10 Strafferammer
10.1 Gjeldende rett
Strafferammene i straffeloven kapittel 27 om forbrytelser i gjeldsforhold varierer fra fengsel i seks måneder til fengsel i fem år. Bot er et selvstendig straffalternativ i alle bestemmelsene. Den høyeste strafferammen for uaktsomme overtredelser er fengsel inntil tre år (§ 286 annet punktum om regnskapsovertredelse hvor særlig skjerpende omstendigheter foreligger). For øvrig henvises til omtalen av gjeldende rett i tilknytning til hvert enkelt straffebud senere i proposisjonen.
10.2 Straffelovrådets forslag
Forsettlige og grovt uaktsomme handlinger skal etter Straffelovrådets forslag ha felles strafferamme etter de bestemmelsene som foreslås å ramme begge skyldformer, jf. utredningen s. 60. I begrunnelsen legger rådet vekt på preventive hensyn og fremholder at det i praksis har liten betydning om strafferammen er felles:
«Etter rådets oppfatning tilsier preventive hensyn at det bør kunne reageres strengt også mot grovt uaktsomme overtredelser av forbudene mot boforringelse og kreditorbegunstigelse i strl. kapittel 27. På dette området vil det ofte være vanskelig å bevise virkelig forsettlige handlinger. Til forskjell fra ved de fleste andre formueskrenkelser, herunder bl.a. bedrageri og skadeverk som det sammenlignes med ovenfor, vil det ved forbrytelser i gjeldsforhold gjerne ikke være noen bestemt skadelidt person som ved forklaring eller på annen måte kan kaste lys over forhold som er av betydning ved vurderingen av hvordan den straffbare handling er foretatt. Rådet viser her også til begrunnelsen for rådets forslag om suspensjon av foreldelse under offentlig bobehandling, jfr. kapittel 5.12 nedenfor.
Ved felles strafferamme kan ankedomstolen også ved begrenset anke over straffutmålingen ta stilling til skyldformen. Skyldformen og grad av utvist skyld vil uansett være et straffutmålingsmoment. Videre svekkes innvendingene mot felles strafferamme av at det i praksis normalt har liten betydning om strafferammen er felles eller ulik for henholdsvis forsettlige og grovt uaktsomme overtredelser.»
Straffeloven § 283 om grovt uaktsom overtredelse av § 281 om boforringelse (og § 282 om eksekusjonshindring) foreslås på denne bakgrunn opphevet.
Strafferammen for vanlige overtredelser av § 281 foreslås satt til bøter eller fengsel inntil tre år, mens grove overtredelser foreslås gitt en strafferamme på bøter eller fengsel inntil seks år, jf. utredningen s. 59. Dette er ment å gi uttrykk for at straffverdigheten av boforringelse er den samme som ved henholdsvis simple og grove formuesovertredelser som nevnt i straffeloven kapittel 24 om underslag, tyveri og ulovlig bruk og kapittel 26 om bedrageri og utroskap.
Tilsvarende strafferammer foreslås i § 286 om regnskapsovertredelse, jf. utredningen s. 61 flg., men denne bestemmelsen er som nevnt ikke oppe til drøftelse i denne proposisjonen, jf. punkt 11.4.
For øvrig foreslår Straffelovrådet ingen endringer i strafferammene, jf. utredningen s. 59, hvor Straffelovrådet i korte trekk redegjør for at det ikke finner grunn til å foreslå endringer i strafferammene når det gjelder §§ 283 a, 284 og 285. Slike handlinger vil normalt ha et mindre straffverdig preg enn overtredelser av § 281.
Forslaget om felles strafferamme for forsettlige og grovt uaktsomme overtredelser medfører at fristen for foreldelse av straffansvar ved grovt uaktsom boforringelse utvides fra to til enten fem eller ti år, avhengig av om overtredelsen regnes som vanlig eller grov.
10.3 Høringsinstansenes syn
Ingen av høringsinstansene går mot de foreslåtte straffskjerpelsene. Forslagene om skjerpede strafferammer får uttrykkelig støtte av Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Oslo og Trondheim politidistrikter, ØKOKRIM, Konkursrådet (med tilslutning av Den Norske Advokatforening), Politiembetsmennenes Landsforening (PEL), Skattedirektoratet, Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon.
Skattedirektoratet håper at straffskjerpelsene i § 281 kan få en preventiv effekt og føre til at forbrytelser i gjeldsforhold får større prioritet fra politi og påtalemyndighet, og påpeker at seks års strafferamme i § 281 vil være mer i samsvar med strafferammen for andre formuesforbrytelser. Parallellen til andre økonomiske vinningsforbrytelser fremheves også av Finansnæringens Hovedorganisasjon. Skattedirektoratet ser det for øvrig som ønskelig at også de andre bestemmelsene i kapittel 27 får tilsvarende høy strafferamme.
PEL mener at de foreslåtte forhøyde strafferammene «tilkjennegir samfunnsskaden knyttet til konkurskriminalitet og regnskapsforsømmelser», og gir eksplisitt støtte til å heve den øvre strafferammen i bestemmelsene i gjeldskapittelet til seks års fengsel. PEL viser til viktigheten av et velfungerende kredittsystem og av at andre aktører i næringslivet skal ha tillit til sine fordringer. Foreningen sier seg også enig i den straffskjerpelsen som foreslås for grovt uaktsom boforringelse, ved at grov uaktsomhet og forsett sidestilles som skyldformer:
«Politiembetsmennenes Landsforening støtter denne endringen. I praksis er det ofte vanskelig å føre bevis for at den ansvarlige har foretatt en forsettlig handling. De grovt uaktsomme handlingene er som regel like straffverdige og bør straffes noenlunde likt, noe som også er i overensstemmelse med ny lovgivning på tilgrensende områder.»
Finansnæringens Hovedorganisasjon uttrykker skepsis til om det alltid er slik at overtredelse av §§ 283 a, 284 og 285 er mindre straffverdig enn overtredelse av § 281:
«Når det gjelder bestemmelsene i § 283 a, § 284 og § 285 har rådet konkludert med at dagens strafferammer er tilstrekkelige. Det er generelt vist til at slike handlinger normalt vil ha et mindre straffverdig preg enn overtredelser av § 281. Vi er noe usikre på om dette alltid vil være tilfelle, idet man her kan tenke seg klart svik-motiverte handlinger, som det ikke er grunn til å behandle mildere enn overtredelser av § 281. Vi nøyer oss imidlertid med å peke på dette som en mulig problemstilling.»
Heller ikke Finansdepartementet er enig i at kreditorbegunstigelser, jf. straffeloven § 284, har et mindre straffverdig preg enn boforringelser, jf. § 281:
«Straffelovrådet uttaler at kreditorbegunstigelser omfattet av straffeloven § 284 normalt har et mindre straffverdig preg enn boforringelse i straffeloven § 281. Finansdepartementet er ikke umiddelbart enig i dette. I en rekke virksomheter blir det nettopp spekulert i forfordeling av kreditorer som er viktige for virksomheten. Dette er ofte private kreditorer som leverer varer eller tjenester virksomheten er avhengig av for å kunne drive. Offentlige kreditorer som skatte- og avgiftsmyndighetene oppnår sjelden dekning for sine krav i disse tilfellene. Kreditorbegunstigelsen er ofte begrunnet i et ønske om å kunne starte opp ny virksomhet etter eventuell konkurs. Skyldneren er da avhengig av levering fra de samme kreditorer for å kunne drive den nye virksomheten videre. Ofte er det heller ikke ved oppstart av ny virksomhet planlagt å betale offentlige kreditorer deres krav.
I serveringsbransjen er det innført regler som tar sikte på å forhindre virksomheter som spekulerer i å unnlate å betale skatter og avgifter, å drive videre. Her er det nå for eksempel innført krav om at forfalte skatter og avgifter skal være betalt for at serveringssteder som serverer øl, vin eller brennevin skal få eller beholde en skjenkebevilling. Uavhengig av slike regler som er innført for å forhindre uønsket adferd i enkelte bransjer, er denne type kreditorbegunstigelse etter Finansdepartementets oppfatning like straffverdig som forskjellig typer boforringelse.»
ØKOKRIM og Konkursrådet uttaler på den annen side at kreditorbegunstigelse gjennomgående vil være mindre straffverdig enn boforringelse, og at dette bør avspeiles i strafferammene, slik rådets forslag legger opp til. Sparebankforeningen og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond gir uttrykk for tilsvarende oppfatning. Sparebankforeningen uttaler for øvrig at forslagene gir «god harmoni i forhold til sanksjonsreglene overfor økonomiske vinningsforbrytelser for øvrig».
Oslo politidistrikt sier seg enig i at overtredelse av utkastet til § 285 om uforsvarlige økonomiske disposisjoner, jf. punkt 16.2, ikke er så straffverdig som tilfellet er når skyldneren er insolvent eller i en insolvensliknende situasjon, og tiltrer derfor den foreslåtte strafferammen på fengsel inntil to år.
Oslo politidistrikt uttaler seg imidlertid forbeholdent når det gjelder den foreslåtte straffskjerpelsen for grovt uaktsom overtredelse av § 281, jf. i dag § 283:
«En synes ... at strafferammen for de grovt uaktsomme handlinger denne bestemmelse gjelder er foreslått økt vel mye i forhold til gjeldende bestemmelse, nemlig fra inntil 6 måneders til inntil 3 års fengsel og ved grove overtredelser etter den foreslåtte § 281. 3. ledd til inntil 6 år. En viser her til strl. § 271 a som gjelder grovt uaktsomt bedrageri. Strafferammen er her bøter eller fengsel inntil 2 år enten det gjelder grovt uaktsomt bedrageri eller grovt uaktsomt grovt bedrageri.
Siden skyldgraden forsett og grov uaktsomhet er foreslått som sideordnede må overtredelser av bestemmelsen ha samme strafferamme og en vil av den grunn ikke foreslå endringer på dette punkt.»
10.4 Straffelovkommisjonens forslag
Straffelovkommisjonen mener at graden av utvist skyld må tillegges stor betydning ved bedømmelsen av en handlings straffverdighet, jf. NOU 2002: 4 s. 154. Kommisjonen er ikke enig med Straffelovrådet i at det bør være en felles strafferamme for forsettlig og grovt uaktsom, grov overtredelse av § 281, jf. NOU 2002: 4 s. 392. Derimot mener kommisjonen at det etter omstendighetene kan være behov for å kunne straffe grovt uaktsom, grov overtredelse like strengt som forsettlig, vanlig overtredelse. Det foreslås derfor en felles strafferamme for vanlige overtredelser, uavhengig av om skyldkravet er (grov) uaktsomhet eller forsett.
Straffverdigheten av handlingene som rammer kreditorfellesskapet, er etter kommisjonens oppfatning den samme som for andre formuesovertredelser, jf. NOU 2002: 4 s. 392. For lovutkastet § 33-4 om formuesforringelse ved insolvens mv. og § 33-8 om boforringelse under lovbestemt fellesforfølgning, jf. straffeloven § 281 første og annet ledd, foreslås det en strafferamme på bøter eller fengsel inntil to år. Det samme gjelder de særskilte straffebudene for grovt uaktsom overtredelse, jf. straffeloven § 283 og lovutkastet §§ 33-6 og 33-10. Også andre simple formuesovertredelser skal etter kommisjonens utkast straffes med bøter eller fengsel inntil to år. Lovutkastet §§ 33-5 og 33-9 om grove, forsettlige overtredelser, jf. straffeloven § 281 tredje ledd, foreslås gitt en strafferamme på fengsel inntil seks år.
For ordens skyld nevnes at kommisjonen foreslår en tilsvarende systematikk, men lavere strafferammer, når det gjelder regnskapsovertredelsene, jf. NOU 2002: 4 s. 316-318.
Lovutkastet § 33-2 om eksekusjonshindring, jf. straffeloven § 282, foreslås gitt en strafferamme på bøter eller fengsel inntil to år, uavhengig av skyldform. Dette er dels en skjerping, dels en lemping i forhold til gjeldende rett, jf. § 282 som har en strafferamme på tre år, og § 283 som har en strafferamme på seks måneder.
For øvrig foreslås det ingen endringer i forhold til gjeldende strafferammer.
10.5 Departementets vurderinger
Etter departementets syn gir de nåværende strafferammene et nokså godt uttrykk for handlingenes straffverdighet. Enkelte justeringer er det imidlertid behov for.
Departementet støtter Straffelovrådets forslag om å heve strafferammen i bestemmelsen om grove boforringelser, gjeldende § 281 tredje ledd, lovutkastet § 285 annet ledd, fra fem til seks år. Denne strafferammen bør imidlertid forbeholdes forsettlige overtredelser. Forslaget om å heve strafferammen for grovt uaktsomme tilfeller av boforringelse fra seks måneder til henholdsvis tre og seks år, avhengig av om boforringelsen betraktes som vanlig eller grov, vil etter departementets oppfatning gi en urimelig høy strafferamme for grovt uaktsomme handlinger. Departementet er imidlertid enig med Straffelovkommisjonen i at straffverdigheten av grovt uaktsomme, grove boforringelser kan komme på høyde med forsettlige, vanlige boforringelser, slik at strafferammen for grovt uaktsomme overtredelser bør heves til nivået for vanlige forsettlige overtredelser. Straffelovkommisjonens forslag om å nedjustere strafferammen for vanlige boforringelser fra tre til to år har imidlertid sammenheng med at det er denne strafferammen kommisjonen ellers har foreslått for vanlige formuesovertredelser. Departementet ser ingen grunn til å følge opp dette forslaget så lenge denne type lovbrudd tvert imot har treårige strafferammer i den nåværende straffeloven, jf. for eksempel § 257 om tyveri. Også strafferammen for grovt uaktsomme boforringelser foreslås på denne bakgrunn satt til bøter eller fengsel inntil tre år, jf. lovutkastet § 285 tredje ledd.
Bestemmelsen om eksekusjonshindring foreslås i departementets lovutkast sammenslått med bestemmelsen om formuesforringelse ved insolvens mv., jf. lovutkastet § 283. Strafferammen for eksekusjonshindring blir dermed hevet til 3 år, både for forsettlige og grovt uaktsomme overtredelser. Ved straffutmålingen må det legges vekt på at eksekusjonshindring normalt er mindre straffverdig enn formuesforringelse som rammer kreditorfellesskapet.
Som fremhevet i punkt 11.4 nedenfor, er kreditorbegunstigelse etter departementets oppfatning en mindre alvorlig krenkelse enn å unndra midler fra kreditorfellesskapet som sådan. Under forutsetning av at boet ikke er fullstendig tappet for eiendeler, vil begunstigelsen tross alt komme kreditorene til gode når gjenværende midler i boet skal fordeles, om enn i begrenset grad, avhengig av hvor stor begunstigelsen har vært i forhold til skyldnerens betalingsevne. På ellers like vilkår vil imidlertid straffverdigheten av å innfri en forpliktelse nesten alltid være mindre enn om tilsvarende eiendeler unndras fra kreditorfellesskapet som sådan. Etter departementets oppfatning bør den gjeldende strafferammen i straffebudet om kreditorbegunstigelse beholdes, det vil si bøter eller fengsel inntil to år, både for forsettlige og grovt uaktsomme overtredelser.
Når det gjelder straffebudene om uforsvarlige økonomiske disposisjoner og unnlatelse av å begjære oppbud eller gjeldsforhandling, jf. i dag § 285 første ledd og § 283 a, mener departementet at det som etter gjeldende rett er tilstrekkelig med en strafferamme på bøter eller fengsel inntil to år.