9 Blandede skyldkrav?

9.1 Gjeldende rett

Mange av bestemmelsene i straffeloven kapittel 27 har et blandet skyldkrav, det vil si at skyldkravet ikke er det samme i forhold til alle vilkårene i gjerningsbeskrivelsen. Et eksempel er straffeloven § 285 annet ledd om uttak av næringsvirksomhet, hvor skyldkravet er uaktsomhet med hensyn til at formuesstillingen blir betydelig forverret og at fordringshaverne ikke vil kunne tilfredsstilles, mens det for resten av gjerningsbeskrivelsen gjelder et forsettskrav, jf. strl. § 40. For øvrig henvises til omtalen av gjeldende rett i tilknytning til hvert enkelt straffebud senere i proposisjonen.

9.2 Straffelovrådets forslag

En av hovedinnvendingene mot utformingen av bestemmelsene i straffeloven kapittel 27 har vært at skyldkravene er kompliserte, jf. Straffelovrådets utredning s. 58. Rådet går derfor inn for å forenkle skyldkravene, og foreslår at flere av de kombinerte skyldkravene oppheves, og at det i stedet innføres straff for forsettlige og grovt uaktsomme overtredelser, jf. forslagene til §§ 283 a, 284 og 285. Dette innebærer dels en skjerping, dels en lemping, i forhold til gjeldende rett.

Straffelovrådet drøfter om ansvaret bør inntre allerede ved simpel uaktsomhet, men mener at det bør være tilstrekkelig å ramme grov uaktsomhet, jf. utredningen s. 58-59:

«Slik rådet ser det, vil straff for uaktsomme overtredelser føre for langt. Skyldner kan f.eks. komme til på uaktsom måte å oppgi under konkursen at han ikke lenger eier et formuesgode, at andre har fått rettigheter til formuesgodet, eller at han har påtatt seg en forpliktelse (§ 281, første ledd). Videre kan skyldner uaktsomt ha tatt en objektivt sett uakseptabel risiko for betydelig tap (strl. § 285, første ledd). Det kan også bl.a. forekomme at skyldneren er uaktsomt uvitende om en forpliktelse som gjør at han er eller står i påtagelig fare for å bli insolvent. Det synes mindre rimelig å kriminalisere slike handlinger.»

Behovet for å effektivisere straffebudene forutsettes i stedet avhjulpet ved den foreslåtte utvidelsen av insolvensvilkåret, jf. punkt 6.2 foran, og ved den foreslåtte presumsjonsregelen om regnskapsovertredelser i utkastet til § 281 annet ledd nytt annet punktum, jf. punkt 12.2.2 nedenfor. Dessuten vises det til at det heller ikke ved bedrageri er funnet grunn til å strafflegge simpelt uaktsomme handlinger, jf. straffeloven § 271 a.

For ordens skyld nevnes at det ikke foreslås noen endring av skyldkravet i § 286 om regnskapsovertredelse, som er simpel uaktsomhet.

9.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene går imot den foreslåtte forenklingen av skyldkravene. Straffelovrådets forslag får uttrykkelig støtte av Finansdepartementet, Salten sorenskriverembete, Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Bodø politidistrikter, Skattedirektoratet og Konkursrådet (med tilslutning av Den Norske Advokatforening).

Bergen politidistrikt uttaler følgende:

«Med hensyn til at det ikke har skjedd en ytterligere kriminalisering vil en si seg enig i at den simple uaktsomhet ikke gjøres straffbar. Det må i næringslivet fortsatt være rom for å ta visse sjanser også i dårlige tider, uten at en skal risikere å stilles til straffeansvar for det. Skal næringslivet fungere må der være en stor grad av handlingsfrihet også i nedgangstider.»

Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon reiser spørsmål om ikke man bør foreta en generell revurdering av skyldkravets nedre del, med sikte på å senke det til simpel uaktsomhet. De stiller seg også kritiske til å innføre et generelt krav om forsett eller grov uaktsomhet i strl. § 283 a andre straffalternativ. Sparebankforeningen uttaler følgende, som gis uttrykkelig tilslutning av FNH:

«Vi er som det fremgår av foranstående uten videre enige i at en del straffbare handlinger der skyldkravet i dag er forsett, i det minste også bør gjøres straffbare når det er utvist grov uaktsomhet. Vi tror imidlertid en senking av det subjektive straffbarhetsvilkår til simpel uaktsomhet, f.eks i den sentrale «boforringelsesparagrafen» i forslaget til strl. § 281, ville ha en preventiv virkning og innebære et effektivt anslag mot klart straffverdige forhold på dette felt av den økonomiske kriminalitet. Vi ser samtidig de prinsipielle mothensyn i denne sammenheng, men har den tillit til påtalemyndighet og domstoler at det bare er i de klart straffverdige forhold saker vil bli reist og eventuelt pådømt. Skyldgraden vil i alle fall i nødvendig grad kunne hensyntas gjennom straffutmålingen. Det kan i denne forbindelse være grunn til å minne om at gjeldende strl. § 286 om vesentlig tilsidesettelse av regnskapsreglene, så langt vi kjenner til, som nevnt er en hyppig anvendt bestemmelse der simpel uaktsomhet er nedfelt som et alternativt skyldkrav til forsett.

Vi stiller oss ellers kritiske til at forhold som i dag kun betinger simpel uaktsomhet som grunnlag for straffbar overtredelse av oppbudsplikten etter strl. § 283 a andre straffealternativ, foreslås «innbakt» gjennom forslaget til ny strl. § 281 andre ledd, der skyldkravets nedre del er grov uaktsomhet. Vi kan ikke se nærmere begrunnet, jfr. utredningens pkt. 5.7.4, hvorfor disse forhold skal underlegges et mer kvalifisert skyldkrav enn i dag. Vi ser at hensynet til en forenkling av regelverket i og for seg kan begrunne en omlegging som foreslått. Vi reiser likevel spørsmål om ikke også dette kan tale for at det kanskje kan ha noe for seg å foreta en mer generell revurdering av skyldkravets nedre del fra grov til simpeluaktsomhet.»

Også Toll- og avgiftsdirektoratet mener at skyldkravet i § 281 annet ledd nytt annet punktum bør være simpel uaktsomhet:

«Etter lovutkastet er skyldkravet i § 281 annet ledd siste punktum forsett og grov uaktsomhet. Direktoratet vil påpeke at skyldkravet her burde omfatte forsett og vanlig simpel uaktsomhet. Ved at simpel uaktsomhet omfattes i § 281 annet ledd siste punktum oppnår en samsvar med § 286 som etter forslaget krever forsett eller uaktsomhet ved overtredelse av regnskapslovgivningen m.v.»

9.4 Straffelovkommisjonens forslag

Kommisjonen støtter forslaget om å sløyfe de kombinerte skyldkravene i bestemmelsene om kreditorvern, jf. NOU 2002: 4 s. 387. Kommisjonen er også enig med Straffelovrådet i at det ikke er ønskelig å kriminalisere simpelt uaktsomme overtredelser av bestemmelsene om boforringelse og kreditorbegunstigelse. Kriminalisering av simpel uaktsomhet krever etter kommisjonens oppfatning en særskilt begrunnelse, jf. NOU 2002: 4 s. 87-88. Kreditorskadelige handlinger som utøves med en så lav skyldgrad, kjennetegnes etter kommisjonens syn ikke av den illojalitet overfor kreditorene som begrunner behovet for straffesanksjonering i medhold av straffeloven kapittel 27.

9.5 Departementets vurderinger

En av hovedinnvendingene mot utformingen av bestemmelsene i straffeloven kapittel 27 om forbrytelser i gjeldsforhold har vært at skyldkravene er kompliserte. Departementet støtter derfor den foreslåtte forenklingen av skyldkravene i gjeldende §§ 283 a, 284 og 285, og viser til at det verken i utredningene eller i høringsrunden er dokumentert noe behov for å videreføre de blandede skyldkravene i disse bestemmelsene.

Departementet er også enig i at ansvaret ikke bør utvides til å omfatte simpelt uaktsomme handlinger. Som Straffelovkommisjonen peker på, er det den illojale opptredenen overfor en fordringshaver som det er viktig å ramme med disse bestemmelsene. Også simpelt uaktsomme handlinger og unnlatelser kan redusere verdien av skyldnerens aktiva på en slik måte at det går ut over fordringshaverne, men dette bør ikke være tilstrekkelig til å statuere et strafferettslig ansvar etter de bestemmelsene det her er tale om.

For øvrig henvises til omtalen av de enkelte straffebudene senere i proposisjonen.