En etterfølgende ligningsbehandling av samtlige personer på Svalbard, vil innebære ressursmessige utfordringer for ligningsmyndighetene, og store praktiske utfordringer i håndhevelse og kontroll. Dette fordi mange har kort botid på Svalbard og vil være flyttet tilbake til sine respektive hjemland når ligningsbehandlingen og gjennomføringen av skatteoppgjøret skal finne sted.

I den forbindelse vil vi påpeke at en tilnærming til skattesystemet på fastlandet også krever en vurdering av hvorvidt det forenklede sjablonsystemet som hittil har vært praktisert overfor de ansatte i det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol kan videreføres i lys av Svalbardtraktatens likebehandlingsprinsipp. En ligningsbehandling av disse vil blant annet, i forlengelsen av det som er nevnt ovenfor, innebære store praktiske utfordringer, særlig når det gjelder ansatte som er flyttet tilbake til Russland og Ukraina. Vi forutsetter at disse spørsmål er tilstrekkelig vurdert og belyst.

Denne utviklingen mot et system på linje med fastlandets vil dessuten åpne for en forventning - som ikke kan anses som helt uberettiget - om at et generelt forhøyet skattetrykk for de grupper som ikke får full uttelling for fradragsmulighetene, må følges opp med et bedre utbygd helse- og sosialtilbud og derved tilretttelegging for et livsløpssamfunn, som inntil i dag ikke har vært norsk svalbardpolitikk.

Når det nå på denne måten innføres ordninger for fastlandet som - når de gjøres gjeldende for Svalbard, står i fare for å være i strid med overordnede mål i Svalbardpolitikken, og etter vår mening åpner for et mer komplisert, byråkratisk og tungvint system, vil vi anbefale at det nok en gang overveies å beholde det systemet for Svalbard som tross alt har fungert rimelig godt frem til og med 2005.

Det bør således - dersom det er uomgjengelig nødvendig å beholde prinsippene for skjermingsmodellen også på Svalbard, vurderes om ikke heller skattesatsene på utbetaling av selskapsoverskudd kunne justeres ned. Det er jo harmoniseringen av disse med satsene for lønnsinntekt som anføres som begrunnelse for å justere skattesatsen for lønnsinntekt opp - fra 8 til 12 prosent. En slik nedjustering er således også en måte å oppnå en tilnærmet lik beskatning inntekt uavhengig av hvordan den er opptjent.

Når det gjelder forslaget om et eget tillegg i barnetrygden, er dette et godt forslag som vil støtte opp under de barnefamiliene som opplever et høyt kostnadsnivå på f eks mat, klær og andre forbruksvarer. Dette bidrar likevel ikke til å oppveie de klare svakhetene vi ser i det skattesystemet som nå er foreslått.»

7.6 Departementets vurderinger og forslag

7.6.1 Lettelser i beskatningen

Reversering av satsøkningen

Aksjonsgruppa mot skatteøkningen, Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Næringsforening, Svalbard Reiselivsråd og Sysselmannen på Svalbard ønsker primært at skattesatsen for lønnsinntekt reverseres til 6 eller 8 pst. Etter departementets vurdering vil en slik reversering være svært uheldig. Innføring av en modifisert skjermingsmetode og opphevelse av delingsmodellen forutsetter forholdsvis lik beskatning av lønnsinntekt og eierinntekt (aksjeutbytter og aksjegevinster mv.). Departementet viser til at kapitalskattesatsen på Svalbard er uendret, men at innføring av utbytte- og annen utdelingsbeskatning for selskapsdeltakere øker den totale beskatningen av slike eierinntekter til 19 pst. Denne beskatningen av eierinntekter vil være lett å omgå dersom summen av lønnsskatt og trygdeavgift ikke ligger på et tilsvarende nivå.

En harmonisering av lønnsskattesatsen og eierbeskatningen gjennom en reduksjon av kapitalskattesatsen, er etter departementets vurdering ikke ønskelig. Departementet viser i denne forbindelse til at kapitalskattesatsen på Svalbard allerede er svært lav i internasjonal sammenheng, og at en reduksjon av kapitalskattesatsen vil kunne gi et betydelig press i retning av omgåelser i forhold til skattesystemet på fastlandet. Etter departementets vurdering er en økning av marginalskattesatsen på lønnsinntekt på Svalbard en nødvendig konsekvens av opphevelsen av delingsmodellen og innføring av en modifisert skjermingsmetode på Svalbard. Lempende tiltak bør i stedet gjennomføres i form av et fradrag som ikke reduserer marginalskattesatsen på lønn. Departementet vil derfor ikke foreslå noen reversering av lønnsskattesatsen til 6 eller 8 pst.

Departementet vil i denne forbindelse også vise til at det er viktig at skattereformen får virke over noe tid, for å få en oversikt over de økonomiske og administrative virkningene. I stedet for satsreduksjon bør den ønskelige skattelemping gis som et fradrag i skatt.

Størrelsen på fradraget

Longyearbyen lokalstyre ønsker et høyere fradrag i skatt enn det som er skissert i høringsutkastet. Longyearbyen lokalstyre uttaler i den sammenheng at det foreslåtte bunnfradraget ikke er så stort at det opphever provenyøkningen som følger av satsøkningen, se nærmere om høringsuttalelsen i avsnitt 7.5.

Etter departementets vurdering er et svalbardfradrag som foreslått et målrettet tiltak for avhjelpe uheldige virkninger av satsøkningen i lønnstrekkordningen. Det er viktig å se effekten av fradraget i sammenheng med det foreslåtte tillegget i barnetrygden. Barnefamilier har blitt fremhevet som en gruppe som har blitt skadelidende etter den nevnte skatteøkningen. Tillegg i barnetrygden er et tiltak som kan bidra til å tilrettelegge for barnefamilier på Svalbard, og i sum vil effekten av svalbardfradrag og tillegg i barnetrygden være et betydelig lempende tiltak.

For øvrig kan administrative hensyn tilsi at svalbardfradraget ikke gis med et høyere beløp enn foreslått i høringsutkastet. Et vilkår for å få fradrag er alminnelig skatteplikt til Svalbard. Dersom fradrag gis med et vesentlig større beløp enn foreslått, vil det gi et sterkt insitament i retning av å bli ansett som skattemessig hjemmehørende på Svalbard. Det må da forventes en del tilfeller hvor skattyter påberoper seg alminnelig skatteplikt til Svalbard selv om de faktiske vilkårene for det ikke er tilstede. For ligningsmyndighetene vil det være uheldig om en betydelig del av ressursene skal brukes til slikt kontrollarbeid.

På denne bakgrunn legger departementet til grunn at det maksimale fradraget settes til 7 200 kroner, noe som da vil tilsvare et fradrag i lønnsinntekt på om lag 60 000 kroner per person. Til sammenligning vil summen av lønnsfradraget og personfradraget på fastlandet tilsvare 67 200 kr.

På samme måte som foreslått i høringsutkastet skal fradraget gis i skatt på all inntekt og formue som er skattepliktig til Svalbard, men ikke i trygdeavgift. At fradraget ikke skal gis i trygdeavgift, må blant annet ses i sammenheng med at fradraget bør gis på lik måte uansett om vedkommende er medlem av den norske folketrygden eller ikke.

Fradraget skal kunne redusere skatten til null. Fradraget vil ikke gi grunnlag for refusjon i tilfeller hvor skatten er lavere enn fradragsbeløpet.

Det vises til forslag til ny § 6-3 i svalbardskatteloven.

Kretsen av fradragsberettigede

Flere av høringsinstansene har hatt merknader vedrørende kretsen av fradragsberettigede. Disse instansene påpeker at det i enkelte næringer, spesielt reiselivsnæringen, er mange kortidsansatte uten alminnelig skatteplikt til Svalbard, og som derfor ikke vil oppfylle vilkårene for svalbardfradrag. Departementet vil i denne forbindelse vise til at svalbardfradraget skal være rettet inn mot personer med mer varig tilknytning til Svalbard. Denne gruppen vil på grunn av lønnstrekkordningen ikke ha anledning til å utnytte fradrag i lønnsinntekt. Når det gjelder personer som pendler mellom fastlandet og Svalbard, uten å anses skattemessig bosatt på Svalbard, vil situasjonen ofte være annerledes. Mange i denne gruppen vil ha inntekt fra fastlandet som kan samordnes med fradrag for boliglånsrenter og andre fradrag. De vil derfor ikke ha samme behov for et særskilt fradrag som personer som kun har lønnsinntekt som bruttobeskattes etter lønnstrekkordningen. For personer som ikke anses bosatt på Svalbard, er det også ligningsadministrative hensyn som taler mot rett til fradrag.

Departementet legger vekt på at svalbardfradraget får en utforming som sikrer enkel og lite ressurskrevende gjennomføring. Det legges opp til at fradraget skal beregnes maskinelt, jf. nedenfor om gjennomføringen av fradraget. En maskinell avregning av fradraget vil ikke være mulig i forhold til personer med kortidsopphold på Svalbard. For disse måtte et fradrag ha vært avregnet manuelt, i tilknytning til det enkelte oppholdet på Svalbard. Det måtte gis regler om samordning av fradrag ved flere kortidsopphold i året, og hvor vedkommende hadde flere arbeidsgivere. En slik ordning ville forutsette utvidet informasjonsplikt og nye registreringsrutiner. Det er et betydelig antall personer med kortidsopphold på Svalbard. En slik løsning ville ha blitt komplisert og ressurskrevende, og er lite egnet.

Departementet vil for øvrig påpeke at svalbardfradraget også foreslås gitt til ungdom som anses skattemessig bosatt på Svalbard. Denne gruppen har tidligere måttet svare skatt etter lønnstrekkordningen fra første opptjente krone. Svalbardfradraget innebærer at inntekt fra deltidsarbeid mv. for denne gruppen langt på vei blir fritatt for skatt, og kun skal ilegges trygdeavgift.

Departementet foreslår at svalbardfradraget skal gis til personer med alminnelig skatteplikt til Svalbard, med de presiseringene som er lagt til grunn i høringsutkastet, jf. nærmere omtale av høringsutkastet i avsnitt 7.4.

Det vises til forslag til ny § 6-3 i svalbardskatteloven.

Gjennomføring av fradraget

Departementet viser til at svalbardfradraget vil inngå i en maskinell og automatisk beregning som en del av oppgjøret ved utlegging av skattelisten, høsten etter inntektsåret. For formue og inntekt som lignes, vil fradraget fremkomme som et refusjonsbeløp ved skatteavregningen. For inntekt som skattlegges etter lønnstrekkordningen, gjennomføres ingen ordinær ligning med etterfølgende avregningsoppgjør. Men også for slik inntekt skal det utarbeides skatteliste og sendes melding til skattyter om skatt, trygdeavgift og pensjonspoeng, jf. svabardskatteloven § 4-6 tredje ledd. Fradraget i skatt på inntekt i lønnstrekkordningen vil bli beregnet forut for dette. Fradraget vil komme skattyterne til gode på samme måte og til samme tid uansett om skatten er beregnet på lønn, annen inntekt eller formue. Fradragsbeløpet vil bli spesifisert i melding til skattyter. Fradraget skal beregnes maskinelt, med unntak for skattytere som ikke har fylt 17 år innen utgangen av inntektsåret. Dette er imidlertid en liten gruppe, og det antas derfor at en manuell avregning for denne gruppen ikke vil medføre et betydelig merarbeid.

Longyearbyen lokalstyre har påpekt at ordningen med svalbardfradrag innebærer at man skal «forskuttere skatt» frem til tilbakebetalingstidspunktet. Etter departementets vurdering er dette isolert sett en negativ side ved den foreslåtte løsningen. Men fordi svalbardfradraget er et etterfølgende lempende tiltak som først kan tre i kraft i siste halvdel av inntektsåret, må ordningen i praksis gjennomføres som et etterfølgende refusjonsoppgjør. Tidsaspektet gjør det umulig å innpasse fradraget i de løpende trekkene som gjøres av arbeidsgiver. En innpassing i det løpende trekket ville også ha vært vanskelig å gjennomføre fordi mange arbeidstakere på Svalbard har flere arbeidsgivere.

Selvangivelsesplikt

Departementet legger vekt på at svalbardfradraget skal kunne gjennomføres på enklest mulig måte, uten at ordningen medfører merarbeid for den enkelte skattyter, eller legger beslag på vesentlige ressurser i ligningsforvaltningen. Et viktig spørsmål ved gjennomføringen av ordningen, er om det skal kreves selvangivelse for å få rett til svalbardfradrag. Flere av høringsinstansene har gått i mot å kreve selvangivelse. Svalbard likningskontor anbefaler på den annen side at svalbardfradrag gjøres betinget av at selvangivelse blir levert, blant annet for å kvalitetssikre ligningsarbeidet. Departementet slutter seg til Svalbard likningkontors vurdering av at selvangivelsesplikt i mange situasjoner vil kunne gi en kvalitativ forbedring av ligningsarbeidet, i forhold til bruk av tredjepersonsoppgaver alene. Det må også legges vekt på at selvangivelsesplikt vil gi et forbedret grunnlag for kvalitetssikring av adresser i befolkningsregisteret. Etter en samlet vurdering finner departementet likevel at målsettingen om et enkelt skattesystem på Svalbard må være utslagsgivende. Levering av selvangivelse er ingen nødvendig forutsetning for å gjennomføre ordningen med svalbardfradrag. Departementet legger til grunn at de kvalitetssikringsbehovene som ligningskontoret påpeker, vil bli nærmere vurdert av arbeidsgruppen som vurderer endringer i skattesystemet for Svalbard, og at spørsmålet om selvangivelsesplikt vil bli nærmere behandlet ved en fremtidig revisjon av skattereglene for Svalbard. Departementet vil ikke foreslå at retten til svalbardfradrag skal være knyttet til levering av selvangivelse.

Basert på de ovenstående premisser foreslår departementet et svalbardfradrag for inntektsårene 2006 og 2007 som skissert i høringsnotatet. Et slikt fradrag vil gi en bedre fordelingsprofil i beskatningen av lønnstakere på Svalbard, er administrativt enkelt å gjennomføre, og vil bidra til å redusere insentivene til pendling fra fastlandet. Fradraget vil kunne bidra til å oppfylle målsettingen om stabil bosetting på Svalbard. Fradraget antas å være et godt egnet kortsiktig lempende tiltak, i påvente av mer langsiktige løsninger som den igangværende arbeidsgruppen vurderer.

Det foreslås at fradraget hjemles i svalbardskatteloven kapittel 6 om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Det vises til forslag til ny § 6-3 i svalbardskatteloven.

7.6.2 Svalbardtillegg i barnetrygden

Ingen av høringsinstansene har hatt innsigelser mot forslaget om å innføre et særskilt svalbardtillegg i barnetrygden. Departementet viser til at tillegget i barnetrygd vil være et målrettet tiltak som kan bidra til å oppfylle målsetningen om Svalbard som familiesamfunn.

I høringsnotatet skisseres et tillegg svarende til det såkalte finnmarkstillegget som ytes til foreldre som er bosatt i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms. For 2007 utgjør dette tillegget 3 840 kroner. Det foreslås at tillegget gjennomføres som skissert i høringsutkastet, med virkning fra og med 2007. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 7.4.3 foran.

Barne- og likestillingsdepartementet fremmer forslag om et svalbardtillegg i barnetrygden i tråd med det som er foreslått i høringsutkastet. Det vises til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet.

7.7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at svalbardfradraget som utgangspunkt skal beregnes maskinelt, jf. nærmere omtale i avsnitt 7.6.1.Gjennomføring av svalbardfradrag for inntektsårene 2006 og 2007 antas ikke å medføre særlige administrative merkostnader. Innføringen av fradraget anslås å innebære en skattelettelse på 13 mill. kroner påløpt i 2006. Som følge av etterskuddsavregningen av ligningen kommer bokførte skattelettelser på 13 mill. kroner først i 2007.

Tillegget i barnetrygden vil ikke medføre administrative merkostnader. Det anslås at innføringen av tillegget vil øke utgiftene med vel 1 mill. kroner i 2007.