24 Endringer i dokumentavgiftsloven

24.1 Dokumentavgift ved erverv av bygning på fremmed grunn

24.1.1 Innledning

I Revidert nasjonalbudsjett 2006 ble det varslet at departementet ville vurdere endringer i dokumentavgiftsregelverket for å klargjøre reglene om avgiftsberegning ved kjøp av bygning på fremmed grunn, jf. Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) avsnitt 12.2. I slike tilfeller erverves hjemmel til bygningen og tilhørende festerett til tomta. På bakgrunn av departementets vurdering foreslås endringer i Stortingets vedtak om dokumentavgift § 1 og dokumentavgiftsloven § 7. Endringene innebærer at det tas inn direkte i avgiftsvedtaket at festeretter som overdras sammen med hjemmel til bygning på fremmed grunn er avgiftspliktige. Forslaget medfører ingen realitetsendringer for avgiftsberegningen.

24.1.2 Gjeldende rett

Etter Stortingets vedtak om dokumentavgift § 1 skal det betales avgift av enhver tinglyst hjemmelsoverdragelse av fast eiendom. Avgiften beregnes av den faste eiendoms salgsverdi. Med dette menes den pris en vil kunne få for eiendommen på det åpne marked, uten noen form for interessefellesskap mellom selger og kjøper.

Ved tinglysing av festeretter skal det som utgangspunkt ikke betales dokumentavgift. Ved overdragelse av bygning på fremmed grunn, med tilhørende festerett til tomta, beregnes imidlertid avgiften av den totale kjøpesummen for eiendomsretten til bygningen og festeretten til tomta. Verdien av festeretten anses i denne sammenheng som en integrert del av salgsverdien av den faste eiendom. Praksis er en konsekvens av regelverket, da en ikke vil kunne tinglyse rettighetene separat, jf. tinglysingsloven § 15 annet ledd, som legger til grunn at innehaver av festeretten til tomta også er eier av bygningene på tomta.

24.1.3 Departementets vurderinger og forslag

Det er departementets utgangspunkt at avgiftsberegningen ved tinglysing av hjemmel til bygning på festet grunn har vært i samsvar med dokumentavgiftsregelverket. Innehaver av hjemmel til bygning på fremmed grunn med tilhørende festerett til tomta får i realiteten tilnærmet lik råderett som om vedkommende også hadde eiendomsretten til tomta. Av hensyn til reell likhet for avgiften blir disse tilfellene derfor også avgiftsberegnet likt. I den grad en bygning på festet tomt er mindre verdt enn en bygning på selveiet tomt, vil dette gi seg utslag i eiendommens salgsverdi. For å få en endelig oppklaring av rettstilstanden knyttet til avgiftsberegningen ved overføring av bygning på fremmed grunn, mener departementet likevel det er behov for presiseringer i regelverket.

Inntil nå har verdien av festeretten blitt avgiftsberegnet som en integrert del av verdien av den faste eiendom. Av hensyn til et enklere regleverk anser imidlertid departementet det hensiktsmessig at festeretter som overdras sammen med bygning på fremmed grunn gjøres avgiftspliktig direkte. Tinglysingen av de to rettighetene vil likevel fortsatt skje i ett og samme dokument, og avgiftsberegnes under ett. En oppnår på denne måten den ønskede klargjøring av at verdien av festeretten og eiendomsretten i realiteten utgjør et samlet avgiftsgrunnlag, slik det har vært til nå. Endringen foreslås inntatt i Stortingets vedtak om dokumentavgift § 1 første ledd. For å hindre at dette medfører endringer i avgiftsberegningen, foreslås dokumentavgiftsloven § 7 annet ledd opphevet. Dette er i realiteten en bestemmelse som ikke er i bruk. Videre gjøres endringer i loven § 7 første ledd, slik at den er i tråd med den nye ordlyden i vedtaket. Det understrekes imidlertid at det med dette ikke innføres generell avgiftsplikt for dokument som overfører festeretter. Tinglysing av stiftelse av festerett (før tomten bebygges) vil fortsatt ikke medføre avgiftsplikt.

24.1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget innebærer ingen realitetsendringer knyttet til avgiftsberegningen, og medfører derfor ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

24.1.5 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft 1. januar 2007.

24.2 Dokumentavgiftsfritak for samboere

24.2.1 Innledning

I Innst. S. nr. 210 (2005-2006) ba Finanskomiteen om at Regjeringen utredet mulighetene for å gi fritak for dokumentavgift ved overføring av fast eiendom mellom samboere ved samlivsbrudd. Bakgrunnen for innstillingen var et forslag fremmet av representantene Hans Olav Syversen og May Helen Grimstad om å frita samboere med felles barn for dokumentavgift ved overføring av fast eiendom til hverandre. Forslaget var begrunnet i hensynet til barna, og deres mulighet til å bli boende i sine hjem selv om foreldrene gikk fra hverandre. På bakgrunn av departementets utredning fremmes nå forslag om å innføre fritak for dokumentavgift ved salg av felles bolig mellom samboere ved samlivsbrudd.

24.2.2 Gjeldende rett

Tinglysing av overføring av fast eiendom mellom ektefeller er etter Stortingets vedtak om dokumentavgift § 2 bokstav e fritatt fra avgift. Dette gjelder også overføringer ved den annen ektefelles død, ved skifte av felleseie i forbindelse med separasjon eller skilsmisse, og ved overføringer fra en ektefelles konkursbo til den annen ektefelle, jf. dokumentavgiftsloven § 8. Samboere har til nå ikke blitt gitt noen tilsvarende former for fritak.

24.2.3 Departementets vurderinger og forslag

Av hensyn til de likheter det er mellom samboerskap og ekteskap mener departementet det er gode grunner for en viss likebehandling i forhold til dokumentavgiften. De økonomiske belastninger ved oppløsning av et samboerskap vil langt på vei være de samme som ved oppløsning av ekteskap, og en hardere beskatning av samboere i denne situasjonen oppleves derfor urimelig for mange. Særlig for par med barn kan et fritak fra dokumentavgiften ha stor betydning, da det kan bidra til at den ene av partene lettere kan beholde den felles bolig.

Det foreslås at fritaket avgrenses til å gjelde overføring av felles bolig ved samlivsbrudd. Eiendom utover deres felles bolig, for eksempel fritidseiendom, omfattes ikke. Med samlivsbrudd menes i denne sammenheng et endelig opphør av samboerskapet. Også samlivsbrudd på grunn av dødsfall omfattes. Derimot regnes det ikke som samlivsbrudd dersom en av partene tilbringer tid utenfor hjemmet grunnet utdannelse, arbeid, sykdom, opphold i institusjon eller lignende.

Videre foreslås at fritaket kun gjøres gjeldende for samboere i betydningen to personer som lever sammen i et ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold. Dette avgrenser fritaket mot andre samboerformer hvor likhetshensynet til ekteskapet ikke gjør seg gjeldende. I tillegg til dette hovedvilkåret foreslås to alternative tilleggsvilkår, enten felles folkeregistrert adresse i minst to år forut for samlivsbruddet, eller at paret venter, har eller har hatt felles barn.

Det første tilleggsvilkåret er et krav om botid, med et spesifikt krav til dokumentasjon. Vilkåret har videre betydning for begrensningen av fritaket til kun å gjelde felles bolig, da det forutsettes at boligen som overføres ved samlivsbruddet vil samsvare med parets siste felles folkeregistrerte adresse. Det andre tilleggsvilkåret, knyttet til felles barn, vil i prinsippet bare få betydning dersom det første tilleggsvilkåret ikke er oppfylt. I disse tilfellene stilles det ikke krav til felles folkeregistrert adresse, men dette vil likevel kunne få betydning i vurderingen av om paret faktisk har levd sammen i et ekteskapslignende forhold.

Fritaket foreslås inntatt i dokumentavgiftsloven § 8, hvor det tilsvarende fritaket for ektefeller er hjemlet.

24.2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Innføringen av fritaket innebærer en viss mengde merarbeid for tinglysingsmyndighetene. Videre anslås fritaket på usikkert grunnlag å gi et årlig provenytap på 100 millioner kroner.

24.2.5 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. januar 2007.