11 Strukturen i kapitlet
11.1 Straffelovrådets forslag
Etter Straffelovrådets oppfatning er det et hovedproblem med de gjeldende reglene om forbrytelser i gjeldsforhold at flere av straffebudene overlapper hverandre i større eller mindre grad. Ved utformingen av utkast til nye bestemmelser har rådet derfor lagt «vesentlig vekt på å lette rettsanvendelsen, bl.a. ved å oppheve overlappende bestemmelser og klarere avgrense rekkevidden av de enkelte straffebud», jf. utredningen s. 24.
Rådet foreslår at bestemmelsene som retter seg mot boforringelse, inndeles etter på hvilket stadium den kreditorskadelige handling foretas, jf. utredningen samme sted. Rådet drøfter i den forbindelse et forslag fra daværende førstestatsadvokat ved ØKOKRIM, Hans-Petter Jahre, om å innføre et felles straffebud mot boforringelse og kreditorbegunstigelse til erstatning for §§ 281 annet ledd, 283, 284 og 285 annet ledd. Forslaget gis imidlertid ikke tilslutning. Som begrunnelse anfører rådet blant annet at boforringelse normalt er en mer alvorlig krenkelse av kreditorene enn det en kreditorbegunstigelse er. Den vanskelige grensedragningen mellom bestemmelsene antas dessuten i liten grad å by på vesentlige rettslige problemer, jf. utredningen s. 25-26:
«Det er rett nok dekning for å si at grensedragningen mellom boforringelse og kreditorbegunstigelse etter gjeldende regler i strl. kapittel 27 kan være problematisk. Dette skyldes imidlertid først og fremst utformingen og anvendelsen av noen av straffebudene, og i mindre grad at grensedragningen mellom boforringelse og kreditorbegunstigelse i seg selv byr på rettslige problemer.
[...]
En annen sak er at det kan forekomme større eller mindre faktisk tvil om noe er boforringelse eller kreditorbegunstigelse, f. eks. om den fordring skyldneren har dekket, er fiktiv eller reell. Slike tvil må løses på vanlig måte ved at skyldneren frifinnes for boforringelse hvis det er rimelig tvil om fordringen er fiktiv.»
Strukturen i straffeloven kapittel 27 foreslås i hovedsak beholdt. Straffeloven § 281 annet ledd foreslås imidlertid utvidet til også å beskytte enkeltforfølgende fordringshavere, og § 282 om eksekusjonshindring foreslås på den bakgrunn opphevet som overflødig. Straffeloven § 283 om grovt uaktsomme boforringelser foreslås innarbeidet i § 281. Heller ikke § 283 a første ledd nr. 2 og § 285 annet ledd foreslås videreført i lovutkastet. Begrunnelsen for dette er at handlingsalternativene vil være overflødige ved siden av utkastet til § 281 annet ledd.
Straffeloven kapittel 27 foreslås ellers utvidet med en ny bestemmelse, jf. utkastet til ny § 288 a om suspensjon av foreldelse under konkurs og gjeldsforhandling. I sammenheng med dette er det også foreslått en tilføyelse i regnskapsloven. Disse forslagene er beskrevet nærmere i punkt 18.2 nedenfor.
11.2 Høringsinstansenes syn
Salten sorenskriverembete gir uttrykkelig tilslutning til de redaksjonelle endringene Straffelovrådet har foreslått. Mange av høringsinstansene har imidlertid kritiske merknader.
Oslo politidistrikt og Politiembetsmennenes Landsforening (PEL) mener at rekkefølgen på bestemmelsene om boforringelse bør være «kronologisk» etter gangen i en konkurssak. PEL uttaler:
«Utviklingen mot en konkurs har, i grove trekk, tre faser. Fase en er tiden før insolvens inntrer. Fase to er etter insolvens, men før konkursåpning. Fase tre er etter at konkurs er åpnet. Denne oppdelingen gjenspeiles i gjeldende kapittel 27 og vil fortsatt være oppdelingen etter forslaget.
I dagens regler overlapper fasene hverandre noe. Forslaget til endring tar sikte på en klarere avgrensning av fasene for derigjennom [å] lette rettsanvendelsen, jevnfør utredningen side 24.
Ovennevnte faser fremkommer tydelig i lovendringsforslaget, men fasene kommer i en annen rekkefølge. For at endringene skal nå formålet om forenkling, vil vi foreslå at de foreslåtte endringene gis en tilsvarende rekkefølge i lovteksten.»
Noen av høringsinstansene uttrykker støtte til daværende førstestatsadvokat ved ØKOKRIM, Hans-Petter Jahres, forslag om en felles bestemmelse om boforringelse og kreditorbegunstigelse i forkant av lovbestemt fellesforfølgning, et forslag Straffelovrådet gikk imot, jf. punkt 11.1 foran. Finansdepartementet mener en inndeling etter Jahres mønster vil gjøre bestemmelsene lettere tilgjengelige. Toll- og avgiftsdirektoratet mener det er uheldig med altomfattende lovtekster, men går likevel inn for en revisjon i tråd med Jahres forslag:
«[E]tter forslaget har [§ 281 andre ledd] fått en så omfattende tekst at en ved en liten justering av § 281 også kunne ha inkludert utkastets § 284 i bestemmelsen. Dette vitner om hvor omfattende § 281 etter utkastet er. En bør etter direktoratets mening ha i mente at altomfattende lovtekster vil kunne bidra til å svekke den alminnelige forutberegnelighet og rettsbevissthet.
Etter direktoratets oppfatning kunne man med fordel ha valgt en revisjon av kap. 27 i straffeloven noe mer i tråd med forslaget til tidligere førstestatsadvokat ved ØKOKRIM, Hans-Petter Jahre. Da spesielt med hensyn til Jahres systematikk, slik at bestemmelsene inndeles henholdsvis i en bestemmelse der skyldner er under konkurs eller gjeldsforhandling, og en bestemmelse der skyldner kun er i en insolvenssituasjon. Dette ville kan hende ha lettet lovens systematikk i forhold til det foreslåtte lovutkast, samtidig som bestemmelsenes innhold, spesielt § 281, trolig ville bli lettere tilgjengelig.»
ØKOKRIM, Konkursrådet(med tilslutning av Den Norske Advokatforening), Sparebankforeningen og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond sier seg imidlertid enige i at boforringelse og kreditorbegunstigelse fortsatt bør reguleres i forskjellig straffebud.
Når det gjelder selve utformingen av bestemmelsene, er det særlig utkastet til § 281 som får kritiske merknader. Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Borgarting lagmannsrett, Trondheim byrett, ØKOKRIM og Konkursrådet(med tilslutning av Den Norske Advokatforening) henstiller alle om en forenkling av lovteksten i § 281. Trondheim politidistrikt, Toll- og avgiftsdirektoratet og Sparebankforeningen gir uttrykk for at det antakelig vil være mer hensiktsmessig å dele opp bestemmelsen i flere straffebud. Trondheim politidistrikt uttaler:
«Ved en deling [av § 281] vil regelverket tilsynelatende virke mer oversiktlig og hensynet til forenkling blir bedre ivaretatt.
Selv om bestemmelsene inntatt i 1. og 2. ledd har mye til felles da de ivaretar kreditorfellesskapets interesser, er forholdene bevismessig av forskjellig karakter, da insolvenssituasjonen i seg selv utgjør et tungt og omfattende bevistema. Det er ingen sammenheng som ikke lar seg endre på, som tilsier at 1. og 2. ledd bør være under samme bestemmelse.»
11.3 Straffelovkommisjonens forslag
Straffelovkommisjonen foreslår at den nye straffeloven skal inneholde et eget kapittel som i hovedsak har til formål å beskytte kreditorenes interesser, og som derfor foreslås gitt tittelen kreditorvern, jf. NOU 2002: 4 s. 386.
Alle bestemmelsene i det nye kapitlet er hentet fra straffeloven kapittel 27. Avgrensningen av kapitlet foreslås imidlertid ikke å være identisk. Straffeloven § 286 om regnskapsovertredelse foreslås flyttet til kapitlet om vern av tillit, og videreført i §§ 22-15 til 22-17 om henholdvis vanlig, grov og grovt uaktsom regnskapsovertredelse, jf. NOU 2002: 4 s. 316-317. Den nye bestemmelsen om suspensjon av foreldelse hører etter kommisjonens oppfatning hjemme i foreldelseskapitlet, jf. NOU 2002: 4 s. 270-271 om lovutkastet § 15-7.
Kommisjonen er enig i at det er uheldig at mange av straffebudene i straffeloven kapittel 27 overlapper hverandre, og tiltrer rådets begrunnelse for å oppheve § 283 a første ledd nr. 2 og § 285 annet ledd, jf. NOU 2002: 4 s. 386. Kommisjonen er imidlertid ikke enig i at § 282 bør oppheves.
Sammenliknet med lovutkastet fra Straffelovrådet har kommisjonen ellers foretatt betydelige redaksjonelle endringer, noe som har vært nødvendig for å tilpasse straffebudene til resten av utkastet til ny straffelov, herunder den grunnleggende sondringen mellom vanlige og grove overtredelser. For lovbrudd med et stort spenn i straffverdighet foreslår kommisjonen at grove overtredelser skilles ut i særskilte straffebud med egne strafferammer, jf. NOU 2002: 4 s. 147 flg. Det forutsettes å bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering av handlingen om straffebudet mot grov overtredelse kommer til anvendelse. Hvis skyldkravet skal være (grov) uaktsomhet, uavhengig av om overtredelsen er vanlig eller grov, foreslås den uaktsomme overtredelsen skilt ut i en egen bestemmelse.
Også rekkefølgen på bestemmelsene avviker vesentlig fra disposisjonen i straffeloven kapittel 27, og derved også fra disposisjonen i Straffelovrådets utkast. Kapitlet er søkt disponert «kronologisk» etter gangen i en konkurssak. Det starter med § 33-1 om uforsvarlige økonomiske disposisjoner (straffeloven § 285 første ledd), som også retter seg mot betalingsdyktige skyldnere, og kommer i §§ 33-8 flg. frem til bestemmelsene om boforringelse under lovbestemt fellesforfølgning (straffeloven § 281 første ledd). Kapitlet avslutter med en særskilt medvirkningsbestemmelse i § 33-11.
11.4 Departementets vurderinger
Departementet foreslår at det fortsatt skal være et eget kapittel i straffeloven som retter seg mot forbrytelser i gjeldsforhold. Departementet går i hovedsak inn for å følge den strukturen Straffelovkommisjonen legger opp til, slik at det reviderte kapitlet på enklest mulig måte kan innarbeides i den nye straffeloven. Det foreslås imidlertid enkelte tilpasninger til den nåværende straffeloven. For eksempel foreslås det ikke egne straffebud for grove og grovt uaktsomme overtredelser. Så lenge skillet mellom forbrytelser og forseelser består, går departementet for øvrig inn for å beholde den nåværende kapitteloverskriften.
Departementet vil ikke foreslå endringer i strl. § 286 om regnskapsovertredelser i denne omgang, jf. kapittel 19 nedenfor.
Det er mulig det kan være hensiktsmessig å utvide det aktuelle kapitlet i straffeloven til å omfatte andre bestemmelser som har til formål å verne om fordringshavernes interesser, slik Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon har vært inne på. Også dette er vurderinger som best kan foretas ved forberedelsen av den nye straffeloven.
Departementet er enig med Straffelovrådet, Straffelovkommisjonen og et flertall av høringsinstansene i at det fortsatt bør være et eget straffebud om kreditorbegunstigelse, atskilt fra andre former for boforringelse. Kreditorbegunstigelse er etter sin art en mindre alvorlig krenkelse enn å unndra midler fra kreditorfellesskapet som sådan. Under forutsetning av at boet ikke er fullstendig tappet for eiendeler, vil begunstigelsen tross alt komme de øvrige fordringshaverne til gode når gjenværende midler i boet skal fordeles, om enn i begrenset grad, avhengig av hvor stor begunstigelsen har vært i forhold til skyldnerens betalingsevne. På ellers like vilkår vil imidlertid straffverdigheten av å innfri en forpliktelse nesten alltid være mindre enn om tilsvarende eiendeler unndras fra kreditorfellesskapet som sådan. Dette bør reflekteres i strafferammen, noe som tilsier at kreditorbegunstigelse bør rammes av en egen bestemmelse. En annen fordel ved å videreføre den nåværende ordningen med egne straffebud for boforringelse og kreditorbegunstigelse, er at gjerningsbeskrivelsene kan utformes mer presist, slik at risikoen for at straffehjemmelen rekker utilsiktet vidt blir redusert.