4 Oversikt over gjeldende rett
De fleste av bestemmelsene i straffeloven kapittel 27 tar sikte på å regulere rettsstridige handlinger som finner sted etter at skyldnerens gjeld er oppstått. Rettstridige handlinger i forbindelse med stiftelse av gjeld reguleres av andre bestemmelser, blant annet bedrageribestemmelsene i straffeloven §§ 270 til 271 a.
De straffbare forhold etter straffeloven kapittel 27 kan deles inn i forskjellige hovedgrupper. Loven sondrer mellom boforringelse, kreditorbegunstigelse og eksekusjonshindring. I tillegg er straffelovens bestemmelse om regnskapsovertredelser plassert i dette kapitlet (§ 286). Regnskapsovertredelser faller i utgangspunktet noe utenfor rammen for kapitlet ellers. På den annen side kan bevisvansker gjøre det umulig å få straffet gjerningspersonen for annet enn regnskapsovertredelse, selv om det foreligger mistanke om straffbar boforringelse, kreditorbegunstigelse eller annen forbrytelse i gjeldsforhold. Den tidligere bestemmelsen om misbruk av styrestilling i boer (§ 287) falt også noe på siden av tematikken i kapitlet, og ble opphevet ved lov 4. juli 2003 nr. 79, fordi den ikke lenger ville ha praktisk betydning ved siden av de nye, generelle straffebestemmelsene mot korrupsjon, jf. Ot.prp. nr. 78 (2002-2003) s. 61.
Boforringelse er en fellesbetegnelse på handlinger som forringer fordringshavernes dekningsadgang, enten ved at skyldnerens aktiva reduseres eller ved at skyldnerens passiva økes. Det er i prinsippet likegyldig om skyldnerens egen formuesstilling svekkes eller om handlingen på annen måte forhindrer fordringshaverne i å ta beslag. En proformatransaksjon som ikke forverrer skyldnerens egen formuesstilling, eller en ren ødeleggelse av eiendeler vil forringe fordringshavernes dekningsmuligheter, og dermed være en form for boforringelse. Den egentlig svikaktige boforringelse reguleres av straffeloven § 281, mens mindre graverende overtredelser av samme art reguleres av § 283, § 283 a nr. 2 og § 285.
Kreditorbegunstigelse er handlinger som fører til at én eller flere kreditorer får dekning på de andre kreditorenes bekostning. Aktiv kreditorbegunstigelse omhandles i straffeloven § 284. Begunstigelsen kan imidlertid også være av passiv art, ved at skyldneren ikke hindrer at en fordringshaver oppnår en slik begunstiget stilling. Dette er regulert i straffeloven § 283 a første ledd nr. 1, som setter straff for å la være å begjære gjeldsforhandling eller konkurs når dette medfører at omstøtelsesfrister løper ut.
Eksekusjonshindring foreligger når skyldneren hindrer en fordringshaver i å gjennomføre en enkeltforfølgning av sitt krav. Tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring er strafferettslig vernet av straffeloven §§ 282 og 283, som rammer henholdsvis forsettlig og grovt uaktsom overtredelse.
De fleste straffebudene i kapitlet retter seg naturlig nok mot handlinger som er begått av skyldneren selv. For overtredelser av § 283 a første ledd nr. 2 og § 285 annet ledd stiller dette seg annerledes. Disse straffebudene retter seg mot den som «eier eller (be)styrer» en næringsvirksomhet, uavhengig av hvem som regnes som skyldner. Straffeloven § 286 har en enda større krets av ansvarssubjekter, i det den retter seg mot «den som» begår regnskapsovertredelser. Kretsen av strafferettslig ansvarlige subjekter etter kapitlet utvides imidlertid også ellers, som følge av den generelle medvirkningsregelen i § 288.
Med skyldner siktes det antakelig til den formuesrettslige skyldneren, jf. Andenæs, Formuesforbrytelsene, 6. utg., Oslo 1996 s. 185-186. Når skyldneren er en juridisk person, vil det nødvendigvis være en annen enn skyldneren som utfører de straffbare handlingene. I rettspraksis er det eksempler på at juridiske personers representanter er dømt for direkte overtredelse av bestemmelser som uttrykkelig retter seg mot skyldneren, jf. de eksemplene Straffelovrådet nevner på s. 54 i utredningen. I praksis vil det imidlertid ha liten selvstendig betydning om straffansvaret utledes av en tolkning av skyldnerbegrepet eller av straffeloven § 288 om medvirkning mv.
Siden straffeloven kapittel 27 i hovedsak retter seg mot krenkelser knyttet til skyldneres gjeldsforhold, følger det naturlig at de fleste straffebudene direkte retter seg mot rettsstridig atferd overfor kreditorfellesskapet. Straffeloven § 282 skiller seg imidlertid fra de andre bestemmelsene i kapitlet ved at den retter seg mot krenkelser av enkeltforfølgende fordringshavere. Det er uansett ikke noe krav at det dreier seg om en pengeforpliktelse. Også en fordringshaver etter et betinget krav, for eksempel medkontrahenten i et gjensidig bebyrdende kontraktsforhold, er beskyttet av bestemmelsene i kapitlet.
Forbrytelser i gjeldsforhold kjennetegnes ved at en eller flere fordringshavere utsettes for tap eller fare for tap som følge av den rettsstridige handlingen. Et slikt vilkår gjenfinnes imidlertid ikke i straffeloven § 286 om regnskapsovertredelser.