10 Regulering i lov eller forskrift

10.1 Er det nødvendig at sprøyteromsordningen reguleres i lov?

I høringsnotatet uttalte departementene på side 12:

«Regjeringen har lagt til grunn at etablering av forsøk med sprøyterom krever lovendring, jf. St. prp. nr. 65 (2001-2003). En lovregulering med tilhørende forskrifter vil også bidra til større grad av klarhet og forutberegnlighet med hensyn til sprøyterommets nærmere innhold, personalets rolle og forholdet til påtalemyndigheten. På denne bakgrunn foreslår departementet at straffrihetsregelen for brukerne av sprøyterommet får sin hjemmel i lov.

Når det gjelder det offentliges medvirkning, er departementet av den oppfatning at det verken er nødvendig eller hensiktsmessig å regulere unntaket fra legemiddelloven § 24, jf. § 31 om medvirkningsansvar i særloven. Det følger av formålet med ordningen, straffriheten for brukerne og den alminnelige rettsstridsreservasjon at det offentlige ikke gjør seg skyldig i en straffbar handling når de tilrettelegger for sprøyterom og besørger driften av tiltaket. Det er også et hensyn at det offentliges handlinger skal være lovlige og rettmessige, ikke bare straffri, jf. pkt 6.3 nedenfor. Dette kan etter departementets syn best løses gjennom å anvende den alminnelige rettsstridsreservasjon i kombinasjon med straffrihet for brukerne av sprøyterommet.»

Ingen av høringsinstansene har hatt synspunkter på spørsmålet om lovregulering av medvirkning. Riksadvokaten uttrykker imidlertid tilfredshet med at prøveordningen forankres i lov og forskrift.

Høringen har styrket departementet i sitt syn på at det verken er nødvendig eller hensiktsmessig å lovfeste en straffrihetsregel for det offentliges medvirking i forbindelse med sprøyterom. Departementet fastholder derfor forslaget, og viser til begrunnelsen i høringsnotatet.

10.2 Hva bør reguleres i forskrift?

I høringsnotatet er det lagt til grunn at den nærmere regulering av sprøyteromsordningen bør skje i forskrift.

Departementene begrunner dette med at reglene særlig vil rette seg mot personalet i sprøyterommet og kommunen, og dermed mot en avgrenset gruppe. I tillegg vises det til at en forskriftsregulering vil hindre større forsinkelser dersom det anses nødvendig eller hensiktsmessig å foreta endringer i reglene. Siden ordningen er en prøveordning, kan man ikke se bort fra behovet for tilpasning av reglene underveis, og lovendringer tar ofte lengre tid enn forskriftsendringer. Videre kan lovs form bidra til at bestemmelsene utformes med mindre presisjon enn hva som er tilfellet med forskriftsregulering, noe det også kan være behov for. Rettigheter og plikter for borgerne bør imidlertid fremgå av loven. Den viktigste regulering i forbindelse med sprøyterom er at bruk og besittelse av en brukerdose narkotika i sprøyteromslokalene, fritas for straff. Straffrihetsregelen gjør unntak fra regler nedfelt i lov og er overordnet den nærmere regulering av gjennomføringen. På denne bakgrunn foreslo departementene at straffrihetsregelen inntas i selve loven.

Det har ikke innkommet synspunkter fra høringsinstansene på forslaget om hva som bør reguleres i forskrift.

Departementet fastholder med de grunner som er anført i høringsnotatet at hjemmelen for å opprette sprøyterom, samt straffrihetsregelen og enkelte andre sentrale regler nedfelles i lov, mens den nærmere utformingen av sprøyteromsordningen bør reguleres i forskrift. Det er likevel hensiktsmessig at loven legger visse føringer på hva som bør reguleres i forskriften, jf. utkastet § 6.

10.3 Bør ordningen reguleres i en eksisterende eller egen lov?

Det er et spørsmål om prøveordningen med sprøyterom bør reguleres i egen lov, eller om bestemmelsene bør inntas i en eksisterende lov. Det er i så fall straffeloven og legemiddelloven som utpeker seg som de mest aktuelle.

I høringsnotatet gikk departementene inn for at sprøyterommet reguleres i en egen lov. Departementene begrunnet sitt syn slik (notatet side 12-13):

«Det er etter departementets syn lite naturlig at bestemmelsene om sprøyterom tas inn i straffeloven ettersom bruk og besittelse av narkotika rammes av legemiddelloven.

Forsøksordningen med sprøyterom vil være et unntak fra legemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24 første ledd om at bruk og besittelse av narkotika er straffbart. Det kunne isolert sett tale for at bestemmelsene tas inn i legemiddelloven. På den annen side skal ordningen med sprøyterom være en forsøksordning. Før man vet om ordningen blir permanent, er det en fordel at bestemmelsene tas inn i en egen lov. På denne bakgrunn vil departementet foreslå at forsøksordningen med sprøyterom reguleres i en egen lov.»

Bare fem høringsinstanser har uttalt seg uttrykkelig om spørsmålet.

Politidirektoratet, Troms politidistrikt, Oslo kommune, Fagrådet innen Rusfeltet i Norgeog Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO)støtter alle forslaget, og viser i hovedsak til begrunnelsen i høringsnotatet.

Departementet fastholder etter dette at prøveordningen reguleres i særlov.