18 Suspensjon av foreldelse
18.1 Gjeldende rett
Det følger av straffeloven § 67 at straffbare forhold foreldes når en bestemt tidsfrist er utløpt. Ved strafferammer på bøter eller fengsel inntil ett år er fristen to år. Foreldelsesfristen for overtredelse av § 283 om grovt uaktsom boforringelse og eksekusjonshindring er dermed to år.
Fristen heves til fem år når fengselsstrafferammen overstiger ett år, men ikke er høyere enn fire år. Denne fristen kommer til anvendelse på overtredelse av § 282 om forsettlig eksekusjonshindring, § 283 a om unnlatelse av å begjære oppbud mv., § 284 om kreditorbegunstigelse, § 285 om vågelig foretagende mv. og § 286 om regnskapsovertredelse.
Fristen heves ytterligere til ti år når strafferammen overstiger fire år, men ikke er høyere enn åtte år. I forhold til gjeldsforbrytelsene får denne fristen bare anvendelse for overtredelser av § 281 om boforringelse, hvor straffen kan komme opp i fem års fengsel, jf. tredje ledd.
Strafferammene i regnskapsloven § 8-5 tilsier i utgangspunktet at vesentlige overtredelser, jf. første ledd, har en foreldelsesfrist på ti år, mens ikke vesentlige overtredelser, jf. annet ledd, har en foreldelsesfrist på to år. Som følge av særregelen i § 8-5 fjerde ledd er imidlertid ikke foreldelsesfristen i noe tilfelle kortere enn fem år, heller ikke for de minst straffverdige overtredelsene.
Foreldelsesfristen starter som hovedregel å løpe den dagen det straffbare forholdet er opphørt, jf. straffeloven § 68 første ledd. Fristen avbrytes ved rettergangsskritt som medfører at den mistenkte får stilling som siktet, jf. § 69 første ledd.
18.2 Straffelovrådets forslag
Straffelovrådet foreslår at foreldelsesfristen for handlinger som rammes av straffeloven §§ 281 til 286 og § 288, ikke skal løpe så lenge skyldnerens bo er under konkurs eller gjeldsforhandling, jf. utredningen s. 65-66 og s. 85-86 og utkastet til ny straffeloven § 288 a og regnskapsloven § 8-5 fjerde ledd.
Bakgrunnen for forslaget er at slike forhold gjennomgående avdekkes på et sent stadium av fellesforfølgningen, noe som ofte har sammenheng med at den straffbare handlingen er forsøkt tildekket gjennom overtredelser av regnskapslovgivningen. Normalt vil det også ha gått en viss tid fra gjerningstidspunktet til åpningen av gjeldsforhandlingen eller konkursen. Om ikke foreldelsesfristen er utløpt når forholdet avdekkes, vil påtalemyndigheten ofte ha en svært knapp frist for å avbryte foreldelsen, noe som kan lede til forhastede siktelser.
Ved beregningen av foreldelsesfristen skal det i henhold til den foreslåtte bestemmelsen ses bort fra den tid bobehandlingen varer. Av hensyn til gjerningspersonen er det imidlertid foreslått en absolutt tidsbegrensning for suspensjonen på fem år. Det antas at dette innebærer en passende avveining av de motstående hensyn.
Det er foreslått en tilsvarende suspensjonsregel for vesentlige regnskapsovertredelser etter regnskapsloven § 8-5 første ledd, jf. utkastet til nytt fjerde ledd. Samtidig foreslås det å fjerne den nåværende særregelen i § 8-5 fjerde ledd. Foreldelsesfristen for ikke vesentlige regnskapsovertredelser vil derved bli forkortet fra fem til to år, jf. straffeloven § 67. Rådet ser ingen grunn til at foreldelsesfristen i slike tilfeller skal avvike fra det som følger av de alminnelige bestemmelsene i straffeloven §§ 66 til 69, jf. utredningen s. 66.
Straffelovrådet bemerker for øvrig at de foreslåtte bestemmelsene neppe reiser noen problemer i relasjon til EMK artikkel 6, jf. utredningen s. 66:
«F.eks. kan det ikke antas at kravet om pådømmelse innen rimelig tid i artikkel 6 (1) vil få betydning. Fristen begynner her først å løpe fra det tidspunkt vedkommende er anklaget. Det antas at bostyrets innberetning til påtalemyndigheten om mulige straffbare forhold avdekket under bobehandlingen, ikke i seg selv starter fristen, jfr. Arnfinn Bårdsen i LoR 1997 s. 331 note 26, som der viser til en kommisjonsavgjørelse i klagesak mot Norge - 22939/93 (11. april 1996).»
18.3 Høringsinstansenes syn
Oslo og Kristiansand politidistrikter, Trondheim byrett, Skattedirektoratet, Politiembetsmennenes Landsforening, Den norske Revisorforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen gir uttrykkelig støtte til forslaget, også når det gjelder den foreslåtte tilføyelsen i regnskapsloven. Kristiansand politidistrikt uttaler følgende:
«Forslaget om suspensjon av foreldelse under konkurs og gjeldsforhandling vil også sørge for at kompliserte konkurssaker kan straffeforfølges i større utstrekning enn i dag. Vi har ved flere anledninger erfart at politiet blir for sent gjort kjent med mulige straffbare overtredelser, enten ved at bobestyrer ikke orienterer politiet om bostyrets avdekkinger før boet nærmer seg avslutning eller fordi de straffbare disposisjonene har vært særdeles kompliserte og det av den grunn har gått meget langt tid før mistanken har blitt avdekket. For politiet vil lovendringen innebære at foreldelse ikke lenger representerer noe vesentlig problem (eller sovepute) når målsetningen bør være prioritering av de alvorligste sakene.»
FNH fremhever at bobehandlingen ofte tar lang tid:
«I store og komplekse boer vil bobehandlingen - og derved kartlegging av skyldnerens eventuelle straffbare disposisjoner - ofte kunne ta lang tid. Slike disposisjoner vil gjerne også være forsøkt skjult, slik at de kanskje avdekkes først på et sent stadium av bobehandlingen. Vi kan ikke se at det i slike tilfeller er urimelig at foreldelsesfristen suspenderes som foreslått.»
Trondheim byrett mener imidlertid at bestemmelsen bør plasseres i straffeloven § 68:
«Det bør vurderes om det ikke er mer hensiktsmessig at denne regelen plasseres i straffeloven § 68. Det kan selvsagt på en måte være en fordel at slike bestemmelser tas inn i loven i tilknytning til de straffebud særregelen gjelder. Men når det innføres en slik særregulering av foreldelsesfristene, bør det velges en konsekvent lovteknikk i straffeloven. Ved lovendring av 22 mai 1998 nr. 31 ble det gitt en særregel om foreldelse av overtredelser av § 195, og denne ble inntatt som et nytt annet punktum i § 68 første ledd. Det vil vel da være naturlig å vurdere om ikke også regelen i utkastets § 288 a plasseres samme sted.»
Salten sorenskriverembete er derimot skeptisk til den foreslåtte bestemmelsen:
«M.h.t. forslag om suspensjon av foreldelse av straffeansvar under gjeldsforhandling og konkurs finner man [...] grunn til å uttrykke skepsis. At slike forhold er vanskelige å avdekke forutsettes å være ivaretatt ved de foreldelsesregler som er fastsatt for slike overtredelser.
Forutsetningen må være at samfunnet ivaretar nødvendig kontroll, uavhengig av konkurs. I den grad avdekking av slike forhold skjer på et sent stadium vil dette ofte kunne medføre problemer mht påtalemyndighetens frist til å områ seg. At avdekking ofte skjer i tilknytning til konkurs kan ikke alene gi grunn til å utvide foreldelsesfristen - iallefall ikke for en periode av 5 år. En forutsetning for slik utvidelse av fristen måtte i så fall være begrunnet i konkrete forhold som skulle vanskeliggjøre etterforskning i og med konkursen.
Det skal herunder bemerkes at det på en rekke områder vil kunne påberopes for utvidelse av foreldelsesfristen pga at forhold sent avdekkes, f.eks. straffelovens § 195. Rimeligheten av en utvidelse av foreldelsesfristen på dette område bør av denne grunn vurderes også i forhold til utvidelse av foreldelsesfrist forsåvidt gjelder overtredelse av øvrige - og kanskje langt alvorligere - forhold i straffelovgivningen.»
18.4 Straffelovkommisjonens forslag
Kommisjonen slutter seg til Straffelovrådets forslag om suspensjon av foreldelsesfristen under konkurs og gjeldsforhandling, jf. NOU 2002: 4 s. 270-271.
Etter kommisjonens oppfatning hører bestemmelsen hjemme i straffelovens alminnelige del. Den foreslås derfor tatt inn i kapitlet om foreldelse, jf. lovutkastet § 15-7 om suspensjon av foreldelse under konkurs og gjeldsforhandling.
Kommisjonen foreslår også enkelte redaksjonelle og språklige endringer i forhold til Straffelovrådets utkast, blant annet at bestemmelsen deles opp i to ledd.
18.5 Departementets vurderinger
Hvorvidt gjeldsforhandlingen eller konkursbehandlingen kan gjennomføres på en effektiv måte, avhenger i stor grad av skyldnerens bistand. En lite samarbeidsvillig skyldner vil i mange tilfelle kunne trenere oppgjøret. Samtidig er det grunn til å anta at skyldnerens mangelfulle bistand ofte vil skyldes at han eller hun har noe å skjule, for eksempel at det finnes aktiva som ikke er gjort tilgjengelige for konkursboet. I et slikt tilfelle vil ikke spørsmålet om en suspensjonsregel komme på spissen: Så lenge formuesgodene holdes tilbake, vil ikke foreldelsesfristen starte å løpe, i og med at det straffbare forholdet ennå ikke er opphørt. Men i andre tilfeller kan den straffbare handlingen være avsluttet på en måte som gjør at fristen løper før oppgjøret er avsluttet, for eksempel der eiendeler er ødelagt eller fordringshavere er begunstiget. Sagt med andre ord vil en straffbar passivitet sjeldnere foreldes enn en straffbar aktivitet. Når skyldnerens bo er under fellesforfølgning, kan slike forskjeller gi urimelige resultater, særlig fordi forholdet gjennomgående avdekkes på et sent stadium av fellesforfølgningen, slik Straffelovrådet har pekt på. Som rådet legger departementet til grunn at foreldelsesfristen da ofte vil være utløpt, eller at påtalemyndigheten i hvert fall har en så knapp frist til å avbryte foreldelsen at det kan lede til forhastede siktelser.
Departementet slutter seg på denne bakgrunn til Straffelovrådets forslag om å innføre en regel om suspensjon av foreldelse under konkurs og gjeldsforhandling, og viser til at Straffelovkommisjonen og et bredt flertall av de høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet, har tiltrådt forslaget.
Departementet foreslår i denne omgang en suspensjonsregel med den rekkevidde Straffelovrådet har foreslått. Ved forberedelsen av den nye straffeloven vil det bli vurdert om regelen skal utvides til å gjelde for andre typer overtredelser.
Bestemmelsen hører best hjemme i straffelovens foreldelseskapittel. Plasseres bestemmelsen der, vil den også være mer egnet til å omfatte andre typer overtredelser. Ordningen harmonerer dessuten best med den løsningen som er valgt for tilsvarende regler, jf. for eksempel straffeloven § 68 første ledd annet punktum om forlenget foreldelsesfrist for seksuell omgang med mindreårige. Departementet foreslår at suspensjonsregelen tas inn som en ny § 68 a i straffeloven. Ved den konkrete utformingen av bestemmelsen har departementet tatt utgangspunkt i Straffelovkommisjonens utkast.
I prinsippet kunne den nye bestemmelsen i straffeloven også gjelde overtredelser av regnskapsloven § 8-5. Departementet mener imidlertid at opplysningshensyn tilsier at særregelen bør gå uttrykkelig frem av regnskapslovens bestemmelse. Dette innebærer at unntak fra straffelovens alminnelige regler om foreldelse bør stå i straffelovens alminnelige del når de gjelder straffebud i straffeloven, men i særlovgivningen når de gjelder straffebud der.
Suspensjonsregelen i regnskapsloven § 8-5 foreslås for øvrig begrenset til å gjelde vesentlige overtredelser av regnskapsloven, slik at rekkevidden av bestemmelsen på dette punkt samsvarer med straffelovens regnskapsregel, jf. straffeloven § 286, som foreslås videreført. Dette er i overensstemmelse med Straffelovrådets forslag.
Departementet er ellers enig med Straffelovrådet i at den nåværende særregelen i § 8-5 fjerde ledd bør oppheves. Foreldelsesfristen for ikke vesentlige regnskapsovertredelser vil derved forkortes fra fem til to år.
For øvrig vises det til utkastet til straffeloven § 68 a og regnskapsloven § 8-5 fjerde ledd og spesialmotivene til bestemmelsene.