3 Behovet for en revisjon av straffeloven kapittel 27

Det er et klart behov for et strafferettslig vern mot forbrytelser i gjeldsforhold. Behovet er særlig påtrengende når skyldnerens økonomiske stilling er så svekket at det kan bli tale om en snarlig fellesforfølgning. I slike tilfeller vil skyldneren ofte ha et økonomisk motiv for å holde formuesgodene sine utenfor fordringshavernes rekkevidde, og derved forhindre at de blir beheftet med utlegg eller inngår i et eventuelt konkursbo. Samtidig er det få alternative sanksjonsformer mot slik kreditorskadelig atferd. Et erstatningsansvar vil normalt ha liten verdi når gjerningspersonen mangler betalingsevne, og administrative sanksjoner vil ikke være tilstrekkelige overfor forbrytelser av så alvorlig karakter som dette.

Riktignok finnes det også eksempler på ikke-strafferettslige virkemidler av en viss preventiv betydning. Et eksempel er at skyldneren kan ilegges konkurskarantene, det vil som hovedregel si at vedkommende blir ilagt et to-årig forbud mot å stifte sammenslutninger med begrenset ansvar eller delta i styret i slike sammenslutninger, jf. konkursloven § 142. Pr. 31. desember 2003 var det ifølge Konkursregisteret 619 personer som hadde løpende konkurskarantener. For i størst mulig grad å ha mulighet til å beskytte fordringshavernes dekningsrett til skyldnerens eiendeler, har man dessuten relativt vidtrekkende omstøtelsesregler i dekningsloven kapittel 5. Men også denne type sanksjoner må suppleres med et strafferettslig ansvar for i tilstrekkelig grad å ivareta hensynet til fordringshaverne.

Kriminalstatistikken viser at 1 524 av totalt 426 053 etterforskede lovbrudd i 2001 gjaldt mulige overtredelser av straffeloven kapittel 27 om forbrytelser i gjeldsforhold. Dette er i utgangspunktet ganske lave tall. Tallene må imidlertid sees i lys av at denne type straffbare forhold ofte ikke avdekkes før en eventuell konkursbehandling. De siste par årene har det vært en betydelig vekst i antall konkurser. I 2002 var tallet på åpnede konkurser 4 473, og i 2003 ble det åpnet 5 223 konkurser, ifølge Statistisk Sentralbyrås tabeller. Dette er det høyeste tallet på konkurser siden 1992. I 2000 og 2001 var tallet henholdsvis 3576 og 3 562, jf. Statistisk Sentralbyrå. I løpet av de siste tre årene har det vært en økning på over 50% hvis en sammenligner tallene for 2. kvartal i 2000 og 2003, og fra første halvdel av 2002 til første halvdel av 2003 har det vært en økning på nesten 30%. Det kan imidlertid se ut til at tallene nå er i ferd med å flate noe ut.

Undersøkelser viser at det i så mange som to av tre næringslivskonkurser foreligger mistanke om konkurskriminalitet, jf. Langlie, Konkurskriminalitet i Norge, 2001 s. 1 med videre henvisninger. Ofte blir imidlertid sakene henlagt. Dette har ikke minst sammenheng med at straffebudene i straffeloven kapittel 27 er kompliserte og reiser tolkingsproblemer og bevistvil, slik Straffelovrådet peker på i utredningen.

Høringsrunden bekrefter at det er behov for å forenkle og rydde opp i straffeloven kapittel 27. Et stort antall høringsinstanser har understreket viktigheten av å effektivisere regelverket. At det i dag er vanskelig å få pådømt lovbrudd etter straffebudene i straffeloven kapittel 27 er blant annet fremhevet av Finansdepartementet, Bergen, Kristiansand og Bodø politidistrikter, Skattedirektoratet og Politiembetsmennenes Landsforening.

Oslo politidistrikt mener flere av forslagene vil kunne bidra til at det offentlige på en mer effektiv og enklere måte kan forfølge og iretteføre alvorlig økonomisk kriminalitet, og finner dette positivt. Tilsvarende synspunkter gjøres gjeldende av Kristiansand politidistrikt:

«I Kristiansand politidistrikt har vi de senere år prioritert insatsen mot økonomisk kriminalitet med særlig fokus på konkurskriminaliteten. I flere saker har vi fått erfare at straffebestemmelsene ikke har vært tilpasset kriminalitetsutviklingen på området. Dette har ved flere anledninger ført til uheldige henleggelser eller frifinnelser særlig i saker hvor bevistvilen har vært knyttet til skyldkravet og bestemmelsenes krav om insolvens hos skyldneren. Etter vår mening representerer de foreslåtte endringene en helt nødvendig utvikling dersom det skal være mulig å få straffeforfulgt den mer komplekse konkurskriminaliteten.»

Etter Bergen politidistrikts oppfatning vil ikke de foreslåtte endringene medføre en ytterligere kriminalisering av forbrytelser begått i gjeldsforhold, men gi «verktøy som er anvendelig til å ramme de handlinger som også tidligere var straffbare, men hvor man av bevismessige hensyn ikke nådde frem». Trondheim politidistrikt påpeker at det er viktig å konkretisere straffbarhetsvilkårene i gjeldskapitlet, slik at en unngår usikkerhet og unødvendig etterforskning av saker som ikke vil føre frem i rettssystemet:

«Ved å definere innholdet i begrepene bedre, vil brukerne av gjeldskapitlet få en mer konkret avgrensning å forholde seg til. En effekt av at rettsapparatet får konkretiserte vilkår å forholde seg til, vil forhåpentligvis være at det blir færre tvilstilfeller som medfører henleggelser og frifinnelser. Med den ressurssituasjon som preger politi og påtalemyndighet i dag, bør den art av straffbare forhold vi finner i gjeldskapitlet som krever mye etterforsknings og påtaleressurser, være klart avgrenset. Dette for å unngå unødig ressursbruk.

Vi har erfaring for at anmeldergruppen, bostyrerne, ikke vurderer alle vilkår like nøye, før en innberetning av straffbare forhold leveres politiet. Rådets forslag overlater mye av fortolkningen av regelverket til brukerne, slik at det er opp til anmelders skjønn å vurdere om forholdet kommer inn under bestemmelsen eller ikke. I verste fall kan antallet innrapporterte straffbare handlinger øke, fordi flere tilfeller kan fortolkes inn under et skjønnsmessig regelverk. Derimot, et bedre avgrenset regelverk vil kunne føre til færre anmeldelser basert på for tynt grunnlag. Dette vil antas å styrke rettssikkerheten til debitor, slik at færre får mistenkt eller siktet status.»

Finansnæringens Hovedorganisasjon understreker viktigheten av at det finnes midler til bobehandlingen, slik at konkurskriminaliteten i det hele tatt kan avdekkes:

«Avslutningsvis vil vi minne om at selv om de forslagene som nå er fremmet vil kunne gjøre det enklere for påtalemyndigheten å vinne frem i denne type saker, er det et betydelig problem at svært mange tilfeller av konkurskriminalitet ikke blir avdekket og anmeldt politiet for etterforskning, idet det ikke finnes midler til bobehandling. Vi viser i den forbindelse til det utredningsarbeid som for tiden pågår i departementet i kjølvannet av Falkangerutvalgets utredning, og fremhever viktigheten av at man finner hensiktsmessige ordninger for å sikre at det blir nok verdier i konkursboene til å drive forsvarlig bobehandling.»