18 Merknader til de enkelte lovbestemmelsene

Til § 1

Departementet foreslår at Kongen kan bestemme om det kan settes i gang en prøveordning med sprøyterom. Kompetanse til å gi samtykke til opprettelse av sprøyterom i den enkelte kommune, vil derimot bli lagt til departementet, jf. utkastet til forskrift § 15. Det legges til grunn at kommunen må oppfylle visse kriterier for å få slik godkjennelse, og at dette presiseres nærmere i forskriften til loven.

Med injeksjon av narkotika menes narkotika som settes med sprøyte - enten intravenøst, under huden eller intramuskulært.

Til § 2

Bestemmelsen i første ledd gir anvisning på at bruk av narkotika i sprøyterommet (bokstav a) og besittelse av en brukerdose narkotika i sprøyterommet eller i tilstøtende venterom og samtalerom (bokstav b), er fritatt for straff. Besittelse og bruk av narkotika utenfor sprøyteromslokalene, skal fortsatt være gjenstand for straff. Besittelse og bruk av mer enn én dose narkotika i sprøyteromslokalene er også fortsatt straffbart.

Brukeren har et absolutt krav på straffrihet når lovens vilkår er oppfylt, dvs. når vedkommende har lovlig adgang til sprøyterommet. Avgjørelsen er ikke overlatt til rettens skjønn. Men selv om brukeren er fritatt for straff, er ikke handlingen rettmessig. Om bakgrunnen for regelen vises det til punkt 11 foran.

I utkastet til § 6 i forskriften er det bestemt at bare heroin kan besittes og brukes i sprøyteromsordningen; ikke andre narkotiske stoffer.

Det kan være vanskelig å trekke grensen for hva som bør utgjøre en brukerdose i forhold til sprøyteromsordningen. Mengden som i påtalemyndighetens praksis regnes som en brukerdose/salgsdose, kan ikke uten videre legges til grunn. En brukerdose heroin for en «ikke-tilvendt» person beregnes vanligvis til 0,1 gram. Målgruppen for sprøyterommet er de tyngste misbrukerne med lang injeksjonspraksis. En brukerdose for denne målgruppen må forventes å ligge høyere. På den annen side er begrensningen til en brukerdose viktig for å hindre at sprøyteromslokalene blir et sted for spredning av narkotika. I vurderingen av hva som utgjør en brukerdose i forhold til sprøyteromsordningen, er det derfor av betydning å se på hvilken mengde denne brukergruppen med rimelighet må forventes å benytte selv.

Hva som skal utgjøre en brukerdose i sprøyteromslokalene, kan ved behov kvantifiseres nærmere i forskrift, jf. utkastet § 6 bokstav c.

Bestemmelsen er ikke til hinder for at en registrert bruker benytter sprøyterommet mer enn én gang i løpet av samme dag, så lenge han ikke har med seg mer enn tillatt brukerdose ved hvert besøk.

Medvirkning til bruk er ikke omfattet av straffriheten i paragrafen. Det betyr at misbrukere ikke straffritt kan bistå eller sette sprøyter på andre brukere, og at heller ikke personalet har adgang til å bistå med selve injiseringen. Det følger imidlertid av straffriheten for brukerne, formålet med sprøyteromsordningen og den alminnelige rettsstridsreservasjon at det offentlige ikke gjør seg skyldig i en straffbar handling når det tilrettelegger for sprøyterom og besørger driften av tiltaket.

Det geografiske området for straffriheten er begrenset til selve rommet som er innredet for bruk til injisering, men for så vidt gjelder besittelsen av brukerdosen må straffriheten også gjelde venterommet og samtalerommet. Andre rom/lokaler som ligger i tilknytning til de nevnte rommene, er ikke omfattet av straffriheten. Det betyr at besittelse av en brukerdose på vei til sprøyteromslokalene vil være straffbart. Det vil også være straffbart å besitte narkotika i lavterskel helsetiltaket som er samlokalisert med sprøyteromsordningen. Her må man imidlertid belage seg på en lojal håndhevingspraksis fra politi og påtalemyndighet overfor åpenbart tunge brukere med lovlig adgang til sprøyterommet, og som er på vei til eller fra sprøyteromslokalene eller lavterskel helsetiltaket. En lojal oppfølging betyr ikke at politiet skal avstå fra å gjøre jobben sin i forhold til enhver besittelse eller bruk av narkotika. Derimot vil det stå i et problematisk forhold til formålet med sprøyteromsordningen om politiet aktivt strafforfølger åpenbart tungt belastede sprøytemisbrukere som befinner seg i umiddelbar nærhet av sprøyterommet og som er i besittelse av det som må antas å utgjøre en brukerdose heroin til personlig bruk. Skulle misbrukere begå andre lovbrudd, som voldsforbrytelser eller tyveri, skal vedkommende derimot selvsagt ikke stå i noen særstilling.

Lovlig adgang foreligger når vedkommende er registrert som bruker av sprøyterommet og har mottatt et adgangsbevis, jf. forskriftsutkastet § 2, jf. § 4. Selv om vedkommende rent fysisk oppholder seg i sprøyteromslokalene og rent faktisk oppfyller vilkårene for adgang, men ikke er registrert, omfattes han ikke av straffriheten.

Politiet har myndighet til å gripe inn dersom det er nødvendig for å håndheve den offentlige ro og orden i tilknytning til sprøyterommet, for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller for å avverge eller stanse lovbrudd, jf. politiloven § 7, jf. utkastet til forskrift § 14. Har politiet skjellig grunn til mistanke om straffbare handlinger i sprøyteromslokalene som faller utenfor straffrihetsregelen, har politiet adgang til å aksjonere i den utstrekning det er hjemmel for det etter alminnelige straffprosessuelle regler.

Til § 3

Bestemmelsen retter seg mot adgangsregulering i form av registrering, jf. utkastet § 6 bokstav b som gir Kongen fullmakt til å bestemme ordninger for adgangsregulering. Dersom brukerne registreres ved navn, vil dette være en sensitiv personopplysning i personopplysningslovens forstand. Sensitive personopplysninger er blant annet opplysninger om helseforhold, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav c. Departementene har funnet det nødvendig med en egen lovhjemmel for registrering og behandling av personopplysningene i forbindelse med adgangsreguleringen. Om bakgrunnen for forslaget, vises det til punkt 12.1 foran.

I forskriften til loven kan det inntas bestemmelser som nærmere regulerer behandlingen av personopplysningene, jf. utkastet til forskrift kap. 5. For øvrig vil personopplysningsloven få anvendelse på behandlingen av personopplysningene som inngår i registeret.

Til § 4

Departementene anser det lite hensiktsmessig om forvaltningslovens regler for enkeltvedtak får anvendelse på avgjørelsen om adgang til og bruk av sprøyterommet. Ordningens karakter av lavterskeltiltak tilsier at avgjørelser om adgang til sprøyterommet vil måtte tas raskt og på en ubyråkratisk måte. Om den nærmere bakgrunnen for forslaget om at avgjørelsen ikke skal regnes som enkeltvedtak, vises til punkt 13 foran. Departementet forutsetter at lederen for sprøyteromsordningen skal avgjøre eventuelle avslag, jf. utkastet til forskrift § 3 første ledd annet punktum.

Det er ingen begrensninger i adgangen til å søke om igjen, dersom man først har fått avslag. Begrunnelsen for en slik regel er at de faktiske forhold som påvirker vilkårene for adgang, kan endre seg over tid.

Annet ledd gjør et begrenset unntak fra forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt. Personalet har plikt til å bekrefte eller avkrefte overfor politiet om en identifisert rusmisbruker er registrert bruker av sprøyterommet eller ikke. Om bakgrunnen for politiets adgang til å få bekreftet om en person er registrert eller ikke, vises det til punkt 12.2 foran. Det er bare i forbindelse med mistanke om straffbar besittelse eller bruk av narkotika i sprøyteromslokalene at politiet har en begrenset kontrolladgang mot registeret. Det er ikke meningen å gjøre andre unntak fra taushetsplikten. Andre taushetsbelagte opplysninger om brukeren enn at han er registrert som bruker av sprøyterommet eller ikke, kan ikke gis.

Med identifisert person menes en person som politiet enten kan peke ut fysisk for personalet eller ved navngivelse.

Til § 5

Bestemmelsen legger den eksterne tilsynskompetansen med sprøyteromsordningen til fylkesmannen.

Til § 6

I bestemmelsen gis det en ikke uttømmende oppregning av forhold som kan reguleres i forskrift.

Til § 7

Sprøyteromsordningen skal i første omgang være en treårig prøveordning. Innen utløpet av treårsperioden skal ordningen evalueres. Evalueringen skal avdekke om prøveordningen har oppfylt målsettingene med sprøyterom. Erfaringene vil gi grunnlag for å vurdere om og eventuelt hvordan ordningen bør bli permanent.