5 Fremmed rett

5.1 Svensk rett

Forbrytelser i gjeldsforhold er etter svensk rett regulert i Brottsbalken (lag 1962:700) 11. kapittel om brott mot borgenärer m.m. (heretter forkortet BrB).

BrB 11. kap. 1 § omhandler «oredlighet mot borgenärer» (boforringelse). Første ledd retter seg mot den som ødelegger, gir bort eller på annen måte kvitter seg med eiendeler av betydelig verdi, dersom vedkommende er insolvent eller står i påtakelig fare for å bli insolvent eller å komme i en slik situasjon som følge av disposisjonen. Annet ledd retter seg mot den som under gjeldsforhandling etter den svenske gjeldsordningsloven, konkurs eller offentlig akkord fortier eiendeler eller uriktig oppgir forpliktelser eller tilsvarende, med mindre opplysningene korrigeres før de blir lagt til grunn for oppgjøret, og mot den som i forbindelse med annen tvangsforretning påberoper seg «oriktig handling» eller proformaavtale, og derved forhindrer at tvangsforretning kan avholdes. Tredje ledd gjør det straffbart å unndra beslagbare eiendeler fra konkursboet, eller å føre eiendeler av betydelig verdi ut av riket for å holde dem utenfor en forestående konkurs. Skyldkravet i 1 § er forsett. Strafferammen er fengsel inntil to år.

BrB 11. kap. 2 § forhøyer strafferammen til seks års fengsel for grove overtredelser av 1 §. Dessuten er det fastsatt en minstestraff på seks måneders fengsel. Ved bedømmelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig ses hen til om gjerningspersonen under ed har gitt uriktige opplysninger eller har utført «falsk handling» eller villedende bokføring, eller om overtredelsen var av betydelig omfang.

BrB 11. kap. 3 § gjelder «vårdslöshet mot borgenärer» (boforringelse). Første ledd retter seg mot den som vesentlig svekker sin formuesstilling ved å videreføre «rörelse under förbrukande av avsevärda medel utan motsvarande nytta för rörelsen», eller har en ødsel levemåte eller «inlåter sig på äventyrligt företag eller lättsinnig ansvarsförbindelse eller vidtar annan sådan åtgärd», dersom vedkommende er insolvent eller står i påtakelig fare for å bli insolvent. Skyldkravet i første ledd er blandet. Handlingen må utføres forsettlig, men grov uaktsomhet er tilstrekkelig med hensyn til den følge at formuesstillingen svekkes vesentlig. Når det gjelder insolvensvilkåret, er det tilstrekkelig at gjerningspersonen hadde «skälig anledning anta», dvs. rimelig grunn til å anta, at han var i en slik situasjon. Annet ledd retter seg mot grovt uaktsom opplysningssvikt som nevnt i 1 § annet ledd, når skyldneren er under gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven, konkurs eller offentlig akkord, og opplysningene ikke korrigeres før de legges til grunn for oppgjøret. Strafferammen i 3 § er fengsel inntil to år.

BrB 11. kap. 4 § omhandler «mannamån mot borgenärer» (kreditorbegunstigelse). Straffebudet retter seg mot den som betaler eller stiller sikkerhet for eldre gjeld, dersom vedkommende er insolvent og handlingen medfører påtagelig fare for at andre fordringshaveres rett svekkes betydelig. Skyldkravet er forsett. For så vidt gjelder betaling sondres det mellom betaling av uforfalt gjeld eller med ekstraordinært betalingsmiddel på den ene side, og betaling av forfalt gjeld med ordinært betalingsmiddel på den annen side. For sistnevnte tilfelle oppstilles som ytterligere straffbarhetsvilkår at kreditorbegunstigelsen foretas «i otillbörligt syfte» (med et utilbørlig formål). Strafferammen er fengsel inntil to år.

BrB 11. kap. 5 § gjelder regnskapsovertredelser.

BrB 11. kap. 7 § første ledd fastslår at den som i skyldnerens sted foretar foran nevnte handlinger, skal straffes som om vedkommende selv var skyldner. Annet ledd slår fast at fordringshavere bare kan dømmes for medvirkning til kreditorbegunstigelse (4 §) dersom de «brukar otillbörligt hot eller otillbörligt løfte om förmån eller handlar i hemligt samförstånd med gärningspersonen».

Brottsbalken 11. kapittel er foreslått endret på flere punkter, jf. Departementspromemoria (Ds) 2002:57, som bygger på SOU 1996:30.

Når det gjelder 1 § om «oredlighet mot borgenärer» (boforringelse), foreslås det en forenkling, fordi den nåværende bestemmelsen har vært kritisert for å være komplisert og lite anvendelig. En særskilt form for uredelighet foreslås skilt ut i en egen straffebestemmelse om skyldnerens brudd på opplysningsplikten ved konkurs mv. Dessuten foreslås det å kriminalisere forsettlig unnlatelse av å medvirke til at aktiva i utlandet tilføres konkursboet, likevel slik at straffbarheten foreslås avgrenset til passivitet som har et «otillbörligt syfte», det vil si der selve motivet for skyldnerens opptreden fremstår som illojalt. Grove boforringelser foreslås innarbeidet i 1 §, men fortsatt med en egen, forhøyet strafferamme. For øvrig foreslås det en viss utvidelse av de momentene som er særskilt nevnt i lovteksten som relevante ved vurderingen av om overtredelsen er grov.

Det foreslås også endringer i reglene om den form for boforringelse som betegnes som «vårdslöshet mot borgenärer». Blant annet tas det sikte på å forenkle skyldkravet, slik at det skal være tilstrekkelig med grov uaktsomhet også for selve den formuesforrringende handlingen.

For så vidt gjelder 4 § om kreditorbegunstigelse foreslås det ingen vesentlige endringer.

Det foreslås en ny straffebestemmelse om illojal opptreden i form av brudd på plikten til å gi korrekte opplysninger om formuesforholdene under konkurs eller ved tvangsforretninger.

5.2 Dansk rett

Den danske straffeloven (strl.) har regler om forbrytelser i gjeldsforhold i kapittel 28 om formuesforbrytelser.

Strl. § 283 rammer såkalt «skyldnersvig». Første ledd retter seg mot den som for å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, 1) «afhænder, pantsætter eller på anden måde råder over ham tilhørende gods, hvorover tredjemand har erhvervet en rettighed med hvilken handlingen er uforenelig», eller 2) «under konkurs eller forhandling om tvangsakkord foretager handlinger, der går ud på, at boets ejendele og fordringer ikke kommer fordringshaverne til gode,» eller 3) «ved falske foregivender, forstikkelse, proformaretshandler, betydelige gaver, uforholdsmæssigt forbrug, salg til underpris, betaling af eller sikkerhedsstillelse for uforfaldne gældsposter eller på anden lignende måde unddrager sine ejendele eller fordringer fra at tjene sine fordringshavere eller nogen enkelt af disse til fyldestgørelse.»

Annet ledd regulerer fordringshavernes strafferettslige ansvar i kreditorbegunstigende situasjoner som nevnt i første ledd nr. 3. Forutsetningen for at en fordringshaver kan straffes er at han «har bestemt skyldneren til at yde ham sådan begunstigelse» på en tid da han forutså at skyldnerens konkurs eller betalingsstansning var umiddelbart forestående.

Strafferammen er fengsel inntil ett år og seks måneder, jf. § 285 første ledd, første punktum. Ved kreditorbegunstigelse, jf. § 283 annet ledd, kan straffen begrenses til bøter, både for skyldneren og den medvirkende kreditor. Bøter kan anvendes i alle tilfeller dersom forbrytelsen er mindre straffverdig på grunn av «de omstændigheder, hvorunder handlingen er begået, de tilvendte genstandes eller det lidte formuetabs ringe betydning eller af andre grunde». Under ellers formildende omstendigheter kan straffen bortfalle, jf. § 287. Dersom forbrytelsen er særlig grov, eller den er begått et større antall ganger, utvides strafferammen til fengsel inntil åtte år, jf. § 286 annet ledd.

Strl. § 292 retter seg mot den som unndrar eiendeler fra å tjene til fyllestgjørelse for en eller flere av fordringshaverne, ved å ødelegge, beskadige eller «bortskaffe» eiendelene. Skyldkravet er forsett. Strafferammen er bøter eller fengsel inntil ett år.

Strl. § 300 rammer en del forsettlige krenkelser av fordringshavere som vurderes som mindre grove enn krenkelsene i § 283. Nr. 1 retter seg mot den, som på en tid da vedkommende innser eller bør innse at han er ute av stand til å fyllestgjøre sine fordringshavere, betydelig forverrer formuesstillingen sin ved å stifte ny gjeld, eller betaler eller stiller sikkerhet for betydelige forfalte gjeldsposter. Skyldkravet er blandet. I utgangspunktet kreves det forsett, men det er tilstrekkelig at vedkommende har utvist uaktsomhet når det gjelder den omstendighet at han er ute av stand til å fyllestgjøre fordringshaverne.

Paragraf 300 nr. 2 retter seg mot den som påfører sine fordringshavere betydelig tap ved ødsel levemåte, spill, «vovelige foretagender der ikke står i forhold til hans formue», «i høj grad uordentlig forretningsførelse» eller annen lettsindig atferd. Skyldkravet er blandet. I utgangspunktet kreves det forsett, men det er tilstrekkelig med uaktsomhet når det gjelder tapsvilkåret, jf. § 20. Med hensyn til vilkårene om «i høj grad uordentlig forretningsførelse eller anden letsindig adfærd» er det antatt at skyldkravet forutsetter at det er utvist «en overordentlig grov uagtsomhed», jf. Greve/ Jensen/Toftegaard Nielsen, Kommenteret straffelov s. 451.

Paragraf 300 nr. 3 retter seg mot den skyldner og tillitsmann som ved avgivelse av nødvendige erklæringer i forbindelse med åpning av forhandling om tvangsakkord utenfor konkurs, gir uriktige opplysninger eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet. Når det gjelder alternativet om skjødesløshet, kreves dels at det er utvist en «overordentlig grov uaktsomhed» og dels at denne uaktsomheten har resultert i grove mangler ved beslutningsgrunnlaget for skifteretten. For øvrig gjelder det et forsettskrav.

Strafferammen for overtredelser av § 300 er fengsel inntil ett år. Ved formildende omstendigheter kan bøter anvendes.

5.3 Finsk rett

Forbrytelser i gjeldsforhold reguleres i den finske strafflagen (strl.) 39. kapittel om «gäldenärsbrott».

Strafflagen 39. kap. 1 § om «oredlighet som gäldenär» (uredelighet som skyldner/boforringelse) retter seg mot en skyldner som ødelegger egen eiendom, eller som uten akseptabel grunn avhender formuesgoder, gjennom gave eller annen lignende «åtgärd» overfører formuesgoder til utlandet for å gjøre dem utilgjengelige for fordringshaverne, eller «utan fog» (uten grunn) øker sine forpliktelser. Forutsetningen for at skyldneren blir strafferettslig ansvarlig er at han ved disposisjonen «försätter sig på obestånd [insolvens] eller väsentligt förvärrar sitt obestånd». Strafferammen er bøter eller fengsel inntil to år. Bestemmelsen ble endret ved lov 61/2003, som trådte i kraft 1. april 2003. Blant annet fjernet man da et vilkår om at skyldneren, på grunn av økonomiske vanskeligheter som han allerede hadde eller kunne forvente seg, måtte vite at han ved disposisjonen kunne skade fordringshavernes økonomiske interesser.

Strafflagen 39. kap. 1 a § om «grov oredlighet som gäldenär» forhøyer strafferammen til fire års fengsel, med en minstestraff på fire måneders fengsel, dersom lovbruddet etter en helhetsbedømmelse må bedømmes som grovt. Forutsetningen er at handlingen som nevnt i 1 § enten er foretatt i betydelig vinnings hensikt, fordringshaverne pådras vesentlig eller særlig følbar skade, eller at lovbruddet er begått særlig planmessig.

Mens 1 § og 1 a § retter seg mot boforringelser i form av forføyelser over eiendeler eller økning av gjeld, regulerer 2 § og 3 § såkalt «gäldenärsbedrageri», hvilket omfatter opplysningssvikt under enkelt- og fellesforfølgning.

Strafflagen 39. kap. 2 § retter seg mot skyldnere som for å skaffe seg eller noen annen urettmessig økonomisk vinning enten skjuler formuesgodene sine, oppgir uriktige forpliktelser, gir noen annen falsk eller villedende opplysning om en omstendighet som er av betydning for fordringshaverne, eller unnlater å anmelde en gjeldspost. Strafferammen er bøter eller fengsel inntil to år.

I medhold av annet ledd kan skyldneren imidlertid unngå straff, dersom han korrigerer opplysningene eller på annen måte forhindrer at konkursen, gjeldsforhandlingen eller tvangsforretningen blir påvirket.

3 § forhøyer strafferammen til fire års fengsel, med en minstestraff på fire måneders fengsel, dersom lovbruddet etter en helhetsbedømmelse må bedømmes som grovt. Forutsetningen er at det enten er foretatt i betydelig vinnings hensikt, eller at skyldneren bekrefter en uriktig eller villedende opplysning for domstolene.

Dersom skyldneren forsettlig eller grovt uaktsomt, men uten vinnings hensikt, overtrer 2 §, straffes vedkommende etter 4 § om «gäldenärssvek» (skyldnersvik). Strafferammen her er bøter eller fengsel inntil ett år. Hvis overtredelsen av 2 § eller 4 § etter en helhetsvurdering må bedømmes som ubetydelig, er strafferammen begrenset til bøter, jf. 5 § om «gäldenärsförseelse».

Strafflagen 39. kap. 6 § om «gynnande av borgenär» (kreditorbegunstigelse) retter seg mot en skyldner som «är medveten om att han eller hon inte förmår uppfylla sina förpliktelser», men som likevel foretar en disposisjon for å begunstige en fordringshaver på andre fordringshaveres bekostning. De disposisjonene som rammes, er ekstraordinær betaling før forfall eller med usedvanlig betalingsmiddel, sikkerhetsstillelse for gjelden som ikke var forutsatt da gjelden ble stiftet, og andre former for forfordeling av en fordringshaver. Skyldkravet er forsett. Tidligere var strafferammen bøter eller fengsel inntil ett år, men ved lov 61/2003, som trådte i kraft 1. april 2003, ble strafferammen hevet til bøter eller fengsel inntil to år.

Strafflagen 39. kap. 7 § slår fast at den som for en skyldners regning har overtrådt 1 § til 6 § skal straffes som en skyldner.