5 Begrepsbruk

5.1 »Forsøkskommune» og «forsøksordning»

I høringsnotatet er sprøyteromsordningen beskrevet som en «forsøksordning» og den aktuelle kommune som en «forsøkskommune».

Under høringen foreslo Kommunal- og regionaldepartementet at det benyttes et annet begrep enn «forsøksordning» og «forsøkskommune». Siden 1992 er det etablert et begrepsapparat knyttet til forsøk etter forsøksloven (lov 26. juni 1992 nr. 87). For å unngå begrepsforvirring foreslår instansen bruk av betegnelsene «prøveordning» og «prøvekommune». I proposisjonen her bruker departementetpå denne bakgrunnen «prøveordning» og «prøvekommune» i stedet for «forsøksordning» og «forsøkskommune».

5.2 »Sprøyterom», «sprøyteromslokalene» og «sprøyteromsordning»

Departementet legger til grunn at en sprøyteromsordning bør inneholde et sprøyterom (rommet for injisering), et venterom og et samtalerom. Disse tre rommene utgjør «sprøyteromslokalene».

I proposisjonsteksten blir likevel begrepet «sprøyterom» i blant brukt som en fellesbetegnelse på selve ordningen, og ikke kun rommet for injisering. Det henger sammen med at ordet «sprøyterom» er blitt en innarbeidet betegnelse på ordningen, noe høringen ikke minst har vist. Men i enkelte tilfeller er det behov for å sondre mellom de ulike rommene. Da vil det fremgå uttrykkelig om «sprøyterom» viser til ordningen («sprøyterom» i vid forstand) eller selve rommet for injisering («sprøyterom» i snever forstand).

Fransiskushjelpen har under høringen bedt om bruk av et annet begrep enn «sprøyterom», og viser til at begrepet virker stigmatiserende. Departementetfinner ikke grunn til å endre betegnelsen «sprøyterom». Det er behov for en enkel kortbetegnelse på ordningen, og ingen av de øvrige høringsinstansene har hatt innvendinger mot bruken av begrepet.